MØTEINNKALLING SAKLISTE 38/12 GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FOR DEN /12 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPSMØTE 02.

GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 02.05.2012 Tid: 16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Saksnr. Tittel 38/12 GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FOR DEN 27.03.2012 28/12 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPSMØTE 02.MAI 2012 29/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 116 BNR 7 I GRATANGEN 30/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 37 BNR 13 31/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 54 BNR 3 I GRATANGEN 32/12 EKSPROPRIASJONSSAK - EIENDOMMEN 55/4 DEKNING AV SAKSOMKOSTNINGER 33/12 VEDTAK I SAK NR 30.11 I TEKNISK, NÆRING OG MILJØ - LANDBRUKSVEG PÅ GNR 31 I GRATANGEN. DEKNING AV SAKSOMKOSNTINGER 34/12 KOMPETANSEPLAN I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I GRATANGEN KOMMUNE 2012-2015 35/12 LÅN TIL VIDERE UTLÅN - STARTLÅN 36/12 VALG AV PLANKOMITE - NYE OMSORGSBOLIGER 37/12 NYTT ADRESSESYSTEM I GRATANGEN - GODKJENNING VEINAVN

Sak 38/12 GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FOR DEN 27.03.2012 Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/362 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Formannskapets møteprotokoll fra 27.03.2012 godkjennes. Saksopplysninger: Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, 25.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Torill Hansen kontormedarbeider Side 2 av 28

Sak 28/12 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPSMØTE 02.MAI 2012 Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/361 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Referatsakene tas til orientering. Saksopplysninger: Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Takkebrev fra Kreftforeningen - Referat fra møte 17.04.2012 ang. Turistinformasjon i Bjerkvik. Gratangen kommune, 25.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Torill Hansen kontormedarbeider Side 3 av 28

Sak 29/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 116 BNR 7 I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 116/7 Arkivsaksnr.: 12/178 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Gratangen kommune innvilger Jan-Arne Kristiansen konsesjon ved sitt erverv av gnr 116 bnr 7 i Gratangen kommune, jf. Konsesjonslovens 1 og 9. Det settes som betingelse ved ervervet at eiendommen sammenføyes med 116 bnr 1 og kan ikke deles uten samtykke av landbruksmyndigheten, jfr. konsesjonslovens 11. Vedtaket kan påklages jfr. vedlagte orientering. Saksopplysninger: Søker: Jan-Arne Kristiansen, Fjordveien 95, 8522 BEISFJORD Selger: Liv-Merete Jensen, Djupvik, 9146 OLDERDALEN Søknaden er datert 24.02.2012, mottatt 26.02.2012. Eiendommen ligger i grenda Øse, fra E6 og ca 400 m etter kommunal vei mot Vassøse, i område Henrikkjølen. En er bebygd med en hytte som står til nedfalls. Består av en sammenhengende utmarksteig. Eiendommen er benyttet som fritidseiendom de siste 30 årene. Det er utgått flere hyttetomter på eiendommen. I følge kommunens arealplan, ligger alt areal i LNF-området. Gjennom teigen går en eldre samisk ferdselsåre (Henrikkjølen) Arealfordeling i følge skog- og landskap. 134 daa skogsmark 284 daa annet areal Skogen består hovedsakelig av bjørk, hogstklasse II-V. Middels bonitet. Annet areal er myr og grunnlendt mark. Området er et attraktivt hytteområde og friluftområde. Utmarka ligger delvis bratt og kupert til, hvor kun deler av skogen kan tas ut maskinelt. Det er ingen bruk i drift i grenda, men det tas ut virke til privat bruk. Kun et bruk er bosatt. Grovfjorden reinbeitedistrikt har beiterettigheter i området. Det følger beite-, jakt- og fiskerettigheter med eiendommen. Side 4 av 28

Sak 29/12 Søker er bosatt i nabokommune Narvik og driver som entreprenør og fikk i HU-sak 02.02.2004 konsesjon ved erverv av eiendommen gnr 116 bnr 1 i grenda. Og brukes i dag som fritidsbolig. Det tas ut skog til eget forbruk. For omsøkte eiendom og landbrukseiendommer i området er utviklingen for etabler landbruksdrift lite aktuelt ut fra arrondering og beliggenhet etter dagens driftsform. Kjøpesum er 650.000.- Prisen er høy, men administrasjon mener pris kan akseptere, område er attraktivt for fradeling/regulering av hyttetomter, jfr. arealplan. Det er ikke godkjent noe reguleringsplan på eiendommen. Kjøpe vil ikke skape de store konflikter i forhold til landbruk eller reindriften. Administrasjonen tilrår konsesjon. Lovgrunnlaget Dette er en sak som skal behandles i medhold av konsesjonsloven 1 og 9. I konsesjonsloven 1, formålsparagrafen, heter det: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I konsesjonslovens kapitel 4 om forhold av betydning for om konsesjon skal gid, gjelder 9 særlige forhold for landbrukseiendommer: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart. Gratangen kommune, 16.03.2012 Side 5 av 28

