SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/17 17/691 ÅRSMELDING SKATTEOPPKREVEREN 34/17 17/1621 ALTA HAVN - ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP /17 17/83 KONTROLLUTVALGET ÅRSMELDING /17 17/37 ALTA ELDRERÅD - ÅRSMELDING /17 17/467 RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE - ÅRSMELDING /17 17/1568 GODKJENNING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING /17 16/4777 DRIFTSMIDLER ALTA SAMISKE SPRÅKSENTER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 69 40/17 17/1308 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER (NVIO) 41/17 16/1067 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL 1.MAI ARRANGMENT - LO ALTA OG OMEGN 42/17 17/1593 JUSSHJELPA I NORD-NORGE - DRIFTSSTØTTE /17 16/1521 BEREDSKAP /BEMANNING - ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT 44/17 16/5482 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE 45/17 17/374 FORSKRIFT OM SKOLEMØNSTER I ALTA KOMMUNE 46/17 17/1651 UTVIDELSE AV ALTA SIIDA 47/17 17/844 OPPSTART - DALEBAKKEN BOTILTAK 48/17 16/173 POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG FAST MEDLEM ELDRERÅD - PERSONLIG VARA REP.VEFIK IKS 49/17 16/173 POLITISKE VERV -FRITAK/ PERMISJONSSØKNAD - SUSANNE KRISTIANSEN Ettersendes: - Regnskapsrapport 1.kvartal - Ekspropriasjon Skillemo

3 Side 3 av 69 Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

4 Sak 33/17 ÅRSMELDING SKATTEOPPKREVEREN Saksbehandler: Ester Nilsen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/691 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar årsrapport 2016 fra skatteoppkreveren til etterretning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Vedlegg: - Årsrapport 2016 Skatteoppkreveren - Årsregnskap 2016 sammendrag - Rapportering fra skatteoppkreveren til regionen per Kontrollrapport 2016 Skatteoppkreveren har frist for avlegging av årsrapport innen xxxxx Skatt nord utarbeider kontrollrapporten på bakgrunn av årsrapporten og revisjonsberetningene, jf. pkt. 4. i kontrollrapporten. Dersom revisjonsinnberetningene inneholder anbefalinger eller faglige pålegg i forhold til skatteoppkreverinstruksen blir dette tatt til etterretning. Side 4 av 69

5 Sak 34/17 ALTA HAVN - ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2016 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/1621 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Havnestyrets innstilling til kommunestyret: Alta havnestyre tilrår at regnskapet legges fram for Alta kommunestyre med slik innstilling: 1. Alta kommunestyre godkjenner årsregnskapet og årsberetning for 2016 for Alta Havn KF. 2. Udisponert regnskapsmessig mindreforbruk fra drift for 2016 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. 3. Udekket regnskapsmessig merforbruk på investering for 2016 på kr ,- dekkes over disposisjonsfond. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: ÅRSBERETNING 2016 REVISJONSBERETNING 2016 SÆRUTSKRIFT- H SAK ÅRSBERETNING 2016 ÅRSREGNSKAP 2016 Side 5 av 69

6 Sak 35/17 KONTROLLUTVALGET ÅRSMELDING 2016 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 &30 Arkivsaksnr.: 17/83 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kontrollutvalgets innstilling til Kommunestyret: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Oversendelsesbrev til Kommunestyret Særutskrift Kontrollutvalgets sak 3/2017 Årsmelding 2016 Kontrollutvalget i Alta kommune Side 6 av 69

7 Sak 36/17 ALTA ELDRERÅD - ÅRSMELDING 2016 Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta Eldreråd godkjenner årsmelding Alta Eldreråds årsmelding 2016 sendes kommunestyret til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Alta Eldreråd årsmelding 2016 Bakgrunn: Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om virksomheten som skal legges fram for kommunestyret, dette jfr. Eldrerådslova av 8. november 1991 nr. 76, etterfulgt av rundskriv A-32/2007. Eldrerådet har hatt stor aktivitet i Det er avholdt 10 møter og behandlet 42 saker, der 8 av sakene var egne saker. Eldrerådet har behandlet saker som er innkommet fra Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement, Finnmark fylkeskommune, privatpersoner, Samfunnsutvikling/ Helse og sosial-/ Oppvekst og kulturtjenesten i Alta kommune. Eldrerådsmedlemmer er også representert i mange arbeidsgrupper, råd og styrer. Vurdering: Årsmeldingen er noe endret fra tidligere ved at i pkt. 4 er det tatt med hvor sakene er kommet fra, hvilken instans/avdeling ekstern eller intern. Det har i 2016 blitt tatt opp flere egne saker og gjort flere besøk rundt i kommunen på sykehjem og i pensjonistforeninger. Ved besøk har det kommet opp temaer som senere er tatt opp som egne saker i Eldrerådet. Eldrerådet samarbeider med Rådet for likestilling av funksjonshemmede når det gjelder busslommer og leskur langs E6. Rapporten fra dette arbeidet skal sendes Statens vegvesen med en prioritert liste. Eldrerådet holdt budsjettet. Dette kommer av at det i 2016 ikke ble avholdt møte i Samarbeidsforum for 8 største byer i Nord Norge. Møtet skulle blitt avholdt i Tromsø våren 2016, men blir avholdt våren Posten for godtgjørelse folkevalgte ble overskredet, grunnet økte satser og mange møter. Antall møter har vært nødvendig for å følge Eldrerådslovens 3 «Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre.» Side 7 av 69

8 Sak 37/17 RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE - ÅRSMELDING 2016 Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/467 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Rådet for likestilling av funksjonshemmede godkjenner årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmedes årsmelding sendes kommunestyret til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune årsmelding 2016 Bakgrunn: I lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne står det at Rådet skal kvart år leggje fram ei melding om verksemda for kommunestyret. Vurdering: Årsmeldingens pkt. 4 er endret i år ved at det også er tatt med hvor sakene er kommet fra, hvilken instans/avdeling ekstern eller intern. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune (heretter kalt Rådet) har i 2016 avholdt 10 møter og behandlet 38 saker, der 5 av sakene var egne saker. Av egne saker kan nevnes Røykesoner Alta lufthavn, Busslommer og leskur langs E6, Alta Sentrum universell utforming og ambulansetjenesten Alte Hammerfest. Rådsmedlemmer er representert i andre arbeidsgrupper, utvalg og styrer. Her kan nevnes brukergrupper for Nye Omsorgssenter. Rådet har i 2016 overskredet budsjettet. Satsen for godtgjørelse folkevalgte er økt og det har vært behov for 10 møter. Det har ikke vært mulig å holde budsjettet og samtidig kunne ivareta rådets oppgaver. Side 8 av 69

