Mat -og miljøutvalget har hatt planleggingsmøte i forkant av lanseringen.

INNHOLDET I KAPITLENE Forord Prosjektet sunn mat for små mager er et ettårig prosjekt der det har blitt utarbeidet et kursopplegg for spedbarnsforeldre som ønsker å lage mat selv til sine barn av enkle, sunne og naturlige råvarer. Hensikten har vært å nå ut til denne målgruppen med informasjon og kunnskap om mat, råvarer og retter som egner seg for barn i alderen 6-12 måneder. Prosjektet er et ledd i det forebyggende helsearbeidet der man ønsker å legge til rette for gode og sunne matvaner gjennom hele livet. Hele organisasjonen i bygdekvinnelaget har vært informert og mobilisert for å kunne gjennomføre prosjektet. I tillegg har det flere steder vært lokalt samarbeid med helsestasjoner. Sammendrag Noe av det viktigste forebyggende arbeidet for å få en sunn befolkning, er å gi barn en god start på livet. Målet med prosjektet har derfor vært at småbarnsforeldre blir bevisstgjort den betydning et sunt kosthold har for helsen gjennom hele livet, og at de gjennom et kursopplegg har fått praktisk kunnskap til å lage sunn spedbarnsmat fra grunnen av. Mat er en unik kommunikasjonsform, og gjennom matkurs har man mulighet til å nå nye målgrupper og bidra med praktisk kunnskap for et sunt kosthold og matglede for hele familien. I tillegg til et kursopplegg, er det laget et eget hefte med enkle oppskrifter og informasjon om sunn mat til små barn. Heftet er gratis og har både blitt brukt i forbindelse med kurs og som generell informasjon til småbarnsforeldre. Heftene er bl.a. delt ut både på helsestasjoner, i skole og barnehager for å nå målgruppen. Det har blitt holdt flere kurs i regi av lokale bygdekvinnelag. Interessen for kursene og heftet har vært stor, noe som viser at det er behov og interesse for denne kunnskapen hos mange småbarnsforeldre. Kursene og heftet vil fortsatt ha aktualitet i flere år fremover, og bygdekvinnelaget vil fortsette arbeidet med å holde kurs og videreutvikle kursopplegget til å omfatte også eldre barn. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Noe av det viktigste forebyggende arbeidet for å få en sunn befolkning, er å gi barn en god start på livet. I 2008 var 12-14 prosent av 8-9-åringer i Norge overvektige i følge Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i Norsk kosthold 2010. Den samme rapporten stadfester at Norge har hatt en tredobling av personer med type 2-diabetes i løpet av de siste 30 årene. Kostholdsrapportene fra de siste årene har hatt den samme konklusjonen: Nordmenns kosthold består av for mye sukker og mettet fett og for lite grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og frukt. Kunnskap er avgjørende for at unge i Norge skal etablere sunne matvaner og kunne lage grunnleggende, enkel og sunn mat fra bunnen. Gode vaner legges i tidlig alder, og det er

derfor avgjørende at foreldre bevisstgjøres og settes i stand til å lage enkel og sunn mat til sine barn. Dette kan gjøres gjennom kurs for foreldre og unge i forskjellige faser av livet. Målet med dette prosjektet har vært at småbarnsforeldre blir bevisstgjort den betydning et sunt kosthold har for egen og barnas helse. Gjennom et kursopplegg for spedbarnsforeldre, har man ønsket å gi denne målgruppen praktisk kunnskap til å lage sunn spedbarnsmat fra grunnen av. Gjennom kursene skal de og ha fått kunnskap om betydningen av gode rammer rundt måltidet, matglede, fellesskap, næringsstoffer i maten og egnede råvarer til barn i ulike aldre. Til sammen skal disse faktorene bidra til at barn får et bevisst forhold til mat, og at foreldrene er med på å legge gode kostholdsvaner for barn alt fra tidlig alder. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektleder har i samarbeid med Mat og miljøutvalget i Bygdekvinnelaget utarbeidet en plan for gjennomføring av kurs, samt kursenes faglige innhold. Det er utarbeidet et kursopplegg som tar for seg mål, innhold og plan for kurs. Kursopplegget skal benyttes ved gjennomføring av kurs i regi av lokale bygdekvinnelag. Kursopplegget er også allment i den forstand at også andre frivillige organisasjoner og/eller personer, kan benytte kursopplegget og ta initiativ til kurs basert på opplegget. Det er i tillegg utarbeidet et trykt hefte med informasjon om sunn mat til spedbarn. Heftet inneholder mye generell informasjon og råd om mat til spedbarn. Det er også tatt inn enkle oppskifter til bruk under kurset. I tillegg inneholder heftet opplysninger om ulike relevante råvarer, samt næringsinnhold. Heftet egner seg for bruk under kursene, men det har også relevans som generell informasjon om sunn mat til spedbarn og oppskriftene er egnet til bruk hjemme for alle småbarnsforeldre, uavhengig av om de går på kurs eller ikke. Heftet er gratis og kan fås eller bestilles fra Norges bygdekvinnelag. Kursopplegget er markedsført gjennom studiekatalogen til Næring og Samfunn. Næring og samfunn er et stort studieforbund som har regionkontakter i alle fylker. Organisasjonen ble stiftet i 2011 og består av de tidligere studieforbundene Populus og Bygdefolkets Studieforbund. Studiekatalogen blir sendt ut til alle medlemmene i de frivillige organisasjonene som er organisert i Næring og Samfunn. I tillegg til dette har det gått ut informasjonen fra alle ledd i organisasjonen i Norges Bygdekvinnelag. Hovedlanseringen av kursene var høsten 2012. Sentralt nivå: Landsmøtet i Norges Bygdekvinnelag 2012 samlet ca 100 delegater fra fylkene. Her ble det gitt muntlig informasjon i form av innlegg, samt at det ble utdelt infoskriv til alle deltagerne. Mat -og miljøutvalget har hatt planleggingsmøte i forkant av lanseringen.

Det er sendt ut kursopplegg til alle lokallag i lokallagssendingen som går ut 4 ganger i året. Gjennom dette når man ut til hele organisasjonen og våre ca 14 000 medlemmer. Det er skrevet om dette i medlemsbladet «Bygdekvinner» som også går til alle medlemmene. Det har også blitt laget en stor nettsak om dette studiekurset. På den årlige fylkesledersamlingen i Bygdekvinnelaget, ble det i 2012 gitt fyldig informasjon om prosjektet og kursopplegget. Prosjektleder holdt bl.a et innlegg om studiekurset. Alle fylkeslederne var representert på samlingen. Fylkesnivå. Alle fylkene har hatt sunn mat for små mager som tema på sine sone- og regionmøter. De har i tillegg sendt ut denne informasjonen i sine infoskriv og brev til alle lokallagene. Studielederne i alle fylkesstyrene har hatt et spesielt ansvar for å følge opp dette. I tillegg til dette, har prosjektleiar vore på fleire samlingar i fleire fylke og informert om prosjektet og kursene. Prosjektleder har holdt 2 kurs i Møre og Romsdal. I november var prosjektleder i telefonkontakt med alle fylkeslederne for å få informasjon om hvordan de har arbeidet sentralt i fylkene for å nå ut med informasjon lokalt, samt hva som er gjort for stimulere lokallagene til å komme i gang med og informere om kurs. Lokallagsnivå. Studieleder i lokallagene har fått tilsendt materiell, både kurshefte og informasjon om kurs og fremgangsmåter for å komme i gang med kurs. Disse har hatt ansvar for å markedsføre og motivere medlemmer og lokallag for å få i gang kurs. Utfyllende informasjon har blitt gitt på alle lokallagsmøtene. Studiekurset/ heftet har lokallagene også lagt ut på helsestasjonen i kommunen. Alle lokallag og studieledere har fått informasjon om at de kan benytte seg av kursopplegget etter avsluttet prosjektperiode. Det har vært god informasjonsflyt på alle nivå i organisasjonen, og det er gjort en stor innsats i hele organisasjonen for å nå ut til målgruppa. Det har vært en betydelig frivillig innsats både sentralt, på fylke og lokalt. Dette knytter seg både til informasjonsarbeid og gjennomføring av kurs. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Kursopplegget «Sunn matglede for små mager» er svært godt mottatt på alle nivå i bygdekvinnelaget. Fylkeslederne har meldt om at det har vært stor interesse for kursene lokalt. Mange lokallag har lyst ut studiekurset, og flere har gjort forberedende arbeid og informert lokalt om at det er muligheter for å holde kurs. Flere lokallag har delt ut materiell og informert om kursene på skoler og i barnehager. Det har også vært utstrakt kontakt med

mange helsestasjoner lokalt for å spre kunnskap og informasjon. Mange hefter er delt ut i disse sammenhengene. Det lokale, frivillige engasjementet har vært stort i hele organisasjonen. Dette vises bl.a. gjennom den tid som er brukt på informasjon om kursene og tematikken til omverden. Til bruk i dette arbeidet er det heftet som er utarbeidet benyttet og delt ut. Tall fra administrasjonen viser at denne har sendt ut ca 3500 hefter totalt fra kontoret til lokale lag, fylkeslag og andre interesserte utenfor bygdekvinnelaget. Alle fylkeskontor har bestilt og fått tilsendt hefter som de har hatt til utdeling i forbindelse med sine arrangementer. Alle lokallag har fått tilsendt hefter til bruk lokalt. I tillegg har mange lokallag bestilt ekstra hefter som de har delt ut til sine medlemmer, enkeltpersoner, skoler, barnehager og på helsestasjoner. Via lokallagene har mange helsestasjoner fått tilbud om materiellet og muligheten for kurs til sine brukere. Flere helsestasjoner har hatt heftene til utdeling til interesserte foreldre og hatt anledning til å benytte heftene i forbindelse med informasjon til småbarnsforeldre. Tilbakemeldingene har vist at både heftene og informasjonen har blitt svært godt mottatt. Mange privatpersoner uten tilknytning til Bygdekvinnelaget har også eftersupurt heftene, og enkelte har ønsket å ta initiativ til kurs. For kurs, er de henvist til kontakt med sitt lokallag og studieforbundet. Slike initiativ viser at informasjonen utad også utenfor bygdekvinnelaget, har nådd ut til målgruppen. Den foreløpige oversikten fra Studieforbundet viser at det er holdt ca 25 kurs i regi av lokallagene i 2012. De fleste kursene har vært holdt høsten 2012. Kurs holdt sent på året har ennu ikke kommet med i oversikten. Fristen for endelig rapportering fra Studieforbundet er 1. mars, slik at det er grunn til å anta at det totale antall kurs i 2012 er noe høyere. Det er holdt kurs i nesten alle fylker. Finnmark har ikke hatt kurs. Kursene har hatt varierende deltagelse. Enkelte kurs har hatt mange deltagere, eks Nord-Trøndelag. Andre har hatt eller planlegger flere kurs. Flere fylker planlegger også å holde kurs i 2013. Bygdekvinnelaget sentralt vil i 2013 oppfordre til å holde flere kurs i alle fylker, samt at arbeidet med å informere om kursene utad regionalt og lokalt, vil fortsette ut over prosjektperioden. Det har generelt vært stor interesse for kursene i målgruppen. Alle kursene har fått gode tilbakemeldinger på innhold og opplegg, og de fleste deltagerne har gitt uttrykk for at de har hatt nytte av kurset. Det har vært 2 pilotkurs i Møre og Romsdal. Disse kursene var skriftlig