Sak 29/12 Elin Wilsgård rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 6 av 28

Sak 30/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 37 BNR 13 Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 37/13 Arkivsaksnr.: 12/351 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Gratangen kommune godkjenner søknad om konsesjon ved Eirik Sillibakken og Solbjørg Nyvoll sitt erverv av landbrukseiendommen gnr 37 bnr 13 Øverland i Gratangen kommune. Jfr. konsesjonslovens 9 og 1. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives i minst 5 år sammenhengende. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for etablering av skogsveier i området. Vedtaket kan påklages. Jfr. vedlagte orientering. Saksopplysninger: Søker: Eirik Sillibakken og Sollbjørg Nyvoll, Løvdal, 9470 GRATANGEN Søknaden er datert 20.04.2012, mottatt samme dag. Søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseiendommen Øverland gnr 37 bnr 13 i Gratangen. Eiendommen ligger i grenda Hesjeberg på nordsiden av Gratangsfjorden, ca 6 km fra Årsteinbrua etter FV 141. Den er bebygd med bolig, bygd i 1960. Den ble renovert i 2004-2005. Boligen har to etasjer, og har en grunnflate på 209 m2. Boligen er i god stand. Videre står det en driftsbygning som er bygd i 1955. Grunnflaten er på 79 m2. Den er i middels stand.. Eiendommen har ikke vært bebodd det siste året. Eiendommen omfatter en sammenhengende inn-og utmarksteig og 4 utmarksteiger. Det har ikke vært drift på eiendommen på mange tiår. Det meste av den fulldyrka jorda er tilgrodd med kratt.. Det har vært tatt ut ved til eget behov. Deler av skogen ligger bratt og kupert til, hvor kun deler av skogen kan tas ut maskinelt. Det går skogsvei gjennom de fleste skogteigene. Etter den landbruksfaglige arealvurderingen ligger eiendommen innenfor et område som er klassifisert som A, C og D. Eiendommen gir ikke grunnlag for framtidig landbruksdrift som selvstendig bruk slik den er i dag, og den har et begrenset skogareal. Driftsbygningen er i middels stand. Boligen er tjenlig som helårsbolig og er i god stand. Søkerne har følgende begrunnelse for sitt erverv Hovedmålet for ervervet er å bosette seg på eiendommen og ta oppdrifta med vekt på utnyttelse av skog og utmarksressursene. Side 7 av 28

Sak 30/12 Arealfordeling i følge Skogoglanskap sine gårdskart: 12,9 daa fulldyrka jord/innmarksbeite 132,9 daa produktiv skog (vesentlig middels bonitet) 438,6 daa annet areal (vesentlig grunnlendt mark) 584,4 daa i alt Av det produktive skogarealet er det tilplantet ca. 39 daa med vesentlig gran, men og noe furu.. Hogstklassen er II og III og IV.. I grenda Hesjeberg er det et gårdsbruk i drift som drives som et hobbybruk., Søker av dette bruket søker ikke produksjonstillegg, og bruket er heller ikke registrert som et foretak. Det er ingen andre gårdbrukere som leier heller høster jordbruksareal i grenda. I området hvor omsøkte eiendom ligger, er det i dag en svært negativ utvikling vedr. bosetting og flere av eiendommene i området brukes i dag som fritidsboliger. Omsøkte sak/eiendom er en sak som skal behandles i medhold av konsesjonslovens 1 og 9. I konsesjonsloven 1, formålsparagrafen, heter det: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen I konsesjonslovens kapittel 4 om forhold av betydning for om konsesjon skal gis, gjelder 9 særlige forhold for landbrukseiendommer: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av en eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Side 8 av 28

