SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET

læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag»

Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet:

Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet: Forsøket på å smelte de to skriftspråkene sammen til ett språk.

Noen eksempler folkemål dannet dagligtale jeg kasta steinen graset utafor kjerka brua sola geita røyken jeg kastet stenen gresset utenfor kirken broen solen geiten røken

1901 Hægstadnormalen En reform som kun gjaldt landsmålet En hensikt var å fjerne det gammelmodige preget fra landsmålet, og gi språket et mer moderne preg Landsmålet tar her et steg mot nynorsken slik den er i vår tid. Store forbokstaver i substantiver forsvant ein Hest ein hest Preteritumsendelser blir forandret kastade kasta En del landsmålsfolk på denne tiden ville ha kløyvd infinitiv: å vera å kaste Denne retningen kalles «midlandsnormalen» I følge Hægstadnormalen skulle man ikke bruke kløyvd infinitiv, bare A-endelser: å vera å kasta

Riksmålsreformen i 1907 Målet med denne reformen var å fjerne danske trekk i riksmålet. «Dannet dagligtale» blir rettesnoren. En seier for Knud Knudsens tanker om ortofoni: Harde konsonanter innføres etter lang vokal BDG PTK gade gate kage kake løbe løpe Vi har nå definitivt to norske skriftspråk i Norge: Riksmål (basert på dansk og dannet dagligtale) Landsmål (basert på dialekter)

Samme år

1907 Sidemål innføres på skolen Stortinget bestemte at alle som skulle ta eksamen artium måtte avlegge skriftlig eksamen i begge målformer. Store protester fra riksmålsfolk i Oslo. Myndighetene gjennomførte det likevel: «Sidemålsstilen» ville nemlig kunne bane veien for et felles skriftspråk i fremtiden. Her begynner altså samnorsktanken å styre politikken.

Samnorskprosjektet Du må særlig kunne gjøre tre ting 1. Forklare hva samnorskpolitikken gikk ut på. 2. Forklare forskjellen mellom de to samnorskreformene i 1917 og 1938. 3. Fortelle om motstanden mot samnorskpolitikken på 1950- tallet

Samnorskprosjektet Samnorsk var ideen at de to skriftspråkene våre skulle samles til ett språk. Dette prøvde myndighetene å oppnå ved å innføre folkemålsformer i både riksmål og landsmål. Det var to store samnorskreformer: en i 1917 en i 1938

landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie

1917 den første samnorskreformen obligatoriske endringer valgfrie endringer Disse endringene gjaldt ortofoni: AA ble erstattet med Å «chocolade» «sjokolade» «nation» «nasjon» Man innførte valgfrie folkemålsformer i riksmålet og landsmålet. Dette er første skritt på veien mot samnorsk

Valgfrie folkemålsformer i 1917 Før hadde man på riksmål skrevet bro tro gulv husene solen hoppet kastet Nå ble det også lov å skrive bru tru golv husa sola hoppa kasta

Valgfrie folkemålsformer i 1917 På landsmål hadde man før skrevet Nå ble det også lov å skrive soli geiti millom vera draum haust sola geita mellom væra drøm høst

1929 skriftspråkene skifter navn Riksmål skifter navn til bokmål Landsmål skifter navn til nynorsk Hensikten med navnebyttet var å fjerne preget av maktkamp fra navnene.

1938 den andre samnorskreformen Dette var Arbeiderpartiets store språkreform Mannen bak var Halvdan Koht Tidligere nestleder i Østlandsk Reisning Nå arbeiderpartipolitiker og utenriksminister

1938 den andre samnorskreformen Fire ting å vite 1. De valgfrie folkemålsformene fra 1917 ble nå obligatoriske. 2. I tillegg fikk man nye, valgfrie folkemålsformer, som ble oppfattet som veldig drøye. 3. Dette ga et valg mellom «moderate» og «radikale» former. 4. Det ble innført klammeformer i ordbøkene: drøm [draum] på nynorsk

klammeformer

klammeformer hovedformer klammeformer

klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum]

klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum] Påbudt for: lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

Hvorfor Arbeiderpartiet? Arbeiderklassens parti. Arbeiderklassen snakket typisk folkemål. Arbeidet med samnorsk var kulturell klassekamp. Arbeiderpartiets samnorskpolitikk må sees i lys av deres samlingspolitikk ellers.

1901 1907 1917 1929 1938 1939 1941 1951 1952 1959 1966 1981 2005 2012 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

1939 Oslo Skolestyres vedtak I 1939 bestemte Oslo skolestyre seg for at skolebøkene skulle bruke de aller mest radikale formene. Språket i bøkene ble derfor veldig radikalt. Da ble det bråk.

