Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Transkript

1 OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref /KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med innspill i forbindelse med vurdering av Enovas rolle i fremtiden. Vi takker for muligheten Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) fikk til å gi et kort innlegg på møtet 15. juni, og vil i det følgende utdype og supplere våre innspill. NBBL har 47 boligbyggelag over hele landet som medlemmer og eiere. Boligbyggelagene har medlemmer, og de forvalter boliger i borettslag og boligsameier, heretter kalt «boligselskap». Det er primært i den konsentrerte bebyggelsen i byer og tettsteder at boligbyggelagene driver sin virksomhet, og totalt forvalter de nærmere 20 % av landets boliger. I tillegg til forvaltningstjenestene som omfatter både økonomi- og regnskapstjenester, samt juridisk og teknisk rådgivning, fremskaffer også boligbyggelagene nye boliger for medlemmene nye boliger i fjor. Enova bør være en viktig aktør for boligbyggelagene fordi boligbyggelagene er engasjert både mot eksisterende bebyggelse og nybygg av boliger. NBBL ber om at OED i sitt nye mandat til Enova legger vekt på at: 1. Boligsektoren prioriteres sterkere enn i dag 2. Boligselskap etableres som egen målgruppe, med egne målrettede program og virkemidler 3. Fremtidens bygg går mot plusshus satsing på fjernvarme bør derfor underlegges en kritisk gjennomgang

2 1. Boligsektoren må prioriteres opp Tall fra Enova viser at støttemidler i for liten grad kommer boligsektoren til gode. Enova s statistikk for årene , viser at Enova brukte mer på egen administrasjon enn til «bolig» (henholdsvis 4,9 % og 4,7 %). Til sammenligning mottok yrkesbyggsektoren 24,6 %, industrien 43,6 % og fornybar varme 15,8% av tilskuddsmidlene innen perioden. Med innfusjonering av Transnova i Enova, forventer NBBL også økt vekt på klimagassutslipp. Det blir en viktig oppgave å se bygg og transport i større sammenheng. Husholdningene, dvs. boligsektoren, står isolert sett kun for 1 % av de totale norske utslipp av klimagasser, ifølge Enova s rapportering for 2014, mens transportsektoren står for 32%. Når det gjelder det totale energibruket står husholdningene for 16 % (46 TWh) når en ser på alle sektorer under ett, mens transport står for 20 %. Et viktig spørsmål for fremtiden er derfor i hvilken grad Enova skal ha som mandat å se på klimautslipp eller energibruk som viktigste målområde. Fra NBBLs ståsted er det viktig at Enova fortsatt får i oppdrag å bidra til mer effektiv og fleksibel bruk av energi. Det fremgår av Enovas rapportering at «Energieffektiviseringsprosjekter innenfor særlig bygg og industri bidrar til å levere på dette hovedmålet.» Det er allikevel en utfordring i dag at potensialet i boligsektoren ikke i tilstrekkelig grad blir realisert. Husholdningene betaler i dag 1 øre/kwh i avgift til Energifondet. Gjennom påslaget i nett-tariffen bidro husholdningene med 648 millioner kr til fondet i Likevel får de bare en brøkdel igjen. I resultatrapporteringen fra Enova for 2014, fremgår det at under programkategorien «støtte til eksisterende bygg (boliger og sameier)» ble det gitt støtte til 31 prosjekter med til sammen 20 millioner kroner. Under programkategorien «Støtte til oppgradering av bolig» (hvilket omfatter privatboliger) ble det gitt støtte til 89 prosjekter med 8,9 millioner kroner. Det er derfor stor differanse mellom det husholdningene betaler inn til energifondet og det de henter ut. Vi opplever at det er en svært skjev prioritering av tiltak rettet mot de ulike sektorene og der boligsektoren kommer svært dårlig ut. Vi ber om at OED i sitt nye mandat til Enova gir føringer for at eksisterende boligbygg prioriteres langt sterkere enn i dag. I følge Enova er byggsektoren komplisert og sammensatt, og de gir uttrykk for at de gjerne skulle hatt flere søknader og prosjekter innen denne kategorien. Enova har drevet et systematisk og langsiktig samarbeid med mange aktører innen industrien, og her har en også oppnådd gode resultater. På møtet i OED 15. juni presenterte Enova en metodikk som de har brukt i samarbeid med industrien, - å analysere hvilke barrierer for endring en ser for seg, og deretter se på hvordan støtten skal virke for å bryte barrierene. Et tett samarbeid med kundene i arbeid med analysen, har bidratt til å forme virkemidlene. NBBL ber om at Enova vurderer å ta i bruk samme metodikk overfor byggsektoren, og at Enova inviterer aktørene i bygg- og boligbransjen til et 2/5

