1900-tallets språkhistorie

Transkript

1 1900-tallets språkhistorie

2 Tre typer talemål Vestlandske bondedialekter Dannet dagligtale Folkemål/arbeiderklassens talemål/ dialekter på Østlandet

3 Viktige begreper VESTLANDSKE BONDEDIALEKTER soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum

4 Viktige begreper VESTLANDSKE BONDEDIALEKTER soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum DANNET DAGLIGTALE broen troen gulvet sten løs røk bygden kastet husene

5 VESTLANDSKE BONDEDIALEKTER soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum FOLKEMÅLSFORMER brua trua golvet stein laus røyk bygda kasta husa DANNET DAGLIGTALE broen troen gulvet sten løs røk bygden kastet husene

6 VESTLANDSKE BONDEDIALEKTE R soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum DANNET DAGLIGTALE broen troen gulvet sten løs røk bygden kastet husene FOLKEMÅLSFORMER brua trua golvet stein laus røyk bygda kasta husa

7 VESTLANDSKE BONDEDIALEKTE R soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum DANNET DAGLIGTALE broen troen gulvet sten løs røk bygden kastet husene

8 Skriftspråkene etter 1907-reformen Landsmål soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum Riksmål broen troen gulvet sten løs røk bygden kastet husene

9 Årstall og reformer å pugge : Hægstad-normalen : Landsmålet blir reformert

10 landsmålsreformen i 1901 Preteritumsendinger blir forandret kastade kasta Store forbokstaver i substantiv ble fjernet ein Hest ein hest. Sterke partisipper mister bokstaven t- har skrivet har skrive

11 landsmålsreformen i 1901 Som vi ser, tar landsmålet altså et steg mot nynorsken slik den er i vår tid.

12 1906 og 1907 To interesseorganisasjoner opprettes

13 1906 Noregs mållag 1907 Riksmålsforbundet

14 Bjørnstjerne Bjørnson - Riksmålsforbundets første leder

15 Årstall og reformer å pugge tallet Riksmålsreform Målet: å fjerne danske trekk i riksmålet «Dannet dagligtale» blir rettesnoren.

16 1907: en seier for Knud Knudsens ideer om ortofoni Før 1907 tabe gade kage arme heste huse kastede boede Etter 1907 tape gate kake armer hester hus kastet bodde

17 Med 1907-reformen er dansken borte. Vi har nå to skriftspråk i Norge: Riksmål (basert på dannet dagligtale) og Landsmål (basert på dialekter)

18 1907 Sidemål innføres på skolen Stortinget bestemte: alle som skulle ta eksamen artium måtte ha skriftlig eksamen i begge målformer. Store protester fra riksmålsfolk i Oslo. Myndighetene gjennomførte det likevel: «Sidemålsstilen» ville kunne bane veien for et felles skriftspråk i fremtiden. Her begynner altså samnorsktanken å styre politikken.

19 Samnorskprosjektet Du må særlig kunne gjøre tre ting 1. Forklare hva samnorskpolitikken gikk ut på. 2. Forklare forskjellen på og 1938-reformen 3. Fortelle om motstanden mot samnorskpolitikken på tallet

20 Samnorskprosjektet Samnorsk var: ideen om at de to skriftspråkene våre skulle samles til ett Dette prøvde myndighetene å oppnå ved å innføre folkemålsformer i både riksmål og landsmål. Det var to store samnorskreformer: en i 1917 en i 1938 På 1950-tallet var det mye bråk på grunn av dette i 1966 oppga myndighetene prosjektet

21 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

22 1917-reformen - Drevet frem av - partiet venstre

23 1917-reformen - Drevet frem av - partiet venstre - og «Østlandsk reisning» - en interesseorganisasjon - Kjempet for mer status til dialektene på Østlandet (folkemålsformene)

