Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Like dokumenter
Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking


Bosetting. Utvikling


Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosetting. Utvikling

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Næringsanalyse for Vågsøy

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Bosetting. Utvikling

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Næringsanalyse for Årdal

Regional analyse Sogn

Regionanalyse Ryfylke

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Regionanalyse Haugalandet

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane

Kommune BARNEBØKER Tilvekst Avgang Totalbestand - barnebøker Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Bosted Bedrift Besøk

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Bosetting. Utvikling

Innlandet sett utenfra

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Utfordringer for Namdalen

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regional analyse for Sogn 2016

Regional analyse for Sogn 2016

Regional analyse for Sogn 2016

Dialogmøte i regionane

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Næringsanalyse for Ryfylke

Kristiansandregionen

Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Regional analyse Sunnfjord

Glåmdal og Kongsvinger

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Knut Vareide. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Bosetting. Utvikling

Regional analyse for Sogn

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

NHOs NæringsNM. Resultater for Søre Sunnmøre

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

Bosetting. Utvikling

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Sogn

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Bosted. Regional analyse Høyanger

Transkript:

Hvordan går det egentlig med Sogn og Fjordane? telemarksforsking.no 1

Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2

0,8 110 000 108 000 0,6 106 000 0,4 104 000 Det har vært befolkningsvekst i SF 0,2 102 000 de tre siste årene. 100 000 0,0 98 000 Veksten i 2009 ser ut 96 000-0,2 til å bli den høyeste på 94 000-0,4 30 år, eller siden Årlig vekstrate 92 000 Folketall 1980. -0,6 90 000 200 08 200 05 200 02 199 99 199 96 199 93 199 90 198 87 198 84 198 81 197 78 197 75 197 72 196 69 196 66 196 63 196 60 195 57 195 54 195 51 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse) for SF. telemarksforsking.no 3

32,0 Andel av norges befolkning i promiller 30,00 28,0 Men i resten av landet er veksten 26,0 enda sterkere, slik at SFs andel av 24,0 Norges befolkning fortsetter å synke. 22,0 20,0 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 SFs andel av befolkningen i Norge. telemarksforsking.no 4

Fire kommuner med stabil og langsiktig vekst: Førde Sogndal Flora Eid Prosentvis endring av folketallet ll t etter 1960, fordelt på tiårsperioder. Tallene til venstre angir prosentvis endring etter 1980. 0 4 5 15 272867-3 -2-2 0-20-18-17-16 6-15-15-14 -9-8 -8-4 28-27-26-24 Førde Sogndal Flora Eid Vik Stryn Naustdal Lærdal Gaular Hornindal Jølster Luster Vågsøy Gloppen Askvoll Høyanger Selje Fjaler Gl Gulen Årdal Hyllestad Aurland Leikanger Bremanger Balestrand Solund telemarksforsking.no 5 1980-1990 1990-2000 2000-2009 -40-20 0 20 40 60 80

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Flytting Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 6

Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 1500 Sogn og Fjordane har stor utflytting til andre fylker hvert år. En positiv fødselsbalanse demper nedgangen. Økende innvandring gjør at folketallet har steget de siste årene. Problemet er utflytting til andre fylker. 1000 500 0-500 -1000-1500 231 374 299 357 410 546 296 284 234 284 256-740 -770-529 -649-1010 173-759 278 338 376 405 272 251 280 244-578 -802-1042 -1124 834 150 962 1148 239 225-912 -1004-821 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Befolkningsutviklingen i Sogn og Fjordane, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene for 2009 er beregnet ut fra tallene for de tre første kvartalene. telemarksforsking.no 7

2,0 10 1,0 Unge i 20-årene flytter ut. Det er ikke nok innflytting av familier til fylket for å kompensere for dette. 0,0-1,0 10-2,0-3,0 2008 2007-4,0-5,0-6,0-7,0-8,0 80 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Innenlands nettoflytting for ulike alderstrinn, prosent av antall innbyggere på hvert alderstrinn, i 2007 og 2008 for Sogn og Fjordane. telemarksforsking.no 8