Sak 30/12 For første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon, fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Vektleggingen ved avgjørelse av konsesjonssaken: Konsesjonsloven 9 har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Momentene som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet skal vektlegges forskjellig. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på (hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet). Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av en landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Korrigerende momenter I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Det framgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det framgår av 9 at det er et forhold som det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Næringskontoret tilrår at Eirik Sillibakken og Solbjørg Nyvoll konsesjon ved erverv av eiendommen gnr. 37 bnr. 13 i grenda Hesjeberg i Gratangen kommune. En har ingen merknader til den avtalte kjøpesum på kr. 850.000,-. Ervervet fører til at eiendommen blir bosatt og drevet, noe som er svært positivt for samfunnsutviklingen i området og i kommunen. Eiendommen må bebos og drives forsvarlig i minst 5 år. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for eventuelt bygging av en felles skogsvei i området. Det følger jakt, beiterett og fikserett med eiendom. I tillegg fallrettigheten til vassdragene i området. Side 9 av 28

Sak 30/12 Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart og søknaden Gratangen kommune, 23.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 10 av 28

Sak 31/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 54 BNR 3 I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 54/3 Arkivsaksnr.: 12/236 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Gratangen kommune godkjenner søknad om konsesjon ved Lars Berg sitt erverv av landbrukseiendommen Sandnes gnr 54 bnr 3 og en 1/6-del av bnr 7 i Gratangen, jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Det settes som vilkår at eiendommen sammenføyes med gnr 56 bnr 2,3,7, 8,23, m.fl. og blir å betrakte som en driftsenhet som ikke kan deles uten samtykke fra landbruksmyndigheten. Det er lagt vekt på at eiendommen vil bli bosatt og drevet. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for etablering av skogsveier i området. Saksopplysninger: Søker: Lars Berg, Laberg, 9470 GRATANGEN Selger: Rolf Karlsen`s dødsbo Søknaden er datert 06.03.2012 og mottatt 08.03.2012. Eiendommen gnr 54 bnr 3 ligger i grenda Sandnes, om lag 2 km fra Årsteinbrua mot Elvenes på sørsiden av Gratangsfjorden. I tillegg eier dødsboet 1/6-del i gnr 54 bnr 7, som i alt består av fem eiere. Eiendommen bnr 3 og 7 består av en sammenhengende inn- og utmarksteig og en utmarksteig begge teigene strekker seg fra sjøen og til fjells. Eiendommen har vært bebodd fram til 2010, det har ikke vært drift på flere tiår, og det er kun tatt ut virke fra skogen til eget brensel. Arealfordelingen er i følge skog- og landskap som følgende: 6 daa overflatedyrka jord 5 daa innmarksbeite 358 daa skogsmark av middels bonitet 300 daa annet areal består av grunnlendt mark og fjell Bolig er bebygd i 1910, i dårlig stand og ikke tjenelig som helsårsbolig uten omfattende utbedring. Naust i god stand, Driftsbygningen er sammen rast og kan ikke settes i stand. Fjøs og bolig er registrert i Sefrakt registret. Side 11 av 28

Sak 31/12 Etter det kommunen kjenner til har det vært flere interesserte til kjøpet og de har ønsket det til bosetting. Søker er bosatt i grenda Laberg og har tidligere drevet med sauehold, men drifta ble lagt ned for noen år siden, fordi søker har studert. Dyrket areal har vært utleid til bruk i drift. Har i 2011 startet Artic Centre, restaurantdrift og overnatting på Straumsnes. Han har også planer om oppstart av drifta på Laberg, i kombinasjonen vedproduksjon, sauehold, gårdsturisme og Artic Centre. Omsøkte eiendom vil bli en del av drifta og arealene vil bli brukt som kulturbeite og uttak av virke til vedproduksjonen. Boligen skal rustes opp og bebos. Eiendommen gir ikke grunnlag for selvstendig driftenhet, det som kan vektlegges er bosetting evt. salg som tilleggsjord. Det forligger takst med og kjøpesummen er satt til 450.000.-. I følge arealplanen ligger eiendommen LNF-område Landbruks-, Natur-, og Friluftsområder. Det er interesse for erverv av eiendommer til boligformål. Kommunen har hatt flere henvendelser fra familier som ønsker å kjøpe eiendommer i området til bosetting. I kommunen har vi små eiendommer som ikke gir grunnlag for selvstendig drift, uten sammenføyninger eller leie av betydelig jord areal. Gratangen kommunestyre har i møte 23.09.10 sak 46/01 vedtatt å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7. Bakgrunn for forskriften er Prosjektet Blest i Havlandet, et samfunnsutviklingsprosjekt som kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland står bak. En av utfordringene i de tre kommunene er å opprettholde levende bygder og et stabilt innbyggertall med mangfoldighet i befolkningssammensetningen. Gratangen kommune befinner seg i en situasjon hvor både mangel på arbeidskraft, mangel på boliger, samt nedskjæring i servicetilbud og aktiviteter skaper en negativ spiral for den videre utviklingen. Det er et behov for å stimulere til næringsutvikling og trivelige bomiljø for å holde på spesielt ungdommene, og få nye til å flytte til. Den kanskje viktigste utfordringen er å skaffe boliger til folk som vil etablere seg i kommunen. Gratangen kommune ønsker å legge til rette for levende lokalsamfunn og sikre bosetting ved at boligeiendommer i størst mulig grad skal benyttes til helårsbolig. Bebygd eiendom som er eller har vært benyttet som helårsbolig, kan være mer attraktiv som fritidsbolig enn som boligeiendom. Dette kan være tilfelle for eiendommer som ligger i en kommune som er attraktiv for fritidsformål, slik som Gratangen kommune er med kort vei til de store byene Narvik, Harstad og Tromsø. Også eiendom i regulerte felt kan være interessant som fritidseiendom. Det kan føre til at prisene på boligeiendommene i området øker slik at lokalbefolkning eller andre som ønsker å erverve helårsbolig, ikke har råd til å kjøpe eiendommen, eller velger å selge eiendommen og bosette seg en annen plass. Et område med slike eiendommer vil da bare være bosatt i deler av året eller uken, noe som vil begrense aktivitet og sosialt liv i den ubebodde tiden. Gratangen kommune ønsker å legge til rette for at det til enhver tid er disponible og attraktive boliger og tomter tilgjengelig. Dette har kommunen også tatt hensyn til i kommunens arealplan. Videre ønsker kommunen å legge til rette for at all fritidsbebyggelse legges til regulerte felt. I kommunestyresak 46/10 i møte den 23.09.10 ble det vedtatt å arbeide fram en tiltaksplan for å frigi boliger til boligformål og for å legge til rette for økt bosetting. Jfr. vedlegg 2. Side 12 av 28