9 Sak 38/17 GODKJENNING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2016 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/1568 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Rådet for likestilling av funksjonshemmede /17 Eldrerådet / Ungdomsrådet Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årets mindreforbruk på mill.kr. avsettes til bufferfondet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Vedrørende noter til aksjeoversikt. Hovedutvalget ber om at de angjeldende selskap blir oppdatert mht. navn og selskapsform, i oversikt side 51: noter til regnskap Innstillingen vedtatt enstemmig Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årets mindreforbruk på mill.kr. avsettes til bufferfondet. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årets mindreforbruk på mill.kr. avsettes til bufferfondet. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Side 9 av 69

10 Sak 38/17 Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årets mindreforbruk på mill.kr. avsettes til bufferfondet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Årsregnskap 2016 Årsmelding 2016 Revisjonsberetning 2016 Kontrollutvalgets sak Bakgrunn: Netto driftsresultat pr. tjenesteområde i 2016: Oppsettet viser netto drift pr. tjenesteområde, kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett, som oppsummert blir årets mindreforbruk på 18,983 mill.kr. Rådmannens kommentarer: Kommunens årsmelding beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Alta kommune gjennom året 2016 Årsmeldingen for 2016 har sitt utgangspunkt i budsjettdokumentet. Den samlede rapporteringen består av årsmelding og årsregnskap med økonomiske analyser og vurderinger. I tillegg rapporteres det på oppnådde resultat i forhold til tjenesteproduksjonen. Side 10 av 69

11 Sak 38/17 Resultatmessig forholder årsmeldingen seg til kommuneplanens samfunnsdel «Alta Vil», årsbudsjett 2016, rådmannens overordnede virksomhetsplan, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 40 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon er anstrengt. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytekning og innovasjon. Stort fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil komme brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Forebygging og tidlig innsats, god helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse er definert som gjennomgående utfordringer for alle tjenesteområdene, og har vært viktige satsningsområder i Alta kommune er pilotkommune i forhold til å ta et helhetlig ansvar på barnevernsområdet. Dette har gitt oss mulighet til å forsterke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. Alta kommune startet opp et lederutviklingsprogram i Det har vært gjennomført 4 samlinger i programmet i løpet av PWC er ansvarlig for det faglige innholdet og opplegget i de enkelte modulene. Hovedprogrammet gjennomføres for 104 ledere og delprogrammet har 54 mellomledere. Målsettingen med programmet er å sette fokus på Alta kommune sin arbeidsgiverpolitikk, ønsket lederatferd, ledelse av endringsprosesser, nærværsarbeid og prosjektarbeid/arbeidsprosesser m.m. Programmet vil bli avsluttet i 2017, og skal gi Alta kommune gode ledere som både er synlige og trygge i utøvelsen av lederrollen. Ut over dette gis det systematisk tilbud om opplæring i bruk av verktøy, arbeidsprosesser/rutiner, fag og andre praktiske tema som skal bidra til bedre forvaltning og ressursbruk. OU prosjektet innen H/S har pågått for fullt i hele Et av delprosjektene ble avsluttet, gjennom vedtak om å flytte Habiliteringstjenesten fra Oppvekst og kultur til Bistand i Helse og sosial. OU prosjektet er et stort og omfattende arbeid som berører tilnærmet hele tjenesteområdet. Målsettingen er å ha på plass en ny organisasjonsmodell når det nye omsorgssentret er på plass i Inntil dette er på plass, vil kommunen ha store utfordringer med å tilby avlastning, korttidsopphold og permanente institusjonsplasser til de som har behov for slike tilbud. Rådmannens overordnede virksomhetsplan for 2016 har tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, som har 4 hovedtema og 21 mål med underliggende strategier. Hovedtemaene er: - Kunnskap og kompetanse - Næringsutvikling og nyskaping - Trivsel og livskvalitet - Attraktivt regionsenter i utvikling Side 11 av 69

12 Sak 38/17 I tillegg er organisasjonen Alta kommune tatt inn som eget område, der virkemidler og økonomi har fokus. I årsmeldingen rapporteres det på disse overordnede målsettingene, i tillegg til politiske vedtak som er gjort gjennom I 2016 økte folketallet i Alta kommune med 1,7%, noe som er betydelig høyere en forutsetningene i økonomiplanen, hvor det er budsjettert med en vekst på 1%. Av de største kommunene i Nord Norge var det Alta kommune som hadde den største prosentvise veksten i Dette tyder på at Alta kommune vurderes som en attraktiv by å bosette seg i, samt at det finnes et næringsliv som tilbyr interessante jobber. Alta kommune har som målsetting å tilrettelegge for vekst gjennom å ha en oppdatert arealplan, med tilgjengelige boligarealer og næringsarealer. Det er mye som tyder på at kommunen har lykkes med dette arbeidet. Netto driftsresultat for 2016 var på 2,1% av brutto driftsinntekter og i tråd med handlingsregelen i kommuneplanens samfunnsdel. I kroner utgjør dette 38,5 mill, 10 mill høyere enn året før. Gjennomsnittlig nettodriftsresultat de siste 10 årene er imidlertid bare på 0,9%, noe som gjør at kommunen ikke har klart å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond (buffer). Disposisjonsfondet er etter avlagt regnskap på 43,3 mill (2,4%), mens målsettingen er 5%. Isolert sett er netto driftsresultat i 2016 tilfredsstillende. Men dersom vi sammenligner oss med resten av kommune Norge, så er resultatet på et minimum. En av hovedårsakene til resultatet er økningen i skatteinntektene i løpet av Dette har stort sett alle kommuner nytt godt av, og derav bidratt til gode resultater. Regnskapet for 2016 viser at den største økonomiske utfordringen ligger innenfor helse og sosial. Dette tjenesteområdet er tilført 27 mill i løpet av For å planlegge for fremtiden må den demografiske utviklingen i kommunen tillegges stor vekt. Demografien vil/må legge føringer for politiske prioriteringer de kommende årene. Prognosene viser at den yngste delen av befolkningen de kommende årene vil holdes stabil, mens spesielt den eldste delen av befolkningen vil øke merkbart. Dette må få konsekvenser for fremtidig budsjettering. I tillegg er det et økt ressursbehov for aldersgruppen under 67 år. På dette området har Alta kommune store utfordringer. Alta kommune har behov for å endre på mange av strukturene som ble lagt på 70 og 80 tallet. Dette gjelder både innenfor omsorg og grunnskole. Kommunens desentraliserte tjenestestruktur med mange små enheter er kostnadsdrivende. Dette vises tydelig i Kostra rapporteringen, hvor Alta kommune gjennomgående har høyere kostnader enn sammenligningskommunene. Kommunestyret har de siste årene vedtatt mange investeringsprosjekt, som på sikt vil bidra til en mer kostnadseffektiv drift. Dette medfører at kommunens gjeldsbyrde vil øke frem mot 2020, og påføre oss større kapitalkostnader. Etter rådmannens vurdering er imidlertid dette helt nødvendige grep, og vil sette kommunen i stand til å drive mer kostnadseffektivt, samt at vi kan gi tjenester av god kvalitet til en økende befolkning. Side 12 av 69

