We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen
Hva er rus? Flukt fra virkeligheten Opprør mot voksengenerasjonen og det etablerte samfunnet Snarvei til underbevisstheten Stimuli for å oppleve kortvarig velvære Selvmedisinering Måte å øke utholdenheten på dansegulvet Afrodisiakum for bedre sex En subkultur for såkalte «kule klikker»
Hvem ruser seg og hvorfor? Ungdom fra gode trygge hjem som søker spenning Mobbeofre som vil glemme det vonde Mennesker som søker tilhørighet til en negativ alternativ livsstil fordi de har mista fotfestet i livet Karrieremennesker som må yte maksimalt Yrkeskriminelle som trenger mindre hemninger Krigsveteraner som vil glemme vonde opplevelser Skoleungdom som stormleser før eksamen Mennesker som synes de lever et for kjedelig liv
Hvilke rusmidler finnes i Norge? Alkohol Cannabis (Hasj / Marihuana) Kokain Heroin Benzodiasapiner (Rohypnol, Vival, Valium, Rivotril m.fl) angstdempende medikamenter Amfetamin Ecstasy LSD / PCP GHB
Alkohol Alvorlig depresjon forekommer ofte hos stordrikkere og de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i seg selv direkte fører til alvorlig depresjon hos et betydelig antall av alkoholmisbrukere.
Hva er cannabis? Cannabis utvinnes av hampplanten Cannabis sativa. Marihuana består av tørkede deler av planten, mens hovedbestanddelen i hasj er harpiks fra planten. Det lages også cannabisolje ved uttrekk av planten. Cannabis er det mest utbredte narkotiske stoffet i Norge, og det produseres hovedsakelig i Midtøsten, Afrika og Sør- Amerika.
Hvor utbredt er bruken av cannabis? Spørreundersøkelser viser at litt mer enn hver fjerde ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo har forsøkt cannabis.
Hvordan virker cannabis i kroppen? Det er nå påvist at THC virker som en neurotransmitter. Neurotransmittere er signalstoffer som virker som "budbringere" mellom ulike sentra i hjernen. THC binder seg til reseptorer (mottagere) som hovedsakelig finnes i bestemte deler av hjernen. Disse funnene stemmer godt overens med virkningene og bivirkningene av cannabis, og da spesielt de psykomotoriske virkningene (muskelbevegelser styrt av hjernen) og innvirkningen på de kognitive funksjonene (tenkeevne og hukommelse).
Hvordan virker cannabis i kroppen? Som andre stoffer virker hasj forskjellig fra person til person og avhengig av dose, men hovedvirkningene kan deles inn i to: Hasj virker både dempende og euforiserende. Den ene rusen gir brukeren ro og avslapning, den andre påvirker følelsesliv og tankefunksjoner. Med dette menes forstyrrelser av tidsoppfatning, sanseinntrykk og oppmerksomhet, samt at korttidshukommelsen og innlæringsevnen svekkes. Ved høye doser eller langvarig bruk kan hallusinasjoner og vrangforestillinger forekomme.
Cannabis, psykoser og schizofreni Det er delte meninger om cannabisbruk kan føre til schizofreni. Det finnes likevel et stort antall rapporter som bekrefter en sammenheng. Cannabispsykosen vil ofte være kortvarig, og kan vare fra én til seks uker. Det vil også være en risiko for at psykosen blir langvarig (opptil flere år), men dette skjer svært sjelden. Psykosen karakteriseres av forfølgelsesmani, vrangforestillinger og hallusinasjoner, og av og til aggressivitet og oppstemthet. Sannsynligvis øker selvmordsrisikoen, og opplevelsen kan ha innvirkning på personen for resten av livet. Ifølge nyere vurderinger regner man med at ca. 10 % av alle kroniske cannabisbrukere rammes av en psykose eller et cannabisutløst delirium. Denne økningen kan ha sammenheng med at konsentrasjonen av THC er høyere enn tidligere.
