Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Like dokumenter
Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

JEG. Klosteret barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

RYTMOS PÅ KLANGSAFARI

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Selvportretter og drømmer

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET

Jeg PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR. Utarbeidet av Klosteret barnehage, Bergen

BARN OG FOTOGRAFERING

LOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Vær sett med barns øyne

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Periodekalender 2017 Kunst, kultur og kreativitet

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

Kompetansebarnehage i Den kulturelle bæremeisen

Progresjonsplan fagområder

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

Årshjul Breivika studentbarnehage :

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

UTELIV KOMBINERT MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Barnehagens progresjonsplan

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

«Det gjemmer seg i deg»

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

ÅRSPLAN del II

Virksomhetsplan

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Kropp, bevegelse og helse

Iladalen barnehage. Ilabekken, på leting etter trollet

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Kommunikasjon Språk Tekst

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

Soneplan for Rød sone

Årsplan Venåsløkka barnehage

Progresjonsplan 2016/17

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Velkommen til sommeren 2015 i Rådhusmarka Barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Transkript:

Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna og fremmedspråklige barn inspirasjon til hvordan man kan nærme seg temaene identitet og kulturelt særpreg på en måte som vekker barnas undring og kreative utfoldelse. Opplegget er videreutviklet og tilrettelagt for flyktningebarn på bakgrunn av prosjektarbeidet «Jeg» utført av Klosteret barnehage i Bergen kommune. 1/6

RAMMEFAKTORER Tid: Opplegget er i utgangspunktet et prosjektarbeid som gikk over flere måneder, men i denne sammenhengen kan pedagogene bruke enkelte deler av opplegget om man ikke har så lang tid til rådighet. FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 1: Barnehagens verdigrunnlag, Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. ( ) Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap (s.9). Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunstog kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Personalet skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen (s.51-52) BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Klosteret barnehage har drama og maling som to av sine satsningsområder og introduserte et av sine tidligere prosjektarbeid med å besøke en byutstilling av kunstneren Ludvig Eikaas. Tema for utstillingen var selvportretter. Bildet «Jeg» var en del av denne utstillingen, og det gav barnehagen inspirasjon til å jobbe nærmere med temaene identitet og selvoppfattelse. Utstillingen viste flere måter og innfallsvinkler til å se seg selv på, og hvordan man kan uttrykke ulike sider ved en person med maleri eller andre kunstuttrykk. 2/6

Barnehagen jobber også med å få barna til å undre seg og filosofere over livet og den verden de lever i. De ansatte ønsket derfor at prosjektet skulle så tanker og gi spørsmål hos barna som: Hvem er jeg i forhold til resten av verden? Hvordan påvirker jeg omgivelsene rundt meg? Setter jeg spor? Hva om jeg var en annen ville jeg likevel tenke de samme tankene? Kunst og kultursenteret ønsker, med inspirasjon fra Klosteret barnehage sin måte å jobbe med barn på, å vise hvordan man kan jobbe med disse temaene også inn mot flyktningebarn og nyankomne. Det å være fremmed i et nytt land, langt unna sine egne vante omgivelser, er en stor utfordring for barn. Kanskje kan man gjennom et slikt prosjekt bidra til å styrke barnas trygghet og stolthet over hvem de er i en situasjon hvor alt er nytt og fremmed? Ved å gjøre prosjektet sammen med andre norske barn, vil alle barna kanskje oppleve at selv om man har ulik kulturbakgrunn er vi alle, innerst inne, ganske like? MÅL FOR PROSJEKTET Målsettingen med opplegget er å gi personale i barnehager som arbeider med flyktningebarn og fremmedspråklige barn inspirasjon til hvordan man kan arbeide med temaene identitet og kulturelt særpreg på en måte som vekker barnas undring og kreative utfoldelse. En annen målsetting er å skape felles arenaer hvor flyktningebarn og norske barn sammen kan gjøre refleksjoner og aktiviteter som binder barna sammen på tvers av språklige og kulturelle forskjeller. FORBEREDELSER Finn ut hvor lang tid dere har til rådighet Skal dere gjennomføre hele opplegget eller deler av det? Skaff nødvendige materialer som trengs til formingsaktivitetene Tenk gjennom: Hvilke barn deltar på opplegget, hvem er de og hva har de opplevd? Hvordan er deres språklige forutsetninger? Hvordan kan opplegget tilrettelegges de barna som ennå ikke behersker norsk? Tenk godt i gjennom hvordan du skal gjennomføre samtalene rundt identitet og kultur med barna. Er det noe du trenger og ta hensyn til, hvilke begreper bruker du og vær oppmerksom på at barna kan ha opplevelser som gjør dem sårbare i slike samtaler. Hvordan tar du hensyn til dette? GJENNOMFØRING 1. Kreativt kick off for de voksne Som en kick off til prosjektet gjennomfører personalgruppen en planleggingsdag hvor man jobber med forskjellige måter og beskrive seg selv på. Her lager hver og en et selvportrett ved hjelp av enten tegning, maling, collage eller annet materialet. Dette presenteres, gjerne med hjelp av dramafaglige metoder, i plenum. Stikkordene for fremføringen er hvem er jeg? 3/6