13 Sak 39/17 DRIFTSMIDLER ALTA SAMISKE SPRÅKSENTER Saksbehandler: Rikke Raknes Arkiv: 243 B02 Arkivsaksnr.: 16/4777 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Formannskapet /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta samiske språksenter tildeles kr ,- til drift for Pengene reguleres i budsjettregulering Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Ap v/ole Steinar Østlyngen: Saken utsettes. Forslaget vedtatt med 9 mot 2 stemmer. Formannskapets vedtak den : Saken utsettes. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Tommy Berg erklærte seg inhabil og forlot møtet. Følgende omforente forslag fremmet: Hovedutvalget bevilger kr ,- for 2017 til drift av Alta samiske språksenter under forutsetning av at Álttá sámiid searvvi tildeler sum tilsvarende sin eierandel i Alta Samiske språksenter med utgangspunkt i at Alta kommunes andel på 33 % tilsvarer kr ,-. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen falt. Side 13 av 69

14 Sak 39/17 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Hovedutvalget bevilger kr ,- for 2017 til drift av Alta samiske språksenter under forutsetning av at Álttá sámiid searvvi tildeler sum tilsvarende sin eierandel i Alta Samiske språksenter med utgangspunkt i at Alta kommunes andel på 33 % tilsvarer kr ,-. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad fra Alta samiske språksenter med budsjett og aktivitetsplan. Bakgrunn: Alta samiske språksenter arbeider for å fremme, styrke og bevare samisk språk og kultur i Alta kommune. I dag har Språksenteret 10 ansatte som arbeider med totalt 15 prosjekter. Hovedfinansiering er gjennom Sametinget, samt prosjektstøtte gjennom f.eks. Kulturrådet, Fylkeskommune, Helsedirektoratet. Økonomiske konsekvenser: Kr ,- tildeles fra Kulturadministrasjonens budsjett og reguleres inn i første budsjettregulering Vurdering: Alta er en av kommunene i Norge med størst samisk befolkning. Alta samiske språksenter eies bl.a. av Alta kommune og er den største aktøren for bevaring av samisk språk og kultur i kommunen. Språksenteret har søkt om støtte til driftsmidler fra Alta kommune siden 2008, men har så langt fått avslag. Det er av stor betydning den samiske befolkningen og for Alta kommune at vi i fremtiden i større grad er med og fremmer samisk språk og kultur. Side 14 av 69

15 Sak 40/17 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER (NVIO) Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/1308 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet innvilger kr ,- i tilskudd til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Tilskuddet skal benyttes til prosjekt tilknyttet aktiviteter for veteraner som har vært ute i internasjonal tjeneste. Beløpet belastes formannskapets reservepost. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Informasjon om NVIO Andre saksdok.: Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: NVIO avd. Alta søker Alta kommune om økonomisk tilskudd på kr ,-. Avdelingen skal starte et prosjekt med aktiviteter for veteraner som sliter psykisk og fysisk etter internasjonal tjeneste. Aktivitetsgruppen NVIO avd. Alta har som mål å gi skadde veteraner fra internasjonale tjenester et tilbud i hverdagen som føles meningsfylt og gir et sosialt fellesskap. Totalt har prosjektet et budsjett på kr ,- hvor avd. Alta og fra Forsvaret dekker resterende. Vurdering: NVIO avd. Alta har over flere år hatt fokus på hvordan veteranene som har vært ute i internasjonal tjeneste har det når de kommer hjem igjen. Avdelingen gjør en stor innsats og har nå kommet i gang med å skape aktiviteter som vil være til hjelp for både veteranene og dere familier. Dette er et tiltak som Alta kommune gjerne er med på for at det skal kunne gjennomføres. Med bakgrunn og vurdering som grunnlag anbefales ovenstående innstilling. Side 15 av 69

16 Sak 41/17 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL 1.MAI ARRANGMENT - LO ALTA OG OMEGN Saksbehandler: Gro Anita Parken Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 16/1067 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad LO Alta og Omegn, datert Side 16 av 69

17 Sak 42/17 JUSSHJELPA I NORD-NORGE - DRIFTSSTØTTE 2017 Saksbehandler: Bjørn Conrad Berg Arkiv: 223 X48 Arkivsaksnr.: 17/1593 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet bevilger kr ,- i driftsstøtte til Jusshjelpa i Nord- Norge som støtte til saksinntaksturer til Alta i Beløpet belastes over formannskapets post. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE Jusshjelpa i Nord-Norge fikk for driftsåret 2016 tildelt kr ,- av Alta kommune. Disse midlene bidro til at Jusshjelpa gjennomførte 2 saksinntaksturer til Alta i Jusshjelpa mottok 41 saker fra Alta kommune i 2015 og har i år søkt om støtte pålydende kr ,-. Disse midlene vil være med på å finansiere saksinntaksturene i Alta. Driftsmidlene de får går til dekning av reiseutgifter, annonsering og til delvis avlønning av deres ansatte. Jusshjelpa i Nord-Norge har i snart 30 år tilbudt gratis juridisk bistand til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. De jobber aktivt for å bedre rettsstillingen til de mest ressurssvake menneskene i samfunnet og for å styrke rettsikkerheten spesielt for disse gruppene. For å kunne fortsette dette arbeidet er de avhengig av økonomisk støtte fra kommunene. Jusshjelpa tilbyr gratis juridisk bistand i enkeltsaker, oppsøkende virksomhet, foredrag og mer overordnet gjennom prosjektbasert arbeid som høringsuttalelser, møter med beslutningstakere, innspill i lovendringsforslag, gjennomføring av undersøkelser m.v. Rådmannen vurderer at Jusshjelpa er et meget godt rettshjelpstilbud utover den juridiske veiledning som kommunale instanser kan gi og ønsker at ordningen med kontordager i Alta fortsetter. Side 17 av 69

