Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge
Hvorfor satse på vindkraft på land i Norge? Klimatrusselen Store vindressurser EU satser fornybart Moden teknologi Industriell mulighet 2
Hvordan lykkes med vindkraft på land? Fornybardirektivet Felles sertifikatmarked Styrket nettkapasitet Kabler til Europa Lokal støtte og bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter! 3
Fornybardirektivet og Norge Relevant for Norge gjennom EØSavtalen Forhandlinger om Norges forpliktelse høsten 2010 Forventet at norsk andel fornybar energi øker fra 60 til 73 prosent 1 Behov for 20-25 nye TWh fornybar energi innen 2020 2 Mulig dersom vindkraft er en vesentlig del av løsningen Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima Kilde: i Norge 1) Point 2100 Carbon, 2) Bellona-meldingen 2008-2009 og Energi Norge 4
EU sitt fornybarmål for 2020 Fornybarmål = Fornybarprosenten + 5,5 % + vektet BNP Fornybarprosenten = Prod. fornybar el. + forbruk fornybar varme + forbruk bio i transport innenlands energiforbruk En økonomisk forpliktelse Ikke alene avhengig av eksisterende fornybar kraftproduksjon i et land... Sverige har fått redusert kravet med 1,03 % som følge av allerede høy fornybarandel Med tilsvarende reduksjon vil Norges fornybarmål for 2020 ligge rundt 73 %, opp fra 59,8% i 2005 Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 Kilde: 1) Point Carbon 5
Ulike ordninger for fornybar energi i EU Feed-in tariffer Sertifikatsystem Investeringsstøtte Skatteinsentiver Kilde: OPTRES Final report Assesment and optimisation of renweable energy support schemes in the European electricity market 6
Fordeler med et grønt sertifikatmarked Styringseffektivt det politiske målet i TWh nås Relativt forutsigbart system, uavhengig av bevilgninger over statsbudsjettet Ingen konflikt med EUs statsstøtteregler Lokalisering der kostnadene er lavest Teknologinøytralt Kan utvides til flere land MWh Grønt sertifikat Elektrisitet 7
Hvem betaler og hva koster det? Forbrukerne betaler? Private, servicenæringen, kvotepliktig industri med mer Kraftkrevende industri utelatt Eksisterende el-produsenter betaler? Kostnad for privatforbrukeren: Kvoteplikt TWh Sertifikatpris snitt svensk elsertifikat siste år øre/kwh Økt kraftpris pga sertifikatplikt øre/kwh* Økt årlig kostnad gitt 20 000 kwh kroner 2012 1,3 24,2 0,48* 96 2020 11,7 24,2 4,43* 885 Kilde: OED 8
Samspillet mellom viktige usikkerhetsdrivere bestemmer bransjens attraktivitet og utbyggingsomfang Høyt ambisjonsnivå og gode støtteordninger Rammevilkår og poli/ske prosesser? Utilstrekkelig nett- og kabelutbygging? Omfattende nettog kabelutbygging Bransjens a)rak+vitet? Ne9- og kabelutbygging Marked (inkl. leverandører) Lavt ambisjonsnivå og utilstrekkelige støtteordninger Leverandører Konkurrenter Kunder Subs/tu9er
Landbasert vindkraft er en del av løsningen Landbasert vindkraft er en nødvendighet for Norge og Sverige for å oppfylle EU-forpliktelser ift. fornybar produksjon innen 2020 Svenske Energimyndigheter forventer at mer enn 50 % av ny kraftproduksjon innen et felles marked for grønne sertifikater vil komme fra vindkraft 1) 1) Kilde: Svenske Energimyndigheter (Sept 2010) 10
Men Uten EU-forpliktelser og et felles marked for grønne sertifikater med Sverige vil det ikke bli noe vesentlig utbygging av landbasert vindkraft i Norge innen 2020 11
No rowth in onshore MW in 2009 12
Europas behov gir Norge muligheter Europa har et betydelig behov for ren, fornybar energi for å redusere egne klimautslipp og for å forbedre forsyningssikkerheten Norge har med sine naturressurser, sitt politiske styresett og sin geografiske beliggenhet en unik mulighet til å møte Europas behov En eksportposisjon på fornybar energi er en stor mulighet til å utvikle mange nye grønne arbeidsplasser i Norge Norge kan bli Europas batteri Norge har 48 % av Europas vannmagasinkapasitet* Vindkraft øker verdien på norsk vannkraft *Kilde: Energi Norge 2009 13
Vi tror på et felles grønt sertifikat marked, men det er noen utfordringer.. De norske forhandlinger med EU bør være sluttført til årsskiftet Lov om grønne sertifikater bør komme på høring i høst med tallfestet mål Svenskene har høringsfrist 15.des 2010 Lov om grønne sertifikater må vedtas av Stortinget vår 2011 Vil Sverige akseptere at Fornybardirektivet ikke er forankret i norsk lov pr 1.1.2012? Hvorfor kjører Sverige en åpen prosess, mens Norge en lukket? 14
Takk for oppmerksomheten!
Statkraft Agder Energi Vind www.saevind.no 16
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Overgangsordninger fornybar energi Hvem skal få bli en del av sertifikatsystemet? Alle anlegg som settes i drift etter 7.9.09 Alle anlegg der investeringsbeslutning tas etter 7.9.09 Alle anlegg som settes i drift etter 1.1.2012 Hvordan skal overgangsordningen bli? Enova-ordning fram til 1.1.2012 Enova-ordning som konverteres til sertifikater fra 2012 Sertifikater fra idriftsettingstidspunktet (svensk pris fram til 2012), men utbetaling først etter 1.1.2012 Sertifikater fra 1.1.2012 17