2. Studier av selvportretter og felles samtaler La barna sitte i små grupper og gi dem ulike eksempler på selvportretter som pedagogene har trykt opp. Oppfordre barna til å diskutere hvordan portrettene ser ut: Hvordan ser de ulike ansiktene ut? Hvilken sinnsstemning er de i? Hvor gamle er de? Hvor kommer de fra? Ha så felles samtaler med barna hvor man snakker om deres egen identitet, familie, kultur, hvor de er født og hvor de bor nå. Hvis barna er klare for det, kan pedagogene åpne opp for spørsmålene som er nevnt i bakgrunnspunktet: Hvem er jeg i forhold til resten av verden? Hvordan påvirker jeg omgivelsene rundt meg? Setter jeg spor? Hva om jeg var en annen ville jeg likevel tenke de samme tankene? 3. Formingsaktiviteter For de minste barna: La barna studere seg selv i speil, se fra ulike vinkler og mal eller tegn selvportretter. Ligg på gulvet og tegn omriss av kroppen på stort ark. Her kan du bruke ark på rull. Etterpå kan barna fargelegge og dekorere tegningen. Minn barna på de innledende samtalene. Hva er spesielt for meg og min bakgrunn? Kan det tegnes og males her? Lag skyggetegninger på veggen av barnas kropp og ansikt. Ha fokus på ansiktsuttrykk og samtal med barna rundt følelser og hvordan disse uttrykker seg i mimikk og kroppsspråk. En fin innfallsvinkel til å jobbe med det nonverbale språket! Ta med erfaringer fra øvelsene til den mer verbale språkopplæringen. Lag silhuettutklipp av barnas ansikter. Heng opp på veggen og samtal om likheter og forskjeller. La barna ta bilder av hverandre med fotoapparat. Dette er en spennende øvelse hvor dere i etterkant kan se på hva barna valgte å ha i fokus, hva som var viktig å få med på bildet. 4/6

La barna sette spor på papir! Hvem er jeg og hvordan ser mine spor ut? Og hvordan ser dine spor ut? For litt større barn kan man også jobbe med foto, leire, plastelina, tegninger og maleri av meg selv. Ta da utgangspunkt i de filosofiske samtalene barna og pedagogene hadde. Kanskje kan barna lage en egen bildebok/scrapbook hvor de samler foto, tegninger og andre ting de har laget? Senere kan bøkene oppbevares i en egen bokhylle hvor barna kan kikke i de andres bøker. FORDYPNING Avhengig av hvor mange aktiviteter barna har gjennomført, vil det etter et slikt opplegg være en del sluttprodukter. Kanskje har personalet også dokumentert de ulike prosessene underveis, både samtalene og selve formingsaktivitetene. Hvis det er tid og ressurser, kan man da ha en samlet utstilling hvor temaet hvem er jeg går igjen som en rød tråd. Kanskje kan dere samarbeide med noen som er gode på det å lage en utstilling slik at barnas produkter og læringsprosesser tas på alvor gjennom et godt sluttprodukt. Her vil det være mange gode muligheter til å lage en spennende utstilling! Tenk da spesielt gjennom: Formidle «barnas stemmer» underveis, ikke bare produktene. Sitater, film eller lydklipp kan her være noen tips. Vis respekt for barnas produkter når de stilles ut: Tenk på god lyssetting, innramming og fremvisning av produktene. Kan de selv fortelle litt om hva de har laget? 5/6

FAGSTOFF I ressursbasen til Kunst og kultursenteret finner du hele beskrivelsen av prosjektet til Klosteret barnehage, «Jeg», som dette opplegget tar utgangspunkt i. På NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) sine hjemmesider er det mye nyttig info om nyankomne barn og unge. Kanskje kan det være til hjelp for deg som jobber i barnehagen? http://nafo.hioa.no/nyankomne/ 6/6