18 Sak 43/17 BEREDSKAP /BEMANNING - ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 16/1521 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Det anbefales å styrke legevakten slik at det er tilstedevakt av lege ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Bakvaktordningen videreføres på dagens nivå i henhold til kravene i akuttmedisinforskriftene. Styrking av sykepleier vurderes å taes inn i budsjettperioden Administrasjonens innstilling: Det er ikke mulig å finne inndekning for å styrke legevakta i Alta i henhold til de faglige tilrådingene innenfor den nåværende budsjett- og økonomiplanen, og de foreslåtte tiltak kan derfor ikke iverksettes. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra FRP, V, H: 1. Alta kommune etablerer kontinuerlig tilstedevakt for lege ved Alta kommunale legevakt. Arbeidsmengden på legevakta har økt betydelig, spesielt vektlagt er rapporter om økning av henvendelser og aktivitet på natt. Tilstedeværelse av vakt på døgnbasis forventes å gi et mer helhetlig og forutsigbart system enn dagens. 2. Alta kommune øker bemanningen med en sykepleier gjennom døgnet, både dag, kveld og natt som følge av det betydelig økte trykket gjennom døgnet. Tilgjengelighet på sykepleier på legevakta er helt avgjørende, spesielt for tidskritiske hendelser. 3. Ordningen med kontinuerlig tilstedevakt for lege og økt bemanning med en sykepleier gjennom døgnet iverksettes fra september Tilstedeværelse av lege kontinuerlig har en beregnet årlig kostnad på om lag 1,9 millioner kroner. Styrking av sykepleieressurs med en person gjennom døgnet beregnes til 3,6 millioner kroner. Samlet kostnad for styrking av lege- og sykepleierressurs beregnes til 5,5 millioner kroner pr år. For 2017 beregnes kostnaden til 1,9 millioner kroner (fra 1. september og ut året). Inndekning for 2017 tas fra redusert avsetning til bufferfond. Side 18 av 69

19 Sak 43/17 Inndekning for videre drift fra og med 2018 innarbeides i budsjett. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Forslag fra AP, UAVH, KRF: Det anbefales å styrke legevakten slik at det er tilstedevakt av lege ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Bakvaktordningen videreføres på dagens nivå i henhold til kravene i akuttmedisinforskriftene. Styrking av sykepleier vurderes å taes inn i budsjettperioden Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Innstillingen falt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Det anbefales å styrke legevakten slik at det er tilstedevakt av lege ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Bakvaktordningen videreføres på dagens nivå i henhold til kravene i akuttmedisinforskriftene. Styrking av sykepleier vurderes å taes inn i budsjettperioden SAKSUTREDNING: Saksutredning: Saksutredning/dokumenter: Vedlegg: Særavtale mellom KS og legeforeningen SFS 2305 Vakttårnrapport 2016 Alta kommunale legevakt, Nklm Akuttmedisinforskriften Andre saksdok.: Kommunestyresak KS 34/16, Legeberedskap natt. Bakgrunn: Det vises til kommunestyresak 34/16, der det ble besluttet at beredskapen på Alta kommunale legevakt skal vurderes. Opprinnelig var det spørsmålet om tilstedeværelse av lege på natt som skulle vurderes, men grunnet økende press på legevakta, og behov for økning av sykepleierressurser, besluttet rådmannen at også spørsmålet om sykepleierbemanning vurderes og behandles i samme sak. I henhold til kommunestyrets vedtak av 21. april 2016 ble det etablert ei arbeidsgruppe bestående av kommuneoverlege Kenneth Johansen, legevaktansvarlig lege Anne H. Davidsen, lege Ane Sander Emaus, avdelingsleder legetjenesten Ragna I. Eikanger, virksomhetsleder helse Gøril Karlsen, Kristin Jensen (Ap) og Svein Y. Berg (Frp). Saken skulle vært ferdigbehandlet innen årsskiftet 2016/2017, men ble av flere grunner utsatt. Forhandlingene mellom Alta kommune og legegruppen ble avsluttet vinteren Lokalene ved Alta legevakt er under utvidelse, ombygging og renovering, og vil ferdigstilles i Side 19 av 69

20 Sak 43/17 løpet av forsommeren Da vil det være tilrettelagt for at lege kan være tilstede ved legevakta på døgnbasis, med blant annet soverom med eget bad. Arbeidsgruppa har hatt to møter, og leverte sin innstilling til administrasjonen tidlig i april Administrasjonen har på denne bakgrunn utarbeidet foreliggende saksframlegg til politisk behandling. Gruppas anbefalinger gjengis her: A) Gruppa anbefaler å etablere kontinuerlig tilstedevakt for lege ved Alta kommunale legevakt. Gruppa legger til grunn at arbeidsmengden på legevakta har økt betydelig, spesielt vektlagt er rapporter om økning av henvendelser og aktivitet på natt. Tid før første respons til pasient, både ved oppmøte på legevakta og ved utrykninger vil kunne være et argument i enkelte tilfeller, men gruppa vurderer at opplevd trygghet for befolkningen og øvrig personell på legevakten er et tyngre argument. Tilstedeværelse av vakt på døgnbasis forventes å gi et mer helhetlig og forutsigbart system enn dagens. B) Tilgjengelighet på sykepleier på legevakta er helt avgjørende, spesielt for tidskritiske hendelser. For eksempel gjelder dette triage (prioritering av pasienter etter hastegrad), respons på telefon, tidlige tiltak hos pasient (blødningskontroll, ekg os), laboratorieanalyser og annet. Med det betydelige økte trykket gjennom døgnet anbefaler gruppen at bemanningen økes med en sykepleier gjennom døgnet, både dag, kveld og natt. Behovet vil forsterkes ytterligere ved nye legevaktlokaler som gir opptil 7 rom tilpasset pasienter, der det kan være behov for aktiv observasjon og assistanse. I dag rapporteres om at sykepleieressursene er så presset at det er problematisk å innfri lovpålagte krav til minimumsdokumentasjon. I tillegg kommer økte krav til svartid ved innføringen av Nødnett fra høsten C) Grunnet kort tid til sommer og ferieavvikling anbefales ordningen iverksatt fra september Juni og juli (sammen med januar) er måneder med lavest frekvens av legevakthenvendelser, mens september var den mest aktive måneden i A) Tilstedevakt på døgnbasis for lege Gruppa anbefaler tilstedeværelse av lege ved legevakten kontinuerlig. I dag har Alta kommune pliktig tilstedeværelse kun på dagtid på ukedager; daglegevakt mandag-fredag klokken 08 til 16. I praksis er det lege tilstede også på dagtid i helg, samt på ettermiddager og kvelder, selv om legene forlater legevakta dersom det ikke er spesifikt behov for tilstedeværelse. Aktiviteten ved Alta kommunale legevakt følges av Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin. Registreringer gjort ved legevakta i Alta viser at forekomsten av pasienthenvendelser på natt øker. I 2016 ble det registrert 65 henvendelser pr år pr 1000 Side 20 av 69

