Praksiseksempel, recoveryorientert arbeid med utgangspunkt i KOR Tone Sedolfsen, 9. juni, 2015
Oversikt Litt om meg og jobben min som lavterskel kommunepsykolog på Sosialmedisinsk senter Arbeidsmetoder i tråd med Recovery Bruk av KOR for økt brukermedvirkning og bedre tjenester.
Definisjon Recovery (Bedringsprosesser) Et begrep som er brukt på ulike måter Det beskrives som en tilnærming, en modell, et erfarings basert kunnskapsfelt, en filosofi, et paradigme, en bevegelse, en visjon og blant skeptikerne en myte eller slogan. Flere definisjoner «Recovery handler om personens perspektiver på hva som hjelper og den enkeltes innsats for å ta kontroll, finne mening, håndtere konsekvensene av de psykiske problemene og reetablere et verdig liv. Recovery innebærer både personlige og sosiale prosesser, der levekår og strukturelle faktorer spiller en vesentlig rolle». Ferden mot recovery er individuell og må tilpasses den enkelte (Napha, Recoveryorienterte praksiser)
Lavterskel kommunepsykolog i rus- og psykiatritjenesten i Tromsø Bakgrunn: ferdig utdannet juni 2010. Første jobb: Act-teamet i Tromsø, 3 år. Koordinatorstilling i Rus- og psykiatritjenesten ved opprettelse av omsorgsboliger for ROP-pasienter (6mnd). Nyetablert stilling SMS. I gang fra januar 2014. Målgruppe: - voksne med rusproblemer og lette til moderate psykiske lidelser.
Sosialmedisinsk senter Består av Sosialtjenesten, Helsetjenesten og Rehabiliteringstjenesten Sosialtjenesten (11 ruskonsulenter, 1 psykolog, 1 merkantil, avdelingsleder). Sosialtjenesten tilbyr tjenester til mennesker med utfordringer knyttet til rus. Tilbud: Råd og veiledning til brukere og pårørende, utredning av rusbruk, henvisning til rusbehandling, støtte- og motiveringssamtaler, utarbeidelse av individuell plan i SAMPRO og koordinator av ansvarsgruppe, særskilt oppfølging av gravide, oppfølging av bekymringsmeldinger vi mottar, hjemmebesøk ved behov og psykologsamtaler.
Helsetjenesten (2 leger, 6 spesialsykepleiere, ekspedisjon 2,5, avdelingsleder). Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter er et tilbud til deg som har helseproblemer eller sosiale problemer du ikke kan, vil eller tør gå til andre med. Det kan være problemer med seksuelt overførbare infeksjoner, hiv testing, forhold omkring prevensjon, graviditetstester, angrepiller, hepatitt, rus, etc. Ved Sosialmedisinsk senter kan du få hjelp, og du kan være anonym om du ønsker det. Vi har taushetsplikt, og alle tjenester er gratis. Rehabiliteringstjenesten: En fysioterapeut
Ved oppstart Omfattende markedsføring Presenterte meg for samarbeidspartnere som eksempelvis fastleger, helsesøstre, akuttteamet, NAV og andre avdelinger i egen tjeneste Lagde plakater og brosjyrer som ble distribuert Informasjon på kommunenes nettsider
Erfaringer etter 1 år drift 2014: I kontakt med 142 brukere Hilltil i 2015: 85 brukere 25 30 prosent møter ikke opp eller faller fra. Erfaringer: 58% faller innenfor målgruppen. ROP-lidelser (sammensatte problemer): 25 % (34 brukere) Rus og komplekse traumer: 11 % (15 brukere) Resten: ikke rus og pårørende
RECOVERY Fokus på Recovery i avdelingen og hele Rus- og psykiatritjenesten Fagdag med tema Recovery Buttons- «Hva er viktig for deg?» Forbedringsverk
Arbeidsmetoder Fokus på bruker medvirkning og recovery. Møter bruker med det de er opptatt av Bruk av KOR Hva er viktig for deg? Hva betyr noe for deg? Fokus på ressurser Hva tror du skal til for at livet ditt skal bli bedre? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Kobler på kollegaer eller andre samarbeidspartnere hvis hensiktsmessig.