1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former radikale former Disse var fremdeles lov å bruke men det var bare disse elevene skulle få lese i skolebøkene.

1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former vei alene bunn dyp ild fremdeles gjemme gulv hel hull radikale former veg aleine botn djup eld framleis gjømme golv heil hol

1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former innerst nederst ytterst øverst kurven uken verden slikket stirret ønsket radikale former inst nedst ytst øvst korga veka verda slikte stirte ønskte

1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former radikale former høy lav mel melk vannkraften troen kirken gress vann høg låg mjøl mjølk vasskrafta trua kjerka gras vatn

Det var planlagt en demonstrasjon mot samnorsk, 9. april 1940.

Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen.

Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen. Språkdebatten tar en pause, mens verdenskrigen pågår.

1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget. 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk. Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant». Ordet «nå» skulle skrives «no». Alle aviser måtte følge reformen. Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet.

1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant» Ordet «nå» skulle skrives «no» Alle aviser måtte følge reformen Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet

Quislingreformen ble bare et intermezzo, og etter krigen gikk man straks bort fra nazistenes høinorsk.

1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42:

1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35:

1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35: ikke «fem og tredve», men «trettifem»

1951 tellereformen

Striden om samnorskpolitikken på 1950- tallet

Arnulf Øverland (1889 1968)

Jeg vil si til dem som har barn på skolen: Se engang på skolebøkene deres, og gni dere i øinene!

Det er ingen drøm. Det er det åndelige lavmål som er autorisert. Få en ende på det!

Slutt dere sammen i foreldreforeninger, og gå til myndighetene, og si til dem at vi vil ikke finne oss i at de øver åndelig vold mot våre barn!

Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet 400 000 underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumlet og fortalte når vi la øret inntil.

Foreldreaksjonen mot samnorsk

Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste

Riksmålsordlisten

Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger

Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger

Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog

Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog

Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger De konservative avisene brukte Riksmålsordlisten med det samme Aftenposten Morgenbladet

Riksmålsordlisten

1952 Norsk språknemnd Språknemnda skulle arbeide for å fullføre samnorskprosjektet. De fikk som oppgave å utvikle en ny læreboknormal. (en standard for hvordan språket i skolebøkene skulle være) Læreboknormalen var ferdig i 1959

1959 læreboknormalen Denne hadde to mål: 1. Å standardisere språket i lærebøkene. 2. Å roe ned språkstriden. Det klarte den ikke I likhet med reformene i 1917 og 1938 hadde læreboknormalen tilnærming som hovedprinsipp.

Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt Utnevnt av myndighetene, og arbeidet fra 1964 1966 Konkluderte at samnorskpolitikken var mislykket Myndighetene la derfor ned Språknemnda, og opprettet heller Norsk språkråd i 1972.

Forskjellen mellom Norsk Språknemnd og Norsk Språkråd Språknemnda eksisterte fra 1952 til 1972. De skulle «arbeide for tilnærminga mellom de to skriftspråka, på norsk folkemåls grunn». De skulle altså jobbe aktivt for at vi skulle ende opp med ett skriftspråk. Dette er Språknemndas eneste egentlige oppgave. Norsk Språkråd avløste Språknemnda 1972 Norsk Språkråd skulle «støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen» De skulle altså jobbe passivt for samlingen av nynorsk og bokmål. I 2004 opphevet Stortinget tilnærmingsparagrafen helt. Fra da av er tilnærmingstanken definitivt forlatt av myndighetene. I 2005 ble Norsk Språkråd gjort om til Språkrådet Språkrådet skal «verne om den kulturarven som begge skriftspråkene representerer». Tilnærming er ikke et tema i det hele tatt.

1981 - Liberaliseringsvedtaket Myndighetene åpnet igjen for valgmuligheter. Nå ble det igjen lov å bruke en masse gamle riksmålsformer, som hadde vært ulovlige siden 1938. Da var det ikke noe mer å krangle om.

2005 og 2012 Ut med klammeformer bokmål i 2005 nynorsk i 2012

2005 og 2012 Ut med klammeformer Vi tar bokmål som eksempel Før 2005: antagelig [antakelig] Etter 2005: antagelig / antakelig Forklaring:

2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

Konsekvensene av samnorskpolitikken i dag To konsekvenser Nynorsk og bokmål står mye nærmere hverandre i dag enn for 100 år siden. Vi har stor valgfrihet på nynorsk og bokmål.