Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-78/5 15/606 15/6163 Ragnhild Haugen 14.10.2015 Søknad om fradeling av parsell til fritidsformål Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.11.2015 032/15 Formannskapet 04.11.2015 Rådmannens innstilling Alternativ 1: Søknad om fradeling av inntil 0,6 dekar dyrkbar mark fra eiendom gnr. 78 bnr. 5 i Hattfjelldal avslås, jf. jordlovens 12 og PBL 20-1 bokstav m. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, fordi det ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrkbar mark er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter utenfor regulert felt for fritidsbebyggelse. Spikerteltet bør flyttes til regulert felt for å unngå drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i fremtiden. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er registrert særlige naturverdier i området, men tiltaket anses ikke å påvirke dette i negativ grad. Stian Skjærvik rådmann
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Side 2 av 5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 14.10.2015 99890 Rekvisisjon av oppmålingsforretning med kart.pdf 14.10.2015 99891 Svar på søknad om tiltak, spikertelt DV 433/14.pdf 14.10.2015 99889 Bildeserie.pdf 14.10.2015 99888 Naturbase _ Nermoen.pdf 19.10.2015 100001 Signert forside.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 21.06.2015 Rune Johansen Rekvisisjon av oppmålingsforretning 2 U 11.08.2015 Rune Johansen; Truls Sjåvik Midlertidig svar rekvisisjon av oppmålingsforretning og varsel om behandlingsgebyr Hjemmelsgrunnlag: Jordloven LOV-1995-05-12-23 PBL LOV-2008-06-27-71 Naturmangfoldsloven LOV-2009-06-19-100 Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den 26.06.2013. Oppsummering av saken: Rekvirent: Truls Sjåvik, 8690 Hattfjelldal Erverver: Rune Johansen og Elin Aalbotsfjord, Forsland, 8890 Leirfjord Søknaden gjelder fradeling av areal til spikertelt under gnr 78 bnr 5. Parsellen ligger mer enn 60 meter fra Røssvatnet og er i tilknytning til eksisterende vei. Omsøkte parsell ligger på dyrkbart areal, avstand til dyrka mark er mer enn 60 meter. Saksopplysninger: Eiendommen gnr 78 bnr 5 ligger i Tvildalen, ca. 16 km fra Hattfjelldal sentrum og består av et totalareal på 515,3 dekar hvorav 79,3 er fulldyrka jord, 8,7 er innmarksbeite og 218,3 er produktiv skog. Resterende består av uproduktiv skog, myr og uklassifisert areal. Det drives ikke aktivt jordbruk på gården og fylldyrka mark leies ut til nabo. Planstatus: Parsellen ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor IV hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden 2011-2015. Det er fra før fradelt 5 parseller i sektor IV i denne valgperiode. Det er fra før en vedtatt reguleringsplan for eiendommen; Bjørnebakken hyttefelt. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter utenfor regulert område. Etter godkjent søknad om oppsett av spikertelt, jf. DV 433/14 vedlagt, er det presisert at tilsagnet ikke innebærer «forhåndstilsagn» om godkjenning av en framtidig tomt i området. Vurdering: Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf. 20-1 første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. I arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor IV og gir anledning til
fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Side 3 av 5 Omsøkt parsell er mer enn 60 meter fra Røssvatnet. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Parsellen ligger på dyrkbar mark. Tiltaket er pga. dette ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, altså må det søkes om dispensasjon etter PBL kap. 19. Dispensasjonssøknader som gjelder fradeling/omdisponering av arealer i LNFRområder krever tillatelse både etter jordloven og plan- og bygningsloven, jf. jordloven 9 og 12 og PBL kap. 19. Kommunene har fra 01.01.04 overtatt fullmakt fra departementet til å avgjøre alle omdisponerings- og delingssaker etter jordloven. Fylkesmannen er klageinstans. I de tilfeller saken blir behandlet etter jordloven og resultatet av behandlingen er negativt for søker, kan det ikke gis dispensasjon etter PBL kap. 19. 19-2 i PBL gir ikke dispensasjon fra andre lover, kun fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av PBL. Søker bør da gis anledning til å trekke dispensasjonssøknaden for å unngå at det påløper nytt gebyr i en sak der utfallet er gitt. Saksbehandler anser etter dette, samt etter rådspørring hos Fylkesmannen i Nordland, at denne saken bør i første omgang behandles etter jordloven, før det eventuelt søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Vurdering etter kommuneplanens arealdel: Tiltaket er ikke forenelig med kommuneplanens arealdel ang. forbud mot deling nærmere enn 60 meter fra dyrkbar mark. Vurdering etter jordloven: Saksbehandler har etter befaring sett at omsøkt areal ligger i utmark bestående av bjørkeskog. Parsellen ligger i tilknytning til eksisterende private vei. Terrenget lenger opp i eiendommen består av skog av middels og lav bonitet samt noe uproduktiv skog, jf. vedlagte bildeserie. Ut fra terrengets arrondering anser saksbehandler at landbruksdirektoratets klassifisering av området som dyrkbar mark, stemmer godt med virkeligheten. På eiendommen er det en reguleringsplan for hyttefelt. Omsøkte parsell ligger utenfor dette området. På parsellen er det bygd spikertelt for campingvogn som anses som flyttbar. Forbudet mot omdisponering etter jordlovens 9 gjelder all dyrka og dyrkbar jord. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Gården Bjønnbakken ligger i område for jordbruksproduksjon; gården har vært drevet før og har flere naboer som driver aktivt. Saksbehandler vurderer det slik at forholdene ligger til rette for jordbruksproduksjon. Vilkår for å gi samtykke til omdisponering: Kommunen kan bare gi samtykke til omdisponering når det foreligger «særlege høve». Meningen med denne formuleringen er å understreke viktigheten og det grunnleggende formålet med jordvernet; å sikre matprodusentene areal for fremtidige generasjoner. I veilederen «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», er det signalisert at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. Saksbehandler anser at dyrkbar mark er et viktig areal for enheten som ikke bør omdisponeres. Dette bl.a. fordi omdisponering av areal midt inni dyrkbart areal ikke bare vil berøre omsøkte parsell, men også vil kunne skape miljømessige ulemper for det resterende arealet. Jf. utgreiing om miljømessige ulemper lenger ned i saken.