Arbeidsmetoder Terapi/samtaler foregår også utenfor kontoret - Hjemmebesøk - I fjæra - Bilturer - Går tur - I parker - På cafe - Ved praktiske gjøremål - Offentlige kontorer
Eksempler Thomas 38,i LAR, langvarig depresjon: DRØM: Få tilbake førerkortet. (Vi jobber med å skrive søknader sammen) Per 40, i LAR, depresjon og angst. Ønsker hjelp til å ta tak praktiske ting knyttet til økonomi.(vi åpner posten, sorterer regninger, kobler på hjelp fra NAV). Stine 42, vært på rusbehandling, sliter med sosial angst. Ønsker å etablere et rusfritt nettverk.( Blir med på aktivitetstilbud, undersøker ulike alternativer sammen). Johan 39, i LAR, depresjon og angst. Ønsker hjelp til å få ryddet,vasket. Isolerer seg og tar ikke mot besøk fordi han skammer seg over rotet. (Vi har samtaler mens vi rydder sammen). Trine, 28: Sliter med sosial angst, overvekt og misbruk av alkohol. Ønsker hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet. (Vi går turer sammen mens vi prater).
DROP-IN TILBUD Hensikt: for å kunne jobbe lavterskel og unngå lang ventetid. Daglig fra klokken 12-13 Ungdommer fra videregående skole «Gamle slitere» som ikke har hatt et tilbud tidligere Hvis det skjer noe akutt og noen trenger rask hjelp Planlegger inn samtaler, for eksempel førstegangssamtaler
FLEKSIBILITET Noen trenger tid for å kunne ta i mot hjelp. Alle får flere sjanser ved manglende oppmøte. Erfaring viser at det nytter. Spesielt de yngre. Kollegaer henter meg inn på kontoret hvis jeg er ledig for å møte potensielle nye klienter. Hvis noen ikke ønsker å benytte seg av hovedinngangen, låser jeg de inn bakveien. Ved spesielle ønsker forsøker jeg å få dette til. For eksempel parsamtaler, pårørende og venner. Fleksibel angående arbeidstid hvis nødvendig. Tilgjengelig på mobil og sms i arbeidstiden for klienter
Feedback fra brukere som jeg har tatt med meg Personlig uten å være privat. Gir litt av meg selv, i tillegg til faglig fokus. «Hjemme-koselig» kontor med blomster, lys, kunst og farger. «Nesten som en venn» Forsøker å skape en uformell og varm atmosfære Fokus på relasjon, allianse og bli-kjent Strekke meg litt ekstra ved behov Humor Kaffe,te,
Hva fungerer bra? Plassering av stillingen på SMS. Nærhet til brukere og andre kollegaer. Gjør det lett å få til kontakt og uformelle møter i forbifarta. Klienten får hilse på meg, noe som øker sannsynligheten for at de kommer. Har blitt et tilbud også til de «gamle sliterne» som tidligere ikke hadde et tilbud. Kommet i kontakt med flere ungdommer mellom 15 og 19, noe som har gjort det mulig å komme tidlig på banen. Kjent i rusmiljøet etter å ha jobbet 3 år i Act-teamet. Gjennom jobben der har jeg møtt mange og hatt mulighet å bistå med små tjenester og korte samtaler. Pårørendeerfaring. Mange kjenner meg, og har tillit av den grunn. Drop-in tilbudet bidrar til fleksibilitet og rask hjelp ved behov
Hvordan bli enda bedre hjelpere? Hvordan gi rett hjelp til rett person? Hvordan bli bedre på brukermedvirkning? Hva er viktig for den enkelte bruker? KOR (Klient- og resultatstyrt praksis) bistår oss i denne sammenheng.
Klient og Resultatstyrt praksis (KOR) KOR er et verktøy for systematiske tilbakemeldinger på Brukerens opplevelse av arbeidsalliansen Brukerens opplevelse av egen bedring Hvorfor? Psykoterapiforskning forteller oss at det som best predikerer positivt resultat er brukers opplevelse av allliansen og tidlig endring.
