BERGEN KOMMUNE. Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen Tlf:

Ard arealplan as Nygårdsgaten 114 5008 Bergen Tlf: 55319500 Side 1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE BERGENHUS, GNR.166, BNR.958 MFL. KAIGATEN 1, Arealplan-ID.:1201 64890000 Saksnr.:201536051 Datert: 24.08.16 Figur 1 Passasjen mot Biblioteksplassen. Kilde: Mir.no Side 1 av 23

INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. NØKKELOPPLYSNINGER... 4 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 4 3.1. BAKGRUNN... 4 Side 2 3.2. INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... 4 4. PLANPROSESSEN... 5 4.1. VARSLING... 5 4.2. MERKNADER/UTTALELSER I FORBINDELSE MED VARSLING... 6 4.3. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER... 6 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 7 5.1. FYLKES(DEL)PLAN... 7 5.2. KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN... 7 5.3. KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM (GODKJENT 10.12.2001, REVIDERT FEBRUAR 2002)... 8 5.4. REGULERINGSPLAN(ER)... 9 5.5. PLANER UNDER ARBEID... 10 5.6. EVENTUELLE TEMAPLANER... 10 5.7. STATLIGE RETNINGSLINJER... 10 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 11 6.1. BELIGGENHET... 11 6.2. AVGRENSNING... 11 6.3. TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS... 11 6.4. EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 12 6.5. TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK... 12 6.6. SOLFORHOLD... 12 6.7. VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD... 12 6.8. GRØNNE INTERESSER... 12 6.9. KULTURMINNEVERDIER... 13 6.10. VEI OG TRAFIKKFORHOLD... 15 6.11. SYKLENDE... 15 6.12. STØY... 16 6.13. OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING... 16 6.14. VANN OG AVLØP... 16 6.15. ENERGI... 16 6.16. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 16 6.17. RISIKO OG SÅRBARHET... 17 6.18. PRIVATRETTSLIGE BINDINGER... 17 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER... 17 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 17 8.1. INNLEDNING... 17 8.2. REGULERINGSFORMÅL... 18 8.3. BYGGEFORMÅL... 18 8.4. LEK/UTEOPPHOLDSAREAL... 19 8.5. PARKERING/GARASJE(R)... 19 8.6. TRAFIKKAREAL... 19 8.7. STØYTILTAK... 19 8.8. AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON... 19 8.9. RISIKO OG SÅRBARHET... 19 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 19 9.1. OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK... 19 9.2. EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER... 19 9.3. ESTETIKK... 19 9.4. KONSEKVENSER FOR NABOER... 19 9.5. TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD... 19 9.6. KULTURMINNER... 20 9.7. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET... 20 9.8. PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD... 20 9.8 RISIKO OG SÅRBARHET... 20 9.9. INFRASTRUKTUR (VEI/VANN/AVLØP, EL-ANLEGG ETC)... 23 9.10. KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER... 23 9.11. JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN... 23 10. MEDVIRKNING... 23 11. FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 23 Side 2 av 23

Figur 1 Kaigaten 1 c og 1d med leiegård og med den nå nedlagte sølvvarefabrikken med omgivelser. Biblioteket i front i bildet. Kilde: atlas.no.... 5 Figur 2 Varslingsannonse i BT 20.01.16.... 6 Figur 3 I kart 4 av 4 er området merket av som blandet sentrumsformål. Kilde: Bergen kommune. Med tittelfelt til venstre... 8 Figur 4 Utsnitt over gjeldende planer og pågående planer i området. Kilde: Bergenskart... 9 Figur 5 Avstengt passasje i dag.... 11 Figur 6 Eksisterende bebyggelse med gaterom/plass i sør. Pil indikerer passasjen.... 12 Figur 7 Leke- og uteoppholdsareal i nærheten av planområdet.... 13 Figur 8 Området mellom jernbanetoget og kaien har en tydelig kvartalsstruktur. nedlagt sølvvarefabrikk ligger vis-à- vis jernbanetomta på samme måte som i dag.... 14 Figur 9 De ulike historiske lagene er vist med ulik farge. Det er få bygninger igjen fra de ulike periodene. Tittelfelt til høyre. Kilde: Bergen kommune.... 15 Figur 10 Bilde fra Kaigaten med tilrettelagt gangareal ved bybanestoppets østre side. Sett mot sør. Det er smale parti rett ved jernbanen på begge sider av bybanestoppet. Kilde: etat for plan og geodata... 16 Figur 11 Ulike offentlige og private tilbud i bydelen. Kilde: Bergenskart.... 17 Figur 12 Plankartet.... 18 Figur 13 Skjematisk framstilling av metode... 20 Side 3 Der ikke annet er nevnt er alle bilder tatt av Ard arealplan as. 1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet av Ard arealplan as i samarbeid med tiltakshaver Kaigaten 1. Kaigaten 1 Eiendom as er forslagsstiller for planen. Planområdet er på ca. 1.6 daa og ligger ved bybanestoppet Nonneseter i Bergenhus bydel. Planområdet er bebygd og eksisterende bygg er planlagt å videreføres som i dag. Bygget har behov for vedlikehold og generell opprustning. Fasaden mot Kaigaten skal tilbakeføres til opprinnelig stand med bla. a tidsriktige vinduer. Fasaden mot «Biblioteksplassen» vil åpnes opp og vende seg mot plassen med dens aktiviteter. Formålet med planen er å regulere området for fra dagens formål som er næringsbygg og, til forretning/kontor og tjenesteyting. I gjeldende plan er Kaigaten 1 C og D regulert revet, noe en ikke lenger ønsker. Tiltakshaver har også et ønske om å tilrettelegge/åpne opp for gangpassasje mellom Bystasjonens østre side og Kaigaten 1 C og D og tårnfoten til Nonneseter. Det tilrettelegges for næring av ulike type i eksisterende bygg i Kaigaten 1C. Til sammen utgjør den nye enheten en total %BRA på 14%. Det er utbygging av gårdsrommet som utgjør denne økningen. Det tilrettelegges ikke for parkering. Parkering må løses som i dag med parkering i parkeringsanlegg i nærmiljøet. Nærheten til godt kollektivsystem og mange arbeidsplasser vil trolig tilsi et redusert behov for egen bil og dermed parkering. Bildeleringen har tilbud om et stort antall biler innenfor korte avstander fra tomten. Det er lagt ned arbeid i å finne gode løsninger som sikrer ønsket bruk av uteområdet på bakkeplan. Hele tomten er bebygd bortsett fra en mindre passasjer mellom byggene. Planområdet er vendt mot nordvest og har delvis gode solforhold. Å ta vare på Bergen sentrums historie gjennom å ivareta byggenes egenart og løsning for kvartalsstruktur har vært viktig. I dag ville det være utenkelig å legge en bedrift tett opp til byggverk som er fredet. Å videreutvikle og fornye dette kvartalet samtidig som en gir tilbud tilbake til innbyggerne i form av en utadvendt invitasjon vil kunne skape ønsket liv og aktivitet i området. Det har vært dialog med Byantikvaren i forbindelse med framtidig bruk av bygget. Byantikvaren er positiv til at bygget ivaretas og settes i stand og får nytt innhold. Det har også vært dialog med Fortidsminneforeningen for å skape en felles forståelse av hva som er ønskelig å etablere i byggene, og hvordan et framtidig samarbeid som naboer kan foregå. Eksisterende bygg i Kaigaten 1 D inneholder i dag rester etter nedlagt bedrift, og i Kaigaten 1 D finner en 1 boenhet i tillegg til kontorlokaler. Planforslaget er i samsvar med arealdelen i gjeldende kommuneplan, der området inngår i arealformålet sentrum. I kommunedelplanen for sentrum er området avsatt som blandet sentrumsformål med gangarealer med byromsbruk. Reguleringsplanforslaget regulerer området til forretning/kontor/tjenesteyting, i tillegg til annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg i tillegg til torg og park. Inntil planoppstart for dette planarbeidet forelå det planarbeid for en områdeplan som omfattet Kaigaten 1. Denne vil bli avsluttet ved godkjent reguleringsplan for Kaigaten 1. Deler av foreliggende planmateriell bygger på planmaterialet utført av etat for plan og geodata i Bergen kommune i forbindelse med planarbeidet deres i 2010. Side 3 av 23