Sak 31/12 Med bakgrunn i prosjekt Blest i Havlandet og ønske om å legge til rette for en økning i helårs bosetting, samt å forhindre uønsket økning av fritidseiendommer i boligområder, har rådmannen/kommunestyret i sak 46/01 vedtatt å innføre nedsatt konsesjonsgrense 0- konsesjonsforskriften. Lokal forskrift om konsesjon for boligeiendom har og skal ha bare et siktemål: hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Omsøkte sak/eiendom er en sak som skal behandles i medhold av konsesjonsloven 1 og 9. I konsesjonsloven 1, formålsparagrafen, heter det: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen I konsesjonslovens kapittel 4 om forhold av betydning for om konsesjon skal gis, gjelder 9 særlige forhold for landbrukseiendommer: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Vektleggingen ved avgjørelse av konsesjonssaken: Side 13 av 28

Sak 31/12 Konsesjonsloven 9 har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Momentene som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet skal vektlegges forskjellig. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på (hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet). Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av en landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitisk retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Korrigerende momenter I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Det framgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det framgår av 9 at det er et forhold som det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at boliger og landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies, bebos, samt at landbruksareal holdes i hevd. Gratangen kommune ønsker å legge til rette for at det til enhver tid er disponible og attraktive boliger og tomter tilgjengelig. Dette har kommunen også tatt hensyn til i kommunens arealplan. Søker skal drive eiendommen og den skal bosettes Teknisk/Næring har ingen merknader til Lars Berg gis konsesjon ved erverv av eiendommen gnr 54 bnr 3 og 1/6-del i gnr 54 bnr 7 i grenda Sandnes i Gratangen kommune. Ervervet fører til at eiendommen blir bosatt og drevet, noe som er positivt for samfunnsutviklingen i en kommune med negativ befolkningsutvikling. Side 14 av 28

Sak 31/12 Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, 11.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 15 av 28