24 1917-reformen - Drevet frem av - partiet venstre - og «Østlandsk reisning» - en interesseorganisasjon - Kjempet for mer status til dialektene på Østlandet (folkemålsformene) - ville gjøre folkemålsformene offisielle i landsmål og riksmål jeg gikk opp på brua og kasta ei flaske i elva

25 1917-reformen Landsmål Obligatoriske å liva styvel burt til breid båtarne Riksmål Obligatoriske

26 1917-reformen Landsmål Obligatoriske å liva å leva styvel støvel burt til bort til breid brei båtarne båtane Riksmål Obligatoriske

27 1917-reformen Landsmål Obligatoriske å liva å leva styvel støvel burt til bort til breid brei båtarne båtane Riksmål Obligatoriske baat tør ryg bog eplerne mand

28 1917-reformen Landsmål Obligatoriske å liva å leva styvel støvel burt til bort til breid brei båtarne båtane Riksmål Obligatoriske baat båt tør tørr ryg rygg bog bok eplerne eplene mand mann

29 1917-reformen Landsmål Valgfrie soli geiti husi fleire visor å kasta han bit ein draum Riksmål

30 1917-reformen Landsmål Valgfrie soli/ sola geiti/ geita husi/ husa fleire visor/ fleire viser å kasta/ å kaste han bit/ han biter ein draum/ ein drøm Riksmål Valgfrie

31 1917-reformen Landsmål Valgfrie soli/ sola geiti/ geita husi/ husa fleire visor/ fleire viser å kasta/ å kaste han bit/ han biter ein draum/ ein drøm Riksmål Valgfrie broen troen gulvet sten løs røk bygden kastet husene

32 1917-reformen Landsmål Valgfrie soli/ sola geiti/ geita husi/ husa fleire visor/ fleire viser å kasta/ å kaste han bit/ han biter ein draum/ ein drøm Riksmål Valgfrie brua/ broen trua/ troen golvet/ gulvet stein /sten laus/ løs røyk/ røk bygda/ bygden kasta/ kastet husa/ husene

33 Resultatet av 1917-reformen Landsmål er mindre dominert av vestlandsk Har fått mange flere ord fra dialekter på Østlandet Riksmål: Har ikke lenger bare dannet dagligtale som rettesnor (som i 1907) Vi har fått en del lovlige «samnorsk»-ord. Ord som finnes i begge språkene Sola, bygda, kasta (osv) Vi har altså tatt et skritt mot samnorsk. Planen var at man gradvis skulle gjøre disse samnorsk-ordene obligatoriske Østlandsdialekt har blitt lov i skrift til mange byfolks irritasjon

34 Resultatet av 1917-reformen Bråk i starten Men siden folkemålsformene ikke var påbudt, fortsatte folk med å skrive som før Bare obligatoriske endringer ble brukt i praksis

35 Arbeiderpartiet Dette forandrer seg med Arbeiderpartiets store samnorskreform i 1938

36 1920-tallet fornorskning av stedsnavn Smålenene (1919) Bratsberg (1919) Søndre Bergenshus (1919) Østfold Telemark Hordaland Kullebunden (1923) Kristiania (1925) Trondhjem (1929) Kolbotn Oslo Nidaros Trondheim (1931)

37 1929 nytt navn på landsmål og riksmål Landsmål og riksmål Nynorsk og bokmål

38 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform

39 1938 Kulturhistorisk sammenheng Dårlige økonomiske tider på og 30-tallet. Konkurser og arbeidsledighet Arbeiderpartiet til makten i 1935 Vil samle landet få ulike grupper til å samarbeide finne vei ut av krisen

40 1938 Kulturhistorisk sammenheng Dårlige økonomiske tider på og 30-tallet. Konkurser og arbeidsledighet Arbeiderpartiet til makten i 1935 Vil samle landet få ulike grupper til å samarbeide finne vei ut av krisen Tanken om en aktiv stat populær i tiden

41 1938 Kulturhistorisk sammenheng Tanken om en aktiv stat populær i tiden At myndighetene tar grep på mange områder i samfunnet Også når det gjelder språkspørsmålet