Et system som fremmer brukermedvirkning Et system for kvalitetssikring Et system som bidrar til bevisst kompetansebygging Et system som hjelper oss å måle resultater og fremmer effektivitet KOR
KOR består av 2 enkle skjema som fylles ut av bruker 1) Skala for endringsvurdering voksne (ORS) - Fylles ut i begynnelsen av samtalen. Direkte på pc eller på papir. Resultat føres inn i dataprogram, og illustreres ved en grafe. Kan også brukes manuelt. Markere hvordan du har det på de 4 områdene: personlig, mellommenneskelig, sosialt og generelt. 2) Skala for samtalevurdering voksne (SRS) Fylles ut i slutten av hver time direkte på pc eller på papir. Resultatet føres inn i et dataprogram og illustreres ved en grafe. Invitere til tilbakemeldinger. Hvordan opplevdes samtalen for deg? Markere hvordan samtales oppleves på de 4 områdene/dimensjonene: relasjon, mål og tema, tilnærming eller metode og generelt.
Oppstart med KOR ved sosialtjenesten Bakgrunn: Rus- og psykiatritjenesten fikk tilskuddsmidler fra helsedirektoratet med tanke på fagutvikling og økt fokus på brukermedvirkning. Sosialtjenesten valgt ut som forsøkskaniner i Rus- og psykiatritjenesten for å prøve ut om dette er et verktøy som kan tas i bruk av hele tjenesten, eventuelt deler av tjenesten. Vi ble valgt ut fordi vi har mange tradisjonelle samtaler sammenlignet med andre avdelinger. Opplæring 2 dager i november og desember 2014 i regi av KoRus-Nord. Veiledning fra Ruspoliklinikken hver 5 uke, egne Kor-møter hver 5 uke. 2 ressurspersoner som holder KOR varmt og inviterer til regelmessige møter for å diskutere problemstillinger, lære av hverandre etc. Periode på 6 måneder. Evaluering 12 juni (Fagdag)
Vet vi hvordan vi presterer? De minst effektive terapeutene trodde de var like gode som de mest effektive. De gikk ut ifra at de presterte godt, uten å få direkte feedback. Studier viser at vi blir mer selvsikre etter hvert som vi få mer erfaring, selv om det er liten eller ingen forbedring i de faktiske resultatene. Lamberts studier viser at terapeuter er lite flinke til å oppdage klienter uten bedring. Misnøye uttrykkes sjelden før brukeren har bestemt seg for å slutte.
Generelle erfaringer Vi har vært i gang i drøye 6 måneder Forankret i ledelsen, og avdelingsleder er pådriver, følger med og motiverer de ansatte. Store individuelle forskjeller i hvor mye det blir brukt. Noen har vært ivrige og brukt KOR mye, andre er knapt kommet i gang. Noen positive, ivrige og engasjerte. Andre litt mere lunken. Det har vært fokus på å motivere alle for å komme i gang, utforske hva motstanden består i og finne løsninger. Motstand mot nye ting. Vi mennesker er ikke så glad i forandring (Vanlige forklaringer : Det tar for mye tid, det går på bekostning av andre ting, vanskelig å etablere nye rutiner, det passer ikke, generelt mange motforestillinger). Egen usikkerhet knyttet til praktisk gjennomføring skaper motstand.(føler ikke helt at man får til). Øve, øve, øve er viktig for å gjøre redskapet til sitt eget.
Veiledning VIKTIG!!! Hver femte uke fra ekstern veileder på Ruspoliklinikken, gruppevis. Har vært en absolutt nødvendighet. Holder KOR varmt. Bidrar til å holde motivasjonen og engasjementet oppe. Uklarheter blir oppklart. Vi lærer noe nytt hver gang, av hverandre og av veileder. Veiledning på enkeltsaker med utgangspunkt i KOR
KOR-møter De ansatte samles 1 time mellom hver veiledning og drøfter ulike problemstillinger knyttet til KOR. Sjekker status hos den enkelte Ser på muligheter og utfordringer Drøfter enkeltsaker med utgangspunkt i KOR (skår og grafe) VIKTIG!
Positive erfaringer Det gir mening KOR gjør oss til bedre hjelpere Raskt og enkelt å gjennomføre etter hvert som rutiner er blitt godt etablert. Får bruker mer delaktig i egen prosess. Flere brukere er nå engasjert og har tanker og meninger knyttet til egen bedringsprosess Dataprogrammet (fit-outcomes)gir oss et visuelt redskap som sier noe om måloppnåelse, effekt og om prosessen går i ønsket retning. Positive tilbakemeldinger fra brukere på dette.