2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel BERGENHUS Gårdsnavn (adresse i sentrum) Kaigaten 1 Gårdsnr./bruksnr. 166/958 og 960 Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Side 4 Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Kaigaten 1 as Kaigaten 1 as Fortidsminneforeningen Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Ard arealplan as Ny plans hovedformål Fra næringsbygg og bolig, til forretning/ kontor/tjenesteyting og bolig. 1,6 daa Planområdets areal i daa Grad av utnytting %BRA= 400% Ny utbygging utgjør 14 %BRA Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Fredede bygg nær opp til, kulturminne og kulturmiljø støy, luft, tilkomst, gang og sykkeltrafikk i nærområdet n n Kunngjøring oppstart, dato 20.01.16 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) n 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1. BAKGRUNN Planen er utarbeidet av Ard arealplan as på oppdrag fra Kaigaten 1 as. Planen legger til rette for å omdisponere området fra næringsbygg og bolig, til forretning/kontor og tjenesteyting. Bakgrunnen er at tiltakshaver ønsker å videreutvikle dagens bygg. 3.2. INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Formålet med reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser er å legge til rette for til forretning/kontor og tjenesteyting. Planen vil prøve å finne gode løsninger for myke trafikanter. Bl.a. ved å åpne opp for gjennomgangstrafikk gjennom en i dag stengt passasje. Side 4 av 23

Side 5 Figur 1 Kaigaten 1 c og 1d med leiegård og med den nå nedlagte sølvvarefabrikken med omgivelser. Biblioteket i front i bildet. Kilde: atlas.no. 4. PLANPROSESSEN 4.1. VARSLING Det ble gjennomført oppstartsmøte den 7.01.16 med Bergen kommune der representanter fra planavdelingen, byggesak, grønn etat, plan og geodata, og Statens vegvesen deltok. I tillegg stilte forslagsstiller og representanter fra Ard arealplan. Varslingsbrev ble sendt ut til parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser den 19.01.16. Planoppstart ble annonsert under kunngjøringer i Bergens tidende den 20.01.16. Frist for å komme med merknader/uttalelser ble satt til 4.03.16 som er seks uker. Underveis i prosessen før oppstartsmøte ble det avholdt møte mellom partene og kulturmyndighetene ved Byantikvaren i Bergen. Byantikvaren i Bergen er fornøyd med at huset ikke skal rives og vil tas vare på ved ny bruk. Inntil planoppstart forelå det planarbeid for en områdeplan som omfattet Kaigaten 1. Områdeplanen vil avsluttes ved godkjent plan for Kaigaten 1. Deler av foreliggende planmateriell bygger på planmaterialet utført av etat for plan og geodata i Bergen kommune. Side 5 av 23

Side 6 Figur 2 Varslingsannonse i BT 20.01.16. 4.2. MERKNADER/UTTALELSER I FORBINDELSE MED VARSLING Det kom inn 10 merknader/uttalelser i forbindelse med varslingen. To av disse er naboer Fortidsminneforeningen og Bergen storsenter. Begge ser positivt på å få nytt liv i byggene. Statens vegvesen har sendt to merknader som begge fokuserer på myke trafikanter generelt og syklister spesielt. De ønsker fortsatt rivning av byggene. 4.3. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER Gjeldende reguleringsplaner for området har hatt som mål å tilrettelegge for bygging og nye aktiviteter i Nonneseter-/ bibliotekkvartalet, samtidig som det har vært en forutsetning at bygningene i Kaigaten 1 skulle rives for tilrettelegging av ny offentlig plass. Nyere utbygging i området og satsingen på Nygårdstangen som en ny bydel i forlengelse av Bergen sentrum vil føre med seg at området endrer karakter og nye behov oppstår, spesielt i form av gode kommunikasjonsmuligheter for gående og syklende. Side 6 av 23