Hva er kokain Kokain er et sentralstimulerende stoff som finnes i bladene til kokabusken. Sniffing av kokain har vært kjent siden 1800- tallet. Kokain er et hvitt, krystallisk pulver som går under navn som "cola" og "brus". Kokain er ofte sterkt blandet ut, spesielt den som omsettes på gaten. Kokain er lett å oppløse i vann, og stoffet kan derfor injiseres. Sniffing er den mest utbredte bruksmåten. Crack er kokain som er omdannet til fast form. Røyking gir rask økning av nivået av kokain i blodet, og gir derfor sterkere effekt enn sniffing og injisering. Dette gjør at en kan bli svært raskt avhengig.
Langtidseffekter av kokain Bruk av kokain fører til biokjemiske forandringer i hjernen. Signalene mellom nervecellene blir forstyrret og redusert. Effekten er på flere vis den motsatte av kokainvirkningen, slik at mange får depresjoner og endringer i sinnstilstanden. De som bruker mye kokain, vil kunne få langvarige forstyrrelser som preges av utmattelse, depresjoner, urolig søvn- og sultfølelse. Vedvarende psykiske lidelser kan være et resultat.
Heroin Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess. Syntetiske opioider, som heroin, er stoffer som er framstilt i forsøk på å lage erstatningsstoffer for morfin til medisinsk bruk. Heroin finnes gjerne som et hvitt eller brunlig pulver, som løses opp i vann eller blandes med en syre for injeksjon. De fleste gatepreparater av heroin inneholder bare en mindre prosent av stoffet. Opioider til medisinsk bruk finnes også i form av kapsler, tabletter, sirup eller andre løsninger. Vanligvis blir opioidene sprøytet inn i blodårene eller musklene, men de kan også sniffes, røykes eller tas gjennom munnen.
Langtidsvirkninger Langvarig bruk av opioider kan føre til både fysiske og psykiske forandringer. De siste kan være knyttet til hjerneskader som kan inntreffe etter nær-døden tilstander ved bruk av høye doser. Brukeren preges av tretthet og mindre utholdenhet, følelsesmessig ubalanse og manglende tiltakslyst.
Benzodiazepiner Rohypnol, Mogadon, Flunipan, Librium, Apodorm, Rivotril, Xanor, Valium, Vival, Stesolid og Sobril er alle eksempler på registrerte legemidler som går innunder betegnelsen benzodiazepiner. Utskrevet av lege benyttes benzodiazepiner ved plager som angst, uro, søvnløshet og epilepsi. Pillene brukes illegalt som et rusmiddel. Ungdom Uteseksjonen kjenner til, bruker pillene som et dempende middel og for å få sove etter å ha gått lengre tid på for eksempel amfetamin eller ecstasy. Pillene brukes også sammen med andre rusmidler for å øke effekten av rusen.
Skadevirkninger ved langvarig bruk Bruk av benzodiazepiner kan føre til at man får psykiske problemer som angst i visse situasjoner, nedsatt selvtillit, dårlig sosial funksjon og tendens til isolasjon, et "flatt" følelsesliv, manglende initiativ til å forandre situasjonen, alvorlig depresjoner og selvmordstanker.
Hva er amfetamin Amfetamin er et syntetisk stoff, som første gang ble fremstilt i 1887. og er det mest brukte sentralstimulerende stoffet i Norge. Amfetamin er et typisk stimulerende stoff. Rusen kjennetegnes av en følelse av velvære, energi og økt aktivitet. Brukere har en tendens til å tro at kondisjonen er bedre enn den er. Uro, forvirring, skjelving og noen ganger panikk og tankeforstyrrelser kan forekomme. Rusen demper sultfølelse og søvnbehov. Brukere får ofte store pupiller, men ikke alltid. Høy puls og blodtrykk, samt høyere kroppstemperatur er andre typiske effekter. Ved inntak av høyere doser kan sterk svetting, feber, kramper, brystsmerter (evt. hjertekrampe) og kraftig forhøyet blodtrykk forekomme. Hjerneblødning og akutte forstyrrelser av hjerterytmen kan føre til døden. Brukerne er ofte rastløse, ukonsentrerte og pratsomme med usammenhengende tankerekker. Brukerne har også en tendens til å overvurderer sine ferdigheter og ta unødvendige sjanser. Noen kan bli irritable og aggressive.
