SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 04.05.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/17 16/1521 BEREDSKAP /BEMANNING - ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT 21/17 17/844 OPPSTART - DALEBAKKEN BOTILTAK 22/17 17/1703 SKANSEN AKTIVITETSSENTER - ORGANISERING OG DRIFT 23/17 17/1689 HELSE OG SOSIALTJENESTENS ARBEIDSPLAN FOR 2017 24/17 16/5664 ALTAPIZZA AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 25/17 17/1568 GODKJENNING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2016 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 25 Orienteringer: Vakttårn-rapport, legevakten ved Kenneth Johansen Kreftomsorgen ved kreftkoordinator Helena Hykkerud Oppfølging av innspill om smerteklinikk ved Kommuneoverlege Kenneth Johansen Oppfølging av Kommunestyrets vedtak om tiltak for utskrivningsklare pasienter ved Kommunalleder John Helland Alta, den 26.04.2017 Kristin Jensen Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 20/17 BEREDSKAP /BEMANNING - ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 16/1521 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 20/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 04.05.2017 Administrasjonens innstilling: Det er ikke mulig å finne inndekning for å styrke legevakta i Alta i henhold til de faglige tilrådingene innenfor den nåværende budsjett- og økonomiplanen, og de foreslåtte tiltak kan derfor ikke iverksettes. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Saksutredning/dokumenter: Vedlegg: Særavtale mellom KS og legeforeningen SFS 2305 Vakttårnrapport 2016 Alta kommunale legevakt, Nklm Akuttmedisinforskriften Andre saksdok.: Kommunestyresak KS 34/16, 21.04.16. Legeberedskap natt. Bakgrunn: Det vises til kommunestyresak 34/16, der det ble besluttet at beredskapen på Alta kommunale legevakt skal vurderes. Opprinnelig var det spørsmålet om tilstedeværelse av lege på natt som skulle vurderes, men grunnet økende press på legevakta, og behov for økning av sykepleierressurser, besluttet rådmannen at også spørsmålet om sykepleierbemanning vurderes og behandles i samme sak. Side 3 av 25
Sak 20/17 I henhold til kommunestyrets vedtak av 21. april 2016 ble det etablert ei arbeidsgruppe bestående av kommuneoverlege Kenneth Johansen, legevaktansvarlig lege Anne H. Davidsen, lege Ane Sander Emaus, avdelingsleder legetjenesten Ragna I. Eikanger, virksomhetsleder helse Gøril Karlsen, Kristin Jensen (Ap) og Svein Y. Berg (Frp). Saken skulle vært ferdigbehandlet innen årsskiftet 2016/2017, men ble av flere grunner utsatt. Forhandlingene mellom Alta kommune og legegruppen ble avsluttet vinteren 2017. Lokalene ved Alta legevakt er under utvidelse, ombygging og renovering, og vil ferdigstilles i løpet av forsommeren 2017. Da vil det være tilrettelagt for at lege kan være tilstede ved legevakta på døgnbasis, med blant annet soverom med eget bad. Arbeidsgruppa har hatt to møter, og leverte sin innstilling til administrasjonen tidlig i april 2017. Administrasjonen har på denne bakgrunn utarbeidet foreliggende saksframlegg til politisk behandling. Gruppas anbefalinger gjengis her: A) Gruppa anbefaler å etablere kontinuerlig tilstedevakt for lege ved Alta kommunale legevakt. Gruppa legger til grunn at arbeidsmengden på legevakta har økt betydelig, spesielt vektlagt er rapporter om økning av henvendelser og aktivitet på natt. Tid før første respons til pasient, både ved oppmøte på legevakta og ved utrykninger vil kunne være et argument i enkelte tilfeller, men gruppa vurderer at opplevd trygghet for befolkningen og øvrig personell på legevakten er et tyngre argument. Tilstedeværelse av vakt på døgnbasis forventes å gi et mer helhetlig og forutsigbart system enn dagens. B) Tilgjengelighet på sykepleier på legevakta er helt avgjørende, spesielt for tidskritiske hendelser. For eksempel gjelder dette triage (prioritering av pasienter etter hastegrad), respons på telefon, tidlige tiltak hos pasient (blødningskontroll, ekg os), laboratorieanalyser og annet. Med det betydelige økte trykket gjennom døgnet anbefaler gruppen at bemanningen økes med en sykepleier gjennom døgnet, både dag, kveld og natt. Behovet vil forsterkes ytterligere ved nye legevaktlokaler som gir opptil 7 rom tilpasset pasienter, der det kan være behov for aktiv observasjon og assistanse. I dag rapporteres om at sykepleieressursene er så presset at det er problematisk å innfri lovpålagte krav til minimumsdokumentasjon. I tillegg kommer økte krav til svartid ved innføringen av Nødnett fra høsten 2017. C) Grunnet kort tid til sommer og ferieavvikling anbefales ordningen iverksatt fra september 2017. Juni og juli (sammen med januar) er måneder med lavest frekvens av legevakthenvendelser, mens september var den mest aktive måneden i 2016. A) Tilstedevakt på døgnbasis for lege Side 4 av 25
