Legalisering av cannabis - er det bra for folkehelsa?
|
|
- Karen Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Legalisering av cannabis - er det bra for folkehelsa? Av: Dagfinn Haarr, Kommuneoverlege og tidligere fastlege Kristiansand kommune (2014) Diskusjonen om cannabis bør legaliseres går høyt blant både politikere og fagfolk også i Norge. De medisinske virkningene av cannabisbruk er lite fremme i diskusjonen. Denne kronikken tar for seg en del kjente virkninger av cannabis på kropp og hjerne. Konklusjonen er at de medisinske bivirkningene av cannabisbruk er for store til at man bør ta sjansen på et legaliseringseksperiment. Jeg er lege med 35 års erfaring, og jeg er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. I løpet av femten år, fram til 2013, var jeg fastlege for ca. 250 cannabisbrukere. Jeg ble opptatt av å se på medisinske effekter av hasjrøyking da jeg etter hvert observerte alvorlig sykdom og død hos en del av mine pasienter som brukte cannabis. Dødsfall av lunge- og hjertesvikt hos pasienter under 60 år og alvorlig kols (lungeskade) hos åringer er nesten ukjent hos personer som «bare» røyker nikotin. Blant mine pasienter var dette hyppig. Det var både skremmende og tankevekkende at disse helseplagene var så lite fremme i bevisstheten til både pasientene og befolkningen for øvrig. Jeg har systematisert mine erfaringer med denne pasientgruppen, og jeg prøver å følge med på det som skjer innen internasjonal cannabisforskning. Jeg er overrasket over hvor mye man ikke vet om medisinske effekter av cannabisbruk. Dette er åpenbart ikke høystatusforskning. Det virker heller ikke som de medisinske effektene ved bruk av cannabis har vært framme i diskusjonene rundt legalisering i USA. Diskusjonen om legalisering av cannabis er heftig og polarisert. Mye følelser og mye skråsikkerhet er involvert. Ikke overraskende ser det ut til at sterke kapitalkrefter, ikke minst tobakksindustrien, jobber aktivt for legalisering internasjonalt. Her er det store penger å tjene. Mange ulike agendaer ligger bak aksjonene for å legalisere cannabis. Det er da ekstra viktig at debatten føres på grunnlag av kunnskap, ikke bare synsing og følelser. Ettersom kunnskapsgrunnlaget er begrenset, blir det ikke lett å diskutere på en saklig måte. Det bærer debatten preg av. I denne kronikken drøfter jeg hvorledes legalisering av cannabis i Norge kan påvirke folkehelsa. I Norge er det i løpet av de siste årene blitt stadig mer oppmerksomhet på folkehelsebegrepet. Lov om vern mot tobakkskader (røykeloven) og Folkehelseloven er eksempler på at Stortinget tar dette på alvor. Staten er spesielt opptatt av å utjevne sosial ulikhet i helse. Dersom legalisering fører til at flere bruker cannabis, og dersom cannabis har negative helseeffekter, må vi trekke hensynet til folkehelsa inn i diskusjonen. Spesielt galt kan det bli dersom økningen i bruk skjer i de gruppene som allerede er utsatt for sosial ulikhet i helse. Det kan gjøre vondt verre. Ettersom tobakksrøyking er tett koblet til cannabisbruk, og ettersom tobakksrøyking er hyppigere i disse sosiale klassene, frykter jeg at en legalisering kan øke de sosiale forskjellene i helse i Norge. 1
2 I Norge brukes cannabis i stor grad i form av hasj som røykes i joint, pipe eller ulike innretninger som skal gi overtrykk, slik at røyken presses ut i de ytterste delene av lungene. Hasj kombineres for det meste med vanlig tobakk. Dersom bare marihuana skal legaliseres, må mange brukere legge om sitt bruksmønster, eller de vil fortsatt være henvist til det illegale hasjmarkedet. Cannabis har sterke effekter på kroppen, både fysisk og psykisk. Det er derfor ikke urimelig å bruke prinsippene fra legemiddelindustrien når man skal vurdere om cannabis skal legaliseres. Når nye legemidler lanseres, skal pasientene være trygge på at effekten er god og at bivirkningene er små. Jo større pasientgrupper som skal bruke legemidlene og jo mer ufarlige lidelser man vil behandle, desto mindre bivirkninger kan man