Sak 32/12 EKSPROPRIASJONSSAK - EIENDOMMEN 55/4 DEKNING AV SAKSOMKOSTNINGER Saksbehandler: Steinar Nygård Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/1416 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/10 Formannskap 23.03.2010 16/10 Kommunestyre 22.04.2010 41/10 Kommunestyre 18.06.2010 57/11 Formannskap 16.06.2011 46/11 Kommunestyre 16.06.2011 92/11 Formannskap 01.11.2011 93/11 Kommunestyre 15.12.2011 32/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Gratangen kommune utbetaler kostnaden for juridisk bistand slik de fremkommer av Eurojuris Harstad AS brev av 26.3.2012, til klientkonto 4760, og belastes budsjettpost 1.1110.2700.120. Beløpet søkes refundert fra Straumen Næringspark AS i hht avtale om dekning av alle kostnader og omkostninger med ekspropriasjonssaken. Saksopplysninger: Gratangen kommunestyre vedtok i sak 46/11 i møte den 16.6.2011 at det skulle søkes om tillatelse til ekspropriasjon av areal fra gnr. 55, bnr. 4 for fremføring av vei, fritidsbebyggelse og friareal. Arealet er i vedtaket oppgitt til å være 19-20 daa. Ekspropriasjonen skulle gjennomføres på vegne av Straumen Næringspark AS, som i hht. inngått avtale skal dekke alle omkostninger med ekspropriasjonssaken og derved alle utgifter tilknyttet ekspropriasjonen. Vedtaket ble rettidig påklaget av eieren av 55/4 Else Lundberg v/ advokatfirma Eurojuris Harstad AS den 13.7.2011. Klagen ble behandlet i kommunestyret i Gratangen den 15.12.2011 hvor ekspropriasjonsvedtaket ble oppretthold. Saka ble deretter sendt til Fylkesmannen i Troms for videre behandling den 25.1 2012 med tilleggsopplysninger den 14.2.2012. Etter dette har Fylkesmannen, den 21.3.2012, tatt klagen fra eier av 55/4 til følge og har delvis opphevet Gratangen kommunestyres vedtak i sak 46/11, ved at den delen av vedtaket som omfatter ekspropriasjon av areal som er regulert til fritidsbebyggelse på 55/4 oppheves. Side 16 av 28

Sak 32/12 Fylkesmannens vedtak har følgende ordlyd: Gratangen kommunes vedtak av 16.6.2011 i sak 46/11 oppheves på det punktet som gjelder ekspropriasjon av arealet som er regulert til fritidsbebyggelse. Arealet til fritidsbebyggelse var det essensielle i saka om ekspropriasjon, da det på forhånd var signalisert fra eier av 55/4 at det kunne oppnås en frivillig avtale ang. fremføring av vei over eiendommen. Det er dermed hevet over tvil at eier av 55/4, Else Lundberg v/ advokatfirma Eurojuris Harstad AS har fått medhold i klagen om ekspropriasjon. Else Lundberg har dermed krav på å få dekket de advokatutgifter hun har hatt for å nå frem med sin klage over vedtaket i k.sak 46/11. Eurojuris Harstad AS har oversendt krav om dekning av saksomkostninger på vegne av Elsa Lundberg. Kostnadene beløper seg til kr. 24 080,- for juridisk bistand både med å fremme klage over vedtak i sak 46/1, (kr. 21 910,-) og å fremme krav om dekning av kostnadene (kr. 2170,-) datert hhv 30.11.2011 og 26.3.2012. Gratangen kommune utbetaler kostnaden for juridisk bistand slik de fremkommer av Eurojuris Harstad AS brev av 26.3.2012, og dekkes over budsjettpost 1.1110.2700.120, og søkes refundert fra Straumen Næringspark. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, 16.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Steinar Nygård enhetsleder Side 17 av 28

Sak 33/12 VEDTAK I SAK NR 30.11 I TEKNISK, NÆRING OG MILJØ - LANDBRUKSVEG PÅ GNR 31 I GRATANGEN. DEKNING AV SAKSOMKOSNTINGER Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: V83 Arkivsaksnr.: 11/271 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Teknisk, næring - og miljø 28.09.2011 30/11 Teknisk, næring - og miljø 12.12.2011 4/12 Teknisk, næring - og miljø 16.01.2012 16/12 Teknisk, næring - og miljø 30.03.2012 33/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Gratangen kommune dekker Eidar Løvdals utgifter til juridisk bistand på kr.9900,- eksl. mva. i følge forvaltningslovens 36.1 1ste ledd til dekking av utgifter i sak 30/11 den 12.12.2012, og belastes budsjettpost 1.1110.2700.120. Saksopplysninger: Søker: Adv. firma Eurojuris Harstad AS, Postboks 866, 9488 HARSTAD Adv. firma Eurojuris Harstad AS har på vegne av sin klient Eidar Løvdal, 9470 GRATANGEN lagt inn krav på dekning av saksomkostningen jfr. vedlegg 1. Eurojuris viser til vedtak i sak 30/11 den 12.12.2011 hvor Hovedutvalget tar Eidar Løvdals klage til følge. Eurojuris viser til forvaltingslovens 36.1. ledd hvor en part kan kreve dekket sine utgifter til juridisk bistand i en sak. Vedtaket som blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltingens kontroll, eller andre særlige forhold taler for mot det. Kostnadene utgjør kr 9.900.- eks. mva. Administrasjon har tilskrevet Eurojuris i brev av 13.01.12 og informert om at saken ikke vil bli tatt opp og behandlet før lovighetskontrollen i vedtaket av 12.12.11 i sak 30/11 er behandlet av klageorganet. Jfr. vedlegg 2. Fylkesmannen har i brev av 14.02.12 deres ref. 2012/447-2 - behandlet lovlighetsklagen. Vedtaket er om følgene Fylkesmannen i Troms tar ikke lovlighetsklagen til følge. Fylkesmannen viser til at avgjørelsen av 28.09.11 i sak 16/11 er delvis et enkeltvedtak, og dermed kunne påklages, jfr. forvaltingsloven (fvl. 1967) 28. jfr. vedlegg 3 Saka er behandlet i HU-TNM den 30.03.2012 i sak nr. 16/12 med vedtak som følgende: Gratangen kommune dekker Eidar Løvdals utgifter til juridisk bistand på kr.9900,- eksl. mva. Side 18 av 28

