Del A Kortsvarsoppgave
|
|
- Sandra Brekke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen. Dette kan vises ved å bruke eksempler fra teksten. Utdraget består av beskrivelser, handlingsreferat og replikker. Teksten er også skrevet i en hard og enkel stil, noe som er typisk for sagalitteraturen. Dette ser vi allerede i første setning hvor det blir beskrevet hvem som skal hevne seg på Gisle, Ein mann som heitte Svein, var det som først gjekk mot Gisle. Det er ikke mange overflødige ord, tanker eller følelser, bare en nøytral beskrivelse av hva personen gjør. Synsvinkelen er autoral refererende. Dette er eksempler på flere typiske trekk i måten en saga ble skrevet på. Et annet svært viktig trekk for sagalitteraturen er temaet ære, noe som blir nevnt flere ganger i utdraget. aldri har nokon her vart seg med større ære, så vidt folk vet. Selv om Gisle Sursson ble drept, kjempet han for slektens ære på en hederlig måte til siste slutt. Slekten og familien var det viktigste, og hvis noen krenket familiens ære måtte det tas hevn. Gisle hadde drept noen, og det skulle derfor tas blodhevn. Eksempelet viser også hvor viktig ryktet etter sin død var. ikkje såg dei at det siste hogget hans var svakare enn det første. Det var altså ikke så farlig å dø, så lenge ryktet en hadde var godt og familien beholdt sin ære for kommende generasjoner. Utdraget fra sagaen Soga om Gisle Sursson har flere typiske trekk for den norrøne litteratur. Dette ser vi både i tekstens form og innhold. Kildeliste: Soga om Gisle Sursson, Landslaget for Norskundervisning (LNU) Oversatt til norsk av Jan Ragnar Hagland. Utdrag, språklig tilrettelagt.
2 Del B Langsvarsoppgave Oppgave 1 Når ingen blir til to Debatten om et eget språk i Norge startet i begynnelsen av 1930-årene, rundt 15 år etter at vi hadde fått Stortinget og en egen grunnlov. Vi hadde en av de mest moderne grunnlovene i Europa og egne parlament, derfor var det naturlig at vi også skulle ha et eget skriftspråk. Det hele startet når Johan Sebastian Welhaven kritiserte Henrik Wergeland for å bruke mange særnorske og udannede ord. Welhaven ville nemlig holde på den danske skrifttradisjonen ettersom vi hadde vært i union i Danmark i nesten 400 år. Wergeland derimot mente at norske ord og uttrykk skulle brukes innenfor det danske skriftspråket, med tanke på at det store flertallet i Norge snakket den norske dialekten sin. Dette skulle vise seg å bli en lang og hard debatt som frem til nå har endt med to skriftspråk. Det var ikke bare Wergeland og Welhaven som tok tak i denne diskusjonen, men et flertalls mennesker. En av disse var Arnulf Øverland, som hadde en sentral posisjon i språkdebatten på midten av 1900-tallet. Teksten Fri sprogutvikling av Arnulf Øverland er et innlegg i debatten om samnorsk. Det kan være spennende å se på synspunktene i teksten sammen med den språkhistoriske sammenhengen, for så og drøfte påstanden: Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde. I starten var det tre aktuelle språklige veivalg, enten holde på det danske skriftspråket, holde på norske ord og uttrykk som til noen grad kunne brukes innenfor det danske skriftspråket eller, som P.A. Munch kom frem til, ta utgangspunkt i en dialekt som hadde tatt vare på noen av ordformene i gammelnorsk og bygge et nytt språk på den. Gjennom arbeidet til to sterkt gjeldende personer i den språkpolitiske debatten i slutten av 1940-årene, fantes det til slutt bare to veier å velge: en gradvis fornorsking av dansken eller et nytt norsk skriftspråk. De to personene var Knud Knudsen og Ivar Aasen. Knudsen var for et nytt skriftspråk med dannet dagligtale som grunnlag, og Aasen var for at ekte dialekter skulle være det naturlige grunnlaget. Når Knudsens retning etter hvert overtok for den retningen som på et tidspunkt ble kalt Det almindelige Bogsprog, får vi to klare og ulike retninger, nemlig riksmål (senere bokmål) og Aasens landsmål (senere nynorsk). Arnulf Øverland har noen av de samme synspunktene som Ivar Aasen, nemlig at ekte dialekter er roten til norsk kultur, men han var også medlem av Riksmålsforbundet og var derfor også positiv til å skrive slik man snakket.