Positive erfaringer fortsettelse Gjør det mulig å stoppe opp og endre kurs hvis samtalene ikke har resultert i endring for bruker. Hva kan vi gjøre annerledes? Gir økt bevissthet rundt hvilke tema eller områder som er viktig for bruker. Bidrar til struktur i samtalen Viktig redskap for å sette fokus på hva bruker selv kan gjøre for å få det bedre i eget liv. Hva klarer de alene? Hva trenger de støtte til å få gjort? Hva skal til for å få det litt bedre på ulike områder? Vi lærer av feedback. Klienter er de beste læremestre.
Utfordringer Motstand mot forandring Vanskelig å implementere nye ting i en travel hverdag Ikke alle er like overbevist om at KOR er et nyttig redskap Flere nye ting å sette seg inn i. Noen opplever at det er for mye Passer ikke for alle klienter av ulike grunner (skjemafobi, kverulanter, ved uro, ruset/beruset). Vi tenker ulikt om hvem det passer og ikke passer for. Tendens til for raskt å konkludere at KOR ikke passer for enkelte brukere. Vi har våre sperrer. Kan føles unaturlig. Vi føler oss usikre på hensikten. Noe som igjen påvirker bruker. Noen klienter ønsker ikke bruke KOR, og det må vi respektere.
Utfordringer Ikke alle har «klassiske samtaler» for eksempel ved oppsøkende kontakt av brukere som ikke ønsker våre tjenester og samtaler på cafe er det vanskeligere å ta opp skjema. Eksempelvis lettere for psykologen og få tatt KOR grunnet antall samtaler på kontoret Oppsummert mest egnet for samtaler på kontoret. Tanken på evaluering er ikke alltid like hyggelig Kvier oss for å bli sett i kortene. Hva hvis de finner ut at jeg ikke er så god. Resultatmåling gjør oss sårbare. Kan ta det personlig. Fortsatt usikkerhet rundt administrering Vi glemmer av å ta KOR, ikke gode nok rutiner Vi feilberegner tiden, og får ikke tid til siste skjema Ikke rutiner for hvordan KOR skal journalføres
Tilbakemeldinger fra brukere på SRS De fleste brukere gir høye skårer, og gir uttrykk for at alt er helt ok. De vil ikke såre eller kanskje alt faktisk er ok Noen gir ikke fulle skårer og forklarer det med at alle har forbedringspotensialet, og at de av prinsipp aldri gir full pott. Noen gir ikke fulle skårer men hevder hardnakket at de ikke ønsker å endre på noe. Noen kommer med tilbakemeldinger etter flere invitasjoner og noen få er ivrige etter kort tid. Vi trenger å øve oss på å bli enda bedre å formidle ønsket om feedback slik at det føles trygt.
Spennende Lærer mye om brukere gjennom å lytte til de argumentene de gir for å skåre slik de gjør.
Praktisk Sørg for at kopier av skalaene ligger lett tilgjengelig. Pass på at det fylles på. Laminere skjemaene for å gjøre det mer miljøvennlig. Snakk om hvordan man kan lage gode systemer, slik at ikke skalaene blir liggende i en haug. Plastmapper ol. Ikke undervurder verdien av god logistikk
Oppsummert Vi er godt i gang, men har likevel en vei å gå. Vi har gjort oss mange nyttige erfaringer, men har fortsatt mye å lære. Vi må øve oss mere på hverandre, bli trygge på hvordan vi introduserer skjemaene. Ikke alle er kommet skikkelig i gang. Vi må finne ut hvorfor, og motivere hverandre. Vi opplever KOR som nyttig. Spesielt ORS oppleves som informativ og gjør oss i stand til å stoppe opp ved manglende endring. SRS har bydd på flere utfordringer. Ikke alle opplever at de helt klarer å få bruker til å gi ærlige tilbakemeldinger. Veiledning og regelmessige KOR møter er nødvendige for å holde engasjementet og motivasjonen oppe. KOR bidrar til økt fokus på brukermedvirkning, måloppnåelse og recovery.