ER ALLE ENGLER HVITE?

Like dokumenter
Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Barnehagens progresjonsplan

BARN OG FOTOGRAFERING

Årsplan Hvittingfoss barnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Virksomhetsplan

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Progresjonsplan Capella barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

-den beste starten i livet-

Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Kvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene i Ski

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

PEDAGOGISK PLATTFORM

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Vær sett med barns øyne

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Kvalitet i barnehagen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Vetlandsveien barnehage

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING S. 2 VÅRT SYN PÅ BARN S. 2 LEK OG LÆRING S. 3 FORELDRESAMARBEID S. 4 PERSONALSAMARBEID S. 4

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan Båsmo barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Våren. Elvland naturbarnehage

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Kropp, bevegelse og helse

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Barnegruppa på Løvetann består av 14 barn i alderen 2-4 år. Tre av barna er

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

VI LEVER PÅ EN STJERNE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Pedagogisk tilbakeblikk

ÅRSPLAN del II

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

ÅRSPLAN FOR ØVERBYGDA FAMILIEBARNEHAGE

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

VÆR SETT MED BARNS ØYNE

En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Plan for Vestavind høsten/vår

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Blåbærskogen barnehage

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Transkript:

Akrobaten barnehage ER ALLE ENGLER HVITE? KORT OM PROSJEKTET Prosjektet "Er alle engler hvite" var et stort fellesprosjekt for hele barnehagen. Prosjektet startet med at alle barna tok med seg et fravokst klesplagg til barnehagen, prosessene videre var mange. I tillegg til fellesutrykket, en stor engel i tekstil, som ble til i samarbeid med kunstner, Anne Knudsen, har avdelingene arbeidet med ulike utrykk. Skisser av engler og barnas tanker om engler, installasjonen Engleland av is, sanseinntrykk og endringer i det fysiske miljøet, dramauttrykk, individuelle engler i tekstil og "hverdagsengler". 1/6

RAMMEFAKTORER Tid: ca. ½ år Størrelsen på barnegruppen: 60 barn (hele barnehagen med fire avdelinger) Voksentetthet: 14 (alle ansatte) + kunstner Materialer og utstyr: tekstil FORANKRING I RAMMEPLAN I arbeid med prosjektet har vi hatt en tverrfaglig og prosessorientert tilnærming. Prosjektet har forankring i flere av rammeplanens fagområder. Hovedvekten har vært på fagområdene «Kunst, kultur og kreativitet» og «Etikk, religion og filosofi». I arbeid med fagområdet [Kunst, kultur og kreativitet] skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk (s.51). Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger. ( ) Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar (s.54-55). Personalet har hatt spesielt fokus på følgende: Å løfte frem det kompetente barnet Barnas medvirkning, ved at barnas perspektiver har vært bærende i dette prosjektet Fokus på enkeltindividets rett til egne perspektiver og egne opplevelse Gjennom blant annet arbeid med skisser og tekstil har barna fått uttrykke seg fritt og fått muligheter til å eksperimentere med materiell og teknikk Gjenbruksaspektet, miljø og bærekraftig utvikling BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Gjennom å velge denne prosjekttittelen ønsket vi å utfordre barn og voksne i forhold til deres tanker og forestillinger rundt engler. Er alle engler hvite? Kan de ha andre farger? Engler fremstilles ofte hvite med vinger og lyst hår. Vi ønsket å gi inntrykk og opplevelser som kunne gi et mer nyansert bilde av fenomenet engel og stimulere til dialog og refleksjon. Vi baserer også valg av tema på observasjoner som viser oss at barna er opptatt av engler, og har mange utsagn som viser at de undrer seg over dette fenomenet. Vi ville gå dypere inn i temaet, og syntes det kunne være både spennende og utfordrende å få vite mer om hva barna virkelig undrer seg over. I denne sammenhengen ble det også naturlig å sette fokus på voksenrollen: Hvordan er vår rolle i dialog med barna? Lar vi dem komme frem med sine tanker? 2/6