Sak 33/12 i følge forvaltningslovens 36.1 1ste ledd til dekking av utgifter i sak 30/11 den 12.12.2012, og belastes budsjettpost 1.1110.2700.120. Sakan oversendes Formannskapet for godkjenning av den økonomiske belastningen. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, 01.03.2012 Elin Wilsgård rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 19 av 28

Sak 34/12 KOMPETANSEPLAN I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I GRATANGEN KOMMUNE 2012-2015 Saksbehandler: Yvonne Kvernmo Arkiv: 140 &30 Arkivsaksnr.: 12/189 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/12 Helse, sosial- og omsorg 14.03.2012 7/12 Arbeidsmiljøutvalg 21.03.2012 34/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Kompetanseplanen for Helse- og omsorgstjenesten Gratangen kommune 2012-2015 vedtas. Planen rulleres årlig ifbm. budsjettarbeidet. Saksopplysninger: Det er utarbeidet en Kompetanseplan for helse og omsorgssektoren i Gratangen for 2008 2012, denne er ikke rullert etter at den var vedtatt i 2008. I ettertid har fylkesmannen i Troms utarbeidet en veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenestene som de anbefaler kommunene å benytte ift. utarbeiding av sine planer. Når vi nå i vår kommune skulle oppdatere kompetanseplanen, så valgte vi å utarbeide ny kompetanseplan med veilederen fra Fylkesmannen som mal. Planen er nødvendig i forhold til å få kartlagt behov for kompetanse både pr. dd og framover i tid. Den vil bl.a. kunne bidra til å heve kvaliteten på tjenestene, og at kommunen står bedre rustet mht. å møte framtidens kompetansebehov. At vi har en plan som går fram i tid vil også kunne fungere som et verktøy for rekruttering og stabilisering av personell. Den vil gi politisk og administrativ ledelse en oversikt over utfordringer som Gratangen står overfor, både i form av omfang og nye oppgaver. Samhandlingsreformen er et eksempel på at kommunene står overfor nye utforinger både mht. kvalitetskrav og kompetanse. Kompetanseplan vil også bidra til å sikre kvalitet og det å møte nye krav som forutsetter nye metoder og ny tenkning. Kommunen har et ansvar for å kartlegge og analysere kompetansebehovet. I tillegg nevnes det at fylkesmannen lyser ut kompetansehevingsmidler ifbm. Kompetanseløftet 2015 som alle kommunene i Troms oppfordres å søke om. For å få søke om disse midlene stilles det krav om at kommunen har en vedtatt/rullert kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene. I tråd med kompetanseløftet 2015 har vi funnet det hensiktsmessig at kompetanseplanen har en 4- årig planperiode, og at opplæringsplanen oppdateres årlig. Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenesten Gratangen kommune 2012-2015 ettersendes Side 20 av 28

Sak 34/12 - Søknad kompetansehevingsmidler 2012 for pleie- og omsorgssektoren - Veileder for kommunal kompetansekartlegging i helse- og omsorgstjenestene fra fylkesmannen i Troms (uttrykket vedlegg - fås ved henvendelse til Servicetorget) Gratangen kommune, 24.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Yvonne Kvernmo rådgiver personal Side 21 av 28

