Husbanken muligheter Tommy Rønne og Wenche Ervig Husbanken Region Midt-Norge
Husbankens arbeidsform Husbanken skal medvirke til gjennomføring av boligpolitikken ved bruk av sin regionale struktur gjennom samarbeid, kunnskapsformidling og økonomiske virkemidler rettet mot kommuner, bransjen og sluttbrukere 14. nov. 2012 2 2
Resultatmål for 2012: Et velfungerende boligmarked Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder 14. nov. 2012 3 3
Eksisterende boligmasse - status Boliger bygd etter krigen: 85 % av boligmassen Husbanken har finansiert 2/3 av nybyggingen etter krigen, ca 1,1 mill. boliger Husbanken rehabiliterer boligmassen? 14. nov. 2012 4 4
5
Universell utforming som strategi Handlingsplan for funksjonshemmede 1998 2002 Handlingsprogram for universell utforming 2002-2004 Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne 2004 2008 Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 14. nov. 2012 6 6
Alle skal bo godt og trygt Kompetanseplan for prosjekterende En målrettet kunnskapsbygging om universell utforming for prosjekterende i byggenæringen Nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid der rolleforståelse og ansvarsfordeling er viktig Hvilket regelverk som påvirker universell utforming www.dibk.no 7
Husbankens virkemidler Penger: Grunnlån Startlån Boligtilskudd (etablering, tilpasning, utredning, prosjektering, tilstandsvurdering, heis) Bostøtte Investeringstilskudd Kompetansetilskudd Tilskudd til områdeløft Kunnskap: Informasjon, veiledning, opplæring, kompetanseoverføring 14. nov. 2012 8 8
Nye standarder NS 11001 Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids og publikumsbygninger NS 11001 Universell utforming av byggverk, del 2 Boliger 14. nov. 2012 9 9
NS 3700 Kriterier for passivhus og Lavenergihus Boligløsninger 14. nov. 2012 10 10
Grunnlån - formål Nye bygg Eksisterende bygg Etableringsfase/vanskeligstilte Boligforsyning i distriktene 14. nov. 2012 11 11
Grunnlån Husbanken kan gi grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og energi/miljø. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100% av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner 14. nov. 2012 12 12
14. nov. 2012 13 13
Energikrav Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 14-3 (energitiltak) 1. Skjerpede tiltak Vinduer/dører Tetthet Ventilasjonsanlegg 2. Omfordeling av skjerpede tiltak 3. Lavenergihus klasse 1, j.fr. NS 3700 14
Renter for desember 2012 Terminforfall Fast Fast Fast Fast Flytende 3 år 5 år 10 år 20 år rente Månedlig 1,982 2,080 2,472 2,667 1,982 Kvartalsvis 1,985 2,084 2,477 2,673 1,985 Halvårig 1,990 2,089 2,485 2,682 1,990 14. nov. 2012 15 15
Tilstandsvurderings tilskudd Heis tilskudd Utbedrings lån 14. nov. 2012 16 16
Hvem kan søke Tilskudd til heis kan gis til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer. Tilskudd kan søkes av eiere (borettslag og sameier) av eksisterende boligeiendom. Det kan gis tilskudd til : konsulentbistand til prosjektering av heis og kostnadsoverslag for installering av heis til installering av heis. Ved behandling av søknad legges det vekt på antall leiligheter som vil kunne betjenes av heisen grad av tilrettelegging av heis og bygning for rullestolbruk leilighetenes mulighet for tilpasning for bevegelseshemmede. 14. nov. 2012 17 17
Det kan gis tilskudd til inntil 50 prosent av kostnadene til prosjektering eller installering. Med tilskuddsramme på kr. 10 millioner for 2012 for hele landet, gir dette begrensning! NB! Nytt fra 2011 Arbeidene må fullføres og tilskudd søkes utbetalt samme år som tilskudd blir gitt! 14. nov. 2012 18 18