Ved å velge engler som tema ville det også gi oss en mulighet til å fokusere på stemning, opplevelser og estetikk i førjulsmåneden. Og dermed ville vi kunne representere en motvekt til et mer kommersielt fokus på julefeiringen. Vi brukte barnas slitte og fravokste klær som utgangspunkt for et utrykk, den store felles engelen og barnas individuelle engler. Gjennom å gjøre et slikt valg ønsket vi å gi barna noen erfaringer med gjenbruk. Valg av kunstner og materiale ble også gjort med tanke på at vi ønsket å gi barn og voksne noen erfaringer med et nytt materiale: tekstil. Barna hadde med seg et gammelt plagg som ikke lenger var i bruk hjemmefra. Klær og tekstiler som ikke lenger fylte sin opprinnelige hensikt skulle formes om og få en ny verdi. I dette ligger det mye verdilære. Dagens samfunn er preget av en kommersiell bruk og kast kultur hvor det er mer vanlig å bare kjøpe nytt enn å reparere, eller sy om det en allerede har. GJENNOMFØRING Organisering: Daglig leder har vært primus motor, veileder og inspirator for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av henne, de pedagogiske lederne og kunstneren. De pedagogiske lederne har hatt ansvar for fremdriften på sine avdelinger. Og hele avdelingspersonalet har arbeidet sammen i team. Vi har tilnærmet oss tema fra ulike vinkler og avdelingene har arbeidet ulikt, med utgangspunkt i menneskene som finnes der. Småbarnsavdelingene har laget Sanseengler. Personalet sydde engler basert på barnas skisser og fylte disse med lavendel og ris. Englene ble varmet opp og fryst ned. Når barna utforsket disse englene ble ikke dette bare en visuell opplevelse, men en helhetlig sanseopplevelse. 3/6

Avdelingenes fysiske miljø endret seg også med tanke på helhetlig sansestimuli. Personalet preget det fysiske miljøet i form av bilder av ulike kunstnere, tekstil, sansebilder og en Sansekasse. Ideene til sansekasse og sansebildet kom frem i dialog med kunstner. Overraskelser i det fysiske miljøet skaper et grunnlag for utrykk, dette fikk personalet erfare i samspill med barna rundt det de oppdaget. Småbarnsavdelingene har også hatt fokus på Hverdagsengler, det å være en god venn, vise empati, og gjøre gode gjerninger. Begrepet Du er en engel er velkjent for mange, men hva innebærer det? Tanken bak dette valget var å gjøre prosjektet mer konkret for de yngste barna. Personalet opplever at dette fokuset har satt sine spor. Barna viser oftere og tydeligere omsorg for hverandre, i ord og handlinger. Foreldrene kom blant annet med tilbakemeldinger om at barna utrykker seg om en god gjerning de selv eller andre gjør. Alle avdelingene i barnehagen har samarbeidet med kunstner Anne Knutsen. Anne har vært i dialog med barna og de har formidlet sine tanker rundt begrepet engel til henne. Sentralt har også arbeidet med skisser vært hvert barn sine tanker og sine skisser. Etter disse møtene har Anne arbeidet med å sy sammen en stor engel bestående av deler fra hvert barns klesplagg som bygger på barnas tanker og deres skisser. Barnas tanker/utsagn er trykket på stoff og sydd på engelen. Engelen er et samarbeidsprosjekt der kunstner og barnehage har samarbeidet om et felles utrykk. For å møte undring og la barna komme med egne tanker har vi for eksempel arbeidet med at de skal presentere egne tanker rundt sin engel for hverandre. Barna har mange tanker om engler, og vi ser at de i mange sammenhenger gir engler menneskelige egenskaper, kanskje for å konkretisere det for seg selv. For eksempel sinte engler, snille, glade og monsterengler. Det har vært viktig å få frem hvert enkelt barns tanker for å kunne støtte dem i deres læringsprosesser. Også i forhold til deres skapende utrykk i form av individuelle engler og skisser. Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi oppdaget at 4/6