Sogn og Fjordane har hatt et flyttetap de siste fem årene tilsvarende 4,5 prosent av befolkningen. Av dette er 1,3 prosent knyttet til netto utflytting av innvandrer-befolkningen til andre fylker. Innenlands nettoflytting i prosent av befolkningen, fordelt på innvandrerbefolkningen og andre i 2008 i kommunene i Sogn og Fjordane. Hornindal Jølster Gaular Lærdal Luster Førde Eid Gloppen Årdal Aurland Naustdal Selje Stryn Solund Høyanger Sogndal Vik As kvoll Vågsøy Fjaler Flora Bremanger Balestrand Leikanger Hyllestad Gulen Ikke innvandrere Innvandrere -3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 telemarksforsking.no 9

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Arbeidsplasser Flytting Offentlig Private Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 10

105 SF privat sektor SF har hatt vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet etter 2004. 100 SF 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 11

115 SF privat sektor Norge privat sektor 110 Men resten av landet har hatt langt 105 sterkere vekst. 100 SF 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 12

110 SF offentlig sektor Norge offentlig sektor SF har hatt lavere vekst i offentlig sektor også. 105 100 SF 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 13

115 SF alle Dermed har veksten i antall arbeidsplasser i SF være en brøkedel av resten 10 av landet. 110 105 Norge alle 1,4 % i SF 116%iNorge 11,6 100 SF Laveste vekst av alle fylkene 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 14

Sogn og Fjordane har tapt arbeidsplasser i bransjer som landbruk, fiske, industri og hotell og restaurant. De andre bransjene har økt antall arbeidsplasser. Har SF hatt en uheldig bransjestruktur? Utvikling av antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane, indeksert slik at nivået i 2000 = 100. telemarksforsking.no 15

115 Norge Sunnfjord har jatt langt bedre vekst enn de andre regionene i fylket. 110 Sunnfjord 105 Sogn De andre regionene har hatt mange arbeidsplasser i uheldige bransjer. 100 95 HAFS Nordfjord 90 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling av antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane, indeksert slik at nivået i 2000 = 100. telemarksforsking.no 16

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Ab Arbeidsplasser Flytting Off. Private Næringsutvikling: ikli Vekst Lønn somhet Nyeta ableringe Attraktivitet 28.05.2010 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 17

10 SF har hatt bra 7 omsetningsvekst blant 6 bedriftene, omtrent 5 middels lønnsomhet, 4 men svært få 3 nyetableringer. 9 8 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Næringslivet i SFsprestasjoner med en skala fra 0=dårligste fylke til 10=beste fylke telemarksforsking.no 18

10 9 Oslo Den lave etableringsfrekvensen i SF kommer av en uheldig bransjestruktur og lav befolkningsvekst. Fak kktisk etable eringsfrekve ens 8 7 6 Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Hordaland Akershus 5 Sogn og Fjordane y = 1,4293x + 7,1464 R 2 = 0,8017 4-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bransjeeffekt Sammenhengen mellom faktisk etablerings-frekvens i 2008, og forventet etableringsfrekvens gitt bransjestrukturen. telemarksforsking.no 19

1 3 SF er rangert som nummer 12 av 19 fylker når det gjelder næringsutvikling i 2008. Det er positiv sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling. SF vil derfor vanskelig kunne bli blant de beste. 5 7 9 11 13 12 15 17 19 15 16 17 17 18 18 18 19 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 SFs rangering mht næringsutvikling blant de 19 fylkene. telemarksforsking.no 20