Sak 20/17 Gruppa anbefaler tilstedeværelse av lege ved legevakten kontinuerlig. I dag har Alta kommune pliktig tilstedeværelse kun på dagtid på ukedager; daglegevakt mandag-fredag klokken 08 til 16. I praksis er det lege tilstede også på dagtid i helg, samt på ettermiddager og kvelder, selv om legene forlater legevakta dersom det ikke er spesifikt behov for tilstedeværelse. Aktiviteten ved Alta kommunale legevakt følges av Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin. Registreringer gjort ved legevakta i Alta viser at forekomsten av pasienthenvendelser på natt øker. I 2016 ble det registrert 65 henvendelser pr år pr 1000 innbyggere mellom klokken 23 og 08, dette utgjør 1300 henvendelser årlig. Av disse var flertallet «grønn respons» (ingen særskilt hastegrad) og utgjorde omlag 950 henvendelser. «Gul respons» (haster, men ikke akutt) utgjorde 270 kontakter, mens «rød respons» forekom ved nesten 90 tilfeller. Det er for den siste gruppa tilstedeværelse på legevakta er mest relevant, altså for om lag ett tilfelle hver fjerde natt. Dersom man inkluderer også gul respons, utgjør rød og gul respons samlet en hendelse nesten hver natt. Tilstedeværelse på helgedager/ettermiddager og kveld behandles her adskilt fra tilstedevakt på natt (klokken 23-08) i henhold til praksis ellers i Norge, og til avtaleverket mellom KS og legeforeningen. For å kunne pålegge tilstedevakt på helg/ettermiddag/kveld må vaktklassen ved Alta legevakt endres til vaktklasse 3, altså at det er aktivt arbeid i mellom 26 og 45 minutter pr klokketime vakt. Dersom man unntar timene på natt (klokken 23-08) er arbeidsbelastningen på legevakta i Alta mer enn 26 minutter pr time i gjennomsnitt. Alta kommune kan dermed avgjøre at legen skal være tilstede kontinuerlig (SFS 2305, pkt. 8.2). For kommunen vil tilplikting av tilstedeværelse (utenom natt) gi en merkostnad på ca. 110.000 kr på årsbasis (SFS 2305, pkt. 8.3). I henhold til avtalen mellom KS og legeforeningen (SFS 2305, punkt 9.1) godtgjøres tilstedevakt på natt i interkommunale legevaktsentraler med en fast timelønn. Denne avhenger av ukedag og om legen er spesialist eller ikke. For kommunale legevaktsentraler er det ikke framforhandlet ytelser for tilsvarende. For å få en honorering som er lik den legene har på dagtid for arbeid samme sted (jfr. avtale mellom Alta kommune og legeforeningen, avd Alta) foreslås at man også på natt legger spesialisttakst til grunn. I tillegg godtgjøres legene med 30 % av egenandeler og refusjoner som generes mellom klokken 23 og 08, tilsvarende ordningen på dagtid. Side 5 av 25
Sak 20/17 9 Legevakt i interkommunal legevaktsentral i tiden 23.00 08.00 Utdrag av 9.1 Timelønn i henhold til befolkningsgrunnlag Timelønn spesialist Legevaktdistrikt Ukedag Lør/søn/helg/ høytid I < 30 000 557 630 At kommunen framover får 70 % av trygderefusjonene og egenandelene fra konsultasjoner på legevakta, samt bortfall av dagens beredskapsgodtgjørelse på natt (200.000 kr) bidrar til å redusere samlet kostnad for tilstedevakt av lege. Samlet effekt av bortfall av beredskapsgodtgjørelse, og generert inntekt settes til 0,7 mill. kr/år. Bakvaktordning for lege fortsetter som tidligere, med de tilpasninger som skjerpelser i akuttmedisinforskriften forutsetter. Ut fra antatt hyppighet av leger i vakt som ikke fyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften (ca. 50 beredskapstimer pr uke, tilleggskostnad ca. 50 kr pr time, SFS 2305 pkt. 8.4) utgjør ekstrakostnaden for dette om lag 130.000 kr årlig. Leger med tilstedeplikt etter klokken 23, har rett til arbeidsfri med praksiskompensasjon dag etter vakt. Praksiskompensasjonen er på kr 2.536 pr dag. (SFS 2305, pkt. 7.4) Tilsvarende rett har legene i vakt hatt også tidligere, denne har vært benyttet i varierende grad. Det er derfor vanskelig å kostnadsberegne dette. Man kan tenke seg at dette vil bli mer brukt framover, men dersom vaktturnus endres slik at man ikke har kveldsvakt men bare natta- når man har nattevakt, vil kanskje behovet for fri dag etter nattevakt reduseres. Nye kostnader: Tilpliktet beredskap helg/ettermiddag/kveld 110.000 Tilstedevakt natt, fastlønn 1.900.000 -feriepenger, pensjon, vikar mm (30%) 570.000 - Bortfall av beredskapsgodtgjørelse natt - Inntekt på natt (andel som tilfaller kommunen) - 700.000 Økte kostnader beredskap akuttmedisinforskriften 130.000 Sum: 1.910.000 Side 6 av 25
Sak 20/17 B) Sykepleieressurs på legevakta Legevakta har sykepleier kontinuerlig etter at det ble innført egen nattevakt i juni 2015. På dag og ettermiddag bemannes legevakta av to sykepleiere, mens det er en sykepleier som er på legevakta på natt. I forbindelse med byggeprosjekter på Alta helsesenter har legevakta hatt øket bemanning til tre sykepleiere på dag og enkelte ettermiddager. Sykepleierne har en svært sentral rolle på legevakta. Legevakta i Alta har over 10.000 pasienthenvendelser årlig. Alle telefoner til legevakta besvares av sykepleier, som innhenter opplysninger, gir råd og foretar en vurdering av behov for legevurdering og eventuell hastegrad. De fleste pasienter som kommer blir mottatt, og eventuelt vurdert av sykepleier. Førstehjelp ved sårskader og lignende utføres oftest sykepleier. EKG, blodprøvetaking, assistanse ved livreddende behandling er blant de mange oppgaver sykepleierne