3 I innlegget ser vi at Øverland har noen av de samme meningene som Aasen, og at han ikke er direkte imot nynorsken. Han skriver, Nasjonale og romantiske strømninger har båret nynorsken frem... Dette må glede alle fornuftige mennesker som føler seg hjemme i Norge og i norsk kultur og som ikke lider av partikularisk sneversyn. Han er altså ikke imot nynorsk. Det han ikke ville var at det skulle arbeides med fellesformene og tilnærmingen mellom riksmål og nynorsk, som det startet med i 1917-reformen. Videre kritiserer han de politiske partiene og stortinget, som han mener tar morsmålet fra våre barn og gjør dem umælende. Dette var fordi arbeiderpartiet, som hadde flertall i Oslo i slutten av 1930-årene, var positive til tilnærmingsformene. Øverland mente språket ikke tilhørte stortingsmennene. De skal være fritatt for å forbedre det for oss. Arnulf Øverland var altså kritiker av samnorsk, og derfor svært negativ mot ideen om at de to språkene skulle smeltes sammen ved makt. I følge innlegget virker Øverland frustrert over at vi har to språk, i følge han er det meningsløst og kostbart. Likevel vil han ikke at myndighetene skal få bestemme hva som er et språk eller ikke. Men det levende sprog kan ikke lages. Det skaper seg selv Og det ødelegges mens vi sitter i komité. Som overskriften sier ville han ha fri språkutvikling. Språket skulle utfolde seg mens vi taler, skriver og tenker. En påstand han kommer med sier som følgende: Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg verken hindre eller påskynde. Øverland vil altså ikke ha to skriftspråk, men han vil ikke gjøre som myndighetene og tvangssmelte dem sammen til ett. Han vil la språket utfolde seg naturlig. Hvorvidt denne påstanden faktisk har gjort seg gjeldene frem til i dag og fortsatt gjelder kan diskuteres. Dersom man sammenligner en landsmåltekst og en dansk-norsk tekst fra året 1900 med en nynorsktekst og en bokmålstekst fra året 2000, er det flere ting man ser at hundre års språkarbeid har gjort. Tilnærmingstanken har ikke gått igjennom. Det er fremdeles en klar forskjell mellom bokmålsteksten og nynorskteksten. Likevel er det større forskjell på den dansk-norske teksten og landsmålsteksten fra 1900 enn på bokmålsteksten og nynorskteksten hundre år senere. Målformene ligger i dag altså mye nærmere hverandre, så det har likevel skjedd en viss tilnærming. Om dette er en direkte konsekvens av Øverland sin påstand er ikke sikkert, men mange vil nok si seg enige i at det har vært en god blanding mellom en naturlig og styrt prosess.
4 Globaliseringen vi står ovenfor i dag er med på å styre utviklingen av språket vårt. Dette er en naturlig prosess som følge av moderniseringen. Som Øverlands påstand skjer dette stort sett kontinuerlig i takt med samfunnets utvikling. Om dette kan hindres eller settes fart på er usikkert, men går globaliseringen og språkutviklingen langt nok er dette kanskje noe som må gjøres for å bevare det norske språket. Utviklingen har gjort at vi har behov for å snakke med hverandre på et felles språk, et ligua franca. Engelsk har vært et slikt språk. Det kommer stadig flere engelske låneord, vi leser bøker på engelsk, ser filmer på engelsk, kommuniserer med folk over nettet på engelsk og mye mer. Dette har vært en økende naturlig prosess lenge. Om dette må hindres for å bevare det norske språket kan diskuteres, men den dag i dag er det nok heller en positiv og styrkende ting for det norske tale- og skriftspråk. Bruken av norsk og engelsk trengs ikke å sees på som en ødeleggende kamp med en sterk og en svak part, men heller utfylle hverandre og på noen området eksistere ved siden av hverandre. Selv om enkeltord ikke fører til at et språk forsvinner, må vi likevel være oppmerksomme på at det er en fare for et språk når hele