Sunnfjord har svært god næringsutvikling, og nummer fem i landet i 2008. Nordfjord er nummer 20. Sogn nummer 52. HAFS nummer 59 av 83 regioner. 6 14 13 11 1 9 5 4 3 2 1 34 33 31 21 20 18 1 Stavangerregionen(1) Dalane(9) Bergen og Askøy(3) Sunnhordland(18) Sunnfjord(14) Haugalandet(10) Rflk Ryfylke(8) Nordhordland(24) Søre Sunnmøre(20) Øygarden og Sotra(11) Voss(28) Nordfjord(54) Romsdal(15) Storfjord(30) Bjørnefjorden(26) Nordmøre(50) 49143 2038 24 7 30 36 4 17 18 13 32 37 17 16 16 7 26 61 17 30 23 2 57 46 13 68 64 31 1513 2 34 24 67 58 5 21 49 78 50 22 76 42 4 31 40 49 24 12 22 54 11 53 195 78 33 33 Etablering Lønnsomhet Vekst Størrelse 59 56 52 45 37 Hardanger(50) Ålesundregionen(32) Sogn(63) Osterfjorden(60) HAFS(74) 70 39 55 47 82 13 32 66 64 52 10 28 42 55 8 28 38 82 29 60 0 50 100 150 200 250 Regionene på Vestlandet, rangert i henhold til næringslivsindeksen 2008 (tallene til venstre). Tallene i parentes er rangeringen mht NæringsNM for hele perioden 2004-2008. telemarksforsking.no 21

Enkeltkommuner som gjør det bra: Flora Sogndal Førde Gulen Vågsøy Eid Årdal * * * * * * * * * * * * * * * * * 408 406 373 366 35 59 353 347 343 303 3 294 275 233 211 199 188 155 131 12 28 106 96 76 54 52 50 49 25 Flora(34) Sogndal(63) Førde(30) Gulen(79) Vågsøy(109) Eid(123) Årdal(125) Vik(248) Stryn(154) Luster(299) Naustdal(350) Lærdal(322) Gloppen(155) Hyllestad(232) Fjaler(236) Bremanger(358) Gaular(307) Leikanger(274) Selje(362) Askvoll(407) Jølster(312) Aurland(309) Solund(393) Hornindal(368) Høyanger(224) Balestrand(345) 196 86 70 58 43 95 364 46 178 126 229 15 277 33 152 98 171 175 156 62 357 3486 137 79 269 264 39 228 392 306 4312 269 280 321 385 413 367 278 300 375 260 203 275 23 140 212 72 29 10725 269 423 242 24 272 65 352 93 230 103 128 112 149 205 320 55 201 369 102 232 207 153 342 405 65 247 231 332 275 390 166 357 340 388 416 358 406 133 386 396 268 375 243 155 215 177 413 228 373 148 393 307 Etablering Lønnsomhet Vekst Størrelse 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Næringslivsindeksen for kommuner i Sogn og Fjordane i 2008, med rangering i forhold til de 430 kommunene i landet. Til venstre vises rangeringen for 2008. Tallene i parentes angir kommunenes rangering for perioden 2004 2008. telemarksforsking.no 22

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Ab Arbeidsplasser Flytting Off. Private Næringsutvikling: ikli Vekst Lønn somhet Nyeta ableringe Attraktivitet som bosted Regioners evne til å trekke til seg innbyggere utover virkningen av arbeidsplassveksten. 28.05.2010 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 23

Attraktiviteten i 2 regionene i SF i 1 perioden 2006-2008 0 Ingen av regionene har middels arbeidsplassvekst. Lav arbeidsplassvekst er derfor hovedforklaringen til utflyttingen. Men regionene har litt for mye utflytting i forhold til forventet ut fra arbeidsplassveksten. Det tyder på lav attraktivitet. Netto innen nlands flyttin ng 5 4 3-1 -2-3 -4-5 -6 Nordfjord d HAFS Sogn Sunnfjord y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0,3771-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ll for perioden 2006-2008, 2008 med regresjonslinje. telemarksforsking.no 24