på legevakta utfører. Legene jobber mest effektivt forutsatt at de har god sykepleierstøtte. Alta kommune etablerer eget mottak for henvendelser til legevakt etter de nye kravene i akuttmedisinforskriften. Høsten 2017 vil legevakta i Alta bli koblet til det nasjonale nødnettet. Akuttmedisinforskriften setter klare og skjerpede krav til faglighet, dokumentasjon, responstid og tilgjengelighet ved legevakt. Spesielt nevnes at minst 80 % av telefonhenvendelsene skal besvares innen to minutter. Akuttmedisinforskriften 13. Legevaktsentralene (LV-sentralene) skal a) motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer b) kunne kommunisere direkte og videreformidle eller konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentral, eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral c) gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser d) innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter e) ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten og f) bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis, og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. Når legevakta er ferdig utbygget på forsommeren 2017 vil det være opptil sju rom tilpasset pasientbehandling, inkludert legekontorene. Det vil kunne ligge pasienter med behov for observasjon, hjelp og behandling på mange av disse rommene samtidig. I tillegg skal telefoner Side 7 av 25
Sak 20/17 besvares, blodprøver skal tas og analyseres, legene har behov for assistanse til prosedyrer (gipsing, sying, ekg, medikamenter o.a.), og alt skal dokumenteres i henhold til nasjonale krav. Erfaringsmessig har man på legevakta sett at dagens sykepleierbemanning ikke er god nok. Også i dagens situasjon, med en midlertidig styrking av sykepleieressursene, er det ofte ikke nok hender tilgjengelig. Det må med jevne mellomrom tilkalles ekstra personell til legevaktabåde leger og sykepleiere. En registrering mellom 8. og 27. mars i år vista at bakvaktlege ble innkalt 8 ganger, mens en tredje lege (utenfor vaktberedskap) ble innkalt 3 ganger. Ekstra sykepleier ble kalt inn hele 8 ganger i den samme 19 dagersperioden. Med større legevakt, flere pasientrom, skjerpede krav til dokumentasjon samt etablering av legevaktssentral med krav til respons på telefonen som er problematisk å innfri i dag vil det bli påkrevet med styrket bemanning gjennom døgnet. For å innfri styrking av antall sykepleiere fra 2 på dag, 2 på kveld og 1 på natt til 3 på dag, 3 på kveld og 2 på natt kreves 4,7 årsverk. Styrkingen kostnadsberegnes til 3,6 mill. kr/år, inklusive sosiale kostnader. Samtidig forventes behovet for innkalling av ekstrapersonell å bli vesentlig redusert. C) Iverksetting Ordningen med tilstedevakt for lege anbefales innført etter sommeren 2017. Tilsvarende anbefales sykepleierbemanningen videreført som i dag- med den midlertidige styrkingen som er på dagitd fram til over sommeren. Erfaringsmessig er sommeren en noe roligere periode på legevakta- dette bekreftes også av registreringene i Vakttårnrapporten fra Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin 2016. Det er heller ikke utfordringer knyttet til vær eller føre før til høsten. Ferie- og vaktplanene for legene fram til september 2017 er laget og distribuert. Økonomiske konsekvenser: Tilstedeværelse av lege kontinuerlig har en beregnet årlig kostnad på om lag 1,9 milloner kroner. Styrking av sykepleieressurs med en person gjennom døgnet beregnes til 3,6 millioner kroner. Samlet kostnad for styrkning av lege- og sykepleierressurs beregnes til 5,5 milloner kroner pr år. For 2017 beregnes kostnaden til 1,9 millioner kroner (fra 1. september og ut året). Vurdering: Side 8 av 25
Sak 20/17 Alta kommunale legevakt har over tid opplevd en betydelig økning i kompleksitet og antall henvendelser. Behov for å kalle inn personell utover ordinære ressurser på legevakta oppleves hyppig, dette gjelder både leger og sykepleiere. Samfunnets krav og forventninger til beredskap blir stadig skjerpet. Alta kommune har innført sykepleierbemanning også på natt for et par år siden, mens legeberedskapen har vært den samme i om lag tjue år. Det anbefales nå å styrke legevakten slik at det er tilstedevakt av lege ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Bakvaktordningen videreføres, og styrkes i henhold til kravene i akuttmedisinforskriften. Samtidig anbefales en betydelig styrking av sykepleierbemanningen, med en ekstra sykepleier på legevakta til enhver tid. Inntil dette innføres videreføres dagens ordning med ekstrabemanning på dagtid, og delvis på ettermiddag/kveld. Ny akuttmedisinforskrift har trådt i kraft, men med overgangsordninger fram til 1. mai 2018. Her skjerpes kravene til legevakt. Blant annet innføres strengere kompetansekrav for både leger og sykepleiere, og det settes konkrete krav til responstid. Alle disse faktorene bidrar til behovet for å styrke og oppgradere det akuttmedisinske tilbudet i kommunen. Alta kommunale legevakt vil med endringene som beskrevet tilfredsstille kravene, og øke opplevelsen av trygghet for kommunens innbyggere. Den faglige tilrådingen fra arbeidsgruppen, og fra avdelingsleder legevakt er at: Det etableres tilstedeværelse av lege i vakt ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Sykepleierbemanningen økes fra 2 på dag, 2 på ettermiddag, og 1 på natt med ytterligere en sykepleier gjennom hele døgnet. Styrkingen innføres fra 1. september 2017. Imidlertid er det slik at selv om saksutredningen viser at det er faglig anbefalt å styrke og oppgradere det akuttmedisinske tilbudet i kommunen, har ikke rådmannen funnet inndekning for de aktuelle tiltakene innenfor den nåværende budsjett- og økonomiplanen, og de foreslåtte tiltak kan derfor ikke iverksettes. Side 9 av 25