Planarbeidet fra plan og geodata strandet da det ikke var vilje til å kjøpe og tilrettelegge området ved Kaigaten 1. Sølvvarefabrikken ble nedlagt i 2011. I 2016 er det igjen gjort forsøk fra styringsgruppen i Bergensprogrammet sin side, på å finne midler til å realisere rivning av eksisterende bygg for å gi bedre plass i området til spesielt syklende. Dette arbeidet har ikke ført fram og planprosessen kan nå ferdigstilles. 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Side 7 5.1. FYLKES(DEL)PLAN Aktuelt for området er: Fylkesplan for Hordaland 2005 2008 Klimaplan for Hordaland 2014-2030 Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, 2008-2012 Fylkesdelplan Deltaking for alle Universell utforming 2006-2009 Regional kulturplan: Premiss - kultur Fylkesdelplan for kulturminne 1998-2010 Regional transportplan 2013-2024 Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014-2025 Fylkesplanen for Hordaland (2005 2008), kapittel 8 om transport, areal og miljø slår blant annet fast at lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen (s. 38). De arealpolitiske retningslinjene for Bergensregionen sier blant annet at ny arealbruk og økt transport skal planlegges i forhold til hverandre. Samtidig skal ny infrastruktur og byggetiltak båndlegge minst mulig areal. Nye boligområder skal lokaliseres med god tilknytning til hovedtraséene for kollektivnettet og/ eller i nærheten av senter og knutepunkt. Boligområdene i eller nær senter/ kollektivnett skal ha høyest utnyttingsgrad. Boligområder skal lokaliseres nær skole, barnehage og servicefunksjoner og ha gode leke- og oppholdsareal. Fylkesdelplanen Deltaking for alle Universell utforming (2006-2009) viser regionale og statlige krav og målsettinger for universell utforming av offentlige bygg. Planen fastslår også at det er behov for tilgjengelige, varierte og mangfoldige friområder (parker, lekeplasser) og friluftsområder (større turområder) med informasjon, parkering og toalett for alle. 5.2. KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til sentrumsområde, der gjeldene kommunedelplan for sentrum fortsatt skal gjelde. Sentrumsområdet er i tillegg inndelt i mindre delområder med forskjellige bestemmelser for byggehøyder. Nonneseterkvartalet ligger i sentrumsområdet S8 som går fra Strømgaten til Store Lungegårdsvann, der maksimal byggehøyde kan være inntil 50 meter. Det kan likevel ikke være høyere enn 10 meter mer enn tilgrensende bygg. Videre står det i pkt. 7 at: Innen hele kommunen skal all ny bebyggelse underordnes lesbarheten og opplevelsen av Bergens kulturhistoriske landskap og naturlandskap. Nye bygg og tiltak skal utformes bevisst i forhold til terreng og bygde omgivelser. God arkitektur og estetisk kvalitet skal vektlegges. Den europeiske landskapskonvensjonens mål om å fremme vern, forvaltning og planlegging av alle former for landskap skal legges til grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak. Videre er det bestemmelser om universell utforming av publikumsrettede arealer, byrom og kollektivterminaler og adkomst til holdeplasser for kollektivtrafikk (pkt. 8), at kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av all planlegging (pkt. 14), grenseverdier for banestøy ved byggegrense (pkt. 15), parkering (pkt. 17) handel (pkt. 18) og VA-anlegg (pkt. 20) Mer konkret gir pkt. 22 noen geografiske bestemmelser i senterområdene: - Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker). - Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. - Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. - Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 m. - Gesimshøyde skal være maksimalt 110 % av byrommenes bredde. - I bebyggelsen mot byrommene skal minimum 10 % av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. - Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense framkommeligheten i offentlige rom (jf. prinsipper om universell utforming). Ny bebyggelse skal ikke bryte vesentlig med strøkskarakteren, jf. pkt. 23 i bestemmelsene. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. Side 7 av 23

5.3. KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM (GODKJENT 10.12.2001, REVIDERT FEBRUAR 2002) En kommunedelplan er mer detaljert enn kommuneplanen og legger til grunn en kvartalsstruktur der Kaigaten ligger som offentlig gate/ rom med byggeområde på begge sider med næringsformål. Eiendommen som omfatter sølvvarefabrikken ligger hovedsakelig innenfor område avsatt til offentlig rom. Planens bestemmelser og retningslinjer inneholder krav til fasader mot byrommene (byromsveggene), bygulvet, byrommenes historiske forankring, detaljering og belysning og utstyr til gatesalg og uteservering (kap. 5). Side 8 Om historisk forankring (kap 5.2) skal byrommenes historiefortellende egenskaper som byplanelement og som forbindelse mellom viktige byfunksjoner legges til grunn ved opparbeiding. Viktige historiske detaljer skal legges til grunn ved opparbeidingen, og viktige historiske detaljer må bevares, rekonstrueres eller nytolkes. Middelalderens veifar og gatenett skal bevares som gateløp, både med hensyn til bredde og retning, og skal gi god lesbarhet i byromsnettet ved kontinuerlig og enhetlig dekke. Planens bestemmelser sier også noe om gangareal med byromsbruk når det gjelder fotgjengerstandard, gatesalg og uteservering og innsamling av avfall. (kap. 6) For byutviklingsområdene er Nygårdstangen og Store Lungegårdsvannområdet nevnt spesielt (byutviklingsområde A). En av utfordringene her er å legge til rette for en attraktiv og trinnvis utvikling av områdene mellom Strømgaten og Store Lungegårdsvann med gode, offentlige gangarealer som ett vesentlig ledd i dette. Figur 3 I kart 4 av 4 er området merket av som blandet sentrumsformål. Kilde: Bergen kommune. Med tittelfelt til venstre. Side 8 av 23

5.4. REGULERINGSPLAN(ER) Side 9 Figur 4 Utsnitt over gjeldende planer og pågående planer i området. Kilde: Bergenskart. Det har vært flere planprosesser i området. Siste reguleringsplan gjaldt bybanetraséen som ble godkjent i juni 2003. Under er gjengitt planer som har betydning for, og gjelder for området i dag. I Reguleringsplan for Nonneseter fra 1989, la man opp til en totalsanering for å muliggjøre nye kontorlokaler sammen med ny kollektivterminal mellom buss- og jernbanestasjonen. Den påfølgende Bebyggelsesplanen for Nonneseter/ biblioteks-kvartalet, godkjent 1995, la til rette for utvidelse av biblioteket, samt kontor/ forretning i KIMbygget. Plassen mellom biblioteket og Bergen Storsenter er avsatt til offentlig gang-, oppholds- og adkomstsone. I denne planen er byggene til Brødr. Lohne Sølvvarefabrikk AS forutsatt revet for kulturformål. Rester av tårnene til det gamle klosteret er regulert som fredet. Over: Utsnitt av bebyggelsesplan for Nonneseter/ bibliotekskvartalet, godkjent i 1995 Reguleringsplan for bybanen på delstrekningen mellom sentrum og bystasjonen, godkjent 29.09.2003. Eiendommen, og arealet mellom tårnfoten og kapellet er her avsatt til offentlig byrom i tilknytning til holdeplass for bybanen. Kulturminnene er vist som fredete bygninger og anlegg. Under: Utsnitt av plan for bybanen: Reguleringsplan med detaljering av spesialområdene for bevaring. Side 9 av 23