42 1938 Kulturhistorisk sammenheng språkspørsmålet

43 1938 Kulturhistorisk sammenheng Halvdan Koht

44 1938 Kulturhistorisk sammenheng Halvdan Koht Utenriksminister ( ) Arbeiderpartiet Professor på universitetet Målmann (nynorskbruker) - Viktig pådriver for reformen reformen

45 1938 Kulturhistorisk sammenheng - Mener samnorsk 1) kan føre ulike grupper av nordmenn nærmere hverandre

46 1938 Kulturhistorisk sammenheng - Mener samnorsk 1) kan føre ulike grupper av nordmenn nærmere hverandre

47 1938 Kulturhistorisk sammenheng Mener samnorsk 2) vil øke arbeiderklassens status og selvfølelse

50 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 1) Mer «østlandske» vokaler i mange ord millom myrk upp

51 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 1) Mer «østlandske» vokaler i mange ord millom myrk upp mellom mørk opp

52 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 2) hunkjønnsord på -a i bestemt form entall blir hovedform. soli gati geiti sola gata geita i-formene blir klammeformer

53 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 2) hunkjønnsord på -a i bestemt form entall blir hovedform. i-formene blir klammeformer sola gata geita [soli] [gati] [geiti]

54 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 3) intetkjønnsord i bestemt form flertall på a, alle husi alle husa -i blir sideform

55 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 3) intetkjønnsord i bestemt form flertall på a, alle husa [alle husi] -i blir sideform

56 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 4) flertallsendingen -er blir hovedform for hunkjønnsord. fleire visor fleire viser -or blir sideform

57 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform Nynorsk 4) flertallsendingen -er blir hovedform for hunkjønnsord. fleire viser [fleire visor] -or blir sideform

58 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform 1) Nye obligatoriske folkemålsformer stein, sola, alle barna 2) Hovedformer og klammeformer være [væra] 3) Nye, valgfrie radikale folkemålsformer vannet gresset/ vatna graset (bokmål) Melket kua/mjølka kua (på bokmål)

59 Nynorsk før 1938 Felles etter 1938 Bokmål før 1938 meg deg seg meg deg seg mig dig sig skulle ville skulle ville skulde vilde soli vetter fyrr sola vinter før solen vinter før

60 Forbudt i bokmål fra og med 1938 Den nye påbudte skrivemåten: ben løv frem nu efter sne sprog bein lauv fram nå etter snø språk

61 I 1939 bestemte imidlertid Oslo skolestyre at lærebøkene i Oslo bare skulle bruke radikale former Språket i skolebøkene ble derfor veldig radikalt.

62 Barnas skolebøker ble derfor nu full av skrekkelig rendestensnorsk!

63 ikke men alene bunn dyp ild fremdeles gjemme gulv hel hull høy lav aleine botn djup eld framleis gjømme golv heil hol høg låg

64 ikke men vei innerst nederst ytterst øverst kurven uken verden slikket stirret ønsket veg inst nedst ytst øvst korga veka verda slikte stirte ønskte

65 ikke men mel melk havnen vannkraften troen kirken gress vann mjøl mjølk hamna vasskrafta trua kjerka gras vatn

66 Da hadde folk fått nok.

67 Mange rustet seg nu til kamp mot samnorskdyret.

68

69 Det var planlagt en demonstrasjon mot samnorsk, 9. april 1940.

70 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen.

71 Språkdebatten tar en fem års pause, mens verdenskrigen pågår. Det som skjer i disse årene er ikke kjempeviktig med tanke på eksamen, men gøy å vite:

72 nazirettskrivning 1941: Ny rettskrivningsreform: Quisling-rettskrivning.

73

74 nazirettskrivningen Målet: å rydde opp i rotet fra 1938 Det kohtske knot. Ville skape et høinorsk mål, og knytte bånd tilbake til norrønt. For eksempel: jente ble til gjente (av norrønt gant ).

