Kartlegging av naturverdier langs E134

Kartlegging av naturverdier langs E134

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2 Metode... 6 2.1 Undersøkelsesområde... 6 2.2 Biologisk kartlegging... 6 3 Resultat biologisk kartlegging... 7 3.1 Naturtyper, vegetasjon og flora... 7 3.1.1 Geologien... 7 3.2 Vegetasjon og flora... 7 3.2.1 Gvammen... 8 3.2.2 Moen deponiområde... 10 3.2.3 Viktige lokaliteter... 12 4.0 Kilder... 13 2

Forord Denne rapporten beskriver resultatet av biologiske feltregistreringer gjort av kroksjøer ved Gvammen og området til Moen deponi i Hjartdal kommune. Feltregistreringer ble utført 12.7.2011 av Halvor Dag Rinde og Elin Blütecher. Arbeidet er utført på forespørsel fra Hans Kortner Ryen som er med i prosjektorganisasjonen for Gvammen Århus prosjektet. Elin Blütecher Statens Vegvesen Region sør Skien, 10.08.2011 3

Sammendrag I forbindelse med omlegging og utbedring av E134 Gvammen Århus og planlegging av deponiområdet Moen er det foretatt biologiske kartlegginger av deponiområdet og av kroksjøer ved Gvammen. Denne rapporten beskriver områder og naturverdier innenfor de kartlagte områdene i Hjartdal kommune. I det planlagte deponiområdet på Moen er det spesielt en lokalitet med eldre kulturmark som synes å ha en viss verdi. Lokaliteten ligger helt nord i det planlagte deponiområdet. For øvrig består store deler av området av ordinær barskog av fattigere type og ung produksjonsskog. Ved Gvammen er det kroksjøer som har en spesiell egenverdi. Naturtypen har fått kategorien sterkt truet (EN) i rødlisten for naturtyper. Kroksjøen har rik kantvegetasjon og domineres av frodig løvskog. 4

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det er planlagt omlegging av E134 og tunnel fra Gvammen til Århus. Denne strekningen vil korte avstanden mellom Notodden og Seljord med 10 km og redusere kjøretiden for tunge kjøretøy med 18 minutter. Den tidligere strekningen gav betydelige utfordringer i framkommeligheten, både igjennom Ambjørndalen og Nutheimkleivene. Den nye strekningen vil bli 11,6 km lang hvorav 9,4 km tunnel. I forbindelse med ny tunnel er det og planlagt ett deponiområde ved Moen. 1.2 Formål Denne rapporten oppsummerer feltregistreringene som ble utført 12.7.2011. Gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 (St meld nr. 21 2004-2005). Statens vegvesen har et sektoransvar for miljø (naturmiljø), ved planlegging, bygging og drift av alle Europa og riksveier. Statens vegvesen har en miljøvisjon om at transport ikke skal gi alvorlig skade på mennesker eller miljø. 5

2 Metode 2.1 Undersøkelsesområde Den biologiske kartleggingen tar for seg kroksjøene ved Gvammen og området som er avsatt til deponi ved Moen. Figur 2.1 Oversikt over planene for Moen deponi område og strekningen Gvammen Århus. 2.2 Biologisk kartlegging Kartlegging av viktige naturtyper følger DN-håndbok 13 (2. utg. 2006, rev 2007). I håndboken er det beskrevet 56 naturtyper som er vurdert å være viktige for biologisk mangfold. Videre er Norsk rødliste benyttet. Eksisterende artsdata og naturmiljø er hentet fra artsdatabanken og naturbase. Det har tidligere blitt gjennomført biologiske registreringer og konsekvensanalyser i forbindelse med utbygging av Sauland kraftverk. 6

3 Resultat biologisk kartlegging 3.1 Naturtyper, vegetasjon og flora 3.1.1 Geologien Planområdet ligger i landskapsregion 12 Dal- og fjellbygder i Telemark og Aust Agder underregion 12.11 Hjartdal/Seljord http://kart2.skogoglandskap.no/landskap/fylkeskart/lreg_f08_150dpi.pdf Løsmassene består hovedsakelig elve og bekkeavsetninger i Gvammen, se figur 3.1.2 Figur 3.1.2 Kart over løsmassene ved Gvammen og området rundt Moen http://www.ngu.no/kart/losmasse/ Løsmassene ved Moen deponiområde består for det meste av et tynt morene dekke og stedvis bart fjell. Se figur over. 3.2 Vegetasjon og flora Dette avsnittet beskriver hovedtrekkene i vegetasjonen innenfor planområdet og de utvalgte viktige lokalitetene. Tidligere artsobservasjoner fra artsdatabanken, samt egne observasjoner ligger til grunn for resultatene. 7

3.2.1 Gvammen Figur 3.2.1.1 Oversiktsbilde over kartlagte kroksjøer ved Gvammen Kroksjøer er viktige landskapsformer og har verdien sterkt truet EN i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Figur 3.2.1.2 Vegetasjonen langs kroksjøen Kroksjøene i Gvammen består av naturtypen gråor heggeskog som er en meget viktig naturtype etter DN håndbok 13. 8