5.5. PLANER UNDER ARBEID Parallelt med dette planarbeidet for Kaigaten 1 pågår et større planarbeid for utvikling av ny bydel på Nygårdstangen. Revisjon av kommuneplanens arealdel er også startet opp der samfunnsdelen ble godkjent 24.06.15. Områdereguleringsplan for Nygårdstangen Det jobbes med en områdereguleringsplan for Nygårdstangen, som inkluderer bl. A bystasjonen og Bergen Storsenter. Planarbeidet bygger på en arkitektkonkurranse for Store Lungegårdsvann. I konsekvensutredningen i forbindelse med utarbeiding av detaljplan for Nygårdstangen (aug. 1999) ble det pekt på at det gjennom Nonneseter kan sikres gode romforløp i Kaigaten. Nonneseter blir beskrevet som et nøkkelområde for utvikling av Nygårdstangen som Bergen sentrums viktigste arealpotensial, der romforløpet fra Nonneseterklosteret vil være ryggraden i byutviklingen mot Store Lungegårdsvann, sett i sammenheng med opprioritering av gaterommene, kollektivknutepunktet og utpekt byutviklingsområde. Side 10 Revisjon av kommuneplanen sin arealdel Arbeidet med revisjon av kommeplanens arealdel er startet opp og samfunnsdelen ble godkjent 24.06.15. Hensikten med planarbeidet er først og fremst at den skal framstilles i samsvar med ny planlov, og oppdatering av gjeldende plan sett i sammenheng med senere avklaringer og behov. Utbyggingsbehovet og kommunikasjonsstruktur i kommende planperiode blir også vurdert som del av planarbeidet. Det er ikke ventet at planen vil medføre større endringer i sentrumsområdet og i for Nonneseterkvartalet. 5.6. EVENTUELLE TEMAPLANER Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai 2011 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune, grøntmiljøplan 2012-2020 Trafikksikkerhetsplan for Bergen, 2014-2017 Grønt atlas (1993), Bergen kommune 5.7. STATLIGE RETNINGSLINJER De statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har som mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Relevant for dette planarbeidet er god ressursutnyttelse for eksisterende eldre bygg, gode løsninger for transportsystemet med spesiell tilrettelegging for myke trafikanter med effektiv trafikkavvikling. Nasjonal transportplan - Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 er et av grunnlagsdokumentene for rullering av NTP 2010-2019, og er en videreføring av Nasjonal sykkelstrategi 2006-2015. Nasjonal sykkelstrategi har bl.a. som mål å gjøre det attraktivt å sykle for alle og at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. De nasjonale målene er fulgt opp i Bergensprogrammet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), 2012 Hensikten med anbefalingene i retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen skal bidra til å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: Å gi anbefalinger for når og hvordan lokal luftforurensing skal tas hensyn til ved planlegging for virksomhet eller bebyggelse. Å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulike arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. I dette planarbeidet er det ikke lagt til rette for bolig, men tilrettelegging for myke trafikanter er i fokus. Universell utforming T-1468 B/E. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Ellers gjelder Stortingsmeldinger knyttet til planfaget. I plansammenheng skal man vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming. Dette styres gjennom plan og bygningsloven. En involverer kommunalt råd for funksjonshemmede ved å sende varsling om planarbeidet til dem. Side 10 av 23

6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1. BELIGGENHET Planområdet ligger i Bergenhus bydel, grunnkrets er jernbanen, kirkesogn er Bergen domkirke og valgkrets er Bergen rådhus. Skolekrets er Christi Krybbe skole. Avstanden til ymse kollektivtilbud er kort med beliggenhet rett ved bybanestopp Nonneseter, Jernbanestasjonen med lokaltog til Arna og eller tog mot øst, bystasjonen under 200 meter unna med kollektivtilbud i alle retninger. Side 11 6.2. AVGRENSNING Byggene grenser til tårnfoten og kapellet etter middelalderkirken Nonneseter i nord og sør. I vest er det næringsbebyggelse - Bystasjonen, i øst Nonneseter stasjon med Jernbanen og i nordvest «biblioteksplassen» med Bergen offentlige bibliotek. Planområdets avgrensing er satt for å sikre tilkomst for varelevering og adkomst til planområdet. Planavgrensningen er satt i samarbeid med Bergen kommune og har til hensikt å legge til rette for en god løsning for gangtrafikk gjennom området. Planområdet er regulert til plass og fortau i gjeldende plan for området, planid: 16950000, og er i kommuneplanen avsatt til sentrumsområde. 6.3. TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Tilstøtende areal består hovdesaklig av ulikt fellesareal knyttet til gangareal som benyttes av gående og syklene. I øst er det bybanestopp og skinner til denne. I vest er det en i dag avstengt gangpassasje. I nord er det biblioteksplassen og i sør er det også en plass. Se fig. 5 og 6. Figur 5 Avstengt passasje i dag. Som en kan se har passasjen plass til en bil i bredden. Passasjen ønsker en å gjenåpne og tilrettelegge for gangtrafikk. Som en ser i figur 6 går passasjen over i trapper ved kapellet. Side 11 av 23

6.4. EKSISTERENDE BEBYGGELSE Eksisterende bygg innenfor planområdet er to automatiske fredet deler av det tidligere Nonneseter klosteranlegg. Fabrikkbygningen og bolighuset ligger mellom restene av klosteranlegget. Se figur 5. Alle bygg og strukturer i området er oppført på ulike tidspunkt og har ulik historisk tilknytning. Det er enkeltstående bygg som representerer ulike tidspunkt i Bergens byhistorie helt tilbake til middelalderen. For å kunne se bygget til den nå nedlagte sølvvarefabrikken og leiegården i Kaigaten 1c og 1d i en større sammenheng, er det laget en kulturhistorisk beskrivelse av Nonneseter- og bibliotekkvartalet. Denne supplerer byantikvarens antikvariske dokumentasjon og verdivurdering som ble utarbeidet i forbindelse med regulering av bybanetraséen i februar 2003. Side 12 Figur 6 Eksisterende bebyggelse med gaterom/plass i sør. Pil indikerer passasjen. 6.5. TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger på en liten forhøyning i landskapet på kote 5 i Bergen sentrum. 6.6. SOLFORHOLD Pga. beliggenheten med mange store og høye bygg tett på, er det ikke mye ettermiddagssol. 6.7. VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planområdet er helt utbygd. I områdene rundt tårnfoten og kapellet er det tilrettelagt med enkel beplanting som gressplen og hekk. Se figur.5. 6.8. GRØNNE INTERESSER Området er helt utbygd og består hovedsakelig av ulike gangareal. De grønne lungene er få og knyttet opp til vernede bygg. Se figur 5. Det er få tilgjengelige lekeplasser/grønne lunger nær opp til planområdet. Side 12 av 23