Sak 21/17 OPPSTART - DALEBAKKEN BOTILTAK Saksbehandler: Turid Pedersen Arkiv: 230 Arkivsaksnr.: 17/844 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 21/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 04.05.2017 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner oppstart av Dalebakken botiltak i henhold til saksfremlegget, herunder oppretting av 4,2 nye årsverk. 2. Tiltaket finansieres i 2017 ved tilskudd fra Fylkesmannen og ved omregulering av budsjettmidler til NAV. 3. Fra 2018 innarbeides tiltaket innarbeides i økonomiplanen, herunder økt innfasing av kommunal egenandel i henhold til regelverket for tilskuddsordningen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om tilskudd Vedtak om tilskudd kr 2 000 000,- Rapport fra prosjekt «Ta trappen» Rapport fra studiebesøk i Tromsø, Kristiansand og Stavanger Foreløpig turnusplan Andre saksdok.: Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020 Bakgrunn: UBA bygger ut Dalebakken fra 5 til 12 leiligheter for beboere i aktiv rusmiddelbruk. Boligene beregnes ferdigstilt i mai 2017. Side 10 av 25
Sak 21/17 En av de opprinnelige boligene i Dalebakken bygges om til personalenhet. Ambisjonen for arbeidet som skal utføres i personalenheten i Dalebakken, er å gjøre livet litt lettere, gi bedre helse, øke aktivitetsnivået, bedre kosthold m.m, og gjennom dette øke livsgleden til beboerne. Dekning av basisbehov vil øke muligheten for endringer i livet til den enkelte beboer. Erfaring fra tiltak andre steder i Norge, viser at servering av mat er svært positivt i forhold til å skape gode sosiale relasjoner og harmoni i bomiljø. Dalebakken vil bli en arena for motivering av den enkelte beboer, i forhold til sosial deltakelse blant naboer, gjester, personell og i sosiale tilstelninger. Det ønskes derfor i Dalebakken å tilby mulighet for enkel frokost og lunsj. Beboere i Dalebakken vil motta tilbudet, gjennom oppsøkende og aktiv deltakelse i beboers bomiljø både i egen boenhet og i fellesareal. Gjennom samhandling med ansatte i Psykiatri og rustjenesten, og Nav Alta, vil botiltaket kunne gi en synergieffekt til pasienter registrert hos Miljøvaktmester og ROP-teamet. Personalenheten skal være en arena i forhold til samhandling med Nav angående arbeid og/ eller aktivitet og økonomisk sikring for målgruppen. Samt samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger omkring ivaretakelse av boliger og leieforhold. Tildeling av bolig i Dalebakken vil skje etter skriftlig søknad til Nav Alta. Søknaden behandles i det ordinære «Tildelingsutvalget for kommunale boliger i Alta kommune». Det skal settes opp møter mellom beboere og ansatte angående forhold i boligen, og det skal gis tilbud om samtaler, råd og veiledning angående arbeid og/ eller aktivitet. Alta kommune har i tilknytning til drift av Dalebakken, søkt prosjektmidler via Fylkesmannen i Finnmark. Alta kommune er blitt tildelt tilskuddsmidler etter Kap. 765 post 62 med kroner 2 000 000,-. Tilskuddsordningens vilkår er at tilskuddet skal benyttes til lønnsutgifter, samt at kommunens egenfinansiering må økes i takt med reduksjon av tilskuddsmidler. Fylkesmannen legger føring til at kommunen skal arbeide videre med erfaringer som framkom i rapporten «Ta trappen». Målgruppen for søknad om prosjektmidler er: Bostedsløse og personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser som har behov for oppfølging i bolig. Prosjektet Dalebakken sitt hovedmål er: Gjennom boligsosial oppfølging, bidra til at målgruppen får trygge og gode bomiljø som bidrar til bedre helse, bokompetanse og muligheter for arbeid og/ eller aktivitet. Vurdering: Med bakgrunn i beboernes problematikk og tjenestebehov, samt ansattes sikkerhet i Dalebakken, vurderes det nødvendig med to ansatte til stede til enhver tid. Målsettingene i botiltaket er å bidra til trygge og sikre bomiljø, og for å skape dette er det viktig med ressurser nok til å kunne gjøre et godt faglig arbeid. Målgruppen vil være personer i alle aldersgrupper og kjønn, som vil kreve god kunnskap og kompetanse, samt tilstrekkelig med tilstedeværelse. Side 11 av 25
