Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)

Transkript

1 Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) En skjønnlitterær sjanger Sjanger = en bestemt type tekst Deles i to hovedtyper: skjønnlitteratur og saktekster Viktige begreper Hovedperson og biperson Handlingsreferat gjengi hva fortellingen handler om Miljø hvor foregår handlingen? Tid når foregår handlingen? Fortellingens problem, konflikt eller prosjekt Hindringer hovedpersonen møter på Vendepunkt når situasjonen endrer seg Høydepunkt / spenningstopp når spenningen er på topp Tema og budskap hva fortellingen egentlig handler om, eller hva forfatteren vil si med fortellingen Oppbygging (struktur): innledning, hoveddel og avslutning Ulike typer innledning Begynne med begynnelsen (kronologisk) Begynne med slutten (retrospektivt) Begynne midt i handlingen, også kalt pangstart eller in medias res Forteller hvem forteller i fortellingen? Førstepersonsforteller / jeg-forteller Tredjepersonsforteller (han/hun)

2 Synsvinkel fra hvilken vinkel blir det fortalt fra? Personal fortelleren er med i handlingen (jeg, han/hun) Autoral fortelleren står utenfor handlingen, det fortelles «utenfra» Fortellermåter = ulike måter å skrive på for å variere språket og gjøre fortellingen mer spennende å lese 1. Handlingsreferat = å gjengi handlingen, skrive det som skjer 2. Skildringer = detaljerte beskrivelser, forsøke å skrive på en måte som gjør ordene levende, slik at leseren kan se for seg det som skjer 3. Tankereferat = å gjengi tanker 4. Replikk = å gjengi det noen sier, enten direkte eller indirekte a. Direkte: «Au!» ropte hun. «Jeg venter her,» sa han. b. Indirekte: Han sa at han skulle vente her. Litterære og språklige virkemidler lure triks man kan bruke når man skriver fortelling Gjentakelse at ord, setninger eller situasjoner gjentas flere ganger i teksten. Kontrast (motsetning) man setter noe motsatt opp mot hverandre, enten ord, situasjoner eller handling Sammenligning man sammenligner noe, for eksempel ved å bruke «som» som sammenligningsord

3 Fortellermåter ulike måter å skrive på for å variere språket og gjøre fortellingen mer spennende å lese Handlingsreferat å gjengi handlingen, skrive det som skjer nabobygningen i brann. Hun hørte noen rope på hjelp og løp inn i det brennende bygget. Til slutt fant hun jenta som hadde ropt på hjelp, løftet henne opp i armene sine og hoppet ut av vinduet. Hun brakk begge beina, men jenta overlevde. Handlingsreferat og tankereferat å gjengi tanker nabobygningen i brann. Hun hørte noen rope på hjelp og løp inn i det brennende bygget. Hadde hun tenkt seg om, hadde hun kanskje sett etter om brannbilen var på veg, men det gikk så fort. Hun kunne ikke leve med at hun ikke hadde gjort noen ting, når hun visste at det var noen i bygget. Til slutt fant hun jenta som hadde ropt på hjelp, løftet henne opp i armene sine og hoppet ut av vinduet. Hun brakk begge beina, men jenta overlevde. Handlingsreferat, tankereferat og replikk å gjengi det noen sier, enten direkte eller indirekte nabobygningen i brann. Hun hørte noen rope på hjelp og løp inn i det brennende bygget. Hadde hun tenkt seg om, hadde hun kanskje sett etter om brannbilen var på veg, men det gikk så fort. Hun kunne ikke leve med at hun ikke hadde gjort noen ting, når hun visste at det var noen i bygget. «Hallo! Kan du høre meg?» ropte hun. Til slutt fant hun jenta som hadde ropt på hjelp, løftet henne opp i armene sine og hoppet ut av vinduet. Hun brakk begge beina, men jenta overlevde.

4 Handlingsreferat, tankereferat, replikk og skildring detaljerte beskrivelser, forsøk på å gjøre ordene «levende,» slik at leseren lettere kan se for seg det som skjer nabobygningen i brann. Svart røyk steg mot himmelen og lufta rundt bygget var grå. Flammene sto ut av vinduene og varmen slo mot henne, som når man går av flyet i syden. Hun hørte noen rope på hjelp og løp inn i det brennende bygget. Hadde hun tenkt seg om, hadde hun kanskje sett etter om brannbilen var på veg, men det gikk så fort. Hun kunne ikke leve med at hun ikke hadde gjort noen ting, når hun visste at det var noen i bygget. «Hallo! Kan du høre meg?» ropte hun. Gangene var så røykfylte at hun ikke så noen ting, alt var tåkete, grått og glødende varmt. En brennende bjelke falt ned fra taket rett bak henne, og hun løp i blinde framover, skrekkslagen. Til slutt fant hun jenta som hadde ropt på hjelp, løftet henne opp i armene sine og hoppet ut av vinduet. Hun brakk begge beina, men jenta overlevde.

5 Hvordan skape spenning og nysgjerrighet når du skriver fortelling? Overskriften (s. 193) skal si noe om innholdet og vekke nysgjerrighet. Prøv å være litt original når du lager overskrift. Ofte kan det være lurt å vente med overskriften til slutt. Innledningen (s ) skal dra leseren inn i fortellingen slik at h*n blir nysgjerrig på hva som skal skje videre. Leseren må forstå hvem som er hovedpersonen og få en anelse om hva som er problemet/prosjektet/konflikten i fortellingen. Lurt å starte «in medias res» (pangstart, midt i handlingen). Fortellermåtene (s ) varier dem! Bruk både handlingsreferat, skildring, tankereferat og replikk. Pass på at det ikke blir for mange replikker, og husk å markere dem korrekt. Når du skildrer, viser du hva som skjer i stedet for å fortelle det (handlingsreferat). Når du skildrer, kan du også prøve å «utvide øyeblikket» (s ). Virkemidler (s. 197) bruk sammenligning, gjentakelser og kontrast for å gjøre språket mer variert og fortellingen mer spennende å lese. Bruk frampek (s. 200, ) - ikke avslør alt med en gang. Frampek (hint) gjør at leseren blir nysgjerrig. I stedet for å skrive at hovedpersonen så et spøkelse, skriv at han så noe som rørte seg mellom trærne. Troverdighet leseren må tro på handlingen, hvis ikke blir hele fortellingen ødelagt Tid (s ) - hold deg til samme tid (enten fortid eller nåtid) Skriv med fokus - dropp alt «utenomsnakk» - alt du skriver skal ha noe å si for handlingen i fortellingen. Hva hovedpersonen har på seg, har ikke noe å si med mindre det har betydning for handlingen. Avslutningen fortellingen må ha en avslutning. Skal det være en lykkelig slutt eller en ulykkelig slutt? Kanskje slutten skal være mer åpen, slik at leseren må tenke seg til hvordan det går på egenhånd. Dette er også en måte å skape nysgjerrighet på. (s. 192). Kurs i læreboka, s og s , handler om fortelling, og kan være et godt hjelpemiddel når du skal skrive. På skriveøkter er alle hjelpemidler, unntatt kommunikasjon med andre (dette innebærer også Internett), tillatt. Det er en fordel å ha lest det som står i læreboka på forhånd, slik at du ikke bruker mye tid på å lese i læreboka når du har to timer til å skrive fortellingen. Disse sidene er gjennomgått i timene og mange har vært leselekse.