Eksempel 14. nov. 2012 19 19
14. nov. 2012 20 20
14. nov. 2012 21 21
Prosjekteringstilskuddet Rettighetstilskudd: Funksjonshemmet + boligbehov = utrednings- og prosjekteringstilskudd. Husbanken kan dekke utgifter til faglig & profesjonell bistand med inntil kr 12 000 pr sak pr tilskudd. Tverrfaglig samarbeid i kommunen der ergoterapeut, økonomisk rådgiver og byggteknisk fagperson bidrar. 22
Tilpasning: før og etter 23
Boligtilpasning Eksisterende boligmasse Tilpasningstilskudd til boligtilpasning Kan videre tildeles til private Kommunen prioriterer 14. nov. 2012 24 24
Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet tildeles kommunene gjennom Husbanken. 2012: Ramme på kr. 166 mill - oppbrukt Har fått 100 mill i tillegg i 2012 Vi får økte midler ved behov! 25
Målsetting for bostøtte Å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig Ordningen er rettighetsbasert og behovsprøvd 14. nov. 2012 26 14. nov. 2012 26 26
La ikke de unge forsvinne i eldrebølgen 20-34 åringene utgjør 20% av befolkningen Store ungdomskull framover P.t. 325 000 15-19 åringer Og 330 000 19-24 åringer Alle skal ut på boligmarkedet! «Ungdomsbølgen» er her nå 27
Startlån Tildeles kommuner for videre utlån Bidra til å skaffe egnede boliger for husholdninger med utfordringer på boligmarkedet Til alle vanskeligstilte som har problemer med å få privat finansiering til egnet bolig og for å kunne beholde boligen 14. nov. 2012 28 14. nov. 2012 28 28
Startlånets rolle Startlånet er ment som markedskorrektiv og skal være et supplement til private kredittinstitusjoner Hovedsakelig som toppfinansiering Godt bosettingsverktøy med kommunaløkonomiske effekter 14. nov. 2012 29 29
Individrettede virkemidler Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån = «virkemiddelpakka» 14. nov. 2012 30 30
Husbankens kompetansetilskudd knyttet til universell utforming, miljø og energi og byggeskikk. Skal bidra til å heve kompetansen gi støtte til forsøksprosjekter formidle informasjon Målgrupper kommuner, bransje og forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø «Kunsten er å gjøre det umulig mulig det mulige enkelt og det enkle elegant» 31
FOU prosjekt SINTEF rapport: velferdsteknologi i boliger 14. nov. 2012 32 32
«Etterpåklokskap på forhånd» «Vi blir flere eldre og vi lever lengre» Snakker om «eldrebølgen» snakke med? «Ønsker å bo hjemme så lenge som mulig» En sykehjemsplass har en kostnad opp mot kr.900 000 «Fremtidens boliger er allerede bygget» 90% av boligene i 2020 er allerede bygget 80% av eksisterende boligmasse tilfredsstiller ikke kravene til uu eller «livsløpsstandard» «Godt nok» boligen Riktig kunnskap og kreativitet 33
Innovasjon i omsorg NOU 2011-11 Innovasjon i omsorg «Det er like mye en oppfordring til folk flest om å ta ansvar og planlegge sin bosituasjon slik at den imøtekommer behovene i livets ulike faser» «Utvalget ønsker å bidra til at folk selv tar ansvar for å tilrettelegge bolig til egen alderdom. Dette har folk selv gjort i andre faser av livet.» «Stimulere egetansvar: Metodikk for «aldringskontroll» av boligen, er den klargjort for min neste livsfase?» LIVETS FIRE STADIER. 1. Du tror på Julenissen. 2. Du tror ikke på Julenissen. 3. Du ER Julenissen. 4. Få se nå.hva var det 34 igjen.akk ja