barna er nyanserte i sitt syn på engler. De gav engelen sin menneskelige egenskaper og engelen var gjerne fargerik. NOEN AV BARNAS TANKER OM ENGLER: «Englene snakker engelsk», «Det er bare snøengler som er hvite, de andre er fiolette, og har blandingsfarger som en regnbue», «Min engel har fallskjerm i tilfelle vingene ikke virker», «Englene lager skiver med hvitost til barna sine», «Englene bor i himmelen sammen med Gud, det er han som er sjefen der, og han har skjegg», «Engler lager andre lyder enn mennesker», «Englene sover på en sky» Personalet på avdelingene til de eldste barna opplever at barna har blitt flinkere til å lytte til hverandre. I et så abstrakt prosjekt som dette engleprosjektet finnes det ingen fasiter, alle refleksjoner er viktige og gode. I startfasen delte barna tanker de hadde om engler fra før, og barna opplevde at det var motsetninger rundt hvilke tanker de hadde. Det ble samtaler rundt viktigheten av at alle eier sine opplevelser og etter hvert opplevde vi at barna mestret å ivareta hverandres tanker, selv om de ikke nødvendigvis mente eller tenkte det samme. De fungerte som støtte for hverandre og ivaretok hverandre. Dette har foreldrene også tilbakemeldt til personalet under evaluering av prosjektet. Ved noen anledninger har vi laget overraskelsesmomenter for å skape undring og refleksjon hos barna. For eksempel kledde daglig leder seg ut som en engel og plasserte seg på en bro i skogen, nede ved Skranevannet, en dag noen av barna skulle på tur. Engelen var hvit og stereotyp og vi ønsket at denne opplevelsen skulle berøre barn og voksne og sette i gang noen tankeprosesser. Denne opplevelsen ble foranledningen til at de konstruerte et Engleland av is, som igjen har vært gjenstand for undring og refleksjon i barnegruppen. I fremtidige prosjekter ønsker vi derfor å benytte oss mer av denne metoden for å stimulere barna til å undre seg og komme med sine tanker og refleksjoner. Personalet har også vært opptatt av å gi barna varierte kunst inntrykk av fenomenet engler i ulike farger og fasonger. For eksempel har vi gjort bruk av Paul Klee og hans kunst også i dette prosjektet. Gjennom arbeid med Er alle engler hvite? har vi også blitt kjent med et nytt materiale: tekstil. Gjennom samarbeid med tekstilkunstner Anne Knutsen har vi fått kunnskap og erfaring med symaskinen som verktøy, og gjenbruk i form av tekstil. Vi opplever at erfaringene barn og voksne har fått med gjenbruk har utviklet våre skapende prosesser. Barna har brukt sitt gamle klesplagg og redesignet/omdefinert bruken etter hvert som de har klippet opp plagget. Så halskanten på en genser har blitt til smykke, armene til pulsvarmere og lignende. Vi opplever også at barna generelt har blitt mer opptatt av å finne og samle på ulike gjenstander de bruker i sitt arbeid. Deler av emballasje til fargepatron på kopimaskinen ble for eksempel brukt til å lage et brettspill. I personalutviklingsprosessen har vi jobbet for en bevisstgjøring av voksenrollen i prosjektarbeid. I løpet av prosjektperioden har vi opplevd at engasjerte voksne i samspill med barn kan bli for engasjert og da kan det være lett å glemme en av målsettingene for prosjektet; å la barnas perspektiv være førende. Vi har satt fokus på at den voksne i samspill med barn skal være støttende til barns initiativ 5/6

og undring. Dette krever at personalet mestrer å være avgrenset i samspillet og lar barna eie sine egne opplevelser og perspektiver, uten å meddele definerte sannheter om temaet. Vi har gjennom hele prosjektperioden evaluert voksenrollen på personalmøter, avdelingsmøter og møter for pedagogisk ledere. Dette har vært nødvendig for å kunne ivareta barnas utrykk og perspektiver. Vi har sett at fokuset på voksenrollen i prosjektarbeid, kombinert med kontinuerlig evaluering, har gitt personalet grobunn for både individuell utvikling og utvikling av samarbeid i team. 6/6