evaluert av kursdeltagerne. Tilbakemeldingene var generelt positive. Bla ble følgende pekt på av deltagerne: - Kurset ga bred og god informasjon om de generelle utfordringer kosthold og ernæring har for folkehelsen - Alle ble bevisstgjorte verdien av å lage sunn barnemat og at de som foreldre gjennom å lage sunn hjemmelaget mat var med på å påvirke barnas fremtidige kostholdsvaner - Viktigheten av kunnskap om hva som skaper gode rammer rundt måltidet, og barna sitt forhold til mat - Kursene ga god tid til erfaringsutveksling mellom deltakarane - Det er god læring i praktisk arbeid med å lage barnemat sammen Det har vært stor efterspørsel efter kursheftene hos Bygdekvinnelaget, og det har blitt trykket opp ekstra hefter. Det har vært mange gode tilbakemeldinger på heftet og innholdet i dette. Heftet er enkelt og lettfattelig, og det er enkelt for småbarnsforeldre å anvende oppskriftene i heftet. Ut fra antallet hefter som er sendt ut, er det grunn til å tro at mange småbarnsforeldre har mottatt og brukt informasjonsheftet uten å gå på kurs. Oppskriftene er enkle, både når det gjelder ingredienser og fremgangsmåter. Dette har bidratt til at man som enkeltperson lett kan tilegne seg den kunnskapen som gis i heftet og på enkelt vis kan lage oppskriftene uten nærmere veiledning. Dette er positivt og viser at slike kampanjer er vellykket for å nå ut til større målgrupper. Ett suksesskriterium, kan være at heftene er enkle å forstå og at de inneholder enkle oppskrifter. Dette gjør at heftene egner seg for bruk også uavhengig av kurs. Bygdekvinnelagets nettsider har vært aktivt benyttet til informasjon om prosjektet, kurs- og informasjonsheftet og kursopplegget. Studieheftet er tilgjengelig i nettbasert versjon og kan lastes ned gratis fra bygdekvinnelagets hjemmesider. Det er registrert xx antall treff på hjemmesidene med sunn spebarnsmat som tema. Det er derfor naturlig å anta at mange har benyttet seg av denne informasjonen, enten til å laste ned heftet eller til å skaffe seg generell kunnskap om mat til spebarn. Det har i prosjektperioden blitt holdt færre kurs enn det som var målet. Dette skyldes i hovedsak at det har tatt lengre tid å planlegge og utarbeide materiell enn det som var antatt. Det har og tatt tid å få informert tilstrekkelig ut til alle fylkes- og lokallag og motivere til gjennomføring av kurs. Bygdekvinnelaget mener likevel at prosjektet har vært vellykket. Dette på grunn av stor interesse for tematikken, heftene og kursene generelt. Flere lokallag vil bl.a. gjennomføre kurs i 2013, og opplegget vil videreføres i hele organisasjonen de kommende årene. Arbeidet med å informere og motivere til å holde kurs i 2013 vil fortsette.

I tillegg viser erfaringen at mange grupper utenfor bygdekvinnelaget tar kontakt og ønsker informasjon, bestille heftet eller undersøke mulighetene for å melde seg på eller få i gang kurs. Dette viser at det er et stort behov for denne type aktivitet rundt om i landet, og at det er stor interesse i målgruppen for praktisk kunnskap om sunn hjemmelaget mat til spebarn. Erfaringen viser også at kurs er en egnet måte å drive forebyggende kostholdsveiledning på. Gode vaner legges i tidlig alder, og ved å legge til rette for økt kunnskap i befolkningen, vil man på sikt kunne redusere livsstilsrelaterte sykdommer i befolkningen. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Norges Bygdekvinnelag har med dette kurset fått ut et godt budskap om grunnleggende helseforebygging hos barn og betydningen av å lage sunn mat. Flere har blitt bevisste på at sunne matvaner legges i tidlig alder. Bakteppet er at kost og ernæringsproblema er ei stor utfordring for folkehelsen. Bevisstgjøring og opplæring i sunn barnemat, har mye å si for barns framtidige helse. Gjennom prosjektet har Norges Bygdekvinnelag nådd ut til mange i målgruppen med god informasjon og praktisk opplæring. Bygdekvinnelaget har lang