Innhald for økta Fagnettverk kropp rørsle helse Kjersti Johannessen HISF 12.2.2014 Rammeplan Helsedirektoratet Kroppsleg leik Kvifor fysisk aktivitet? Studiar i Sogndal Ute i barnehagen Diskusjon «Barnehagen skal ha ein helsefremjande og førebyggjande funksjon og bidra til å jamne ut sosiale skilnader» Allsidige og varierte rørsler Kroppsleg meistring Kroppskontroll Friluftsliv og uteliv Gode vanar og sunt kosthald 1
Anbefaling for fysisk aktivitet 60 min moderat til hard intensitet dagleg Fysisk aktivitet og kroppsleg leik «all kroppslig bevegelse som følge av muskelarbeid som fører til økt energiforbruk, utover hvilenivå» (Helse-og omsorgsdep., 2005) Spenningsopplevingar - Risikoleik Systematisk trening til kroppsleg utfolding i barnehagen «Moderat eller høy grad av fysisk aktivitet i lekende kontekst med energiforbruk godt over hvilenivå» (Osnes, 2010) Ferdigheitsleik, vilter leik, tradisjonsleik (Utgitt av Tiden, 2001) Sug i magen og livskvalitet handler om kontrasten mellom kontroll og frihet, trygghet og risiko. Det handler om oppvekstog livsvilkår, og å skape et aktivt, godt liv. Forfatter Gunnar Breivik har som et av sine sentrale interesseområder barn og unges oppvekstsituasjon med tanke på utfordringer og fysisk aktivitet. Han har i mange år argumentert mot en samfunnsutvikling som skaper stillesittende, passive mennesker. Dette er en utvikling man kan gjøre noe med, mener han. Breivik uttaler: 'Barn blir passet på og skjermet for alle fysiske og mentale farer i en grad som gjør dem dårlig egnet til å takle ubehag eller motgang. Dermed blir de mindre villige til å ta en risiko for å gjennomføre et prosjekt hvor de ikke har noe garanti for å lykkes. De vil nøle med å satse på en ny forretningsidé eller en idrettskarriere. Et samfunn som fokuserer på at ingen skal risikere å tape, vil heller ikke frambringe vinnere.' 2
Kvifor fysisk aktivitet hjå barnehagebarn? Fysisk aktivitet og helse Norske barn blant dei friskaste i verden Spedbarnsdødelegheit ned Stabil førekomst av kreft hjå barn (overleving av kreft har blitt betre) Førekomst av astma og allergi har flata ut 16% av 3.klassingane har overvekt inkludert fedme 15-20% av barn mellom 3 og 18 år har nedsett funksjon p.g.a. psykiske lidingar Frå 1970 og til no: betydeleg reduksjon i dødsfall som følgje av skader og ulykker Sosiale skilnader i barn og unge si helse (Meld.St.34:Folkehelsemeldingen 2012-13) Fysisk aktivitet og helse Fysisk aktivitet og motorisk utvikling Positiv samanheng mellom fysisk aktivitetsnivå og motoriske ferdigheiter Motoriske vanskar samanheng med emosjonelle og sosiale problem Barn med dårleg motorikk mindre fysisk aktiv (Oppslag i VG 31.1.2014) (Morrison et al., 2012, Burgi et al., 2011, Bayer et al., 2008, Haga, 2009, Williams et al, 2008) Fysisk aktivitet og fysisk vekst FA påverkar utvikling av feittvev, skjelett, sener, ligament og brusk FA har gunstig påverknad på skjelettet og beinmassen i oppvekståra Fysisk aktivitet og læring/skule «en dokumentert sammenhæng mellom fysisk aktivitet og læring uanset alder» (Kulturministeriets Udvalg for Idrætsforskning Kunststyrelsen, 2011) Gode motoriske ferdigheiter: best evne til fagleg, sosial og emosjonell tilpasning i skulen (Bart et al., 2007) (Meen, 2000, Andersen & Mechelen, 2005, Karlsson, 2002) 3