akseptere. Kreftpasienter vil kunne akseptere store bivirkninger av en ny cellegift dersom denne gir økt overlevelse, mens en ny blodtrykksmedisin må være effektiv og uten ubehagelige eller farlige bivirkninger dersom den skal komme på markedet. Ettersom cannabis blir brukt av mange og kanskje vil bli brukt av enda flere ved en legalisering, må Stortinget sette strenge krav til dokumentasjon av effekt og bivirkninger. Nedenfor har jeg beskrevet noen av virkningene og bivirkningene ved bruk av cannabis. De fleste effektene er avhengige av dosen. De blir mer alvorlige jo mer man inntar og jo lengre man bruker stoffet. Noen bivirkninger kan imidlertid dukke opp selv ved kortvarig og moderat bruk. Cannabisbruk kan være dødelig. Mange tror at cannabis er et svakt og uskyldig stoff, og at ingen har dødd av cannabisbruk. Det stemmer ikke med mine erfaringer. Blant mine pasienter var det flere som døde av alvorlig kols (lungesvikt) i alderen 47 til 63 år, altså en langt lavere alder enn vanlige kolspasienter. Alle disse var dagligrøykere av cannabis. Hos jevnaldrende pasienter som brukte de samme rusmidlene forøvrig, men som ikke brukte cannabis, var lungefunksjonen mye bedre og ingen av disse døde av kols. Alle pasientene var dagligrøykere av nikotin. Jeg har ikke funnet annen grunn til den store lungesvikten enn at kombinasjonen cannabisrøyking og nikotin øker ødeleggelsen av lungevevet hos utsatte individer. Flere av mine pasienter har dødd plutselig, antagelig av akutt hjerterytmeforstyrrelse. Dette er rapportert også fra utlandet. Årsaken er usikker, men det ser ut til at cannabisinntak kan være medvirkende til dette. Når cannabis kan være en medvirkende årsak til at folk dør av lunge- eller hjertesykdommer, er det viktig å holde antallet brukere så lavt som mulig. Økt fare for død er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabis kan gi alvorlig angst, depresjon, søvnvansker og sinnssykdom. Dette stemmer heller ikke med den vanlige oppfatningen, nemlig at cannabis først og fremst virker beroligende og gir god søvn. En av årsakene til denne oppfatningen, er at angst og depresjon oppstår «i tåka», altså mens brukerne er påvirket av den dempende effekten som cannabis også har. Dette gjelder først og fremst mennesker som bruker cannabis til daglig, men noen brukere har fortalt om intens angst eller depresjon allerede etter kortvarig bruk. Det er først når folk slutter med cannabis og holder opp i noen uker, at de oppdager at de sover bedre uten «nattis» eller «nattatjallen». Mye av den angsten og uroen de har merket, forsvinner etter at de har sluttet. 2
3 Det er godt kjent at en liten gruppe cannabisbrukere får psykoser. Dette er de mest alvorlige sinnslidelsene. Disse sykdommene kan bli kroniske, og de fører til stor lidelse hos pasienter og pårørende. Psykosene kan oppstå også etter kortvarig og moderat cannabisbruk. Disse sykdommene er svært kostbare for samfunnet, fordi de fleste pasientene blir varig arbeidsuføre. Blant cannabisbrukere er det omtrent dobbelt så mange med alvorlige sinnslidelser som i den generelle befolkningen. I fagmiljøene foregår det en «høna eller egget»-diskusjon. Noen forskere mener at det er cannabisbruken som utløser sinnslidelsen, andre mener at mennesker som allikevel ville blitt sinnslidende, blir tiltrukket av cannabis. I så fall er antallet pasienter det samme som det ville vært hvis ingen brukte cannabis. Men nå mener både danske, svenske og engelske forskere at det er cannabisbruken i seg selv som utløser de «ekstra» sinnslidelsene. Dersom dette stemmer, blir det ekstra viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. Økt fare for alvorlig sinnslidelse er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabisbruk over tid bremser muligheten til læring, konsentrasjon, planlegging og gjennomføring av planene. Jeg pleier å si «Hva er det som går og går og aldri kommer til døra?», og svaret er: «En dagligrøyker av cannabis som prøver å gjøre noe med livet sitt». Cannabisinntak demper de delene av