75 gjentehirden

76 27. Oktober 1942 Inndragning av jødenes formue Som et viktig ledd i gjennomføringen av nyordningen i Europa inngår som kjent spørsmålet om jødenes stilling. Turen er no kommet til vårt land. Ved den lov som nettopp er gitt om inndragning av formue som tilhører jøder, er der tatt et avgjørende skritt. [ ] Jødene har som kjent alltid vært snyltere på samfunnet, og deres innflytelse må derfor elimineres. Bak de krefter som er i mot en sunn utvikling i Europa står i første rekke jødene.

77 Nu skal nå hete no!

78 Etter krigen gikk man straks bort fra nazistenes høinorsk.

79 1951: tellereformen fra til Nitten-en-og-femti Nitten-femti-en

80

81 Da går vi tilbake til de viktige tingene igjen. Situasjonen etter krigen, og opprøret mot samnorsk på tallet.

82 Årstall og reformer å pugge tallet tallet Tiden for det store opprøret mot samnorsken

83 1950-tallet Tiden for det store opprøret mot samnorsken.

84 Arnulf Øverland

85 Jeg vil si til dem som har barn på skolen: Se engang på skolebøkene deres, og gni dere i øinene!

86 Det er ingen drøm. Det er det åndelige lavmål som er autorisert. Få en ende på det!

87 Slutt dere sammen i foreldreforeninger, og gå til myndighetene, og si til dem at vi vil ikke finne oss i at de øver åndelig vold mot våre barn!

88 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50-tallet med å sabotere samnorskpolitikken

89

90 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

91 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumlet og fortalte når vi la øret inntil.

93 Foreldreaksjonen mot samnorsk

94 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. Rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken

95

97 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste

98 Riksmålsordlisten

99 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen Ingen folkemålsformer: Ingen A-endelser Ingen diftonger

100 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog

101 Riksmålsordlisten

102

103 Radiolytterne organiserte seg også mot samnorsk i kringkastingen

104 Det skulle hete aust, ikke øst. Det skulle hete fjella, ikke fjellene. Det skulle hete snø, ikke sne.

105 Det blir muligens litt sne øst for Langfjellene nu i aften

106 I 1952 ble norsk språknemnd opprettet Språknemnda skulle arbeide for tilnærmingen mellom de to skriftspråkene på norsk folkemåls grunn. Norsk folkemål = østlandske dialekter, som altså stort sett var arbeidernes språk.

107 1952 Norsk språknemnd Skulle arbeide for å fullføre samnorskprosjektet. Fikk som oppgave å utvikle en ny læreboknormal. (ny standard for hvordan språket i skolebøkene skulle være) (ferdig 1959)

108 I 1952 hadde norsk språknemnd blitt opprettet Språknemnda skulle altså arbeide for samnorsken. Hadde Riksmålsforbundet mot seg fra første stund.

109 1959: Ny læreboknormal (Ny standard for skolebøker) Bokmål hverken mel/mjøl mave/mage verken mjøl [mel] mage [mave] Nynorsk verken (nytt ord inn) draum draum/drøm

110 1959: Ny læreboknormal Riksmålsforbundet gikk ikke med på dette, og fortsatte kampen.

111 Årstall og reformer å pugge tallet Vogt-komiteen Samnorsktanken gis opp

112 1960-tallet Arbeiderpartiet utnevner i 1964 en ny komité, for å finne en løsning på den fastlåste språksituasjonen: Vogtkomiteen

113 Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt

114 Vogt-komiteen kom frem til at samnorskpolitikken ikke fungerte Norsk språkråd [stiftet i 1972] skulle arbeide for nynorsk og bokmål, men ikke jobbe aktivt for samnorsk. Myndighetene oppga derfor samnorskprosjektet i De la ned språknemnda, og opprettet heller Norsk språkråd i 1972

115 Norsk språkråd skulle arbeide for nynorsk og bokmål, men ikke jobbe aktivt for samnorsk.

116 1952: Norsk språknemnd 1972: Norsk språkråd 2005: Språkrådet

117 DEN 1952: Norsk språknemnd 1972: Norsk språkråd 2005: Språkrådet VESENTLIGE FORSKJELLEN MELLOM DISSE TRE, I SAMNORSK- SPØRSMÅLET:

118 Norsk språknemnd 1952: Norsk språknemnd 1972: Norsk språkråd 2005: Språkrådet Skulle arbeide for å «fremme tilnærmingen mellom de to skriftmåla, på norsk folkemåls grunn». Skulle altså arbeide aktivt for samnorsk.

119 Norsk språkråd 1952: Norsk språknemnd 1972: Norsk språkråd 2005: Språkrådet Opprettet etter at språknemnda ble nedlagt. Hadde ikke som hovedoppgave å arbeide aktivt for samnorsk, men skulle «støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen».

120 Språkrådet 1952: Norsk språknemnd 1972: Norsk språkråd 2005: Språkrådet I 2005 skifter Norsk språkråd navn til Språkrådet. Nå jobber man ikke lenger for samnorsk i det hele tatt! NB! Sensor spør ofte om dette på eksamen om vi fortsatt prøver å få til samnorsk Svaret er NEI

121 Årstall og reformer å pugge «Liberaliseringsvedtaket» Bokmålsreform En del gamle, konservative former fra dannet dagligtale kommer tilbake

122 I 1981 fikk vi en ny bokmålsreform, som igjen gjorde det lov å bruke en masse gamle riksmålsvarianter. Derfor har vi i dag stor valgfrihet på Vi kan skrive radikalt som i 1938: fram, hytta, brua, trolla bokmål og vi kan igjen skrive konservativt: frem, hytten, broen trollene

123 Eksempel på denne valgfriheten:

124 Denne setningen kan skrives korrekt på over tusen forskjellige måter på bokmål. radikalt bokmål Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si. konservativt bokmål Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin.

125 To reformer på 2000-tallet Man fjerner klammeformer i ordbøkene 2005 bokmål 2012 nynorsk

126 Før 2005 Etter 2005 antakelig [antagelig] bad [ba] skog [skau] hvis [viss] antagelig/antakelig ba/bad skau/skog viss/hvis

127 2012 ny nynorskrettskriving Vekk med klammeformer i-endelser forsvinner Rettskrivningen er i større grad basert på hva nynorskbrukere faktisk skriver.

128 Norsk språkdebatt i dag Domenetap Kjønnsnøytralt språk Nynorskens kamp mot dialektbruk i skrift

129 Kort oppsummering av 1900-tallet:

130 Forklar hva samnorskprosjektet gikk ut på, i et par enkle setninger. 1901: Hægstad-normalen (nynorsken standardiseres og moderniseres) 1907 Riksmålsreformen (danske trekk fjernes) + sidemålsstilen innføres på videregående 1917 valgfrie folkemålsformer i landsmål og riksmål. (pådrivere: Venstre og Østlandsk Reisning) 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform. Obligatoriske folkemålsformer + enda flere nye, svært radikale former + klammeformer for å styre språket i en viss retning Oslo skolestyre bestemmer seg for kun å bruke de aller mest radikale formene i skolebøkene tallet myndighetene forsøker å realisere samnorskprosjektet. Stor motstand, særlig fra Riksmålsforbundet. Foreldreaksjonen mot samnorsk 1952 Riksmålsordlisten 1952 Språknemnda 1959 Læreboknormalen 1966 Vogtkomiteen. Myndighetene gir opp samnorskprosjektet 1981 Liberaliseringsvedtaket. Masse gamle konservative former blir tillatt igjen 2000-tallet Klammeformene fjernes 2005: Bokmål 2012: Nynorsk Konsekvenser av samnorskprosjektet i dag: Stor valgfrihet i både bokmål og nynorsk De to skriftspråkene er mye likere hverandre enn de var for 100 år siden

131 Rettigheter: Chraag