erfaring i å holde matkurs. Mat er en unik kommunikasjonsform, og gjennom matkurs har man mulighet til å nå nye målgrupper og bevisstgjøre foreldre på verdien av et sunt kosthold og matglede for hele familien, også de yngste. Kurs er også noe som engasjerer lokalt i bygdekvinnelaget og som vi ser at det er god oppslutning og entusiasme rundt. Kursene som er utviklet og det materiell som er laget, vil fortsatt ha aktualitet i de neste årene. Bygdekvinnelagene i hele landet vil i de kommende årene fortsette å holde kurs. De vil også jobbe lokalt i samarbeid med barnehager, skoler og helsestasjoner for å nå nye foreldre i målgruppen. Sentralt vil opplegget bli fulgt opp med informasjon og oppfordring til lokallagene om å ta initiativ til å holde kurs lokalt. Det er også et siktemål å få flere lokallag til å holde flere kurs og ta initiativ til oppfølgende kurs. Det er mange ressurspersoner lokalt som har kunnskap og kompetanse som man kan nyttiggjøre seg i slike påbygningskurs, selv om det ikke konkret er utarbeidet videre kursplaner. Slike påbyggende kursplaner, vil det imidlertid bli vurdert å utarbeide sentralt i forbindelse med det generelle arbeidet innenfor dette feltet i bygdekvinnelaget. Det er samtidig et mål å videreutvikle dette kursopplegget til flere målgrupper de kommende årene. Gjennom ulike informasjonskampanjer og kurstilbud, ønsker vi å nå barn og unge i ulike faser i livet, fra barnehage, skole og til studenter. I mange tilfeller vil det også være hensiktsmessig å nå ut til foreldre med ulike tilbud. Dette fordi foreldrene har en sentral rolle for etablering av sunne vaner hos barn i tidlig alder.

Studiekurset sunn mat for små mager er med i studiekatalogen frå Næring og Samfunn. Det vil si at alle som er med i en frivillig organisasjon som er tilknyttet studieforbundet, kan holde slike kurs. På den måten kan dette kurset nå ut til mange flere i målgruppa gjennom initiativ fra andre interessegrupper. Det er derfor viktig å fortsette med god informasjon om opplegget også eksternt. Vedlegg 1. Kurshefte Sunn matglede for små mager Studiering med lærer Timetall: 8 timer eller flere Nivå: Begynner Kurset er basert på heftet Sunn matglede for små mager Heftet inneholder forslag til oppskrifter, informasjon om spedbarn og ernæring, gode tips om mat og måltid for små barn. Læringsmål Deltagerne skal etter endt kurs ha kunnskap om spedbarn og kosthold. De skal kunne lage egnet mat til spedbarn fra bunnen av, og vite hva slags mat som egner seg for forskjellige aldersgrupper. Familier som skal få eller nettopp har fått et nytt tilskudd til familien sin vil gjennom kurset oppmuntres til å ha gode måltidsvaner og til å lage sunn og næringsrik mat med gode råvarer fra bunnen. Målgruppe Kurset er laget for nybakte foreldre eller de som snart skal bli foreldre som vet lite om spedbarnsmat. Kurset egner seg også for de som kan en del, men som ønsker seg inspirasjon og kunnskap til sitt neste barn. Temaer for kurset Del en: Spedbarn og ernæring mat fra 6-9 måneder Del to: mat fra 9-12 måneder

Organisering Kurset bør holdes i et lokale med kjøkkenfasiliteter. Avhengig av hvor mange deltagere det er kan dette gjøres i et skolekjøkken, et lånt institusjonskjøkken eller på et stort privat kjøkken. Norges Bydekvinnelag tilbyr gratis materiell (eks. porto/fraktgebyr). Øvrige kostnader, som råvarer og eventuell leie av lokale må dekkes av kursholdere eller av deltagerne gjennom en deltageravgift. Det anbefales at kurset gjøres med en kursleder som har ansvar, men det er også mulig å ta utgangspunkt i materiellet og gjennomføre kurset som studiering uten lærer dersom det er ønskelig. Kurset er inndelt i to deler à fire timer. Dette kan gjøres i løpet av en dag, eller over to kvelder. For kursarrangørene kan det være lurt å tenke gjennom hva som er mest praktisk for målgruppen. Plan for evaluering: Kurset evalueres muntlig i en samtale med deltagerne. Kursarrangør(ene) fyller ut et evalueringsskjema der den/de gjør rede for tilbakemeldinger fra deltagerne og sine egne erfaringer og forbedringspunkter. Arbeid smeto de