områder blir engelske. Det kan for eksempel være områder i næringslivet og innenfor utdanning. Dette kan føre til domenetap, derfor ønsker man eksempelvis å ha norske ord og uttrykk innenfor oljebransjen og databransjen. Dette er ikke en spesielt naturlig prosess, og man kan dermed spørre seg om det er nødvendig hindre denne delen av utviklingen for å beholde norsk som et språk. Både Øverland og sannsynligvis mange andre ville da svart ja. Språket er mye mer enn et kommunikasjonsmiddel. Det er en bærer av vår kultur og vår identitet. Arnulf Øverland har nok riktig med at språket burde få utvikle seg naturlig, men går utviklingen så langt at det norske språk står i fare for å forsvinne burde man kanskje ikke si seg helt enig i Øverlands påstand. Språkdebatten i Norge har vært lang og komplisert. Det har vært store uenigheter i hvordan det norske skriftspråket skulle se ut, og vi endte til slutt opp med to språk. Arnulf Øverland var sterkt uenig i at de to skriftspråkene skulle gjøres om til ett. Han ville at språkutviklingen skulle skje naturlig, samtidig som man tok vare på nynorsken som en del av den norske kultur. Hvorvidt de to skriftspråkene vi har i dag fortsetter å eksistere på samme måte over lengre tid er usikkert. Dessuten virker det rimelig å si at Øverlands påstand har flere riktige faktorer ved seg. Kildeliste: Andresen, Øyvind mfl.,: Signatur 3 (Norsk påbygging/studiekompetanse), 2013
5 Øverland, Arnulf: Fri sprogutvikling, Sprog og usprog, Riksmålsforlaget 1967
Om norrøn sagalitteratur
Del A, kortsvarsoppgave) Om norrøn sagalitteratur I Utdraget fra Soga om Gisle Sursson får man lese om Øyolv Grå og hans menn som skal hevne seg på Gisle Sursson som har begått drap. Teksten inneholder
DetaljerGisle hogg aldri i miss
Del A Gisle hogg aldri i miss I «Soga om Gisle Sursson» ser vi noen klare trekk som er typisk for norrøn litteratur. Sagaen handler om Gisle Sursson, som er lyst fredløs for et drap. Han havner i kamp
DetaljerSpråk og kultur III. Grunnskole
Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket
DetaljerSamnorsk (og dens påvirkning på norsk språkutvikling og debatt på tallet)
Samnorsk (og dens påvirkning på norsk språkutvikling og debatt på 1900tallet) Samnorsk var en idé tanken om at de to skriftspråkene våre (landsmål og riksmål senere nynorsk og bokmål) skulle samles til
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo
Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og
DetaljerUnorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning
Unorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning Lærer og språkmann Knud Knudsen (1812 1895) er kjent for arbeidet sitt med å fornorske det danske skriftspråket. Han regnes for far til riksmålet (som i 1929
DetaljerUKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerSpråkhistorien på 1800 tallet
Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket
DetaljerLitt om nyere språkhistorie
Litt om nyere språkhistorie Det var i 1830-årene at en for alvor begynte å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
Detaljerromantikken ( i Europa)
romantikken 1830-50 (1770-1830 i Europa) To «typer» romantikk Universalromantikk Nasjonalromantikk Fire stikkord om romantikken 1. «Det guddommelige»/ «verdens-altet» 2. Følelser Viktigste følelse: lengsel.
DetaljerC24_19_NOR1211_(N)XXXX_XXXX_XXXXXXX 1. Kortsvarsoppgave
C24_19_NOR1211_(N)XXXX_XXXX_XXXXXXX 1 Kortsvarsoppgave Speilrefleks(jon) Hva er det vi ser etter? Det er noe vi leter etter noe når vi ser oss selv i speilet opptil flere ganger daglig. Kan speile tale?
DetaljerSPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET
SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet» Tre sære ting med norsk språk i dag 1. At et så lite språksamfunn har to skriftspråk.