Side 13 Leke plass Figur 7 Leke- og uteoppholdsareal i nærheten av planområdet. For de minste er det lekeplasser i nærheten er i parken ved Festplassen ca. 400 meter i fra planområdet. I Marken er det en barnehage med uteareal ca. 200 meter unna som kan benyttes på ettermiddagstid. For litt større barn og ungdom er det plen ved Lille lungegårdsvann til opphold. Plassen foran Gulating egner seg til skating. Det samme gjør et område på vestsiden av teateret. Disse arealene ligger hhv. 100 og 800 meter unna. Idrettsanlegg med svømmehall finner en i Ado ved store Lungegårdsvann ca. 600 meter unna. (utenfor kartet). Nærmeste park er Nygårdsparken som ligger ca. 800 meter unna i sørvestlig retning (utenfor kartet). U Kaigaten er vist som en grønn korridor i Bergen kommunes Grøntkart. 6.9. KULTURMINNEVERDIER Ved en historisk gjennomgang av området, kan man skjelne flere ulike historiske epoker i området: 1100-tallet. Middelalderkloster. Cistercienserordenen bygde et kloster der bygget til den nedlagte sølvvarefabrikken (Kaigaten 1 C) står i dag. Under bakken finnes rester av kirkebygget. Tårnfoten og kapellet er de synlige restene fra kirken, og ligger tett på hver sin side inntil sølvvarefabrikken. Marken ligger der det gamle veifaret til kirken gikk. Tårnfoten og kapellet er automatisk fredete kulturminner, eid av fortidsminneforeningen. 1500-tallet. Lungegården herregård Kong Fredrik I overtok klosteret i 1528 på grunnlag av det han mente var munkenes løsaktige og umoralske oppførsel. Han ga eiendommen til den danske høvedsmannen Vincent Lunge, som brukte steinmaterialer fra kirkebygget til å bygge seg en herregård som fikk navnet Lungegården. Klosteret ble bygget om til privat residens for Vincent Lunge. Lungegården markerte seg som et dominerende anlegg sørøst for det som den gang var byen 1. Etter brannen i 1891 ble Lungegårdsanlegget så godt som fjernet. Tårnfoten og kapellet, som trolig stammer fra en utvidelse av kirken rundt år 1250, ble reddet av Fortidsminneforeningen, som kjøpte bygningene i 1891. 1 https://no.wikipedia.org/wiki/nonneseter_kloster_(bergen) Side 13 av 23

1800-tallet. Industrialisering Kommunen kjøpte Lungegården i 1850 og bygde gassverk, aldershjem og teknisk skole på markene. Etter bybrannen i 1855 ble det laget en reguleringsplan for sentrum med kvartalsstruktur. Prinsippet om kvartalsstruktur ble også benyttet på Nonneseter 20 år senere. Området langs Alrekstadvågen (vågen i Store Lungegårdsvann som i dag er fylt igjen) ble brukt til industri og arbeiderboliger. Sølvvarefabrikken og leiegården ble bygd i 1903 etter at hovedbygningen på Lungegården brant i 1891. Side 14 Figur 8 Området mellom jernbanetoget og kaien har en tydelig kvartalsstruktur. Nedlagt Sølvvarefabrikk ligger vis-àvis jernbanetomta på samme måte som i dag. 1913-1940. Mellomkrigstiden Arkitekten Ole Landmark tegnet biblioteksbygget som ble oppført i 1915. Jernbanebygget ble åpnet i 1913, og var tegnet av Jens Z. M. Kielland. Gassverket var da flyttet til Jekteviken. Landmark fikk sammen med Albert Lillienberg og Georg Greve ansvaret for gjennoppbyggingen av sentrum etter enda en brann i sentrum i 1916. Bak sølvvarefabrikken kom en skofabrikk (nå en del av Bergen Storsenter) og Alrekstadvågen og sundet mellom store og lille lungegårdsvann ble fylt igjen. Parken rundt Lille Lungegårdsvann stod ferdig i 1936. Biblioteket og Stasjonsbygningen er i dag fredet med hjemmel i kulturminneloven. 1945-1980. Etterkrigstida Boligbyggingen i de nye bydelene utenfor sentrum medførte massiv kommunikasjonsutbygging. Bussterminalen kom sammen med en stor parkeringsplass på Nygårdstangen, og spaghettikrysset ble etablert. Mange vegfaglige etater og virksomheter etablerte seg i dette området før de flyttet ut til bl.a. Fyllingsdalen der det var mer plass. 1980-dd Ettersom bilen ble frigitt vokste biltrafikken. Etterkrigstidas vegnett fungerte godt lenge, men utover 1970-åra begynte de trafikale problemene å gjøre seg gjeldende. Området på Nonneseter ble sett på med nye øyne, og i 1989 ble det godkjent en reguleringsplan som forutsatte totalsanering. Planen bygde på en arkitektkonkurranse som la helt nye prinsipper til grunn for utvikling av området, med forretning, kontor, service og åpne plasser. Hele Nonneseterkvartalet med arbeiderboligene ble kjøpt opp og revet, og nye moderne kontorbygninger har kommet opp i stedet. Den gamle skofabrikken, som var omgjort til forretningslokaler for møbler, ble bygd sammen med Bystasjonen, som i dag utgjør Bergen Storsenter. Kommunen var i dialog med eier av sølvvarefabrikken og leiegården i Kaigaten 1 for å finne en løsning også her, men kom ikke i mål. Siden ble fabrikken nedlagt. Side 14 av 23