Fysisk aktiv som liten, fysisk aktiv som vaksen «Tracking» Barn 0-6 år Er nordmenn aktive nok? Barn 6 år Barn 9 år Ungdom 15 år (Jones et al., 2013) Vaksne og eldre 20-85 år Kor mange tilfredsstiller anbefalingar for FA Inaktiv tid (HD, 2012) (Kolle et al., 2012, Hermansen et al., 2011) Kva veit me om FA nivå i barnehagen? Få studiar har målt FA objektivt Sogndal: 80% tilfredsstiller anbefalingane (lite utval) 50% av barna tilfredsstiller ikkje anbefalingane (internasjonalt) Gutar meir FA enn jenter Meir fysisk aktive barn i vekedagar enn helg Sogndal prosjekt 2012 og 2013 (Tucker 2008, Giske 2010, Pate 2004, Hinkley 2012, Reilly 2004, Gubbels 2011, Froberg 2011, Raustorp, 2012) 4
Sogndal prosjekt 2012 og 2013 Sogndal-prosjekt 2012 Sogndal prosjekt 2013 Sogndal prosjekt 2014 Korleis leggje til rette for fysisk aktive barn? 5
Kva type rørsle leik føretrekk 5 åringar i barnehagen sitt uterom? Ulike aktivitetar til ulike årstider Aktivitetar som utfordrar sansane, skapar frykt og spenning Kva type rørsle leik føretrekk 5 åringar i barnehagen sitt uterom? Kva kroppslege erfaringar har barn med ulike typar rørsleleik? Korleis opplever barna dei vaksne i uterommet? «mest gøy ute..» «kan løpe, disse og ake..» «..vi kan leke mye meir ute» «kan ikke leke nusseleken inne, for vi får ikke løpe..» Kva kroppslege erfaringar har barn med ulike typar rørsleleik? Korleis opplever barna dei vaksne i uterommet? Leiken er noko som skjer med barnet Leiken tiltrekker barnet Leiken er målet 6
Ute-inne i barnehagen 87% av uteleiken er fri leik 78% av barnehagane nyttar andre ute områder 1-3 gonger i veka (Sando og Lysklett, 2011) (Bjørgen, 2006) Barn er.. meir FA ute?? meir FA i barnehagar med flyttbare leiker mindre FA i barnehagar med mange fastmonterte leikeapparat meir FA i barnehagar med store områder meir FA i barnehagar med mindre fokus på data/tv meir FA der personalet er positive/engasjerte (Dowda, 2009) Barn, unge og natur -en studie og drøftelse av faglitteratur. HiT rapport nr.1 2013 Bekymring (Louv, 2008): Barn mindre naturkontakt Frie leiken er vekke Organiserte vaksenstyrke aktivitetar Innandørsliv Mediebaserte sysselsettingar Stressa moderne livsstil Fritida kommersialisert Redde foreldre som ikkje slepp barna ut Barn, unge og natur -en studie og drøftelse av faglitteratur. HiT rapport nr.1 2013 Konsekvensar (Louv, 2008): Redusert fysisk yteevne Kroppsleg klumsenheit Sanseleg nummenheit og utarming Fattigsleg indre liv Minska kreativitet Redusert fantasi og innlevingsevne Overstimulert Stressa Understimulerte Passifiserte Helserelaterte problem; overvekt, depresjon, sosial isolering, ADHD Ikkje bevisstheit om dei økologiske utfordringane; fører til ikkje engasejerande handlingar, lammelse og likegyldigheit Barn, unge og natur -en studie og drøftelse av faglitteratur. HiT rapport nr.1 2013 Positive konsekvensar av naturkontakt naturen som leikemiljø: Stimulerer til FA Stimulerer til leik Utvikling av motoriske ferdigheiter Betre merksemd mot andre barn Reduserer stress og førebyggjer depresjon Reduserer ADHD Stimulerer sanse-og fantasilivet Inviterer til skapande verksemd Direkte respons på eigne handlingar Sosial inkluderande leikeplass Unngår å bli vurdert av andre Blir glade barn Nærnaturen er viktigast Barn, unge og natur -en studie og drøftelse av faglitteratur. HiT rapport nr.1 2013 Kva-kor-når? barn ute i naturen 2006: 22% ute >2t dagleg (6-7 år) Nedgangen i FA startar tidlegare (9-10 år) enn før (12-15 år) Late helgar Vanligaste helgeaktivitet: være i butikker 60% går til skulen Svært aktive eller svært passive 80% brukar internett 86min pr/dag Små barn ser mest TV Eldre barn dataspel (> 3 t/pr dag gutar 9-15 år) 7
Korleis tilrettelegge? Personalet si rolle og holdningar til kroppsleg leik må vere positive Kunnskap om barn sitt behov for rørsleleik Barn likar det allsidige og uførutsigbare Innemiljø i barnehagen Utemiljø i barnehagen Gi plass til rørsleglede! (Limstrand, 2001, Bjørgen, 2006, Bjørgen, 2012) 8