s. n r. 2 0 1 6 / 2 1 6 0 0 25. s e p t e m b e r 2017 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. S k o g v e i e n s t u d e n t b o l i g e r Ås kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2016/21600 SKOGVEIEN STUDENTBOLIGER ÅS BRUKSNR. OG NAVN 42 AAS 1 AAS LANDBRUKSSKOLE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 27.3.2017 FORARBEID 2 CHRISTINE BOON 29.3.2017 REGISTRERING 7,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON 30.3., 3.5., 8.5., 12.5. 2017 ETTERARBEID 8 SUM 17,5 FUNN INGEN FUNN 1 FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 229100 FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2
Sk o g v e i e n s t u d e n t b o l ige r Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Kulturminner i nærheten av planområdet... 6 Gjenstandsfunn på Aas... 7 Nyere tids kulturminner... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 8 Idnr 229100 Veganlegg fra førreformatorisk tid på Aas landbruksskole gbnr. 42/1... 9 KONKLUSJON... 10 VEDLEGG... 11 Til Kulturhistorisk museum... 11 Fotoliste... 11 Kartliste... 11 3
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Aas gbnr. 42/1 i Ås kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon den 29.03.2017. Det ble gjort funn av en hulveg, id229100. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn 229 100 Vegan leg g Autom atisk fred et 1 hul ve g Førr eform atorisk 42 Aas Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 42 Aas 1 Aas land br uksskole Planområdet ligger nord for Uveien. Store deler av planområdet er bebygd med studentboliger og her er landskapet flatt og planert. Nord for det bebygde området heller terrenget bratt ned. Her er det skog. I nordøst er det fuktig mark. Lengst i nordvest heller terrenget svakt mot nordvest. I dette området ble det gjort funn av et automatisk fredet kulturminne. I denne delen av planområdet er det en del kratt. 4
Sk o g v e i e n s t u d e n t b o l ige r Kart 1: Oversikt over planområdet (stiplet svart linje) med prøvestikk og automatisk fredet kulturminne id229100. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Aas er et usammensatt navn og et navn som beskriver et naturforhold. Slike navn regnes som de eldste gårdsnavnene og gården kan være ryddet allerede under eldre jernalder. Gården Aas er nevnt første gang i skriftlige kilder ca. 1400 i RB (Biskop Eysteins Jordebok, også kalt Røde bok). 5
Utdrag fra Rygh: b.2, s.57 b.2,s.58 42. Aas. Udt. ås. -- Aas allan (Akk.) RB. 133, da Præstegaard, som Gaarden vedblev at være, indtil den 1854 indkjøbtes af Staten til Brug for Landbrugshøiskolen, til hvilken ogsaa den største Del af GN. 43, Vollebæk, er bleven kjøbt. Áss m., Aasen. I DN. XIII 668 674, 1534 kaldes Præstegaarden "Voldt prestegardt"; at dermed menes Præstegaarden i Aas, fremgaar utvetydigt af S. 676 sammesteds. Benævnelsen grunder sig maaske paa, at Præstegaarden indeholder en Del af Gaarden Vold, men jeg kan ikke nærmere oplyse Sammenhængen. Kulturminner i nærheten av planområdet Det er utført en rekke registreringer på universitetsområdet (gbnr. 42/1) vest for planområdet i 2010 og 2011 (Celius og Herstad 2011 1 ). I den forbindelse ble det gjort funn av bosetningsspor, gravminner og dyrkingsspor fra jernalderen og boplasser fra steinalderen. 215 m vest-nordvest for planområdet ligger Frydenhaug, en morenerygg med fire gravhauger. Sørvest for planområdet, tett på Studentsamfunnet, ligger det en gravhaug id41567. Likeledes er det en gravhaug, id79799, tett inn mot et hus mot Kongeveien vest for Frydenhaug. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen 415 67 Gra vm inne J erna lde r 42/1 Aas 365 m 618 04 Gra vfelt J erna lde r 42/1 Aas 235 m 797 99 Gra vm inne J erna lde r 42/110 Aas 480 m 146 384 Bosetning- og aktivitetsom råd e (gr a vfelt) 42/1 Aas 744 m 1 Celius og Herstad 2011: Registreringsrapport, samlokalisering av Norges Veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås kommune. Akershus fylkeskommune 6
Sk o g v e i e n s t u d e n t b o l ige r Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet. Gjenstandsfunn på Aas Det er gjort flere gjenstandsfunn på gården Aas. Blant annet er det funnet flere økser fra yngre steinalder. I forbindelse med utgravning av en steinalderboplass, id146374, er det fremkommet en redskaper, produksjonsavfall mm. fra eldre steinalder. En fullstendig oversikt over alle gjenstander funnet på matrikkelgården Aas finnes i Universitetsmuseets gjenstandsbase UNIMUS 2 Nyere tids kulturminner Innenfor planområdet skal det ha vært en hoppbakke. Denne ble ikke funnet ved registreringen. 2 http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_bla.php?search=aas&khm=yes&sort=county&numb erofrecords=100&startrecord=200 7
Metode Det ble utført overflateregistrering og prøvestikking som metode. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen ble utført under gode forhold tidlig på våren. Det ble prøvestukket i områder som ikke var planert med potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Resten av området ble overflateregistrert. Det ble påvist en hulvei og den er målt inn med GPS CPOS med en nøyaktighet på ca. 1 m. Funn Det ble registrert en lokalitet id229100 bestående av en hulveg i et skogholt lengst nordvest innenfor planområdet. 8
Sk o g v e i e n s t u d e n t b o l ige r Idnr 229100 Veganlegg fra førreformatorisk tid på Aas landbruksskole gbnr. 42/1 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en hulveg i et skogholt nord for Skogveien og sørøst for en barnehage. Terrenget heller svakt mot nordvest og området er bevokst med løvskog og kratt. Det er anlagt en parkeringsplass øst for lokaliteten. Hulvegen ligger ikke langt unna flere kulturminner og det er sannsynlig at hulvegen er en del av et lengre hulvegløp som i dag er borte. Kart 3: Lokalitet id229100 markert på kartet. F1 Hulveg Mål: 52 m lang, 1 m bred i bunn, 4,5-5 m bred på toppen, ca. 1-1,2 m dyp. Hulvegen er V- formet med flat bunn. Den strekker seg fra Skogveien i sørøst og nesten helt til en sti i nordvest. Hulvegen er dyp og er tydelig, men er godt tilvokst av kratt og småtrær. 9
Foto 1: Hulveg id229100, sett mot sør. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet ett automatisk fredet kulturminne, en hulveg id229100. 10
Sk o g v e i e n s t u d e n t b o l ige r Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 6/21 60 0 Askeladde ns id.nr. 229 100 Typ e lokalit et Vegan leg g (hul ve g) Periode Førr eform atorisk Datering FK Dateringsmetode Typ ologi Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 118 2 Antall fun n 1 J ordsmonn Fors tyrr elser Nei Funn dybd e Totalt sjaktet (%) Fotoliste Foto 1: Hulveg id229100, sett mot sør....10 Kartliste Kart 1: Oversikt over planområdet (stiplet svart linje) med prøvestikk og automatisk fredet kulturminne id229100.... 5 Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet.... 7 Kart 3: Lokalitet id229100 markert på kartet.... 9 11