Sak 21/17 For å forhindre et negativt bomiljø, bør Alta kommune i startfasen vurdere nattevakter i botiltaket, dette er ikke medregnet i økonomidelen. Når bomiljøet er etablert, kan en vurdere inngå avtale med vaktselskap som foretar natt tilsyn i området. For å kunne få til en turnus som dekker behovet vil det være behov for: 4,85 årsverk; 1. 3 årsverk finansiert gjennom tilskudd fra Fylkesmannen i Finnmark 2. 1,2 årsverk gjennom budsjettregulering 1 000 000,- fra Nav 3. 0,65 årsverk sambruk av ansatte i Miljøvaktmester og Rop-team Nattilsyn, avtale med vaktselskap Boligene innvendig er beregnet ferdigstilt i mai 2017, UBA opplyser at ytre bygningsmasse og omgivelser vil ikke være ferdigstilt før i juli 2017. Det er derfor ikke anbefalt å foreta innflyttinger før hele området og bygninger er ferdigstilt. Det vil også være vanskelig å ansette personell innen så kort tid, og innflyttinger bør utsettes til bemanning er på plass. Dette for å unngå at det etableres et negativt bomiljø. Dalebakken ble etablert med 5 boenheter for ca 15 år siden. Det var den gang planlagt bemanning, men ble ikke prioritert i budsjettbehandlinger i årene som kom. Erfaring med å ha et botiltak uten stedlig bemanning, har vært mye uro og slitasje på miljø. Husbankens vilkår for i investeringstilskudd for boliger til målgruppen, er at kommunen skal sikre forsvarlig bemanning i Dalebakken, jfr regelverket. Organisering: Boligtiltaket Dalebakken skal organisatorisk være i Psykiatri- og Rustjenesten i Virksomhet for Bistand. Søknader om bolig i Dalebakken skal behandles i Nav Alta, som følger rutinene i Tildelingsutvalget for kommunale boliger. Økonomiske konsekvenser Viser til budsjett i driftsårene 2017 2020, som bygger på Fylkesmannens vilkår for innvilgelse av tilskudd. Tilskudd kr. 2 000 000,- fra Fylkesmannen dekker 3 årsverk, med vilkår om at tilskuddet benyttes til lønn. Tilskuddet vil ikke dekke driftsutgifter eller annet. Tilskuddet gis for en 4 års periode, med kr 110 000,- i årlig nedtrapping pr årsverk, viser til vedlegg «søknad om tilskudd s.4» Tilskuddsordningen legger føring om at stillinger finansiert av tilskuddet, skal innarbeides i økonomiplanen slik at den økte kapasiteten i tjenesten blir av varig karakter, se vedlegg «Vedtak fra Fylkesmannen, tilskudd kr 2.000.000» Side 12 av 25
Sak 21/17 Egenfinansieringen fremkommer ved omprioritering av midler fra NAV sosialhjelp til tilsyn Dalebakken- (i tråd med budsjettvedtak for 2016 tiltak 11 og 15, flytting av inntil kr. 1 million, som også gjelder økonomiplanperioden frem til 2019). Tilsagnet fra Fylkesmannen, legger føring for arbeidet om at økning i rammeoverføringen knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016 2020 legges i økonomiplanen til området. Driftsår 2017 (mai des) 1 årsverk mai 2017 des 2017 (inkl sos utg) 3,2 årsverk aug 2017 des 2017 (inkl sos utg) 0,65 årsverk sambruk Miljøvaktmester/rop-team kr. 450 000,- Kr. 870 000,- Kr. 170 000,- Ansettelse kr. 35 000,- Kompetansehevende tiltak kr. 15 000,- Kontor/inventar kr. 60 000,- Avtale med Securitas Kr. 85 000,- Kost brukergruppen Kr. 42 000,- Andre utg/kostn Kr. 100 000,- Tilskudd Fylkesmannen kr. 2 000 000,- 1. år (dekker kun lønn, se vedl) Overføring tilskudd fra 2017 til 2018, jfr regelverket Kr. 510 000,- Side 13 av 25
Sak 21/17 Overføring tilskudd fra 2017 til 2018, jfr regelverket Kr. 510 000,- Egenfinansiering AK kr. 337 000,- (omregulering fra NAV) SUM Kr. 2 337 000,- kr. 2 337 000,- Driftsår 2018 4,85 årsverk i turnus inkl sos utg kr. 3 273 000,- Kompetansehevende tiltak kr. 30 000,- Kontor/inventar kr. 15 000,- Avtale med Securitas Kr. 200 000,- Kost brukergruppen Kr. 100 000,- Andre utg/kostn Kr. 100 000,- SUM kr. 3 718 000,- Tilskudd Fylkesmannen 2. år, jfr vilkår om nedtrapping av tilskudd, dette er inkl overførte midler fra 2017 Egenfinansiering AK: omregulering NAV 1. million og sambruk av ansatte kr 468 000, og nye midler kr. 600 000,- kr. 1 650 000,- kr. 2 068 000,- SUM kr. 3 718 000,- Side 14 av 25
Sak 21/17 Driftsår 2019 Lønn og andre utg/kostn Kr. 3 800 000,- Tilskudd Fylkesmannen 3. år, jfr vilkår om nedtrapping av tilskudd Egenfinansiering AK omregulering NAV 1. million og sambruk av ansatte kr 468 000, og nye midler kr. 1 000 000,- Kr 1 320 000,- Kr. 2 480 000,- SUM Kr. 3 800 000,- Kr. 3 800 000,- Driftsår 2020 Lønn og andre utg/kostn Kr. 3 800 000,- Tilskudd Fylkesmannen 4. år, jfr vilkår om nedtrapping av tilskudd Egenfinansiering AK omregulering NAV 1. million og sambruk av ansatte kr 468 000, og nye midler kr. 1 342 000,- Kr 990 000,- Kr. 2 810 000,- SUM Kr. 3 800 000,- Kr. 3 800 000,- Side 15 av 25