DetaljerEksamen 29.05.2015. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 8 15
Eksamen 29.05.2015 NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17
ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerÅRSPLAN Norsk 10. klassetrinn Sommerlyst skole
Muntlige tekster «Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon» Skrive og fremføre en tale/argumenter FN-rollespillet. Framføre tale/argumenter -FN-rollespillet Diskusjoner
DetaljerSpråkhistorie fra 1800-
Språkhistorie fra 1800- Språklig situasjonsrapport i 1814 Grunnloven av 17.mai 1814 er viktig, og skrevet på dansk pga. dansketida. (1380-1814) - Skriftspråket er Dansk, og lærerne retter norvagismer(norske
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world
Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder
DetaljerSpråkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt
Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Uke 34-37 Si hva du mener (Valg) Jeg kan vurdere egne antagelser. Jeg kan vende meg på en relevant måte til kjente
DetaljerÅrsplan i norsk 8.trinn
Årsplan i norsk 8.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Læringsstrategie r og lesemåter. Lese for å lære, s. 10 27 Kartlegging, Nasjonale prøver 36-39 Muntlige presentasjoner, s. 28
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK FOR 10.TRINN VÅREN 2018
HALVÅRSPLAN I NORSK FOR 10.TRINN VÅREN 2018 Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERI NG 1 Naturalismen og realismen Kan gjøre rede for hva som kjennetegner
DetaljerLast ned Språkplanlegging og språkstrid - Ernst Håkon Jahr. Last ned
Last ned Språkplanlegging og språkstrid - Ernst Håkon Jahr Last ned Forfatter: Ernst Håkon Jahr ISBN: 9788270998210 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse: 27.17 Mb Det har lenge vore stor internasjonal
DetaljerÅrsplan i norsk 6. trinn
Årsplan i norsk 6. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 kommunikasjon: Foredrag Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Presentere
DetaljerHenrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram-
Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Introduksjon Dette bidraget er ment som en slags idébank for lærere, et supplement
DetaljerKOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike
DetaljerIDRETTSGLEDE FOR ALLE: HVA SKAL TIL?
IDRETTSGLEDE FOR ALLE: HVA SKAL TIL? MEDLEMSMØTE SFF 28.SEPTEMBER OLA KAUL PRESIDENT // SNOWBOARDFORBUNDET 1 Takk for muligheten til å holde innledning her dag. Av og til, men ikke alltid, klarer jeg å
DetaljerNorsk Nynorsk Ordliste
Norsk Nynorsk Ordliste 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Norsk Nynorsk Ordliste Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er siden likestillingsvedtaket av 12. mai 1885 ei av de to offisielle målformene av (skriftlig) norsk; den
Detaljer2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda
2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda Mandat for Riise-nemnda Tilnærmingslinja vart lagd død i 2002, med
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerDød over fotballidiotene
Kortsvar Del 1 Død over fotballidiotene Litterære virkemidler kan bli brukt til å gi kraft, eller utvide forståelsen til leseren. I et utdrag fra «Isberg», skrevet av Lars Ove Seljestad (2012), kan man
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerEksamensrapport - tilbakemelding fra sentralt gitt skriftlig eksamen
Eksamensrapport - tilbakemelding fra sentralt gitt skriftlig eksamen Våren 2017 SPR3010 Samfunnsfaglig engelsk Bokmål Eksamensrapport SPR3010 Samfunnsfaglig engelsk Eksamensrapporten er tilbakemelding
DetaljerPP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen
PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og
DetaljerNORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen
DetaljerTekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk
Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
Detaljer1800-tallets språkhistorie
1800-tallets språkhistorie Språkdebattens tre hovedfaser Fase 1 (1830- + 40-årene) Språkdebatt og språkinnsamling Welhaven, Wergeland, P.A. Munch, Asbjørnsen og Moe Fase 2 (midt på 1800-tallet) Ivar Aasen
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerNorsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012
Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre
DetaljerÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN 2018/19 Norsk 10. klasse Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Peri ode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-40 presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner:
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016
NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte
DetaljerLokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:
Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende
DetaljerI går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!
Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri
DetaljerSpråkhistorie på 1800-tallet
Språkhistorie på 1800-tallet På 1800-tallet var skriftspråket i Norge dansk. Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. Språkdebatten
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Språkstreif Trinn: 8 Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerFra generasjon til generasjon.
Kortsvarsoppgave. A. Fra generasjon til generasjon. «Hellemyrsfolket» ble skrevet av Amalie Skram i 1887, og er en romanserie på fire bind der personenes liv er preget av fattigdom, sykdom og alkoholisme.