Eldre bor hjemme lenger og de fleste får omsorgstjenester i sine egne hjem, men Bare 7 prosent av boligmassen er tilgjengelig for rullestolbrukere Jo eldre vi blir, jo mindre vurderer vi å flytte Vel 22 prosent bosatte over 80 år bor i universelt utformede boliger Utredninger peker på at yngre eldre er overoptimistiske i forhold til fremtidig funksjonsevne Mer enn halvparten av befolkningen har et varig helseproblem/sykdom eller skade allerede fra fylte 61 år (56 år for kvinner og 66 år for menn). (NOVA Rapport 4/2009) Gjennomsnittsborger vil oppleve en eller annen form for funksjonshemming i flere år av sitt liv, de fleste av disse i eldre år 35
Inger (79) er en av brukerne som benytter seg av tilbudet til ergo- og fysioterapi terapitjenesten. Hun har vært syk i 10 år, og lider av en muskel- sykdom som gradvis forverrer seg. - Først hadde jeg stokk, så fikk jeg krykker, og deretter rullator. Etter en tid trengte jeg manuell rullestol og nå sitter jeg i elektrisk rullestol. Sykdommen har slått meg helt ut. Uten hjelpemidler hadde jeg ikke klart meg i hverdagen, sier hun. Huset er utstyrt med en rampe ved inngangspartiet, og trappeheis fra første til andre etasje. Kjøkkenet er ombygget, slik at kjøkkenbenken ved hjelp av en heis kan heves og senkes etter behov. På badet står et spesialtoalett med innebygget spyle og tørkefunksjon. I tillegg har Inger god hjelp av små, smarte hjelpemidler. 14. nov. 2012 36 36
Elisabeth har bodd i fjerde etg. i Thomas Heftys-gate i Oslo i 40 år. I alle disse årene har hun ønsket seg heis. I mellomtiden har hun rukket å bli 78 år gammel. Venn og leieboer er 89 og sitter i rullestol. - «Jeg vil så gjerne fortsette å bo her. Dette er hjemmet mitt, sier Elisabeth. Men uten heis kan paret bli tvunget til å flytte.» 14. nov. 2012 37 37
Antall nordmenn... Som nå eller etter hvert har behov for tilrettelagt bolig Er boligen min tilrettelagt for fremtiden? Hva kan boligen gjøre for meg slik at jeg skal kunne bo hjemme så lenge som mulig? Hva kan boligen utføre med bruk av tekniske hjelpemidler? Hvordan kan jeg få kunnskap om det i tide? Har «antall nordmenn» kunnskap om hva en universelt utformet bolig er/betyr? hva er «seniorbolig» eller «omsorgsbolig»? «Hva kan boligen gjøre for meg?» 38
Kunnskap til rett tid Hvis egen bolig er det dyreste vi har (vanligvis): Kan manglende bevisstgjøring og kunnskap om egen bolig få konsekvens for egen økonomi og livskvalitet som pensjonist? Kan det være mulig med dagen ordninger og fagkunnskap i kommunen å tilby kunnskap som omhandler viktige emner for den som er i «seniorfasen» 60+, før oppnådd pensjonsalder? (samling/kurs) Pensjonsordningen, med fokus på folketrygden/samordninger, stå lengre i jobb o.s.v. Økonomi, en trygg økonomisk pensjonisttilværelse Helse, om livskvalitet i eldre år Byggeteknisk kunnskap, konsekvenser om egen bolig 39
Teknisk funksjonsvurdering (funksjonstakst) Legger vekt på en individuell vurdering av boligens planløsning slik den fremstår i dag Den synliggjør hvor funksjonell boligen er Fra Om det lar seg gjøre å finne løsninger for å bedre muligheten til «å kunne bo hjemme så lenge som mulig» Huseier Indikator på om boligen kan tilrettelegges for «egen» fremtid Kan vurdere å tilrettelegge nåværende bolig eller vurdere å flytte til en mere egnet bolig Økt trygghet og forutsigbarhet, Oppleve å ha kontroll / lede/ styre..i tide 40 Til