Sak 22/17 SKANSEN AKTIVITETSSENTER - ORGANISERING OG DRIFT Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 17/1703 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Administrasjonsutvalget / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 22/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 04.05.2017 Administrasjonens innstilling: HUHS godkjenner rapporten Skansen aktivitetssenter». Videre planlegging av driften skal ta utgangspunkt i anbefalinger som ligger i rapporten og i saksfremlegget. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rapport «Skansen aktivitetssenter» 18.04.17 Bakgrunn: Dag- og arbeidssenteret er et rent kommunalt tiltak der formålet er trivsel og sosial kontakt, samt arbeidstrening. Senteret tilbyr ulike aktiviteter, tilpasset den enkelte bruker. Dag- og arbeidssenter er en viktig del av det totale tilbudet til brukerne i kommunen. Nytt dag- og arbeidssenter har vært tema i en årrekke da senteret har hatt tilholdssted i nedslitte og lite funksjonelle lokaler. De fysiske fasiliteter har satt klare grenser for utvikling av driften. Kommunestyret godkjente planpremissene for nytt dag- og arbeidssenter i k-sak 57/14. Nytt senter er under bygging og ferdigstilles sommeren/høsten 2018. Helse- og sosialtjenesten har igangsatt en organisasjonsutviklings (OU)- prosess der hovedmålet er å utrede og planlegge implementering av en ny og fremtidsrettet organisering av tjenesten, slik at man kan tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester med høy kvalitet til innbyggerne. Med bakgrunn i dette nedsatte styringsgruppen for OU-prosjektet en arbeidsgruppe som skulle utrede framtidig organisering og drift av Alta kommunes nye dag- og arbeidssenter for funksjonshemmede/utviklingshemmede. Arbeidsgruppen har drøftet målgrupper, tjenestetilbud, åpningstider, organisering og økonomi. Det vises til vedlagte rapport «Skansen aktivitetssenter». Styringsgruppen for OU-prosjektet har enstemmig godkjent rapporten. Økonomiske konsekvenser: Side 16 av 25
Sak 22/17 I økonomiplanen for perioden 2017-2020 er det lagt inn en styrking av driftsbudsjettet med 2 mill.: 1 mill. i 2018 og en mill. i 2019. Driftsbudsjettet øker fra 7,8 mill. i dag til 9,8 mill. i 2019. Det forutsettes at de økonomiske rammebetingelser i økonomiplanen opprettholdes, noe som vil danne grunnlag for videre planlegging av drift når Skansen Aktivitetssenteret åpner. Økningen i driftsrammen med til sammen 2 mill. i 2018 og 2019 vil gi et tilbud til 6-10 nye brukere. Det vil fortsatt være ca. 20-30 personer som har behov, men som ikke vil få tilbud ved Skansen. For å kunne imøtekomme brukernes etterspørsel for arbeid og aktivitetstilbud ved senteret er det behov for ytterliggere økning i økonomiske rammebetingelser. Vurdering: Målgruppen er personer over 18 år med ulik grad av fysisk funksjonshemming/utviklingshemming, kognitiv svikt og/eller autismespekterdiagnoser som ikke mestrer krav som stilles i det ordinære arbeidsliv, og av den grunn har behov for tilrettelagte arbeids- eller aktivitetstilbud i kommunal regi. Brukeren skal få mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre der de kan utvikle, vedlikeholde og nyttiggjøre egne ferdigheter og kunnskaper på best mulig måte. Brukeren skal ha innflytelse på sin egen hverdag, i nært samarbeid med pårørende og verge. Videre planlegging avhenger av vedtak rundt framtidig organisering av Skansen og økonomisk ramme. Drifts- og aktivitetsplanen må ta utgangspunkt i antall og sammensetning av brukere som er tilknyttet senteret samt antall ansatte. Den økonomiske rammen vil avgjøre hvor mange nye ansatte det vil bli ved Skansen, og derav hvor mange nye brukere som kan gis et tilbud. Planleggingen av turnussamarbeid med boliger kan ikke starte før det er fattet vedtak om dette. Når rammeverket er på plass kan en starte detaljplanleggingen rundt tjenestetilbudet. Det anbefales at Skansen Aktivitetssenter skal driftes i nært samarbeid med botiltak. Et tett samarbeid vil fremme god kvalitet i tjenesten ved at brukerne får et helhetlig, individuelt tilrettelagt og faglig godt tjenestetilbud. Samarbeidet vil også bidra til at den enkelte tjenestemottaker får betraktelig færre ansatte å forholde seg til og vedkommende vil motta et mer stabilt tilbud. Tett samarbeid med botiltak vil gi økt heltidskultur. Gjennomført kartlegging viser at tjenesten har mange små stillinger i boligene. Ved et samarbeid mellom Skansen og botiltak vil man kunne redusere antall små stillinger på under 25 % med ca. 30 stillinger. De ytre rammer for åpningstiden er mandag til fredag kl. 07.00-22.00. Det planlegges for at man skal ha åpent minimum to kvelder pr uke. Senteret vil være åpent hele året grunnet samdrift med botiltak. Det vil bli mulighet for åpent på enkelte merkedager slik som for eksempel 17.mai, mens det normalt vil være stengt på helligdager. I første omgang vil senteret holde stengt på lørdager og søndager, med mulighet for fremtidig endring. Videre prosess vil legge opp til stor grad av involvering av de ansatte ved dag- og arbeidssenteret og i botiltak. Det vil utarbeides nytt mandat og det vil etableres ny arbeidsgruppe for denne fasen. Side 17 av 25