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 Lese og læringsstrategier Jeg behersker ulike lesemetoder og endrer lesemåte ved behov. Jeg mestrer ulike
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerROMANTIKKEN i Europa i Norge
ROMANTIKKEN 1770 1830 i Europa 1830 1850 i Norge Romantikken Tre eksempler på romantisk litteratur Goethes roman Unge Werthers lidelser Henrik Wergelands dikt «Piken på anatomikammeret» Welhavens dikt
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerLokal læreplan i norsk 2. klasse
Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lærebok: Zeppelin B Antall uker Muntlige kommunikasjon Zeppelin B og C. Tempolex. Leselos. Leseplanen. Målsjekken Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder,
DetaljerÅrsplan i norsk
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD 34 Å lese høyt Variere stemmebruk og intonasjon i Kunne fremføre en tekst for andre. Zeppelin språkbok s. 6 8 framføring av tekster. Zeppelin lesebok s. 8-11 Lytte
DetaljerÅrsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015
Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerHalvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19
Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19 Uke Emne Arbeidsmåte Læringsmål Mål fra læreplan 34-35 Muntlig og skriftlig språk. Og/Å tavle/smartboard Samtale i klassen/muntlige oppgaver. Skriftlige oppgaver i
Detaljer4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38
4. Landsdelar Kommentarar: tekstdel s. 38 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* F 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* 4.2 Den språkdelte kulturen i Noreg 2008* 4.3 Elevar i grunnskulen
DetaljerNasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge
Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og
DetaljerÅrsplan i norsk 10.trinn
Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.
DetaljerKildebruk og referanseteknikk
Kildebruk og referanseteknikk Du skal: Lære å sitere og henvise til kilder i teksten, ved bruk av referansestilen APA. Lære å skrive opp kildene i en korrekt litteraturliste. Lære å bruke referanseverktøyet
DetaljerFAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016
FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 06 a Kap Side a 5 6 Vite hvordan språket ble til 8 9 Rettskriving Og/å Lydlike ord 0 5 Rettskriving og 8 9 0 46 59 5 4 + 6 60 7 4 Vite hva språk er og hvordan det har
DetaljerSPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET
SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag» Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet
DetaljerHalvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018
Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerLokal læreplan i norsk 10
Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere
DetaljerÅ tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerTil min mor og far FORORD Selv om denne boka er en frittstående utgivelse, må den både ses som en oppfølger til Stå imot (2015), og mot at den er blitt til parallelt med forarbeidet til programserien «Rosenkjærforedragene»
DetaljerDomssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerÅrsplan i norsk 4.klasse 2019/2020
Overordnet plan for fagene Fag: Norsk Trinn: 4. trinn Skole: Årnes Lærer: Svein Bernhard Aas År: 2019-2020 Lærestoff: Zeppelin språkbok 4 m/arb.bok, Zeppelin lesebok 4 m/arb.bok, Zeppelin skriftforming
DetaljerLærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter
HALVÅRSPLAN VÅREN 2016 TRINN: 6 FAG: Norsk Bruker en time i uka til grammatikken UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1 Argumenter og påstander 2 Argumenterende tekst, med vekt på
DetaljerEksamensoppgaven ser gjerne slik ut
å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne
DetaljerModerat eller konservativt?
Om Arne Torps språkhistorie og Språkrådets behandling av den What sinaname? Thatwhichwecallarose byanyothernamewouldsmellassweet William Shakespeare 1 Innledning I en artikkel i Språklig Samling, 1991/1
DetaljerÅrsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR
Årsplan i Norsk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet Dobbeltkonsonant - Lese et bredt utvalg norske og oversatte
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016
Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug
DetaljerPeriodeplan uke Østersund ungdomsskole B
Ordenselever: Periodeplan uke 46-47 Østersund ungdomsskole 2016 2017 10B Navn: UKE 46 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30-10.00 Musikk/ Naturfag Naturfag Matematikk 10.20-11.50 Kunst og Håndverk
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerTILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering
TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16
ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer
Detaljer7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11
1 7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon lytte til og videreutvikle innspill fra andre, og skille
DetaljerFagplan i norsk 9. trinn 2015-16
Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere
DetaljerKomitedriften - erfaringer. Komitedriften - erfaringer Finans (rev:2.0.70)
Komitedriften - erfaringer 2009-03-04 3b) Kommentarer? (1) Men skaspapirene er lite profesjonelle når det gjelder utforming. I tidligere tider kom alle bysytrepairene i et eget format med to spalter
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I NORSK 8. - 10. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I NORSK. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerVedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren
Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn
DetaljerMed to målformer i klasserommet
Med to målformer i klasserommet Hvordan kan vi best mulig legge til rette for god språklæring både i hovedmål og sidemål i skoleklasser der begge målformer er representert som hovedmål blant elevene? Fra
DetaljerII TEKST MED OPPGAVER
II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden
DetaljerÅrsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN
Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om
Detaljer