Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Transkript

1 Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

2 Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har blitt flere turer ned til jordet og til grønnsakshagen, som måtte gjøres klar for vinteren. Barna tok ned grønnsaksskiltene og høstet de siste hvitløkene. Bonden Kurt er en viktig del av turen vår ned til jordet. Barna er tidlig ute med å spørre etter hvor Kurt er og hva han jobber med i dag når vi er på vei til hagen. Møter vi på han deler, forteller og viser han oss spennende ting om grønnsakene og hønene, noe barna har vist stor interesse for. Gjennom turer i ulendt og krevende terreng har barna vist oss hvor spreke og sterke de er motorisk. På tur opp Pilegrimsleden og til Hareplassen trasker Revegruppen samlet opp bratte stier fylt av røtter og steiner. Og dersom man ramler er det ikke noe verre enn at man reiser seg igjen eller spør etter en hjelpende hånd. Revebarna er veldig oppmerksomme og opptatt av at alle i gruppen er tilstede akkurat i dag, enten vi er på tur eller i barnehagen. De viser glede av å ha hverandre, empati dersom noen er syke eller lei seg og er en sammensveiset gjeng.

3 Høyre og venstre. Interessen for begrepene høyre og venstre har vært noe flere ble oppmerksomme på. Og derfor har vi snakket om og synliggjort det ved for eksempel påkledningssituasjonen, som «først tar vi skoen på den høyre foten» eller «den tøffelen skal på den venstre foten din». Da vi skulle på tur bestemte vi oss derfor for å kaste kron og mynt på hvor vi skulle gå. Kron var høyre og mynt var venstre. De aller fleste barna syntes dette var spennende og nytt, mens for andre ble det uforutsigbart og litt utrygt da de ikke visste hvor vi skulle. Vi ser hvor viktig det er for enkelte med faste rutiner og tydelige mål for dagen. Endringer i naturen om høsten. Årstiden høst er en fin tid til å studere endringene som skjer i naturen. Naturen endrer seg gradvis, men er samtidig store nok til at vi kan følge utviklingen. I oktober kunne vi se at enkelte tresorters blader begynte å skifte farge fra grønn til gul og så rød. Vi oppdaget også at lønnebladene fikk noen svarte runde prikker på seg, noe vi måtte finne ut av hva var. Det viste seg at dette var en type sopp som angriper bladene om høsten. Det er derfor barna kan finne et slikt blad og si at det er sopp. I tillegg til å se på fargene har vi sammenliknet bladenes form, størrelse og tekstur. Da bladene var grønne var de myke og bevegelige, og når bladene ble brune og tørre smuldret de opp når vi prøvde å brette dem. Barna gjør og får førstehåndserfaringer hele tiden i og med naturen, og det er spennende å høre på hvordan de reflekterer rundt funnene de gjør. Som da vi for eksempel fant en Marihøne og vi begynte å samtale om hvorfor den har svarte prikker på seg, var det et av barna som mente det var sopp slik som på lønnebladene. Utover høsten har vi fått erfare med kroppen vår at det ble fortere mørkt, temperaturen ute endret seg og det ble kaldere, som igjen gjorde så vi måtte kle på oss mer og tykkere klær.

4 Vann og eksperimentell lek. Eksperimentell lek med vann er bestandig spennende og morsomt for både voksne og barn. Vi gjør oss erfaringer vi ikke nødvendigvis hadde sett for oss på forhånd. Som da vi skulle se hva som skjedde når vi tok et kar og fylte det med vann, isbiter, en ulltråd før vi så helte på salt. Under forsøket viste det seg at det kun var de isbitene som var nærmest ulltråden og som fikk mest salt på seg som festet seg til tråden. Vi hadde nemlig et stort kar med for mye vann sammenliknet med hvor mye salt vi hadde. Det er ikke bare inne vi har gjort ulike forsøk med vann, men også på tur har vi undersøkt hvor tykk isen var i dammen i Arboretet. Vi brukte en pinne som vi kastet på isen for å se om den falt igjennom eller ble liggende oppå. Da fikk vi se at isen var så tynn at selv en liten pinne gikk rett igjennom.