«Fremtidens forebyggende helsearbeider» Har fagkunnskap om konstruksjoner i bygg/boliger Ansatt i kommune og samarbeider med helse/ergoterapeut Har kunnskap om hjelpemidler i bolig hvilke type hjelpemidler kan man sannsynlig få bruk for Hvordan boligtekniske hjelpemidler «oppfører seg» hvilke byggetekniske krav forventes ved montering av utstyr Kan vurdere løsninger med tanke på minst mulig bruk av hjelpemidler/velferdsteknologi «Godt nok boligen» Ser mulighetene, ikke begrensningene 41
Kan man gjennomføre en funksjonsvurdering kan man i tillegg: Bistå ved boligkjøp. Medhjelper på visning Oppdragsgivers «øyne» under oppføring, ombygging eller tilrettelegging av bolig Utforme bruksanvisning for (nye) boliger. «klargjøring» av bolig, fremtidig muligheter for ev. bruk av hjelpemidler Pkt. 3.4.1 Bad «Vegg bak vask er forsterket med 15 mm kryssfinerplate slik at det kan monteres elektrisk hev/senk vask ved behov. Apparatboks/flexrør for fremlegging av strøm til utstyr er montert ved taklist» Huset mitt Pkt. 4.1.1 Kjøkken «Eksempel på tilrettelagt kjøkkenløsning, se vedlegg 3» 42
Medborgerskapet Huseier/medborgers utfordringer Hvordan realisere ønske om å bo hjemme så lenge som mulig? Kommunenes utfordringer Hvordan bruke egne midler på best mulig måte? Kan jeg bo i min eksisterende bolig i fremtiden? Kan jeg bo her hvis helsa svikter? Kan jeg bo bedre i en annen bolig? Bør jeg finne en bedre egnet bolig? Behov? Økt kunnskap om egen livsfase Hvordan vedlikeholde livskvalitet i eldre år Det blir flere eldre og vi lever lenger Hvor mye og hvilken kompetanse/ kunnskap vil man ha behov for? Sikre egne ansatte ett godt arb.miljø Tilført flere oppgaver, økte utgifter Prioritere! Behov? Kreative tiltak 43
Noe å tenke på? Boligrådgivning Riktige personer på rett plass i team/gruppe gir økt kunnskap «Fremtidens forebyggende helsearbeider» Har fagkunnskap om bygg/boliger, samarbeider med helse Kunnskap til rett tid, (60+) Manglende kunnskap om egen bolig, konsekvenser for fremtiden Flere funksjonelle boliger kan oppnås «Godt nok» boligen..i tide Tilrettelegge for flere boliger/tomter Sentralt plassert, nær kommunale tjenester/ nær infrastruktur - Økt tilgjengelighet i eksisterende boliger kan påvirker den kommunale økonomien positivt? - Kan utsette flytting til omsorgsbolig/sykehjem? 44
Teknologi «Tillit bygges opp i millimeter og brytes ned i metervis» 14. nov. 2012 45 45
Automatisert dusj Teknologi Velferdsteknologi eller omsorgsteknologi? GPS-sporing Robotassistent «Å gjøre det vanlige uvanlig»? «Brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.» Videokommunikasjon Robotseng Kroppssensor Brannrobot «Teknologi» oppstår i det vi finner tekniske løsninger på praktiske problemer i hverdagslivet Hva begrepene inneholder av produkter og løsninger er det egentlig fantasien som begrenser Smart-do Smarthus Støvsugerrobot Komfyrvakt Robotstol 46
Teknologi/ Omsorgsteknologi/ Arbeidsutstyr/ Hjelpemidler/ Velferdsteknologi 80-90% handler om kunnskap om organisering, tilrettelegging, forebygging og ledelse Ikke i seg selv om antall tekniske løsninger Samhandling og systematisk arbeid Roller på arbeidsplassen, innkjøp/anskaffelser, drift, vedlikehold og opplæring Manglende kunnskap/tilrettelegging, mere behov for velferdsteknologi Unødvendig velferdsteknologi 47
Alle må bidra! Offentlig Stat Kommunene Boligeierne Privat sektor Hvem sitter med svarteper hvis vi ikke lykkes?? Kommunen? Sett i gang nå! 48
Kontakt oss gjerne Husbanken Region Midt-Norge Wenche Ervig, 73 89 23 10 wenche.ervig@husbanken.no Tommy Rønne, 951 54 363 tommy.ronne@husbanken.no Takk for meg 49