Side 15 Figur 9 De ulike historiske lagene er vist med ulik farge. Det er få bygninger igjen fra de ulike periodene. Tittelfelt til høyre. Kilde: Bergen kommune. Antikvarisk verdivurdering av den nedlagte sølvvarefabrikken og leiegården i Kaigaten 1c og 1d Byantikvaren gjorde i februar 2003 i forbindelse med reguleringsplanen for bybanen en antikvarisk dokumentasjon og vurderte bygningene i Kaigaten 1 c og 1d til å ha en antikvarisk miljøverdi. Bygningene er representanter for bygningsstrukturer som rundt 1900 var karakteristisk for industri- og arbeiderstrøket som vokste fram her i den sydlige delen av sentrum. Bygningene befinner seg i et område der de arkeologiske verdiene er av spesiell stor betydning. Samtidig sier de at en frilegging av området mellom de to bestående bygningsstrukturene fra middelalderens kloster kunne være interessant ut fra antikvariske vurderinger. Dette ble aldri realisert. Aktuell bruk og evt. nye funksjoner i bygningene Bygningene som utgjør den nedlagte sølvvarefabrikken og leiegården i dag er mer enn 100 år gamle med mange rom, trange korridorer, terskler og smale og bratte trapper. Dette gir begrensninger for innvendige forandringer for endret bruk eller bedre universell tilgjengelighet opp over i bygget. 6.10. VEI OG TRAFIKKFORHOLD Kaigaten forbi planområdet er i dag stengt for alminnelig biltrafikk, og er en ren kollektivgate for buss og bane. Bybanen har holdeplass foran den nedlagte sølvvarefabrikken. Det er etablert gode, universelt utformede holdeplasser med venteskur i tilknytning til bybanestoppet. Næringsbygget har i dag atkomst for bil fra Strømgaten over biblioteksplassen. Biblioteksplassen er stengt for alminnelig biltrafikk. Med den sentrale beliggenheten og med bygarasjen i umiddelbar nærhet, er ikke tilkomst med bil en avgjørende mangel. 6.11. SYKLENDE Området rundt bystasjonen og Nonneseter har store utfordringer for sykkeltrafikken, da de største sykkelstrømmene i dag kommer fra sør samtidig som sykkeltrafikken fra Bergensdalen forventes å øke i årene fremover. For Nonneseter gjelder det spesielt sykkeltrafikken fra Landås via Fløenstien (Landåsruten) som i dag ikke har noen god tilrettelagt løsning mellom Nygårdstangen og sentrum. Tilretteleggingen stopper ved bystasjonen i sør. Her går sykkelstien over i fortau som deles med gående. De fleste velger å sykle på fortauet på høyre side av Kaigaten. Side 15 av 23

Side 16 Figur 10 Bilde fra Kaigaten med tilrettelagt gangareal ved bybanestoppets østre side. Sett mot sør. Det er smale parti rett ved jernbanen på begge sider av bybanestoppet. Kilde: etat for plan og geodata. Sykkeltellinger på Fløenstien fra tidlig 2000 tall viser at 700 syklister passerer hver dag om sommeren, hvorav flest i morgenog ettermiddagsrushet. I Bystasjonens åpningstider er det mulig å ta trille sykkel gjennom denne. Alternativt kan en sykle på vestsiden av Bystasjonen. Kaigaten på begge sider, og innendørsgaten gjennom Bergen Storsenter utgjør dagens hovedtilbud for syklister. 6.12. STØY Planområdet ligger i henhold til T-1442 i gul sone for støy - veitrafikk. 6.13. OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Historisk sett ble området et reisemål når jernbanestasjonen ble bygd her i 1913, med tog fra Oslo, men det var først i 1960- åra at området utviklet seg til et kommunikasjonsknutepunkt som følge av etterkrigstidas vegbygging til de nye bydelene og etablering av busstasjon og parkeringsplass på Nygårdstangen. Senere ble innfartsårene fra nord, sør og vest inn til Bergen sentrum bygd ut og samlet i hovedkrysset på Nygårdstangen, der trafikken fordeles mellom innfartsårene og inn til Bergen sentrum. Dette krysset er i dag det mest belastede og sårbare punktet i hovedvegsystemet i Bergen. Planene for vegsystemet her ble utformet på en tid da Nonneseterområdet og Nygårdstangen ble regnet som perifert i forhold til Bergen sentrum. Nå er Nygårdstangen blitt et av de viktigste byutviklingsområdene, med ny brannstasjon, ny videregående skole og nytt svømmeanlegg og planer for hovedpolitistasjon og en rekke kontorbygg. Dette har betydd at området på Nonneseter har endret karakter og er blitt en flaskehals mellom sentrum og den nye bydelen. Privatbiler er stengt ute fra en rekke av gatene i området og disse er tilrettelagt kun for ulike kollektivtilbud. Det er spesielt viktig med god kontakt mellom bussterminalen og jernbanen på bakkeplan. Gangbruen over Kaigaten fra bygarasjen til jernbanen fungerer som et supplement for gående som skal videre med tog, men er ikke tilstrekkelig alene. 6.14. VANN OG AVLØP Vann og avløpsetaten opplyser om at området er tilrettelagt med offentlig vann og avløp. Eiendommen er tilknyttet kommunal vann og avløps- fellesanlegg i Kaigaten. 6.15. ENERGI Eiendommen er berørt av konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen. 6.16. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Nærmeste offentlige skole er Christi Krybbe skole (barneskole). Denne ligger ca. 800 meter unna mot nordøst. Denne er markert med rød stiplet linje. Se figur 11. Ungdomsskole for Bergenhus bydel er Rothaugen skole. Denne ligger 1,6 meter unna i luftlinje fra planområdet. Skolen ligger utenfor området som figur 11 dekker. Offentlige og private barnehager av ulik type og med ulike tilbud er markert med lilla stiplet linje. Det ligger flere i nærmiljøet. Det samme gjør en rekke ulike skoletilbud på forskjellige nivå og type. Som en kan se av utsnittet fra Bergenskart er det en rekke ulike offentlige og private tjenester i sentrum. Sentrum har ellers et bredt utvalg av ulike servicetilbud innenfor de fleste sjangre. Side 16 av 23