Sak 23/17 HELSE OG SOSIALTJENESTENS ARBEIDSPLAN FOR 2017 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 17/1689 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 04.05.2017 / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Eldrerådet Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar Helse- og sosialtjenestens arbeidsplan for 2017 til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Helse- og sosialtjenestens arbeidsplan for 2017 Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommuneplanens Samfunnsdel «Alta Vil» ble vedtatt i juni 2015. I planen er det definert 4 satsingsområder: Kunnskap og kompetanse Næringsutvikling og nyskaping Trivsel og livskvalitet Attraktivt regionsenter i utvikling Under hvert satsingsområde presenteres Alta kommunes mål og strategier for planperioden. Kommuneplanens handlingsdel (KPH) er bindeleddet mellom overordnede samfunnsmål i «Alta vil» og budsjett-/virksomhetsplanleggingen. KPH ble vedtatt i kommunestyret 14.desember 2016 sammen med økonomiplanen, og representerer de politiske føringene for administrasjonens arbeid med virksomhetsplanen. I virksomhetsplanen for Alta kommune 2017 er det konkretisert hvilke mål og tiltak som skal settes i verk i tilknytning til hvert enkelt fokusområde. Rådmannen har innenfor hvert tema valgt å fokusere på 2 særskilte mål og strategier. Side 18 av 25
Sak 23/17 Med utgangspunkt i satsingsområdene for 2017 og virksomhetsplan for Alta kommune, utarbeider Helse- og sosialtjenesten arbeidsplan 2017 for tjenesteområdet. Vurdering: Arbeidsplan 2017 for Helse- og sosialtjenesten er et viktig styringsverktøy og bidrar til å synliggjøre tjenesteområdets prioriterte oppgaver for inneværende år. Side 19 av 25
Sak 24/17 ALTAPIZZA AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 16/5664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 04.05.2017 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial gir med dette serveringsbevilling til Altapizza As, org.nr.918 028 013 ved Pizzabakeren Alta, Skoleveien 28,9510 Alta. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes daglig leder Andre Bruvold f. 160982. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad datert 18.11.16 Andre saksdok.: Sak 16/5664 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad fra Altapizza AS om serveringsbevilling ved Pizzabakeren Alta, Skoleveien 28,9510 Alta. Konseptet til Pizzabakeren er takeaway pizza med tilbehør. De ønsker også å tilby kundene å spise pizza inne i lokalet og har 24 sitteplasser. Eier er Bruvold Invest As, org.nr. 916 328 419, eier 45%, Morten Næssvik, f.080492,eier 30%, Magnus Joki Arild, f.010990, eier 15% og Kim Knutsen f.240793 eier 10%. Eier av den faste eiendommen er Bobbo AS, org.nr. 979716621, Skoleveien 28,9510 Alta. Som styrer og daglig leder for bevillingen søkes Andre Bruvold f. 160982. Han har bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Side 20 av 25
Sak 24/17 Høring/merknader: I henhold til politiet og skatt og avgiftsmyndighetene foreligger det ikke noen opplysninger om at bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, har gjort seg skyldig i brudd på straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen eller annen lovgivning som er forenlig med drift av serveringssted. Vurdering: Søknad er registrert inn den 18.11.16 på grunn av at bygningen de skal etablere seg i ikke var godkjent til dette formålet av bygningsmyndighetene har dette tatt tid. Godkjenningen er datert 19.04.17. Administrasjonen anbefaler at søknaden godkjennes. Side 21 av 25
Sak 25/17 GODKJENNING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2016 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/1568 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 23.05.2017 / Formannskapet 11.05.2017 / Administrasjonsutvalget 08.05.2017 25/17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 02.05.2017 / Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.05.2017 25/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 04.05.2017 / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 09.05.2017 14/17 Eldrerådet 08.05.2017 / Ungdomsrådet Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årets mindreforbruk på 18.983 mill.kr. avsettes til bufferfondet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Årsregnskap 2016 Årsmelding 2016 Revisjonsberetning 2016 Kontrollutvalgets sak Bakgrunn: Netto driftsresultat pr. tjenesteområde i 2016: Side 22 av 25
Sak 25/17 Oppsettet viser netto drift pr. tjenesteområde, kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett, som oppsummert blir årets mindreforbruk på 18,983 mill.kr. Rådmannens kommentarer: Kommunens årsmelding beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Alta kommune gjennom året 2016 Årsmeldingen for 2016 har sitt utgangspunkt i budsjettdokumentet. Den samlede rapporteringen består av årsmelding og årsregnskap med økonomiske analyser og vurderinger. I tillegg rapporteres det på oppnådde resultat i forhold til tjenesteproduksjonen. Resultatmessig forholder årsmeldingen seg til kommuneplanens samfunnsdel «Alta Vil», årsbudsjett 2016, rådmannens overordnede virksomhetsplan, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 40 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon er anstrengt. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytekning og innovasjon. Stort fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil komme brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Forebygging og tidlig innsats, god helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse er definert som gjennomgående utfordringer for alle tjenesteområdene, og har vært viktige satsningsområder i 2016. Alta kommune er pilotkommune i forhold til å ta et helhetlig ansvar på barnevernsområdet. Dette har gitt oss mulighet til å forsterke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. Side 23 av 25