Sak 35/12 LÅN TIL VIDERE UTLÅN - STARTLÅN Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/344 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: 1. I medhold av kommunelovens 13 vedtar Gratangen Formannskap at Gratangen kommune søker Husbanken om 3 millioner kroner i lån til videre utlån (Startlån). 2. Rådmannen gis fullmakt til å til å ta opp lånet. i henhold til rutiner for finansforvaltningen pkt 3.6.7 underskriver Rådmann gjeldsbrevet. Saksopplysninger: Gratangen kommune har hatt til om med 2011 hatt tilgjengelige lånemidler til videre utlån (Startlån). I 2012 er det ikke lengre midler igjen til videre utlån. I flere år så var det et fast punkt i budsjettvedtaket om opptak av lån til videre utlån. Imidlertid ble dette tatt ut for noen år siden da det var ledige lånemidler og dermed ikke behov for nye låneopptak. Ved behandling av budsjett for 2012 ble det ikke tatt med et punkt om opptak av lån til videre utlån da det ble tatt utgangspunkt i forrige års budsjettvedtak. Gratangen kommune har de siste årene hatt varierende etterspørsel etter startlån. Ordningen har bare delvis vært brukt aktivt som tiltak for økt boligetablering. Pr dato foreligger det en ubehandlet søknad og den kan ikke behandles før kommunen har midler. Lån til videre utlån har delt tapsrisiko mellom Husbanken og kommunen, henholdsvis 75 % til Husbanken og 25 % til kommunen. rente og avdragsvilkår er regulert i forskrift av 25. mai 2011. Kommunen har anledning til å påplusse husbankrenten med inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunene og Husbanken. Risikoen for kommunen er svært lav i forhold til hva økt boligetablering betyr. Videre så har kommunen vedtatt forskrift om nedsatt konsesjon noe som skal føre til økt omsetning av brukte boliger til bruk som helårsboliger. Å ha et en ordning for boligfinansiering vil derfor være i tråd med forskriftens intensjon. Rådmannen vurderer at det haster med å få tatt opp nye midler til videre utlån og vil innstille til Formannskapet om at kommunelovens 13 (hasteparagrafen). For å gi søkere til startlån en så rask saksbehandling som mulig, vil det være for lenge å vente på kommunestyrebehandling i neste ordinære møte den 25.06.2012. Rådmannen vurderer at det bør søkes om lån på 3 mill. Innstilling. Side 22 av 28

Sak 35/12 1. I medhold av kommunelovens 13 vedtar Gratangen Formannskap at Gratangen kommune søker Husbanken om 3 millioner kroner i lån til videre utlån (Startlån). 2. Rådmannen gis fullmakt til å til å ta opp lånet. i henhold til rutiner for finansforvaltningen pkt 3.6.7 underskriver Rådmann gjeldsbrevet. Følgende budsjettregulering foretas Konto nr Konto navn Vedtatt budsjett Nyttt forslag Merinntekt mindre utgift Merutgift mindre inntekt Tiltaket finansieres slik: Konto nr Konto navn Saldo før belastning Saldo etter belastning Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, 24.04.2012 Elin Wilsgård rådmann Side 23 av 28

Sak 36/12 VALG AV PLANKOMITE - NYE OMSORGSBOLIGER Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: 033 &30 Arkivsaksnr.: 12/357 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Det foreslås følgende plankomité: Yngvar Mikkelsen, leder i utvalg for helse, sosial og omsorg Johan Gamnes, teknisk Heidi Olsen, enhetsleder hjemmetjenesten Leder i Eldrerådet Leder i Rådet for funksjonshemmede Yngvar Mikkelsen velges som leder. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok, i sak 26/12, å delegere oppnevning av plankomité for bygging av nye omsorgsboliger i tilknytning til Gratangsheimen til formannskapet. Det foreslås at leder i utvalg for helse, sosial og omsorg Yngvar Mikkelsen velges til leder av plankomiteen. Fra administrasjonen foreslås det at enhetsleder i hjemmetjenesten, Heidi Olsen og ingeniør på teknisk enhet Johan Gamnes velges. Brukergruppene blir representert med leder i Eldrerådet og leder av Rådet for funksjonshemmede. Disse rådene har ikke konstituert seg enda, og det er derfor ikke valgt ledere. Elin Wilsgård rådmann Side 24 av 28