Side 17 Figur 11 Ulike offentlige og private tilbud i bydelen. Kilde: Bergenskart. 6.17. RISIKO OG SÅRBARHET Grunnforholdene består av fyllmasse trolig av ymse slag. Trolig finner en også rester av det opprinnelige klosteret. Området er ikke utsatt for ras, flom, radon m.m. Området er utsatt for dårlig luft og ligger i gul sone for luftkvalitet. Området er utsatt for støy. Se fullstendig ROS-analyse under kapittel 9.8. 6.18. PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Ingen kjente. 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt, etter konklusjon/vurdering i samarbeid med Bergen kommune. 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1. INNLEDNING I 2010 ble det gjennomført et omfattende planarbeid i sammenheng med ulike utredninger for bybanen med bybanestoppet i Kaigaten. Pga. tidligere valg med å stenge allmenn passasje mellom byggene i Hauglands allé ble det vanskeligere å finne gode trasévalg for sykkel. Gående kan gå gjennom passasjen på dagtid. Bygget stenger kun mellom klokken 24 og 6 om natten. En endte opp med tre alternativ som ble vurdert og der konklusjonen og vedtaket for endelig plan gikk på at bygget med Søvvarefabrikken og nabobygget skulle rives. Vedtatt plan har markert bygget som revet. Denne reguleringsplanen er utarbeidet av Ard arealplan as for Kaigaten 1 as. Formålet med planen er å regulere til forretning/kontor/tjenesteyting med tilhørende infrastruktur. En ønsker å tilbakeføre fasade mot Kaigaten, mens en åpner opp og vender dagens aktivitet mot Biblioteksplassen. Planområdet ligge i sentrumsformål i kommuneplanen. Bygget får et glassoverbygg over inngangspartiet, ut over det endres ikke bygges utstrekning eller høyder. Side 17 av 23

8.2. REGULERINGSFORMÅL Side 18 Figur 12 Plankartet. Arealtabell Areal (daa) 12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (daa) BAS1 0,101 BAS2 0,089 BKB1 0,519 BKB2 0,049 Sum areal denne kategori: 0,758 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) o_st 0,744 Sum areal denne kategori: 0,744 12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur Areal (daa) o_gp 0,146 Sum areal denne kategori: 0,146 Totalt alle kategorier: Areal (daa) 1,648 8.3. BYGGEFORMÅL Området blir regulert til forretning/kontor/tjenesteyting. Grad av utnytting er satt til %BRA=300% innenfor BKB2 Mønehøyde er satt til k+23,6 for Kaigaten 1 d og k+17,6 for Kaigaten 1c. Mønehøyder blir som for eksisterende bygg og er angitt i plankartet. Hele bygningsmassen blir stående og får et tilbygg i gårdsrommet der dagens inngang er. Se fig. 1. på forsiden. Noe av byggets fasade vil åpnes opp mot vest og vinduer vil forlenges. Fortidsminneforeningen vil ha behov for å rive et tilbygg for å bygge opp et nytt. Bygget er knyttet til Klosterkappelet. Bygget ligger innenfor BAS2. Arbeidet til Fortidsminneforeningen er underlagt eget regelverk uavhengig av dette planarbeidet. Side 18 av 23

8.4. LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Det er ikke lekeareal innenfor planområdet. Det er parkareal ved Klosterkappelet. Dette er opparbeidet. Felles gangareal vil ha universell utforming fram til eksisterende trappeløsninger knyttet til Klosterkappelet. Lekeareal/uteoppholdsareal er vist i figur 7. 8.5. PARKERING/GARASJE(R) Det er ikke knyttet parkering til området. Evt. parkering blir i parkeringshus ca. 100 meter unna. Sykkelparkering kan f.eks. etableres langs husfasaden på langs etter bygget (skrå oppstilling). Side 19 8.6. TRAFIKKAREAL Den eneste biltrafikken som skal foregå innenfor planområdet er nyttetrafikk knyttet til varelevering. Det foreligger tillatelse til dette i dag. Plassen med sidearmer vil reguleres som offentlig plass. 8.7. STØYTILTAK Ikke relevant. 8.8. AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Renovasjonsløsing blir som for annen nyttetrafikk. 8.9. RISIKO OG SÅRBARHET Her legges Bergen kommunes akseptkriterier til grunn for risiko og sårbarhetsanalyser til kommuneplan og reguleringsplaner i Bystyresak 54/13, 20.3.2013. Disse kriteriene finner en igjen i ROS-analysen som en finner i kapittel 9.8. 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Med realisert reguleringsplan vil området være åpnet opp, det vil komme nytt liv i husene og tilgjengeligheten til området er blitt bedre. Der det tidligere var en avstengt passasje er det nå tilrettelagt en ny snarvei gjennom området. Kulturminnene med restene etter Nonneseter kloster blir mer tilgjengelig gjennom tilrettelagte uteareal. Tilkomst gjennom passasjen gjør også at større grupper enn tidligere vil kunne få tilgang til byggverkene. 9.1. OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planforslaget forholder seg til KDP for sentrum der området er satt av til sentrumsformål. Og dette styrkes gjennom planforslaget. Utformingene av de offentlige arealene vil skape en gjennomgående og helhetlig utforming som knytter seg til de oppgraderinger av gatetun som har foregått og foregår i området. Bystasjonen ønsker å tilrettelegge sin tilkomst som ligger nærmest planområdet slik at dette inngangspartiet virker imøtekommende for alle parter. I områdeplanen for Nygårdstangen er Nonneseter blir beskrevet som et nøkkelområde for utvikling av Nygårdstangen som Bergen sentrums viktigste arealpotensial, der romforløpet fra Nonneseterklosteret vil være ryggraden i byutviklingen mot Store Lungegårdsvann, sett i sammenheng med opprioritering av gaterommene, kollektivknutepunktet og utpekt byutviklingsområde. 9.2. EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Gjeldende reguleringsplan for bybanetrasèet godkjent i 2013 viser at bygg i Kaigaten 1 B og D er revet for å legge til rette for et torg med sykkeltrasse over. Planforslaget regulerer for bevaring av disse to byggene. 9.3. ESTETIKK I og med at bygget bevares i sin helhet vil silhuettvirkning og eksponering m.m bli som i dag. Gårdsrommet som vender inn mot Bystasjonen vil åpnes opp og bygges inn for å bli tilgjengelig i næringssammenheng. Gangveiareal og torg vil føyes sammen med allerede utbedrede arealer i området. 9.4. KONSEKVENSER FOR NABOER Eksisterende bebyggelse vil ikke endres i volum. Byggehøyder og utstrekning blir som i dag. Gårdsrommet utvides/åpnes og 9.5. TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Det åpnes kun for nyttetrafikk til området. Det som er aktuelt av nyttetrafikk er varelevering til framtidige bedrifter i byggene. Veisystemet er tilrettelagt med fast dekke. Varelevering skal fortrinnsvis skje over biblioteksplassen, og må skje på tider som innebærer minst mulig konflikt med bruken av plassen som offentlig plass og gangakse mellom Bergen Storsenter Side 19 av 23