21 Sak 43/17 innbyggere mellom klokken 23 og 08, dette utgjør 1300 henvendelser årlig. Av disse var flertallet «grønn respons» (ingen særskilt hastegrad) og utgjorde omlag 950 henvendelser. «Gul respons» (haster, men ikke akutt) utgjorde 270 kontakter, mens «rød respons» forekom ved nesten 90 tilfeller. Det er for den siste gruppa tilstedeværelse på legevakta er mest relevant, altså for om lag ett tilfelle hver fjerde natt. Dersom man inkluderer også gul respons, utgjør rød og gul respons samlet en hendelse nesten hver natt. Tilstedeværelse på helgedager/ettermiddager og kveld behandles her adskilt fra tilstedevakt på natt (klokken 23-08) i henhold til praksis ellers i Norge, og til avtaleverket mellom KS og legeforeningen. For å kunne pålegge tilstedevakt på helg/ettermiddag/kveld må vaktklassen ved Alta legevakt endres til vaktklasse 3, altså at det er aktivt arbeid i mellom 26 og 45 minutter pr klokketime vakt. Dersom man unntar timene på natt (klokken 23-08) er arbeidsbelastningen på legevakta i Alta mer enn 26 minutter pr time i gjennomsnitt. Alta kommune kan dermed avgjøre at legen skal være tilstede kontinuerlig (SFS 2305, pkt. 8.2). For kommunen vil tilplikting av tilstedeværelse (utenom natt) gi en merkostnad på ca kr på årsbasis (SFS 2305, pkt. 8.3). I henhold til avtalen mellom KS og legeforeningen (SFS 2305, punkt 9.1) godtgjøres tilstedevakt på natt i interkommunale legevaktsentraler med en fast timelønn. Denne avhenger av ukedag og om legen er spesialist eller ikke. For kommunale legevaktsentraler er det ikke framforhandlet ytelser for tilsvarende. For å få en honorering som er lik den legene har på dagtid for arbeid samme sted (jfr. avtale mellom Alta kommune og legeforeningen, avd Alta) foreslås at man også på natt legger spesialisttakst til grunn. I tillegg godtgjøres legene med 30 % av egenandeler og refusjoner som generes mellom klokken 23 og 08, tilsvarende ordningen på dagtid. 9 Legevakt i interkommunal legevaktsentral i tiden Utdrag av 9.1 Timelønn i henhold til befolkningsgrunnlag Timelønn spesialist Legevaktdistrikt Ukedag Lør/søn/helg/ høytid I < Side 21 av 69

22 Sak 43/17 At kommunen framover får 70 % av trygderefusjonene og egenandelene fra konsultasjoner på legevakta, samt bortfall av dagens beredskapsgodtgjørelse på natt ( kr) bidrar til å redusere samlet kostnad for tilstedevakt av lege. Samlet effekt av bortfall av beredskapsgodtgjørelse, og generert inntekt settes til 0,7 mill. kr/år. Bakvaktordning for lege fortsetter som tidligere, med de tilpasninger som skjerpelser i akuttmedisinforskriften forutsetter. Ut fra antatt hyppighet av leger i vakt som ikke fyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften (ca. 50 beredskapstimer pr uke, tilleggskostnad ca. 50 kr pr time, SFS 2305 pkt. 8.4) utgjør ekstrakostnaden for dette om lag kr årlig. Leger med tilstedeplikt etter klokken 23, har rett til arbeidsfri med praksiskompensasjon dag etter vakt. Praksiskompensasjonen er på kr pr dag. (SFS 2305, pkt. 7.4) Tilsvarende rett har legene i vakt hatt også tidligere, denne har vært benyttet i varierende grad. Det er derfor vanskelig å kostnadsberegne dette. Man kan tenke seg at dette vil bli mer brukt framover, men dersom vaktturnus endres slik at man ikke har kveldsvakt men bare natta- når man har nattevakt, vil kanskje behovet for fri dag etter nattevakt reduseres. Nye kostnader: Tilpliktet beredskap helg/ettermiddag/kveld Tilstedevakt natt, fastlønn feriepenger, pensjon, vikar mm (30%) Bortfall av beredskapsgodtgjørelse natt - Inntekt på natt (andel som tilfaller kommunen) Økte kostnader beredskap akuttmedisinforskriften Sum: B) Sykepleieressurs på legevakta Legevakta har sykepleier kontinuerlig etter at det ble innført egen nattevakt i juni På dag og ettermiddag bemannes legevakta av to sykepleiere, mens det er en sykepleier som er på legevakta på natt. I forbindelse med byggeprosjekter på Alta helsesenter har legevakta hatt øket bemanning til tre sykepleiere på dag og enkelte ettermiddager. Sykepleierne har en svært sentral rolle på legevakta. Legevakta i Alta har over pasienthenvendelser årlig. Alle telefoner til legevakta besvares av sykepleier, som innhenter opplysninger, gir råd og foretar en vurdering av behov for legevurdering og eventuell hastegrad. De fleste pasienter som kommer blir mottatt, og eventuelt vurdert av sykepleier. Førstehjelp ved sårskader og Side 22 av 69

23 Sak 43/17 lignende utføres oftest sykepleier. EKG, blodprøvetaking, assistanse ved livreddende behandling er blant de mange oppgaver sykepleierne på legevakta utfører. Legene jobber mest effektivt forutsatt at de har god sykepleierstøtte. Alta kommune etablerer eget mottak for henvendelser til legevakt etter de nye kravene i akuttmedisinforskriften. Høsten 2017 vil legevakta i Alta bli koblet til det nasjonale nødnettet. Akuttmedisinforskriften setter klare og skjerpede krav til faglighet, dokumentasjon, responstid og tilgjengelighet ved legevakt. Spesielt nevnes at minst 80 % av telefonhenvendelsene skal besvares innen to minutter. Akuttmedisinforskriften 13. Legevaktsentralene (LV-sentralene) skal a) motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer b) kunne kommunisere direkte og videreformidle eller konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentral, eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral c) gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser d) innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter e) ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten og f) bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis, og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. Når legevakta er ferdig utbygget på forsommeren 2017 vil det være opptil sju rom tilpasset pasientbehandling, inkludert legekontorene. Det vil kunne ligge pasienter med behov for observasjon, hjelp og behandling på mange av disse rommene samtidig. I tillegg skal telefoner besvares, blodprøver skal tas og analyseres, legene har behov for assistanse til prosedyrer (gipsing, sying, ekg, medikamenter o.a.), og alt skal dokumenteres i henhold til nasjonale krav. Erfaringsmessig har man på legevakta sett at dagens sykepleierbemanning ikke er god nok. Også i dagens situasjon, med en midlertidig styrking av sykepleieressursene, er det ofte ikke nok hender tilgjengelig. Det må med jevne mellomrom tilkalles ekstra personell til legevaktabåde leger og sykepleiere. En registrering mellom 8. og 27. mars i år vista at bakvaktlege ble innkalt 8 ganger, mens en tredje lege (utenfor vaktberedskap) ble innkalt 3 ganger. Ekstra sykepleier ble kalt inn hele 8 ganger i den samme 19 dagersperioden. Med større legevakt, flere pasientrom, skjerpede krav til dokumentasjon samt etablering av legevaktssentral med Side 23 av 69