Gråor heggeskog finnes på fuktig og næringsrik jord i dalbunner langs elver, i raviner, i leirområder og på rasmark. Naturtypen består av frodig og artsrik skog hvor gråor, hegg, dunbjørk, svartor, svartvier og selje er viktige treslag. Naturtypen kjennetegnes av en rik fauna, særlig av virvelløse dyr og fugler. Det var relativt mye fugleaktivitet under befaringen og tidligere artsobservasjoner viser at arter som rosenfink Carpodaecus erythrinus (VU), Stær Sturnus vulgaris (NT) Varsler Lanius excubitor (NT) den tidligere rødlistede arten bøksanger og en rekke andre sangere er registrert i område. Under befaringen fant vi også tydelige spor etter vårens reirbygging. Se figur under. Figur 3.2.1.3 Funn av gammelt fuglerede til venstre og rik insektsflora til høyre. På grunn av store nedbørsmengder var det mye vann i området på befaringstidspunktet. Dette er karakteristisk for kroksjøer. Likevel var det mulig å kartlegge feltvegetasjonen som var svært rik med arter som ormetelg Dryopteris filix-mas, strutseving Matteuccia struthiopteris, springfrø Impatiens noli-tangere, kantkonvall Convallaria odoratum, myske Galium odoratum og firblad Paris quadrifolia. Figur 3.2.1.4 Klatrende humle til venstre og firblad til høyre. Humle dominerer midtre deler av lokaliteten og finnes i store mengder på begge sider av kroksjøen. 9

På en eldre delvis falleferdig tømmerbygning ved kroksjøen ble det gjort funn av flere store fruktlegemer av rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus (NT). Se figur 3.2.5. her ble det og gjort funn av knappenålslav. Figur 3.2.1.5 Rosenkjuke til venstre og svartsonekjuke på råtten bunnstokk på eldre tømmerbygning. Områdets genuine utforming som et eget økosystem midt i jordbrukslanskapet gjør at området vektlegges som svært viktig, og feltet får derfor en stor verdi. Området har også fått klassifiseringen nasjonalt viktig kulturlandskap (naturbase.no). Under befaringen ble dammen rett nedenfor E134 ble undersøkt for å kartlegge eventuelle forekomster av salamander. Dammen var ikke fullstendig isolert, da det var tilsig til kroksjøene, og det ble ikke gjort funn av salamander. Det ble derimot gjort funn av fiskeyngel. 3.2.2 Moen deponiområde Vegetasjonen i området som er planlagt til deponi består av en mosaikk av ulike vegetasjonstyper med blant annet gammel kulturmark, rikmyr, blåbærskog og lågurtskog. Fra grusvegen fra Kåsa hytter og inn til enden på en mindre kraftlinje består vegetasjonen av glissen furuskog med vanlig forekommende arter som blåbær, fattiglavsarter og røsslyng. Fra enden på kraftlinjen og over bekken går vegetasjonen over til å være preget av tidligere bruk. Her finnes gammel kulturmark, og området er her mer åpent. Her finner vi arter og vegetasjon som tyder på at engen tidligere ble skjøttet. Eng arter som engnellik Dianthus deltoides, rødknapp Knautia arvensis, blåklokke Campanula rotundifolia, engsoleie Ranunculus acris, rødkløvertrifolium pratense, gjerdevikke Vicia septium og jonsokblom Silene dioica opptrer vanlig. Andre kulturlandskapselementer som gamle steingjerder og ryddningsrøyser viser at området tidligere har vært åpen innmark. 10

Figur 3.2.2.1 Eldre steingjerde til venstre og gammel kulturmark til høyre. Øst for engmarken finner vi et lite område med noe eldre gran dominert skog med enkelte små ansamlinger av død ved. Her ble det funnet to eldre eksemplar av den rødlistede vedboende soppen rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) samt to ulike barksopp (Ikke bestemt). Videre på andre siden av kryssende elv/bekk går vegetasjonen over til en relativt rik myr. Figur 3.2.2.2 Kartlagt område Moen deponi med interessante delområder. 1: Gammel kulturmark, 2: Myrområde, 3: Gammel granskog 11

Kartlagt område består hovedsakelig av triviell blåbær granskog, med furudominans på tørrere mark. Hele den sørlige delen av området fra bekk og videre helt opp til grense for kartlagt område i øvre del av lia, består av ung plantet granskog med enkelte ungskogfelt med bjerk. Skogen er tett og uten sjikting og biologisk verdi. I vestlige deler, øst for veg til Høgkasin, består området av furudominert barblandingskog. Skogen har naturlig preg og er godt sjiktet, med dominerende trealder rundt 100 år. Eldre trær og død ved mangler og skog er sterkt preget av bruk over lang tid. 3.2.3 Viktige lokaliteter De mest interessante lokalitetene i undersøkelsesområdet er i den nordøstlige delen. Her kommer det inn et bekkedrag hvor det står en del eldre gråor. Nord for bekken helt øst er det en liten rest av eldre granskog med noe død ved nedbrutt i ulike stadier og funn av rødlistet art (rosenkjuke) knyttet til gammel granskog. ( Lok. 3 fig 3.2.2.2) Litt lenger opp langs bekken finnes en et tidligere beveroppdemt område hvor det er et parti med rikere myr. (Lok. 2 fig 3.2.2.2) Opp mot grensen for kartlagt område i nord kommer det inn større partier med gammel kulturmark. Mye er gjengrodd eller befinner seg i gjengroingsfaser men det er også større åpne områder hvor det finnes typiske arter knyttet til åpne enger. (lok 1 fig 3.2.2.2) Det er kun lokalitet 1, gammel kulturmark som er av særlig verdi i det kartlagte området, og som har potensial for å inneha biologiske viktige kvaliteter. 12

4.0 Kilder Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2.utgave 2006, rev. 2007. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.), 2010. Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge, 480 s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. St.meld nr 21. Regjeringens miljøvernpolitikk om rikets tilstand. 2004 2005. Artsdatabanken.no Naturbase.no NGU.no 13