hjernen som har med planlegging, igangsetting og læring av nye kunnskaper og ferdigheter å gjøre. Det sier seg selv at det er nesten umulig å gjennomføre skolegang og studier dersom man er daglig påvirket av cannabis. Cannabis påvirker lillehjernen. Og lillehjernen regulerer bevegelsene våre, det betyr at cannabisrøykere får dårligere motorikk. Bil- og mopedkjøring samt arbeid på verksteder eller andre farlige plasser, er uforsvarlige sysler for personer som er påvirket av cannabis. MR-fotografering av hjernen har vist forandringer i hjernevevet hos storforbrukere av cannabis. Spesielt hardt går det ut over de områdene som er viktigst for læring, belønning og regulering av følelsene. Nylig er det også vist at de samme forandringene kan ses hos ungdom som bare har brukt marihuana så lite som en gang i uka. Det er også vist at mennesker som har brukt mye cannabis i ungdomsårene, aldri klarer å oppnå den intelligenskvotienten de egentlig kunne ha oppnådd, selv flere år etter at de har sluttet. For å sette det på spissen: Kampen mot rusmidlene er kampen for nasjonens samlede intelligens. Dersom dette stemmer, og fordi cannabisbruk kan gi en varig reduksjon i hjernens funksjon, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere, spesielt ungdommer, så lavt som mulig. Økt fare for redusert læringsevne og motorikk er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabisbruk kan gi fysisk avhengighet og det kan gi abstinenser når man prøver å slutte. Tidligere ble det sagt at cannabis ikke ga fysisk avhengighet og at man ikke fikk fysiske abstinenser når man sluttet å bruke stoffet. Dette stemmer ikke for alle. Mange brukere opplever fysiske abstinenser som ligner de som kommer når man slutter med heroin eller morfin, bare svakere. På grunn av faren for fysisk avhengighet og ubehagelige abstinenser, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. 3
4 Avhengighet og abstinenser er uakseptable bivirkninger for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabis påvirker fosteret og kjønnscellene Det er etter hvert blitt klart at et barn kan få varig redusert læringsevne dersom mor har brukt cannabis i svangerskapet. Det er påvist skadelige endringer i sædcellene hos menn som bruker mye cannabis. På grunn av faren for fosterpåvirkning og en mulig endring av arvestoffet hos barna, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. Fosterskade er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabis lagres i fettvevet ved hyppig bruk. Hos mennesker som bruker cannabis hyppig og langvarig, kan stoffet påvises i urinprøver i flere uker etter siste inntak. Dette gir problemer både for brukerne og for samfunnet rundt. Så lenge urinprøven er positiv, kan vi ikke vite sikkert når brukeren ikke lengre er påvirket av cannabis. En positiv urinprøve kan være til hinder for skolegang, militærtjeneste, bil- og mopedkjøring og inntak i rusbehandlingsinstitusjoner, blant annet. På grunn av problemer med å vite når en bruker ikke er påvirket etter avsluttet inntak, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. Påvirkning i ukesvis etter kronisk bruk er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Er cannabis god medisin? Siden kroppen har cannabisreseptorer (mottakssteder) for cannabis stort sett over alt, åpner det seg muligheter for å bruke enkeltstoffer i cannabisfamilien i behandlingen av forskjellige sykdommer. Legemiddelindustrien har funnet noen anvendelsesområder, blant annet som smertestillende, kvalmestillende og til å lindre plager hos pasienter med multippel sklerose. Men noe stort gjennombrudd for cannabis som legemiddel er ennå ikke kommet. De cannabismedikamentene som er på markedet, er prøvd ut og sjekket nøye i forhold til bivirkninger og effekt. Et argument i diskusjonen om legalisering av cannabis, er de medisinske anvendelsesområdene man ser. Men det er stor forskjell mellom å bruke enkeltstoffer i cannabisfamilien som legemidler mot spesielle sykdommer og plager, og å inhalere alle de omtrent 140 aktive