24 Sak 43/17 krav til respons på telefonen som er problematisk å innfri i dag vil det bli påkrevet med styrket bemanning gjennom døgnet. For å innfri styrking av antall sykepleiere fra 2 på dag, 2 på kveld og 1 på natt til 3 på dag, 3 på kveld og 2 på natt kreves 4,7 årsverk. Styrkingen kostnadsberegnes til 3,6 mill. kr/år, inklusive sosiale kostnader. Samtidig forventes behovet for innkalling av ekstrapersonell å bli vesentlig redusert. C) Iverksetting Ordningen med tilstedevakt for lege anbefales innført etter sommeren Tilsvarende anbefales sykepleierbemanningen videreført som i dag- med den midlertidige styrkingen som er på dagitd fram til over sommeren. Erfaringsmessig er sommeren en noe roligere periode på legevakta- dette bekreftes også av registreringene i Vakttårnrapporten fra Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin Det er heller ikke utfordringer knyttet til vær eller føre før til høsten. Ferie- og vaktplanene for legene fram til september 2017 er laget og distribuert. Økonomiske konsekvenser: Tilstedeværelse av lege kontinuerlig har en beregnet årlig kostnad på om lag 1,9 milloner kroner. Styrking av sykepleieressurs med en person gjennom døgnet beregnes til 3,6 millioner kroner. Samlet kostnad for styrkning av lege- og sykepleierressurs beregnes til 5,5 milloner kroner pr år. For 2017 beregnes kostnaden til 1,9 millioner kroner (fra 1. september og ut året). Vurdering: Alta kommunale legevakt har over tid opplevd en betydelig økning i kompleksitet og antall henvendelser. Behov for å kalle inn personell utover ordinære ressurser på legevakta oppleves hyppig, dette gjelder både leger og sykepleiere. Samfunnets krav og forventninger til beredskap blir stadig skjerpet. Alta kommune har innført sykepleierbemanning også på natt for et par år siden, mens legeberedskapen har vært den samme i om lag tjue år. Det anbefales nå å styrke legevakten slik at det er tilstedevakt av lege ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Bakvaktordningen videreføres, og styrkes i henhold til kravene i akuttmedisinforskriften. Samtidig anbefales en betydelig styrking av sykepleierbemanningen, med en ekstra sykepleier på legevakta til enhver tid. Inntil dette innføres videreføres dagens ordning med ekstrabemanning på dagtid, og delvis på ettermiddag/kveld. Side 24 av 69

25 Sak 43/17 Ny akuttmedisinforskrift har trådt i kraft, men med overgangsordninger fram til 1. mai Her skjerpes kravene til legevakt. Blant annet innføres strengere kompetansekrav for både leger og sykepleiere, og det settes konkrete krav til responstid. Alle disse faktorene bidrar til behovet for å styrke og oppgradere det akuttmedisinske tilbudet i kommunen. Alta kommunale legevakt vil med endringene som beskrevet tilfredsstille kravene, og øke opplevelsen av trygghet for kommunens innbyggere. Den faglige tilrådingen fra arbeidsgruppen, og fra avdelingsleder legevakt er at: Det etableres tilstedeværelse av lege i vakt ved Alta kommunale legevakt kontinuerlig. Sykepleierbemanningen økes fra 2 på dag, 2 på ettermiddag, og 1 på natt med ytterligere en sykepleier gjennom hele døgnet. Styrkingen innføres fra 1. september Imidlertid er det slik at selv om saksutredningen viser at det er faglig anbefalt å styrke og oppgradere det akuttmedisinske tilbudet i kommunen, har ikke rådmannen funnet inndekning for de aktuelle tiltakene innenfor den nåværende budsjett- og økonomiplanen, og de foreslåtte tiltak kan derfor ikke iverksettes. Side 25 av 69

26 Sak 44/17 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Rikke Raknes Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 16/5482 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Framtidig skolestruktur i Alta kommune. Kommunestyret vedtar at det bygges en ny-4 parallell sentrumsskole på nøytral tomt, i tilknytning til skolen bygges det idrettshall. Skolene Komsa, Bossekop og Aronnes legges ned når den nye skolen tas i bruk. Rektorene SKAL involveres jmf, Budsjettvedtak desember Etter at kommunestyret har gjort sitt vedtak, vil sak vedrørende de formelle høringsprosessen knyttet til videre framdrift igangsettes. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at det bygges en ny 4-parallell sentrumsskole på tomten ved Komsa skole. I tilknytning til skolen bygges det idrettshall. Skolene Komsa, Bossekop og Aronnes legges ned når den nye skolen tas i bruk. Etter at Kommunestyret har gjort sitt vedtak, vil sak vedrørende de formelle høringsprosesser knyttet til skolenedlegging igangsettes. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/eilert Isaksen Warth: 1. Nærskoleprinsippet slik vi kjenner det i dag beholdes i Alta kommune. 2. Bossekop, Aronnes og Komsa skoler består som egne skoler. Forslaget falt med 1 mot 8 stemmer. Felles forslag fra AP, SV, MDG: Framtidig skolestruktur i Alta kommune. Side 26 av 69

27 Sak 44/17 Kommunestyret vedtar at det bygges en ny-4 parallell sentrumsskole på nøytral tomt, i tilknytning til skolen bygges det idrettshall. Skolene Komsa, Bossekop og Aronnes legges ned når den nye skolen tas i bruk. Rektorene SKAL involveres jmf, Budsjettvedtak desember Etter at kommunestyret har gjort sitt vedtak, vil sak vedrørende de formelle høringsprosessen knyttet til videre framdrift igangsettes. Forslaget vedtatt med 8 mot 1 stemme. Innstillingen falt med 3 mot 6 stemmer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Framtidig skolestruktur i Alta kommune. Kommunestyret vedtar at det bygges en ny-4 parallell sentrumsskole på nøytral tomt, i tilknytning til skolen bygges det idrettshall. Skolene Komsa, Bossekop og Aronnes legges ned når den nye skolen tas i bruk. Rektorene SKAL involveres jmf, Budsjettvedtak desember Etter at kommunestyret har gjort sitt vedtak, vil sak vedrørende de formelle høringsprosessen knyttet til videre framdrift igangsettes. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Notat vedrørende lokalisering av skoletomt per 21. mars 2017 Kostnadsoverslag for renovering og vedlikehold av skoler i Alta per 13. mars 2017 Skisser av tre skolebygg Notat med folkeregisterdata over barn i barnehage og skolealder i Alta per januar 2017 Brev fra Alta Sentrumsutvikling per 1. mars 2017 Mulighetsstudie, ny 4-parallellers 1-7 skole på Prestegårdsjorda Illustrasjonsplan Prestegårdsjorda Innkomne høringsuttalelser, i alt 27 stykker Andre saksdok.: Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet «Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser» Gjeldende Forskrift om skolemønster i Alta kommune, vedtatt 28. mars 2011 Norconsults rapport om elevtall fra 2012 Verditakst Komsa skole Verditakst Bossekop skole Verditakst Aronnes skole Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i desember 2016 «..at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 3 4 -parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ 2020». I dette saksfremlegget legges slik utredning frem. Saken inneholder Side 27 av 69