Side 4 av 5 Fradeling til fritidsbebyggelse anser ikke saksbehandler som et «særleg høve» for å tillate omdisponering av dyrka jord etter jordlovens 9. Dette spesielt fordi det er område regulert til formålet i umiddelbar nærhet. I følge jordlovens 12 skal arealressursene vernes, men eiendommen har såpass mye dyrkbart land at ikke er avgjørende for fremtidig drift om eiendommen mister 1 dekar dyrkbar mark. Plasseringen av spikerteltet anses derimot som svært ugunstig. Det er ikke selvstendig drift på enheten pr. i dag, men ved framtidig overdragelse vil det utløses automatisk boplikt pga. eiendommens størrelse (mer enn 25 dekar fulldyrka areal). Fradeling til fritidsbebyggelse vil ikke gjøre eiendommen mer attraktiv for fremtidige eiere som for øvrig også vil bli underlagt driveplikten. Området anses attraktivt for små- eller storfeproduksjon som vurderes som en påregnelig driftsform. Formuleringen miljømessige ulemper tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Dette gjelder særlig i områder med husdyrproduksjon. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra fjøs, beitedyr, helge- og nattarbeid, men også bruk av drifts-veier og utmark eller nydyrking av jord. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften ved offentlige påbud, eller fra en som utsettes for ulempen. Deling anses altså ikke med dagens drift å medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dagens eier har heller ikke planer om utvidelse av dyrkingsareal. Hvis gården i fremtiden skal drives som selvstendig enhet karakteriseres det som en ulempe med fritidsbebyggelse i et område hvor det er gunstige forhold for nydyrking. Jordlovens formålsbestemmelse angir at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Dersom det etter jordloven ikke ligger til rette for å gi tillatelse til deling, kan tillatelse gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Tiltaket vil ikke ivareta hensynet til bosetting da søknaden gjelder fradeling til fritidsbebyggelse. Vurdering etter naturmangfoldloven: Det er registrert en naturtype ca. 5 meter, på andre siden av veien mot Røssvatnet, fra omsøkt areal. Naturtypen er kalt mudderbank og er en kortskuddvegetasjon på ferskvannsbredd dominert av evjesoleie. Arten dekker store arealer på sand og silt i reguleringssonen. Har også vært rasteområde for dverggås. Verdien er satt til Viktig (B) fordi det har vært et rasteområde for dverggås (direkte trua art). Jf. fakta-ark med kart, vedlegg Naturbase_Nermoen. Sannsynligheten for at tiltaket vil påvirke naturtypen i vesentlig, negativ grad vurderes som liten. Ut fra overstående argumentasjon mener saksbehandler det er svært ugunstig å tillate fradeling av potensielt jordbruksareal, spesielt når det finnes område i umiddelbar nærhet som er regulert til fritidsformål. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dannelse av presedens for lignende saker. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger frem ett forslag til vedtak. Dersom politikerne innstiller og vedtar et positivt resultat etter jordloven for søker, må det presiseres at vilkår for innvilgelse er at det gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19, fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Alternativ 1: Søknad om fradeling av inntil 0,6 dekar dyrkbar mark fra eiendom gnr. 78 bnr. 5 i Hattfjelldal avslås, jf. jordlovens 12 og PBL 20-1 bokstav m. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, fordi det ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrkbar mark
Side 5 av 5 er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter utenfor regulert felt for fritidsbebyggelse. Spikerteltet bør flyttes til regulert felt for å unngå drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i fremtiden. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er registrert særlige naturverdier i området, men tiltaket anses ikke å påvirke dette i negativ grad. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef