Medvirkning i og medbestemmelse i arbeidslivet bidli Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Næringsliv, arbeidsliv og demokrati Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme Demokrati i bedrifter Fungerer innenfor demokratiske rammer og hensyn Ivaretakelse av bedriftenssærpreg, krav om lønnsomhet Ivaretakelse av eiendomsrett Arbeidstakere skal kunne ivareta sine interesser som borgere
John Rawls: Rettferdighet som rimelighet Frihetsprinsippet: Alle har rett til et knippe av primærgoder og utfoldelsesmuligheter Ulikhetsprinsippet: i i t Ulikhet er akseptabelt dersom () (a) det er til fordel for de dårligst stilte (b) offentlige stillinger er åpne for alle
Rawls om bedriftsdemokrati Vil arbeiderstyrte bid bdif bedrifter i større grad oppmuntre de demokratiske politiske holdningene som trengs for at et demokratiskregime regime skal bli varig? Og i tilfelle, vil større demokrati innen kapitalistiske bedrifter bidra til mye av det samme? Disse spørsmålene trenger utvilsomt en nærmere undersøkelse. Langtidsutsiktene for et demokratisk regime kan avhenge av dem. John Rawls, Rettferdighet som rimelighet, s. 271
Rawls, eiendomsrett og arbeidsliv Personlig eiendom fll faller inn under frihetsprinsippet Eiendom til produksjonsmidler faller inn under ulikhetsprinsippet Nå i kk å bdift k Når vi snakker om små bedrifter, kan grensen mellom disse fremtre som mer uavklart
Grunnleggende rettigheter i arbeidsforhold Frihetsprinsippet Arbeidet skal være forenlig med å fungere som borgere i et demokrati Rett til helse og funksjonsdyktighet Rett til informasjon om og innsyn i egen situasjon Rett til å uttrykke oppfatninger Rtttil Rett til å konsultasjon og forhandling om arbeidsvilkår ilkå Ulikhetsprinsippet Deling av risiko Stillinger åpne for alle
Eiere/arbeidsgiveres situasjon Styrerepresentasjon t som inngrep i eiendomsretten Mindretall, ikke beslutningsrett alene Konfidensialitet vs. innsyn Eieres rettigheter blir større, jo mindre bedriftene er Motstanden mot politiske inngrep blir bredere Motstanden mot politiske inngrep blir bredere når det er mange bedrifter og eiere som er berørt
Rimelighet : Avvik fra ideelle ordninger Demokratiske rettigheter må i utgangspunktet g gjelde alle Begrunnelser for å fravike dem må være basert i demokratiske hensyn At bedrifter er små, eller at forholdsvis få er berørt, er ikke i seg selv et rimelig hensyn
Størrelse funksjonsdyktige organer Btdi Betydningen av funksjonsdyktige kti organer Rawls: åpne posisjoner forutsetter fungerende organer Organer som opphav til roller Objektivering av forpliktelser Blir ordningen brukti praksis? Kritisk masse Et minste antall å representere Muligheter for gjennomtrekk, utskiftning i verv
Mulige omkostninger ved økt styrerepresentasjon Styrene er små må utvides Styrer med ett medlem i 4.200 bedrifter med 10 29 ansatte Mer byråkrati, unødvendig dobbeltarbeid Opplæringskostnader Går ordninger på tomgang? Vanskelig å organisere Tilstedeværelse er ustabil Mye deltid eller gjennomtrekk Antall ansatte er ustabilt
Et svært enkelt regnestykke Størrelse Ansatte Selskaper Enestyre 31+ 770.000 6.000 21 30 90.000 4.000 800 11 20 160.000 12.000 3.400 Gj.snittlige Totalt antall Størrelse Opprettelse medl. medl. 31+ 50% 2,3 6.900 11 30 25% 1,4 5.600
Arbeidsmiljø og demokrati Arbeidsmiljøloven som en deltakerdemokratiskreform reform Nærheten tilansatte tilsier lavere representasjonskrav enn for styrer Demokratihensyn peker på forholdene som angår ansatte, ikkeutenforliggende hensyn Demokratihensyntilsierkonsultasjoner/felles tilsier konsultasjoner/felles beslutninger Senket terskel, spissing av oppgaver