23 20 13 Bjørnefjorden Osterfjorden Voss 1,2 1,0 1,5 Storfjord Ålesundregionen Regionene på Vestlandet er forholdsvis Ryfylke 0,0 lite attraktive, særlig i forhold til regionene Nordfjord -0,1 på Østlandet. Bergen og Askøy -0,2 Nærhet til storby er viktig for å tiltrekke Haugalandet -0,5 seg innflyttere. Romsdal -0,6 51 47 46 42 41 37 35 65 64 63 61 55 54 53 Nordhordland -0,2 Dalane -0,6 Nordmøre -0,7 Sogn -1,0 Øygarden og Sotra -1,0 Sunnfjord -1,1 Hardanger -1,1 0,2 0,1 9 73 72 66 7 HAFS Stavangerregionen Sunnhordland Søre Sunnmøre -2,3 23-1,5-1,6-1,1-3 -2-1 0 1 2 Attraktivitetsindeksen for regionene på Vestlandet for perioden 2006-2008 telemarksforsking.no 25

Kommunene i SF er samlet sett under gjennomsnittlig attraktive. Mange har dårlig arbeidsplassutvik ling i tillegg. Ingen kommuner i hele fylket har netto innflytting fra andre kommuner. 8 6 4 2 0-2 -4-6 Alle Sogn & Fj. Lineær (Alle) Lineær (Sogn & Fj.) Naustdal Balestrand Hornindal Jølster Gulen Eid Flora Leikanger Gaular Lærdal y = 0,113x - 2,5756 R 2 = 0,1664 y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0,1892-8 -20-10 0 10 20 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser, horisontal akse (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet, vertikal akse, for perioden 2006-2008, med regresjons-linje. telemarksforsking.no 26

Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet 28.05.2010 Knut Vareide telemarksforsking.no 27

1 Samlet utvikling 2006-2008: 2008: Nordfjord har middels attraktivitet og næringsutvikling. Sunnfjord har god næringsutvikling, men svak attraktivitet. it t tetsbarome eteret Rang Attraktivi 42 HAFS Sogn Nordfjord Sunnfjord Sogn og HAFS skårer svakt på begge fronter. 83 83 42 Rang NæringsNM Regionenes rangering i NæringsNM og på Attraktivitetsbarometeret for perioden 2006-2008. 1 28.05.2010 Knut Vareide telemarksforsking.no 28

1 Alle kommuner Sogn og Fjordane Samlet utvikling kommuner 2006-2008: Eid er eneste kommune som skårer over middels på både næringsutvikling og attraktivitet. En del av de største kommunene har god næringsutvikling. g Attraktivitets sbarometeret Rang 216 Askvold Selje Solund Balestrand Bremanger Leikanger Hornindal Jølster Naustdal Luster Høyanger Aurland Eid Stryn Gloppen Årdal Gaular Hyllestad Vågsøy Lærdal Fjaler Vik Gulen Sogndal Flora Førde 216 Rang NæringsNM 1 Kommunenes rangering på Attraktivitets-barometeret og i NæringsNM i perioden 2006-2008. 28.05.2010 Knut Vareide telemarksforsking.no 29

Oppsummering: Befolkning 17 Flytting 18 Fødselsbalanse 11 Innvandring 10 Attraktivitet Arbeidsplasser 19 HAFS 66 Nordfjord d 42 Sogn 61 Sunnfjord 64 Private 19 Offentlige 17 Nærings-NM 12 HAFS 70 0Nærings NM 12 Nordfjor rd 52 Sogn 41 Sunnfjo ord 28 HAFS 43 Nordfjor rd 29 Sogn 67 Sunnfjo ord 62 HAFS 53 Nordfjor rd 56 Sogn 68 Sunnfjo ord 76 Vekst 3 Lønnsomhet 11 Nyetableringer 19 Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet unge voksne barnefamilier innvandrere 28.05.2010 telemarksforsking.no 30

Hovedutfordring nummer 1 for fylket: Få større vekst i arbeidsplasser! SF har hatt en uheldig struktur som fører til lav arbeidsplassvekst og lite nyetableringer. Stedene må hver for seg arbeide for økt attraktivitet som bosted. telemarksforsking.no 31

Takk for oppmerksomheten! KNUT VAREIDE TELEMARKSFORSKING 32