28 Sak 44/17 også anbefalt tomteplassering, foreløpige kostnadsvurderinger av investeringer og vedlikehold ved de tre skolene det gjelder. Komsa, Bossekop og Aronnes skoler er alle slitte, og de har behov for betydelige oppgraderinger for å tilby et forsvarlig skolemiljø. Gjennom tilsyn og tilstandsvurdering har vi fått en solid dokumentasjon av et omfattende vedlikeholds- og utbedringsbehov for disse skolene. Skolene har ikke en bygningsmessig standard som møter elevers og læreres forventninger. Våre elever fortjener gode læringsarenaer og gode læringsareal. Vi må sikre skolelokaler som tilfredsstiller gjeldende lover og regler, og vi må ha bygningsmessige løsninger som gir rom for å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler i det pedagogiske arbeidet. Det viktigste argumentet for å bygge en ny skole er å tilby våre elever en skole med en standard som er framtidsrettet. Vi har satt høye mål for kvaliteten i våre skoler, det krever at vi også har en god bygningsmessig standard. Hovedargumentet for å bygge en ny sentrumsskole er ikke først og fremst det å spare penger. Det er rimelig å forvente en viss innsparing og noen stordriftsfordeler. Hovedargumentet for å bygge en ny skole er skolefaglig forankret. En ny skole vil få et robust fagmiljø med gode muligheter for fleksibel tilpassa opplæring med bruk av moderne teknologi i opplæringen. En ny skole vil møte både dagens og fremtidens behov og utfordringer. Den nye skolen vil bli en god plattform for at Altaskolen skal kunne nå målet sitt om resultater likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Det er kun ny skole i sentrum av Alta som omhandles her. Behovet for gjennomgang og endringer ved skolene på østsiden av Alta vil bli utredet i neste fase. Begge områder krever helhetlig og langsiktig omlegging for å møte dagens og fremtidens behov. Forskrift om skolemønster i Alta kommune må endres som konsekvens av endringer i skolestrukturen, og vil komme som egen sak. Elevtall Nye elevtallsprognoser for disse skolene er ikke utarbeidet, og vurderingene i saken bygger på årets elevtall, folkeregisterdata over barn i barnehage og skolealder i Alta og framskrivinger slik dette framgår av Norconsult sin rapport fra Opptaksområdet for den nye sentrumsskolen er følgende: Side 28 av 69

29 Sak 44/17 De tre skolene vil ha et samlet elevtall varierende fra 624 til 635 elever, inkludert elever i samisk klasse og i innføringsklasse. En 3-parallell skole med 28 elever per klasse vil kunne ha 588 elever. En 4-parallell skoler vil kunne ha 784 elever. 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 Bossekop Komsa Aronnes Sum Samlet vil den nye skolen få et elevtall som ikke vil få plass i en 3-parallell skole. Dersom kjent elevtallsframskriving er riktig, må skolen dimensjoneres for 4-parallell drift for at alle elevene skal få plass. Bygging av en 4-parallell skole vil gi noe ledig kapasitet. Dette er hensiktsmessig gitt at Alta vokser. Alternativt kan denne kapasiteten sees i sammenheng med en skolestrukturutredning for østsiden av Alta. Elevtall per klassetrinn de ulike årene varierer med mer enn 20 elever i forskjell mellom laveste og høyeste antall per trinn. Dette illustreres av tabellen under som viser elevtall fordelt på klassetrinn skoleåret 2016/17: Årstrinn Bossekop Komsa Komsa samisk Komsa innføring Aronnes Side 29 av 69

30 Sak 44/17 Sum elever Sum klasser med 28 elever pr klasse 3,1 3 3,1 3,8 2,9 3,5 3,2 Tabellen viser at det i all hovedsak vil være for mange elever for en 3-parallell skole dersom Bossekop, Komsa og Aronnes skal erstattes av en ny sentrumsskole. Ser en på folkeregisterdataene per januar 2017, varierer antall barn per årskull i Alta mellom 242 og 309 barn når en ser på barn med fødselsår mellom 2001 og Hvis vi trekker ut de elever som tilhører Komsa, Bossekop og Aronnes, varierer antall elever som starter i 1. klasse mellom 94 på det meste og 75 på det minste. Fødselsår År de starter i 1. Ny klasse sentrumsskole Drift av samisk klasse, innføringsklasse og skolebase forutsetter at det avsettes arealer til disse formålene i tillegg i en ny skole. Videre må dimensjonering av SFO-arealer bygge på erfaringstall for bruk av SFO i dag der elevtall per trinn varierer mellom 84 og 105. Erfaringsmessig må SFO ha plass til rundt 120 elever. Driftskostnader og innsparingspotensial Med utgangspunkt i data for skolenes driftskostnader fra 2015, er det laget en slik framstilling av driftskostnader for skolene: Virksomhet Utgifter bygg Utgifter Utgifter pedagogisk SUM elevtall Komsa skole Bossekop skole Aronnes skole SUM Fordelt per elev: Virksomhet Utgifter bygg Utgifter Utgifter pedagogisk SUM elevtall Komsa skole Bossekop skole Aronnes skole SUM Side 30 av 69