og Kaigaten/ Strømgaten. Både biblioteket og Bystasjonen har varelevering til sine bygg fra andre steder enn selve Biblioteksplassen. Biblioteket fra sin vestre side, Bystasjonen fra området tilrettelagt for formålet på sin sørside. 9.6. KULTURMINNER Kulturminner blir tatt hensyn til med særlige hensynssoner for bevaring og båndlegging etter lov om kulturminner. Det må tas spesielle hensyn når nye tiltak skal etableres og gamle tiltak knyttet til fabrikken skal fjernes. Tiltak som berører kulturminnene må avtales i det enkelte tilfelle og etter de prosedyrer og lovverk som slike kulturminner er underlagt. 9.7. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Med åpning av snarvei gjennom området videre tilrettelegging av Biblioteksplassen gjennom snarveien, vil området oppleves som helhetlig og attraktivt for opphold. Dette være seg om en er gammel eller ung. Det tilrettelegges ikke særskilt for barn og unge, men det skapes en helhet gjennom området. Med aktivitet i husene vil området oppleves som tryggere også på kveldstid. Side 20 9.8. PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD Tiltaket vil ikke påvirke eksisterende servicetilbud i negativ retning, kun i positiv retning da tilbudet blir bedre med en ny snarvei. 9.8 RISIKO OG SÅRBARHET Bakgrunn I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruken der. Akseptkriterier og metode Akseptkriteriene definerer hva risiko en er villig til å akseptere, ofte knytt opp mot tap innen følgende tema; liv, helse, ytre miljø og materielle verdier. Rettledere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Krav til risikovurdering (NS 5814:2008) og rapporten GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlands-prosjektet (SiGVe-rapporten) danner grunnlaget for metoden og akseptkriteriene. En har brukt akseptkriteriene som var godkjent i Bergen bystyre i 2013. For å systematisere arbeidet med ROS- analysen blir det brukt skjema og matriser. Metoden for en ROS-analyse kan framstilles forenklet i følgende 6 punkt: Figur 13: Skjematisk framstilling av metode Et risiko- og sårbarhetsbilde er definert som summen av sannsynlighet - hvor ofte uønsket hendelse forventes å inntreffe, og konsekvensen - hvor alvorlige konsekvenser hendelsen kan medføre. Risiko = sannsynlighet x konsekvens. Det er vanskelig å fastslå en frekvens og konsekvens av en hendelse. Ved å anslå sannsynlighet og konsekvens vil en snakke om gjennomsnittstall på hendelser over tid. Det kan på den måten inntreffe flere eller færre hendelser i et gitt tidsperspektiv enn anslått i ROS- analysen. Intensjonen med ROS- analysen er at funn skal følges opp med risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak og legge føringer for videre planlegging av arealbruk. Side 20 av 23

Klassifisering av sannsynlighet og konsekvens KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Liv og helse Miljø (jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier En hendelse oftere enn hvert 20. år S5 En hendelse per 20 200 år S4 En hendelse per 200 1000 år S3 En hendelse per 1000 5000 år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år Hendelser i røde felt Hendelser i gule felt Hendelser i grønne felt S1 Ubetydelig/ ufarlig Ubetydelige personskader Ingen sykefravær Ubetydelige miljøskader Mindre utslipp Ikke registrerbar i resipient Ubetydelig skade Økonomisk skade < 500.000 kr Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad Mindre alvorlig/ en viss fare Mindre personskade Sykefravær i noen dager Mindre alvorlig, men registrerbar skade Noe uønsket utslipp Restaureringstid < 1 år Mindre skader Økonomisk skade 500.000 10 mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer Side 21 av 23 KONSEKVENSER Betydelig/ Alvorlig/ farlig kritisk Betydelige personskader 0-10 personer alvorlig skadd Flere personer med sykefravær i flere uker Betydelig miljøskade Betydelig utslipp med behov for tiltak Restaureringstid 1 3 år Betydelige skader Økonomisk skade 10 100 mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn Alvorlig personskade 10-20 personer alvorlig skadde 1-10 personer døde Alvorlig miljøskade Stort utslipp med behov for tiltak Restaureringstid 3 10 år Alvorlige skader Økonomisk skade 100 500 mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig Svært alvorlig/ katastrofalt Svært alvorlig personskade > 20 personer alvorlig skadde > 10 personer døde Svært alvorlig miljøskade Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak Restaureringstid > 10 år Svært alvorlige skader Økonomisk skade > 500 mill. kr Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forbyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET: NATURBASERT SÅRBARHET Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Merknad Nr. Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Ekstremvær www.met.no 1 Sterk vind S4 x K1 S4 x K1 Vind blir ikke sett på som en risiko for området. Sterk vind kan forekomme, men slik området ligger til, vil det ikke blir utsatt for vindpåkjenning utover det som en kan forvente. Eksisterende byggverk har ligget der siden 1903. 2 Store nedbørsmengder S4 x K1 S4 x K1 Store nedbørsmengder kan forekomme, men blir ikke sett på som en risiko for planområdet. Va-anlegget som er etablert er dimensjonert til å ta unna overflatevann. 3 S4 x K1 S4 x K1 Store nedbørsmengder kan forekomme en sjelden gang, men blir ikke sett på Store snømengder som en risiko for planområdet på grunn av klimaet. 4 Annet Flomfare www.nve.no 5 Flom i elver / bekker Ikke aktuelt. 6 Flom i vassdrag/ innsjøer Ikke aktuelt. 7 Overvannshåndtering Ikke aktuelt. 8 Springflo / stormflo Ikke aktuelt. 9 Historisk flomnivå Ikke kjent. 10 Annet Skredfare www.miljostatus.no, skredfarevurdering (vedlagt planbeskrivelsen) 11 Kvikkleireskred Ikke aktuelt. 12 Løsmasseskred Ikke aktuelt. 13 Is og snøskred Ikke aktuelt. 14 Steinras, steinsprang Ikke aktuelt. 15 Historiske hendelser Det er ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. 16 Annet Byggegrunn www.ngu.no 17 Setninger Ikke aktuelt 18 Utglidinger Ikke aktuelt 19 Radon Det er sikret i TEK10 at bygninger skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak. 20 Annet Plante og dyreliv www.miljodirektoratet.no 21 Planter Ingen sårbare arter registrert i naturbase. Hele området er utbygd. Vekster i området er tilplantet. 22 Dyr Ikke aktuelt. Side 21