3 tilsvarende samarbeid. I denne sammenheng bør det være et tydelig skille rettet mot henholdsvis nybygg og eksisterende bebyggelse, fordi rammevilkårene er ulike for de to kategoriene. 2. Boligselskap må defineres som egen kategori Noe av det som kompliserer bildet innen byggsektoren er at ulike typer bygg krever ulike tekniske løsninger. I tillegg gir ulike eieformer seg utslag i ulike beslutningsprosesser når det skal fattes vedtak om investeringer i energieffektiviseringstiltak. En utfordring er derfor å segmentere kundegruppene slik at virkemidlene treffer bedre. Når det gjelder byggsektoren skiller Enova i dag kun mellom kundegruppene «næring» og «privat». Borettslag og boligsameier er plassert inn under programkategorien «næring» når det gjelder hvilke tiltak det kan søkes på. Når det gjelder nybygg, kan todelingen og plasseringen være brukbar. Boligbyggelagene er profesjonelle aktører når de utvikler nye boliger på lik linje med utviklere av næringsbygg. Men for tiltak rettet mot eksisterende bygg, havner boligselskapene, borettslag og boligsameier, mellom to stoler. De faller ikke naturlig inn i hverken gruppen «næring» eller gruppen «privat». Det er derfor flere barrierer som gjør det komplisert for boligselskapene å benytte Enovas tilskuddsordninger. Delvis handler det om krav og forventninger til hvilke tiltak som støttes og delvis handler det om søkeprosessen. Boligselskapene består av mange boenheter der de enkelte andelseierne/ sameierne har begrenset råderett over hvilke bygningsmessige tiltak de selv kan gjøre i sin egen boenhet. De fleste beslutninger som gjelder investeringer i fysiske tiltak på byggene, eller i forhold til omlegging av energiforsyningen, må tas av styret og/eller generalforsamling/sameiermøte gjennom en demokratisk styrt prosess. Den enkelte andelseier har derfor sterkt begrenset nytte av Enovas nye rettighetsbaserte og individrettede ordning: «Enovatilskuddet». Styremedlemmer i boligselskapene er i hovedsak ikke fagkyndige med tanke på byggteknisk kompetanse. Og de er normalt ikke profesjonelle beslutningstakere. Beslutningsprosessene kan være lange og kompliserte, og når det gjelder ambisiøse oppgraderingstiltak er erfaringen at beslutningsprosessen gjerne kan ta 2-4 år. (se bl.a. Lappegard Hauge, Å., Mellegård, S. & Amundsen, K.H. (2011): Beslutningsprosesser i borettslag og sameier. Hva fører til bærekraftige oppgraderingsprosjekter? Sintef. Prosjektrapport 82) NBBL ønsker derfor tydeligere definerte målgrupper innen bolig- og byggsektoren der det etableres et tydeligere skille mellom nybygg og eksisterende bygg og der det segmenteres etter målgruppene: Næringsbygg (eiere, forvaltere) Boligselskap (styrer) 3/5

4 Privatboliger (eiere, privatpersoner) Tiltakspakkene som Enova utvikler må innrettes i henhold til de ulike målgruppene. Boligselskapene trenger særlige tilpassede programmer og krav, og målrettet kommunikasjon. Det er bra at Enova fra i år har kommet med støtte til rådgivning, vi venter at flere boligselskap vil benytte seg av dette tilbudet. Det er også bra at Enova de siste par årene har besøkt utvalgte boligbyggelag for å informere og forklare nærmere om sine støtteordninger. Men det er ikke nok. Sett i forhold til det som er utbetalt av tilskuddsmidler fra Enova i fjor, ser en at husholdningene i boligselskapene kommer svært dårlig ut sammenlignet med private husholdninger. Gjennom programmet for «støtte til eksisterende bygg» fikk hver boenhet i de boligselskapene som mottok støtte, i snitt rundt ,- kr hver, mens privatboligeiere i gjennomsnitt mottok ,- kr pr søker til programkategorien «støtte til oppgradering av bolig». Vi mener dessuten at det er flere barrierer som i dag gjør at støttemidler og tiltakene for boligselskapene uteblir, bl.a.: Kunnskapen om hva som er lønnsomme og riktige tiltak er for lav i styrene Enova-kriteriene for energisparing er for ambisiøse Beslutnings- og søknadsprosessene er for kompliserte/ lite forutsigbare Det er ikke i tilstrekkelig grad økonomi til å gjennomføre prosjektene Det er ikke i tilstrekkelig grad lagt opp til en trinnvis prosess av energieffektiviserende tiltak I utviklingen av programmer som skal initiere til energieffektivisering i blokker og rekkehus, må Enova først og fremst henvende seg til styrene i boligselskapene. Det må legges til rette for at tilskuddene rettes mot selskapene på en slik måte at også de enkelte andelseierne/ sameierne opplever at det er interessant å stemme for energieffektive oppgraderinger. 4. Det må foretas en kritisk gjennomgang av satsingen på fjernvarme Enova har brukt store midler på å legge til rette for utbygging av fjernvarmenett, men den eksisterende bygningsmassen er mange steder i begrenset grad tilpasset til å ta denne varmeløsningen i bruk. Det er uheldig å bruke store ressurser på å bygge ut en sentralisert og kostbar infrastruktur for vannbåren varme og fjernvarme, særlig sett i lys av at fremtidens nye bygninger vil bruke svært lite energi til oppvarming når vi går mot passivhus og nullenergi og plusshus i fremtiden. Forslag til nye energiregler i TEK går også i denne retning. I TEK er det nå foreslått at elektrisk oppvarming skal kunne nyttes i mer utbredt grad, samt være den eneste energikilden. Dette er bl.a. sett på bakgrunn av en erkjennelse av at Norge i mange år fremover vil ha rikelig tilgang til elektrisk kraft. I byområder der det allerede er bygd ut et fjernvarmenett kan det være formålstjenlig at eksisterende bygg kan koble seg på. Men en generell 4/5

5 utbygging av fjernvarme for å gi forsyningssikkerhet er ikke en hensiktsmessig løsning. Da vil i stedet lokale løsninger med el basert på f.eks sol være et bedre alternativ. Gjennom en styrket satsing på alternativer innen el, vil en også i økende grad kunne se bygg i sammenheng med elektrifisering av transportsektoren. Her bør det stimuleres til integrerte løsninger. Med vennlig hilsen Norske Boligbyggelags Landsforbund SA Thor Eek Adm. dir Kristin Helena Amundsen Seniorrådgiver 5/5