Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!) Uværssamfunn Konferanse arrangert av Norsk Polarinstitutt og Husbanken Hammerfest 8.-9. mai 2007 Ralph Norberg Adm. direktør NBBL www.nbbl.no
Fakta om Norske Boligbyggelag NBBL en paraplyorganisasjon for: 89 boligbyggelag som har: Ca. 750 000 medlemmer 360 000 forvaltede boliger Over 7 000 boligselskaper, hvor av: Ca. 5000 er tilknyttede borettslag 4 000 5 000 nye boliger utvikles/ fremskaffes pr år. Betydelig fornyelse/ foredling. Samvirkeorganisering hjelp til selvhjelp 3dje sektor medlemsnytte Samfunnsnytte samarbeid kommunene
Boligbyggelagene til stede fra vugge til grav Bolig bomiljø område helhet Planlegger Byggeprosess Driftsfase Bærekraft Forsikr. tilfelle Utbedring standard/ funksjon Ord. utbyggere Boligbyggelag!
Boligforvaltning og bærekraft noen temaer Økonomisk Profesjonelle bestillere - byggherrer Bygninger med lave driftskostnader (årskostnader) Gode adm. rutiner Finansieringsløsninger til medlemmene Økologisk Små boliger tett konsentrert - transport Energi materialvalg avfallshåndtering Utnyttelse av eks. infrastruktur fleksibilitet Ressursruk over tid Bærekraft Sosialt Bomiljø byggeskikk trivsel - identitet Integrasjon ikke segregasjon (etnisk-demografisk økonomisk) Variert befolkningsstruktur ALT HENGER SAMMEN
Norske Boligbyggelag 80-årene: Mål: Reversere klimautviklingen FNs klimapanel m fl 2007: Redusere skadene av den globale oppvarmingen
Hvorfor energisparing i boliger Energi i bygningsmassen: 40% av det totale energiforbruk Energi i boliger: 25% av det totale energiforbruk Oppvarming av luft (spes eldre boliger) (40-60%) Vannoppvarming Ventilasjon Belysning Matlaging Størrelse Blokk, - areal + konstruksjon Brukervaner komfort
Bilde av en bykommune Spredt seg ut over mange kommuner Pressområdet Helhetlig planlegging Tradisjon nært samarbeid kommunen på tvers av kommunegrenser (katalysator)
Markedssamfunn BBL: Mål må nås gjennom markedet Individuelle (medlems)behov kort sikt/lengre sikt Konjunkturer Prioriteringer Preferanser Samfunnsbehov Pisk Lov/regulering Økonomisk Etterspørsel Gulrot Tilskudd Annet Over tid Boligutvikling/bygging Langsiktig risikosport Må kunne selges - kostnadsdekning
Miljøutfordringene ikke av ny dato Ca 1968: Georg Borgstrøm Klockan er 5 i 12! 1987 Brundtlandkommisjonen miljøutfordringene global oppvarming osonlaget/luftforurensning biologisk mangfold Rio - Istanbul Kyoto (protokoller) Likevel har utslipp av klimagasser økt, f eks CO 2 utslipp økt 40% siden -87 World Watch Institute Stern Lavutslippsutvalget mv
Georgenes Verft - BOB
Rikshospitalet - OBOS
Energiregnskap i boligselskaper Enkel og rimelig basistjeneste som gir: Boligselskapet oversikt over eget energiforbruk Sammenligning av eget forbruk med forbruket i andre tilsvarende bygninger Råd om aktuelle tiltak for energisparing og omlegging til mer miljøvennlige energiformer Pilotprosjekt med 17 boligselskaper resulterte i ca 3 GWH reduksjon av energiforbruket i de deltakende selskapene Per i dag har nærmere 90 boligselskaper (med ca 14.000 boenheter) etablert energiregnskap Energiregnskap etablert for Stortingets boliger.
Mustadhagen Lavenergiboliger Gjøvik og Omegn Boligbyggelag
Sundet Borettslag Lavenergiboliger (Tomasjorda)
Sundet Borettslag Lavenergi I tillegg til krav til isolasjonstykkelse stilles det og høye krav til tetthet i bygg slik at luft ikke slipper inn i konstruksjonen FOKUS på gjennomføring
Sundet samfunnet - klima Nye krav gir bygg med ca. 30% lavere netto energibehov enn bygg som blir oppført etter dagens krav Reduksjon i energibruk gir opplagte samfunnsmessige gevinster. redusert utslipp av CO2/andre miljøskadelige komponenter redusert ressurs- og miljøulemper knyttet til nettforsterking og ny energiproduksjon Bidrar til å overholde Norges Kyoto-forpliktelser for perioden 2008-2012 (redusert utslipp av klimagasser)
Smedstadlunden - LOBB
Økologi og kunnskapseksport innenfor energi
Møte klimautfordringen Global utfordring! Løses gjennom globale tiltak. Norge - Kjøpe klimakvoter - Endring/justering livsstil/forbruksmønster (Norske Boligbyggelag)
FN klimapanel Delinnst I Hva skjer med klimaet utviklingen? Delinnst II Konsekvenser av klimaendringer Delinnst III Tiltak NÅ! Stadig aksellerende global oppvarming er et faktum (+2-6, sannsynlig i dette århundre) Menneskeskapte klimaendringer Globale utslipp MÅ reduseres 50-80% innen 2050! Viktig å begrense utslippene nå (senere dyrt å ta regningen )
Utviklingen Rike land: 52% globale utslipp (14 tonn pr hode pr år) - Ny teknologi - Endring forbruk /levesett (Skatt fri ressurser) I dag: Overopphetet økonomi forbruk øker Flyreiser hele verden Skipsfart
Klimatilpassing I (80-årene) 1. Bedre brukeregenskapene Yteevnen bolig/boområder 2. Redusere slitasje/skader 3. Redusere energitapet bygninger 4. Redusere private/offentlige kostnader Eks: Klimafeltene Hammerfest (Husbanken Hammerfest) Orkanen Nord-Vestlandet -92
Klimatilpassing II (idag) Klimatilpassing II (I+II) 1. Reduksjon energibruk/ressursbruk Fossile brennstoffer klimagasser (CO 2 ) Bærekraftig over tid Mindre boliger Tett/konsentrert infrastruktur Tiltak: Fornybar energi fjernvarme/biobrensel/varmevekslerpumper Mindre ren energi Utfordring: Fritidsboliger reiser (fly) handler om å leve (overleve)
Myndighetene TEK: krav Universell utforming/tilgjengelighet Nye boliger (boligenes areal øker) Eldre boliger (den store utfordringen) Energi/sparetiltak Boliger (nytt/gammelt) Boområder Infrastruktur Miljøtiltak Det beste kan bli det godes fiende Må prioritere tiltak/omfanget av tiltak
Miljø/klimautfordringene VITALE tiltak nødvendig. Ansvar for alle: GLOBAL DUGNAD Det gjelder å leve og overleve! Bolig- og bygningssektoren i Norge har også et ansvar