Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken



Like dokumenter
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

COPM I HVERDAGSREHABILITERING

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

COPM (Canadian occupational performance measure)

Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag

Hverdagsrehabilitering

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

Hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering. Astrid Nesland, Rådgiver KS januar 2015

Betydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

ICOAP in Norwegian, knee

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen?

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Casebasert Refleksjon

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Hensikten med evaluering av hverdagsrehabilitering er todelt:

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

Fra prosjekt til drift..

Aktivitetsrettet rehabilitering

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Fagutvikling kan defineres som systematisk virksomhet

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Fra prosjekt til drift..

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

MANUAL. Den originale Work Experience Survey (WES) og tilhørende håndbok ble utarbeidet av Roessler, Reed, og Rumrill (1995) i USA

Kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg

Hverdagsrehabilitering Aktiv i eget liv. Ringsaker kommune Forebygging og mestring

Verdien av hverdagsrehabilitering

Hva er viktig for deg? Erfaring fra hverdagsrehabilitering

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

KURSMENY NRRK Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Teknisk brukerveiledning. Hverdagsrehabilitering. Brukerveiledning for administrator, innregistrer og rapportbruker

- CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) - GOAL ATTAINMENT SCALING (GAS) - SMART-MÅL

Utprøving av hverdagsrehabilitering i Bergen kommune

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Hverdagsrehabilitering

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt!

Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

Karin Hoegh Matre Ergoterapiavdelingen, Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus. Fagkongress i Ergoterapi 2017 Trondheim 7.

Læringsnettverk for gode pasient forløp Kartleggingsverktøy

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Velkommen til sertifisering i persolog personprofiler

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsrehabilitering

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

COPM bygger på the Canadian

MESTRING AV AKTIVITETER I

Hverdagsrehabilitering

Transkript:

Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

COPM Canadian Occupational Performance Mesure Et ergoterapeutisk måle instrument Fremme brukersentrert praksis Beskrive og måle mestring av viktige, men utfordrerne, aktiviteter for en person.

COPM-utvikling 1991 første versjon av COPM, utviklet av ergoterapeuter i Canada Femte versjon planlegges å bli oversatt til norsk i løpet av 2014 Oversatt til mer enn 20 språk Brukes aktivt i flere enn 35 land, hos bruker grupper med ulike diagnoser og problemstillinger.

COPM 1. Semistrukturert intervju om daglige aktiviteter 2.Bruker skårer betydningen av aktivitetene 3. Prioritere inntil 5 aktiviteter 4. Skåres for utførelse og tilfredshet. 5, Reskåring etter at intervensjonen er i igangsatt eller gjennomført.

Rescoring av COPM Evaluere effekten av de iverksatte tiltakene COPM poengene «speiler» rehabiliteringsprosessen, En forskjell på 2 poeng eller mer, utgjør en klinisk relevant forandring.

Motivasjon COPM fokuserer på brukerens selvvalgt aktiviteter Brukeren vurderer seg selv og setter sine mål. Et godt utgangspunkt for å finne motivasjon og lyst til å nå målene

COPM: intervju og skåringsprosess Behøver manual, vurderingsskjema og skåringskort.kan bestilles på firmapost@nrrk.no eller www.hio.no COPM skjemaet er delt inn i tre underkategorier 1. Personlige daglige aktiviteter: 2. Produktivitet 3. Fritid:

Beskrive aktivitetsproblemer Fokus på brukerens selvopplevde forandring i aktivitetsutførelse Brukerens formuleringer av aktiviteten Still åpne spørsmål og les opp aktivitetene før skåringen starter

Personen scorer på en skala fra 1 til 10 hvor viktig det er å kunne utføre aktiviteten BETYDNING 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ikke viktig Veldig viktig i det hele tatt

Eksempel; Kari 78 år,hjerneslag,bor hjemme

Trinn 2 og 3vurdering Vurdering av betydning, utfra en ti grdig skala Bruker velger ut, inntil 5 av de nevnte aktivitetene.

Trinn 3 og 4 Klienten velger de viktigste problemer (maks 5) Klienten skårer på en skala fra 1-10 Hvordan synes du at du utførte den? Hvor tilfreds er du med hvordan.

Trinn 4 Skåring av utførelse og tilfredshet. Hvordan vurderer du den måten du utfører aktiviteten på slik du gjør den nå? Hvor tilfreds er du med den måten du for tiden kan utføre denne aktiviteten på? Ut fra en10 gradigskåringsskala

Vurderingsresultater

Mål og tiltak De prioriterte aktivitetene danner grunnlaget for utforming av mål og tiltak i den påfølgende rehabiliteringen

Trinn 5 Reskåring Ved reskåring, skåres igjen utførelse og tilfredshet på de valgt 5 aktivitetene. Det kan være lurt at hverken bruker eller terapeut ser resultantene fra første skåring. (legg noe over første skåringen)

Beregning av endring 2 scoring -1 scoring = oppnådde forandring En forskjell på 2 poeng eller mer, utgjør en klinisk relevant forandring. Grunnlaget for videre oppfølging

Tidsbruken Erfaren terapeut kan bruke i gjennomsnitt mellom 15-30 minutter på et intervju. Noen brukere behøver lenger tid. Et godt intervju, fører til gode personlige mål som motiverer bruker.

Kvalitetssikring av COPM COPM er blitt testet med hensyn til Validitet, Reliabilitet, responsivitet og anvendelighet i praksis i en rekke studier. Norsk versjon er testet for validitet, responsibilitetog anvenligheti forhold til personer med artrose

Hvem kan bruke COPM? Først og fremst utviklet av og for ergoterapeuter Kreves ingen formell sertifisering for å kunne bruke det. Er nå tatt i bruk i mange tverrfaglige hverdagsrehabiliteringsteam Opplæring i det brukersentrerte verdigrunnlaget i COPM-E Viktig å sikre god kvalitet og opplæring i intervju og skåring. ( Enemark Larsen og Carlsson 2012)

Hvorfor COPM i hverdagsrehabilitering? Verdens helseorganisasjon (WHO 2011) forståelse av rehabilitering som en prosess i fem trinn 1. Å identifisere behov og utfordringer 2. Å finne faktorer som kan påvirkes 3. Å definere mål 4. Å planlegge, iverksette og koordinere tiltak 5. Å evaluere effekt

Hvorfor COPM i hverdagsrehabilitering? COPM godt egnet, beskriver brukerens behov og utfordringer i daglige aktiviteter Et godt grunnlag for å utarbeide rehabiliteringsmål og tiltak. Reskåring og evaluerer effekten

Sitat til avslutning COPM lærer oss fagfolk å se på det som er vesentlig for akkurat den det gjelder, akkurat da, og som derfor vil være av betydning for livskvaliteten til den enkelte. Og hva skaper mer motivasjon og kraft enn noe vi virkelig vil og gleder oss til? Med selvbestemte mål får vi den enkelte til å arbeide mot ting som er av stor betydning i livet-og vi «trenere» får motivere brukerne