Hoveddelen av kurset vil dreie seg om praktisk matlaging. I tillegg vil kursholder(e) og deltagere dele tips, erfaringer og samtale om mat for de minste. Forslag til opplegg for åtte timers kurs i to deler. Dersom arrangøren ønsker å organisere det annerledes kan en skrive inn hvordan man valgte å gjennomføre det her, og sende det med rapporteringsskjemaet. Del 1: Oppmøte og introduksjon av deltagerne - ca ½ time. Kursarrangøren bør snakke litt om Bygdekvinnelaget, og om sin egen erfaring. La også deltagerne presentere seg og si litt om hvorfor de har valgt å delta på kurset, samt hvilke forventninger de har til kurset. Ta gjerne en runde der deltagerne får presentere seg, fortelle hvorfor de meldte seg på kurset og hva de forventer å lære. Oppsummer runden med å fortelle hva som er planen for kurset. Det er greit å være fleksibel dersom deltagerne for eksempel ønsker mer tid til samtale og erfaringsutveksling kan du prøve å legge inn mer tid til det. Kort presentasjon om matlaging og hygiene. ca ½ time Snakk om matlaging for små barn. Hygiene, konsistens, introduksjon av nye matvarer. Kombinasjon av mat og morsmelk. Avslutt denne økta med å snakke om matglede og viktigheten av en god atmosfære rundt måltidet. (Ta utgangspunkt i side 3 i heftet) Matlaging: Grøt og middagsmat fra 6 måneder 2 timer I denne økta kan du som kursholder velge å bruke oppskrifter fra heftet eller andre oppskrifter du kjenner til. Avhengig av fasilitetene og hvor mange deltagere det er kan du som kursholder vurdere om det er hensiktsmessig å dele inn i mindre grupper. Deltagerne bør få ta del i matlagingen og smake maten. Lag gjerne hirsegrøt og hvetegrøt (side 6 i heftet). Begge disse må ligge i bløt i en time, så begynn enten økta med det, eller ha det klart på forhånd. Mens gryn/mjøl bløtes kan du lage andre matretter. Forslag: Grønnsaksmos, kyllinglever karbonade med grønnsaker (oppskrifter op side 6 og 7 i heftet) eller andre retter som ikke står i heftet. Bruk fantasien, kokebøker og egen erfaring! Oppsummering, smaking og samtale - ca 1 time Hvordan smaker maten? Utfordringer? Har deltagerne lært det de håpet på? Snakk om tips og erfaringer. Del 2: Oppstart andre økt ca ½ time Hva skal andre økt handle om? Forventninger og gjennomgang av temaene man skal gå gjennom. Kort presentasjon om kosthold og ernæring ca ½ time Dette kan høres komplisert og faglig ut, men bruk heftet, her står det viktigste! Ta gjerne utgangspunkt i tabellen på side 10 i denne økta, og gå gjennom mat i forskjellige aldersgrupper. Snakk om hvordan det er lurt å introdusere nye matvarer. Snakk også om næringsstoffer og sammensatt kosthold (se side 11 i heftet). Det står kort omtale av næringsstoffene. Link dette til de aktuelle matvarene som brukes. Matlaging middagsmat og brødmat fra 9 måneder ca 2 timer Også her kan du velge å bruke egne oppskrifter eller oppskrifter fra heftet.

Forslag: Lag to til tre middagsretter og bak brød. (Oppskrifter på side 8 og 9) Underveis i matlagingsøktene er det fint om dere snakker om tips og gode metoder, som å lage store porsjoner, hva slags mat som kan lages i store porsjoner og fryses ned Oppsummering/evaluering ca 1 time Har deltagerne hatt nytte av kurset? Hva kunne vært gjort bedre? Ta gjerne en runde slik at alle deltagerne sier noe.