Langtidsvirkninger av amfetamin Langvarig amfetaminmisbruk kan føre til ulike angstplager, depresjoner og psykotiske tilstander. Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er et annet ofte forekommende problem. (bør det stå noe om oppheng og synshallusinasjoner??) Brukere kan også bli svært aggressive, og voldelige handlinger kan bli utløst av bagateller.
Hva er GHB? GHB er en forkortelse for gammahydroksybutyrat, og er et stoff som finnes naturlig i kroppen. GHB ble først fremstilt i 50-årene av den franske legen Dr. Laborit. Opprinnelig ble stoffet utviklet som et bedøvelsesmiddel til bruk ved operasjoner. Bruken ble imidlertid begrenset da pasientenes reaksjon på stoffet var varierende og uforutsigbar, og stoffet hadde flere uheldige bivirkninger. GHB påvirker den delen av hjernen som blant annet styrer hjerte og lungefunksjonen. Ingen kan på forhånd si hvor mye den enkelte tåler av stoffet. En overdose GHB vil føre til bevisstløshet og pusteproblemer, og kan resultere i pustestans
Hva er Ecstasy Ecstasy er det vanligste navnet for piller og tabletter som inneholder Rusmiddelet 3,4- metylendioksimetamfetamin (MDMA). Ecstasy selges vanligvis i tablettform, og kan karakteriseres både som et sentralstimulerende og som et hallusinogent stoff. Tablettene er ofte påført karakteristiske symboler eller tegn, og kan både være hvite eller ha ulike farger.
Ecstasyrusen Ruseffektene fra en ecstasypille vil som oftest vare i 4-8 timer. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den stimulerende virkningen dominerende. Man kan føle seg våken og opplagt, eller man kan føle seg full av energi og interessert i folk og verden rundt. Man kan også føle at sansene blir skjerpet, og at alt oppleves som positivt.
Psykiske problemer knyttet til bruk av ecstasy Forskning har vist at bruk av MDMA fører til omstruktureringer i visse nerveceller i hjernen, selv etter kort tids bruk. Hvor farlig dette er, vites fortsatt ikke. Bruk av ecstasy over tid kan imidlertid føre til ulike typer av angstplager, depresjoner og tankeforstyrrelser. Tankeforstyrrelsene kan arte seg som paranoide vrangforestillinger, hvor en tror at folk er ute etter en.
Hva er LSD? LSD (Lysergic Acid Dietylamid) er et syntetisk stoff med hallusinogen virkning. Stoffet er veldig kraftig, og mellom 50 til 100 mikrogram (1 gram = 1 million mikrogram) er en vanlig brukerdose. Fordi stoffet er så sterkt, drypper man det vanligvis på papirbiter for å regulere dosen, men stoffet forekommer også i små tabletter (mikrodotter) og som dråper.
Hvordan virker LSD LSD er et hallusinogent stoff, og hovedvirkningen er sansebedrag, og da spesielt synsbedrag. Former og farger på ting kan forandre seg. Vanlige og kjente tanker, eller situasjoner kan få uante meninger. Man kan ha en følelse av å "se musikk" eller "høre farger". Oppfatningen av tid og rom forandrer seg stadig. Brukeren er vanligvis klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan ha vanskeligheter med å forstå hva som er sansebedrag. Atferden kan derfor være uforutsigbar, med økt risiko for å foreta farlige handlinger. Dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og skjelving kan inntre tidlig i rusen. Pupillene pleier å bli store og pulsen blir høyere. Brukeren virker fjern og usammenhengende, og kan oppfattes som sinnslidende
Bad trips og flash backs I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende for brukeren. Dette kan oppleves som om man er i et mareritt man ikke klarer å våkne fra. Dette kalles Bad trips og har sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige. Enkelte ganger kan LSD utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD, og andre hallusinogener, er såkalte flash backs. Med dette mener man en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak, gjerne opptil flere måneder etter siste gang man har tatt stoffet. Effekten er ofte veldig intens og kan være veldig skremmende.