cannabis-stoffene i svært varierende blandingsforhold uten å være syk. Vil legalisering av cannabis i Norge ha betydning for folkehelsa? Ovenfor har jeg diskutert en del effekter og bivirkninger ved større eller mindre inntak av cannabis. Min konklusjon er at så få som mulig av oss bør bruke dette stoffet, fordi det ikke er noen sikker nedre grense for skadevirkninger, og vi vet ikke på forhånd hvem som er sårbare for disse bivirkningene. Det hjelper lite at flertallet kan bruke stoffet uten farlige eller plagsomme bivirkninger, så lenge et betydelig mindretall vil oppleve til dels alvorlige og til og med dødbringende effekter av sitt inntak. Jeg har ikke klart å finne vitenskapelige data som tyder på at det er bra for folkehelsa at forbruket av cannabis i en befolkning øker. Et argument som ofte dukker opp, er at alkohol er farligere enn cannabis, og at økt cannabisbruk reduserer alkoholbruken tilsvarende. Dessverre er det mange data som viser at vi da får en «ja takk, begge deler»-situasjon: Storforbrukere av cannabis bruker også mye alkohol. Fordi disse stoffene virker så forskjellig på hjernen, er det 4
5 heller ikke rent kjemisk noe som tilsier at det ene erstatter det andre. Dessuten er det politisk helt utenkelig å legge så sterke restriksjoner på alkoholomsetningen at folk presses til å gå over til cannabis. Et viktig begrep innen folkehelsearbeidet kalles «forebyggingens dilemma». Det betyr at selv om andelen som får skader og plager er høyere hos storforbrukere, så er antallet skader mye høyere hos moderate brukere. Dette kommer av at det totale antallet brukere er så mye større i denne gruppen. For å redusere antallet skader så det monner, må hele befolkningen omfattes av forebyggende tiltak, ikke bare de få som «lever farlig». Det er vist gang på gang at de to eneste virkelig effektive midlene for å redusere skadevirkningene av et rusmiddel, er å begrense tilgangen og øke prisen. Norge ligger godt an i forhold til de aller fleste land det er rimelig å sammenligne oss med. Vi har et av Europas laveste forbruk av cannabis i dag. Min gjennomgang ovenfor gir mange argumenter for å kjempe for å beholde denne posisjonen. Vil en eventuell legalisering av cannabis bidra til dette? En legalisering vil gi et tydelig signal til befolkningen om at helsemyndighetene anser cannabis som et trygt og ufarlig middel. Min gjennomgang av bivirkningene viser at dette ikke er tilfelle. En legalisering bare av marihuana vil opprettholde og kanskje utvide det illegale markedet for andre cannabisprodukter. En legalisering der prisen blir lav og tilgjengeligheten lett, vil øke forbruket. En legalisering der prisen blir høy og tilgjengeligheten vanskelig, vil bidra til å opprettholde det illegale markedet. Det er foreløpig lite som tyder på at totalinntaket av alkohol og cannabis til sammen vil bli lavere ved en legalisering av cannabis. Det er mye vi ikke vet om effektene av cannabis eller om forbruket vil bli større, mindre eller uforandret ved en eventuell legalisering. Føre var-prinsippet ligger til grunn for mye av folkehelsearbeidet. Dersom man er usikker på om en legalisering av cannabis kan virke negativt på folkehelsa, lar man det være. Det skjer storstilte legaliseringseksperimenter andre steder i verden, blant annet i flere stater i USA. Vi vil i løpet av få år vite mye mer om hva som skjer når cannabis, i hvert fall marihuana, blir en vanlig handelsvare. Her i Norge har vi intet å tape på å sitte rolig i båten noen år til. Er det nødvendig med fortsatt kriminalisering av besittelse og bruk av cannabis for å holde forbruket av cannabis i befolkningen på et relativt lavt nivå? Jeg har ikke et klart svar på dette. Uansett er hensynet til folkehelsa såpass viktig at det må få en mye større plass i debatten enn det som skjer i dag. 5
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS ALKOHOL Alkohol er verdens mest brukte rusmiddel. Sammen med nikotin er alkohol det eneste rusmiddelet som er lovlig å bruke i Norge og de fleste andre land.
DetaljerNYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE
NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerAPPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)
APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet
DetaljerRusforebyggende arbeid
Rusforebyggende arbeid FRELDREMØTE VED HJALMAR JHANSEN V.G.S. NSDAG 18.01.17 V/HELSESØSTER KARI GUNDERSEN Helsesøster på Hjalmar Johansen Avd Fritidsparken: Anne Kristin Solvang nsdag og fredag Kari Gundersen
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerHenvisning til kilder og forskning:
Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Kapittel 1 Den norske cannabisdebatten... 14 Impulser fra utlandet... 15 Epidemi... 16 Alt er like farlig... 18 Organisasjonene på rusfeltet... 20 Kritikken mot politikken... 22 Den nye cannabisdebatten...
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerCannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider
s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING
DETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING 2 Narkotikapolitikk i Norge Ruspolitikk er mye diskutert, og i Norge planlegges det en rusreform. I diskusjonen brukes begrepene legalisering
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerAndre smerter, spesifiser:
Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerAsle Bentsen
Asle Bentsen 18.10.17. Regresjonsanalyse av psykisk helse Oppsummering: Ungdom som opplever høy grad av stress knyttet til skolearbeidet opplever også flere tegn på psykiske plager Funn fra analysen
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall
Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall
DetaljerHvorfor velger folk å snuse?
Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn
DetaljerUngdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ
Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerTIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON
TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerSom man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.
Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerBehandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerVanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer
Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerAlkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerPasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerSpre informasjonen om ionisert kolloidalt sølv til kjente og kjære,
Mer informasjon? Ønsker du mer informasjon så er internett en gullgruve. Bruk for eksempel søkeord som ionic colloidal silver (som det heter på engelsk), så vil du finne store mengder informasjon vedrørende
DetaljerHelse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring
Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerUtviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerTvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt
DetaljerEn brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar
> En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)
DetaljerEpilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
DetaljerK Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerUTFORDRINGER I ALLMENNPRAKSIS VED BRUK AV VANEDANNENDE LEGEMIDLER HOS FASTLEGER FASTLEGE PYRAMIDEN LEGEKONTOR LARVIK JANNE KR.
UTFORDRINGER I ALLMENNPRAKSIS VED BRUK AV VANEDANNENDE LEGEMIDLER HOS FASTLEGER FASTLEGE PYRAMIDEN LEGEKONTOR LARVIK JANNE KR. AASE HANSEN UTFORDRINGER VED FØRERKORTREGELVERKET Hverdagen som fastlege Hva
DetaljerBedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.
1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerGod helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerHvorfor skal vi holde oss unna hasjen?
Hvorfor skal vi holde oss unna hasjen? Vi vil gi deg noen tanker om hva vi som samfunn bør ta stilling til når vi skal utforme en politikk for cannabis. Hva er Cannabis? Cannabis er en plante som inneholder
DetaljerMetodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes
Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg
DetaljerEldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune
Eldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune Hensikt Bedre helse og mindre hjelpebehov i eldrebefolkningen som følge av mindre skadelig bruk av psykoaktive stoffer. (Alkohol/legemidler med ruspotensial)
DetaljerViktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet
Pasientveiledning Valproat (Orfiril, Orfiril long og Orfiril retard) Viktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet Pasientveiledning Dette heftet er viktig å lese for fertile jenter
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerBefolkningsundersøkelse om akupunktur
Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
Detaljerå unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner
Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,
DetaljerDag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare
Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerHva kan Vitaminer og Mineraler
Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerFØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON
FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som
DetaljerDenne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum
Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
Detaljerekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet
"En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder
DetaljerRusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016
Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest
Detaljer