31 Sak 44/17 Forskjellene i kostnader per elev til bygg kommenteres ikke da dette forholdet ikke skal utredes her. Kostnader til pedagogisk drift er vesentlig høyere på Komsa skole enn på Bossekop. Dette skyldes bl.a. kostnader til samisk klasse, innføringsklasse og skolebase. De høye kostnadene per elev på Aronnes skole forklares i det vesentligste med skolens størrelse. Gitt forutsetningen om at en ny skole skal erstatte de tre skolene Bossekop, Aronnes og Komsa, må det legges til grunn et elevtall for den nye skolen tilsvarende elevtallet samlet for de tre skolene. Her legges det til grunn et elevtall på 631 elever. Det legges til grunn en reduksjon på bygningsmessig og pedagogisk drift på 4 %. Tomt En tverrfaglig arbeidsgruppe nedsatt høsten 2016 har jobbet med å finne den beste skoletomta for en ny sentrumsskole. Det viktigste målet med lokaliseringsarbeidet har vært å finne den objektivt sett beste lokaliseringen av en barneskole for trinn sentralt i Alta. Med dette menes den tomten som gir de beste forutsetningene for å lage en god skole for barna som skal gå der, samtidig som det kan være en god arbeidsplass for de ansatte. Arbeidsgruppas siste oppsummering ligger vedlagt. I denne vurderingen ble det sett nærmere på fire av tomtene som var oppe til vurdering i den første runden. Tomtene for eksisterende Bossekop og Komsa skoler, som begge ble vurdert som egnet i den første runden, ble vurdert på nytt, i tillegg til Prestegårdsjorda og Heggelijordet. Ut i fra de kriteriene som er satt og den vurderingen som er gjort, både av den tverrfaglige arbeidsgruppa og arbeidsutvalget fra planadministrasjonen, er det tydelig at tomten der Komsa skole ligger i dag er den best egnede tomten for en ny barneskole med fire paralleller for trinn. Denne tomten har tilstrekkelig med areal for å dekke dagens behov, samtidig som det er rom for en eventuell fremtidig utvidelse. Det er i tillegg kort avstand til naturområdene og kulturminneområdene i Komsa og til Tollevikfjæra, som gir gode muligheter for å ta i bruk nærområdene som naturlæringsarena. Det er etablert nødvendig infrastruktur i området. Tomten er plassert langs en vei som har tilstrekkelig kapasitet til den biltrafikken som skolen vil generere, samtidig som tomten har nok areal til å lage en god løsning for bringing og henting av barn med bil uten å komme i konflikt med barnas utearealer og trafikken langs Bossekopveien. Byggekostnader Det er bare mulig å gi et estimat på byggekostnader per i dag. Lokalisering, tomtas beskaffenhet og muligheter er ikke avklart, ei heller kostnader som følger av eventuelle krav som reguleringsplanen for området stiller, og disse faktorene er usikkerhetsmomenter. Tidligere saksfremlegg opererte med følgende kalkyler og elevtall, basert på veiledende normer for skolebygg: 4 parallellers 1-7, som gir plass til inntil 784 elever, gir et arealbehov på ca m2 og med en anslått kostnad på ca. kr. 415 millioner En tilknyttet idrettshall/gymsal med tilhørende garderober, på totalt ca m2. kommer i tillegg på ca. kr 37 millioner Side 31 av 69

32 Sak 44/17 Kalkylene tar utgangspunkt i en flerbrukshall med tilhørende fleksible garderober som gir effektiv utnyttelse av hallen både i skole- og fritid. Det er ikke beregnet eget areal for SFO. For å kunne gi et noe mer presist overslag over byggekostnader, er det hentet inn tall fra andre skolebygg det er naturlig å sammenligne den nye sentrumsskolen med. I tillegg er det beregnet kostnader for en ny skole i Alta som ble tegnet i Se vedlegg med flere skisser av de tre skolene det her redegjøres for. Holmen skole i Oslo er en ny 3-parallell barneskole med plass til 630 ordinære elever, i tillegg til 24 elever med spesielle behov. Bruttoarealet er på m2. Skolen er kostnadsberegnet til 500 millioner, noe som gir en kvadratmeterpris på kr Bygget er i 3 etasjer pluss kjeller. Skolen bygges som et passivhus og bygget prosjekteres med mulighet for å utvide til fire paralleller hvis behovet melder seg. Det er derfor lagt vekt på stor fleksibilitet knyttet til tekniske og bygningsmessige løsninger. Det er også lagt stor vekt på å sørge for godt dagslys i alle rom som brukes daglig. Det bygges to gymsaler i skolen, og skolen vil få lyse og skjermede utearealer med stor grad av variasjon. Det er også lagt til rette for at utearealene skal brukes etter skoletid. Ytre Enebakk skole er en ny 4-parallell barneskole med plass til ca. 800 elever. Bruttoarealet er på m2. Skolen koster 320 millioner, det vil si en kvadratmeter pris på kr ,- Bygget er i 3 etasjer. Skolen utføres i massivtre med hybridventilasjon og sedumtak. Bygget inneholder klasserom med tilhørende grupperom, garderobe og fellesareal, klasserom for spesialfag og en gymsal. Side 32 av 69

33 Sak 44/17 Verte har tegnet en mulig ny skole i Alta, en 4-parallell barneskole med plass til ca. 730 elever, samt en tilhørende flerbrukshall. Bruttoareal for skolen er m2 med en kostnad på ca. 400 millioner inkl. mva. Bruttoareal på flerbrukshall er på m2 med en kostnad på ca. 50 millioner. Det gir en totalkostnad på 450 millioner, og en kvadratmeterpris på kr Det er tegnet inn ekstra areal for å ha plass til samisk klasse, innføringsklasse og skolebase. Det er tatt utgangspunkt i skolen som ble tegnet opp for Alta kommune i 2015 for å illustrere størrelsen på skolen. Denne er bygd opp i 2 etasjer og utformet i en X. Dette gir et forholdsvis stort fotavtrykk, men det sikrer gode dagslysforhold samt nærhet til utearealene. Det er også tegnet inn en flerbrukshall med tilhørende garderober som bryter X-formen. I disse summene er ikke "løst inventar". Dette gjelder pulter, stoler, kateter, teknisk inventar/utstyr som interaktive tavler, prosjektor, inventar til kunst og håndverk osv. Eventuelle krav om av regulerings- og planarbeider og øvrig infrastruktur, samt tomtekostnad er ikke medtatt kostnadene. Side 33 av 69

34 Sak 44/17 Kapitalkostnader Ved investeringer med 2 % rente og 30 års nedbetalingstid vil renter og avdrag på 1000 millioner innebære kostander til renter og avdrag de første årene som vist i tabellen under: Altså i gjennomsnitt 5,217 millioner de første fire hele driftsår millioner betyr 5,217*3=15,651 millioner millioner betyr 5,21817*3,5=18,295 millioner millioner betyr 5,217*4=20,868 millioner millioner betyr 5,217*4,5=23,477 millioner. Alle tall er gjennomsnittlige årlige kostnader de første fire år. Med uendret rentenivå vil kostnadene falle med renten av de årlige avdragene hvert år. Kommunen vil sørge for at de ulike tomtene og byggene avhendes slik at de kan settes inn til andre samfunnsnyttige formål. Gevinsten fra salg eller annen offentlig bruk vil inngå som en del av finansieringa av den nye skolen. Det er i mars gjennomført verditakst av de tre skolene. Til sammen har de en markedsverdi på 80 millioner kroner. Fordelingen er slik per skole: - Aronnes skole 18 millioner - Bossekop skole 28 millioner - Komsa skole 34 millioner Det understrekes at dette er en takst. Hva kommunen evt vil få for arealene/byggene vil først kunne avklares ved et faktisk salg eller omdisponering. Kostnader ved ingen endringer av skolestruktur Side 34 av 69