5 Litteraturprosjektet vårt. Fortellingen om Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans, er en bok vi har hatt mye om denne perioden. Vi har lest boken på norsk og sett filmen på engelsk slik at alle på gruppen skulle bli godt kjent med fortellingen, og for å variere måten den ble formidlet på. I tillegg har barna hengt opp bildene på lekerommet noe som har resultert i at barna selv har fortalt historien for hverandre og sammenliknet størrelsen på dyrene og deres bæsj. Og ekte fotografier av bæsj fra ulike dyr har blitt hengt opp og kommentert på det ene toalettet. For hver gang vi har lest boken eller sett på filmen oppdager vi nye elementer, som for eksempel at noen av dyrene har briller, muldvarpens ulike ansiktsuttrykk og de ulike lydene dyrene lager når de bæsjer. Det er fint å se at en historie blir mer og mer spennende for hver gang man hører og ser den. Vi vet det at barns møter med bøker er verdifulle og at leseaktiviteter gir opplevelser og skaper umiddelbar glede. I tillegg ligger det stor verdi i den språklige samhandlingen som lesing fører med seg. Gjennom lesing utvikler barna sin språkkompetanse, som for eksempel at de blir trygge på språket, får et bredere ordforråd, og de får en felles lekereferanse da alle har hørt den samme fortellingen. Vi har sett noe rollelek med direkte kopi fra historien om muldvarpen, som da barna la en gjørmeklump på hodet til hverandre og lekte at noen hadde bæsjet på hodet deres. Det har også blitt lekt mye familie og hund, at hunden bæsjer ute i skogen og at eieren da må plukke det opp. I tillegg har vi på flere turer gått på jakt etter bæsj, noe vi oppdaget at ikke var så lett å finne inne i skogen om høsten da alle bladene hadde falt ned og var brune slik som bæsj. Langs veien og på steiner har vi derimot gjort mange funn av ulik bæsj. På vei opp til Hareplassen fant vi blant annet en revebæsj, noe som var veldig stort for oss da vi så skjønte at her hadde det vært en rev før oss. Vi undret oss over hvor reven var nå og om vi kom til å møte på den. Juleforberedelser. Vi har så smått begynt på juleforberedelser. Adventskalenderen er ferdig med og juleoverraskelsene er vi også i gang med. Hva skjer i desember? Vi ønsker at desember skal være en måned fylt med hyggelige juleforberedelser og aktiviteter. En rolig adventstid der vi koser oss sammen med julesanger, lek og turer. Noen julegaver skal vi lage, som barna får med seg hjem til jul. Her er det prosessen som er viktigst, og at barna opplever glede og mestring i det de gjør, over å lage noe og gi bort til andre. Juletrehogst. Den 1. desember skal vi på tur inn i skogen for vår årlige juletrehogst. Da går hele barnehagen samlet på tur og finner et passende juletre. Det hogger vi ned og tar med tilbake til barnehagen, før vi setter det opp ute på tunet og pynter med lys og stjerne i toppen. Hjemmebesøk.

6 Den 4. desember skal vi på hjemmebesøk til et av barna i gruppen. Vi møtes i barnehagen og går samlet bort til huset hennes. Her blir det pepperkakebaking og julelunsj. Tur til Haslum kirke. Den 8. desember går turen til Haslumkirke for julegudstjeneste. Vi går samlet med gauper og bjørnene bort til kirken. Her blir det julesanger og fortelling. Lucia. Den 11. desember blir det markering av Lucia ute på tunet i barnehagen. Barna synger julesanger før vi koser oss med lussekatter og gløgg. Underholdningen starter klokken 15. Eget skriv kommer. Nissefest. Den 18. desember er det nissefest i barnehagen. Det er fint om barna kan ha med en nisselue og eventuelt røde klær. Sammen går hele barnehagen på tur til arboretet. Kanskje møter vi nissen der? Etterpå koser vi oss med grøt inne i barnehagen. Hva skjer i januar? I januar er vinter et tema vi vil oppleve og studere nærmere. Vi satser på mye snø så vi kan ake, base, forme og gå på ski. Barna kan gjerne ha ski stående i uteboden i barnehagen. Av erfaring ser vi at barna synes det er gøy å kunne ha muligheten til å gå på ski i utetiden. Det blir skigåing og lek med ski på beina rundt på barnehagens uteområdet. På den måten blir vi vant til å ha ski på beina og balansen blir styrket. Vann og vær. Om vinteren skjer det mye spennende med naturen. Hva kan vi gjøre ute om vinteren, hva kan vi lage med snø og is. Vi vil gjøre ulike forsøk, som hva skjer hvis vi tar med snø inn, vann ut eller hva er inne i snøen? Sammen skal vi prøve oss på å lage islykter, bygge med isklosser og spille isbowling. Her har vi mange muligheter og vi vil se nærmere på det barna selv er opptatt av i denne årstiden. Dramatisering og litteratur. Dramatisering av eventyr er et tema i januar. Vi vil ta med oss eventyrene ut i skogen, og sammen fortelle dem her på ulike måter. Vi kan bruke konkreter, finne konkreter i naturen, og kan vi bruke oss selv til å dramatisere fortellingene. Viktige datoer i desember og januar: - 1. desember Juletrehogst desember hjemmebesøk desember julegudstjeneste desember Lucia desember nissefest. Vi vil takke alle for en fin høst, og ønske dere en god jul og et godt nytt år. Hilsen oss på Revegruppen, Henrik og Frida.