Sak 25/17 Alta kommune startet opp et lederutviklingsprogram i 2015. Det har vært gjennomført 4 samlinger i programmet i løpet av 2016. PWC er ansvarlig for det faglige innholdet og opplegget i de enkelte modulene. Hovedprogrammet gjennomføres for 104 ledere og delprogrammet har 54 mellomledere. Målsettingen med programmet er å sette fokus på Alta kommune sin arbeidsgiverpolitikk, ønsket lederatferd, ledelse av endringsprosesser, nærværsarbeid og prosjektarbeid/arbeidsprosesser m.m. Programmet vil bli avsluttet i 2017, og skal gi Alta kommune gode ledere som både er synlige og trygge i utøvelsen av lederrollen. Ut over dette gis det systematisk tilbud om opplæring i bruk av verktøy, arbeidsprosesser/rutiner, fag og andre praktiske tema som skal bidra til bedre forvaltning og ressursbruk. OU prosjektet innen H/S har pågått for fullt i hele 2016. Et av delprosjektene ble avsluttet, gjennom vedtak om å flytte Habiliteringstjenesten fra Oppvekst og kultur til Bistand i Helse og sosial. OU prosjektet er et stort og omfattende arbeid som berører tilnærmet hele tjenesteområdet. Målsettingen er å ha på plass en ny organisasjonsmodell når det nye omsorgssentret er på plass i 2020. Inntil dette er på plass, vil kommunen ha store utfordringer med å tilby avlastning, korttidsopphold og permanente institusjonsplasser til de som har behov for slike tilbud. Rådmannens overordnede virksomhetsplan for 2016 har tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, som har 4 hovedtema og 21 mål med underliggende strategier. Hovedtemaene er: - Kunnskap og kompetanse - Næringsutvikling og nyskaping - Trivsel og livskvalitet - Attraktivt regionsenter i utvikling I tillegg er organisasjonen Alta kommune tatt inn som eget område, der virkemidler og økonomi har fokus. I årsmeldingen rapporteres det på disse overordnede målsettingene, i tillegg til politiske vedtak som er gjort gjennom 2016. I 2016 økte folketallet i Alta kommune med 1,7%, noe som er betydelig høyere en forutsetningene i økonomiplanen, hvor det er budsjettert med en vekst på 1%. Av de største kommunene i Nord Norge var det Alta kommune som hadde den største prosentvise veksten i 2016. Dette tyder på at Alta kommune vurderes som en attraktiv by å bosette seg i, samt at det finnes et næringsliv som tilbyr interessante jobber. Alta kommune har som målsetting å tilrettelegge for vekst gjennom å ha en oppdatert arealplan, med tilgjengelige boligarealer og næringsarealer. Det er mye som tyder på at kommunen har lykkes med dette arbeidet. Netto driftsresultat for 2016 var på 2,1% av brutto driftsinntekter og i tråd med handlingsregelen i kommuneplanens samfunnsdel. I kroner utgjør dette 38,5 mill, 10 mill høyere enn året før. Gjennomsnittlig nettodriftsresultat de siste 10 årene er imidlertid bare på 0,9%, noe som gjør at kommunen ikke har klart å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond (buffer). Disposisjonsfondet er etter avlagt regnskap på 43,3 mill (2,4%), mens målsettingen er 5%. Side 24 av 25
Sak 25/17 Isolert sett er netto driftsresultat i 2016 tilfredsstillende. Men dersom vi sammenligner oss med resten av kommune Norge, så er resultatet på et minimum. En av hovedårsakene til resultatet er økningen i skatteinntektene i løpet av 2016. Dette har stort sett alle kommuner nytt godt av, og derav bidratt til gode resultater. Regnskapet for 2016 viser at den største økonomiske utfordringen ligger innenfor helse og sosial. Dette tjenesteområdet er tilført 27 mill i løpet av 2016. For å planlegge for fremtiden må den demografiske utviklingen i kommunen tillegges stor vekt. Demografien vil/må legge føringer for politiske prioriteringer de kommende årene. Prognosene viser at den yngste delen av befolkningen de kommende årene vil holdes stabil, mens spesielt den eldste delen av befolkningen vil øke merkbart. Dette må få konsekvenser for fremtidig budsjettering. I tillegg er det et økt ressursbehov for aldersgruppen under 67 år. På dette området har Alta kommune store utfordringer. Alta kommune har behov for å endre på mange av strukturene som ble lagt på 70 og 80 tallet. Dette gjelder både innenfor omsorg og grunnskole. Kommunens desentraliserte tjenestestruktur med mange små enheter er kostnadsdrivende. Dette vises tydelig i Kostra rapporteringen, hvor Alta kommune gjennomgående har høyere kostnader enn sammenligningskommunene. Kommunestyret har de siste årene vedtatt mange investeringsprosjekt, som på sikt vil bidra til en mer kostnadseffektiv drift. Dette medfører at kommunens gjeldsbyrde vil øke frem mot 2020, og påføre oss større kapitalkostnader. Etter rådmannens vurdering er imidlertid dette helt nødvendige grep, og vil sette kommunen i stand til å drive mer kostnadseffektivt, samt at vi kan gi tjenester av god kvalitet til en økende befolkning. Side 25 av 25