Sak 37/12 NYTT ADRESSESYSTEM I GRATANGEN - GODKJENNING VEINAVN Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 10/186 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/10 Teknisk, næring - og miljø 11.03.2010 15/10 Formannskap 23.03.2010 17/10 Kommunestyre 22.04.2010 48/10 Formannskap 01.09.2010 20/12 Formannskap 27.03.2012 37/12 Formannskap 02.05.2012 Innstilling: Språkrådets tilråding foreligger og administrasjon innstiller at formannskapet godkjenner Språkrådets tilråding om skrivemåten på veinavnene. Når det gjelder stedet Hesjeberg, så skriver Språkrådet Hesjeberget. Det har ikke lokal forankring og er ikke det rette navnet på plassen, så administrasjon tilråder at navnet forblir Hesjeberg. Og at veinavnene blir Øvre Hesjeberg og Nedre Hesjeberg. Brattberg industriområde i Foldvik har fått eget veinavn, Brattberget. Administrasjon er av den mening at slakteriet bør ha adressen Kystkulturveien. Det er stor trafikk til område og det bør være lett for fremmede og finne fram. Nye forslag: Veien fra Barnehagen til båtsamlinga/ minnelunden: Fra skolen opp til Pål Wågen Fjellhøgda Rundt Moan (Gratangsbotn) Steinliveien Rallkattlia Myrlandshaug (til saga/ kirkegården) Hesjeberget Kaptein Nyquists vei Einhågen Fjellhøgda Moanveien Bjørkliveien Rallkattlia Hågveien Hesjeberg Saksopplysninger: Språkrådet har behandlet navneforslagene på de nye veinavnene, og de har kommet med si tilrådning. Formannskapet som er kommunens veinavnmyndighet får saken til behandling for et endelig vedtak på de endringene som er framkommet i forbindelse med Språkrådets behandling. Det er og kommet inn innsigelser fra noen oppsittere på valg av veinavn, og administrasjon har fremmet forslag på de veinavnene som mangler. For noen veinavn har Statens kartverk beslutningsrett og Forsvaret har uttalerett på bruken av General Fleischers vei. De veinavnene som det ikke er noen kommentar til, vil ikke bli berørt i denne sak. Side 25 av 28

Sak 37/12 Nedenfor kommer ei oppstilling av formannskapets vedtak på veinavn og Språkrådets tilråding. Det er kun de veinavn som det ikke er tilråding fra Språkrådet og hvor det er endringer i skrivemåte som blir omtalt. De veinavn som er ok vil ikke bli tatt med i denne sak. Formannskapets vedtak: saksnr 48/10 Nordsiaveien Hesjeberg Rømyrveien Myrlandshaug (Fv141 til saga) Indre Elvenes Kollenveien Brandmoveien Langnesmoen Rallkattlia Kjøreveien Foldviknesset Brattberg Sverre Lies Vei Språkrådets tilråding: Nordsiveien Hesjeberget Rødmyrveien Nordsiveien (Hågveien, admred) Elvenesveien Kollveien Brannmoveien Langnes Hågveien (Elveneshågen, admred) Sortebekkveien Foldvikneset Brattberget (ikke behandlet i språkrådet ennå) Innsigelser til følgende veinavn er kommet fra innbyggerne i kommunen: -Kaptein Nyquists vei -Steinliveien -Brandmoveien -Rallkattlia -Kaptein Nyquists vei: Flere beboere langs Fv142 rundt Moan klager på nesten umulig uttale/ skriftsform på det foreslåtte veinavnet Kaptein Nyquists vei. De ønsker å bruke Moanveien som har vært på folkemunne i årtider. Kaptein Nyquists vei kan være veinavnet fra barnehagen og inn til minnelunden /båtsamlinga i Gratangsbotn. Formannskapet har tidligere gjort vedtak om Otto Lies vei, men det er utelatt fra Språkrådet av uviss grunn. -Steinliveien: Bruket Steinli er skilt ut fra bruket Bjørkli som er det eldste bruksnavnet på gården, derfor bør veinavnet følge gårdsnavnet Bjørkli. -Brandmoveien: Språkrådet mener veinavnet bør være Brannmoveien, og det skulle ikke by på problemer, men grunneier mener at veien fra Brannmoveien og ned til Osevoll må få navnet Osevollveien. Begge veinavnene har tilråding fra Språkrådet og kan benyttes. -Rallkattlia: Fra oppsitter foreligger følgende merknad til veinavnet: Side 26 av 28

Sak 37/12 Språkrådet skriver: Elveneshågen Med de merknader som er kommet til dette veinavnet mener administrasjon at vi bør benytte som veinavn. Det er et nedarvet navn og har lokal forankring. -Myrlandshaug Veien fra Fv 141 til kirkegården på Myrlandshaugen har Språkrådet ment bør hete Nordsiveien, (misforståelse?). Administrasjon er av den oppfatning at dette er en så lang vei at det er vanskelig å adressere med Nordsiveien, derfor foreslår administrasjon at det gamle og erverdige navnet Hågveien bør benyttes. Navnet Hågveien har Språkrådets tilråding i en annen sak og kan derfor anvendes uten ny navnesak. Språkrådets tilråding foreligger og administrasjon innstiller at formannskapet godkjenner Språkrådets tilråding om skrivemåten på veinavnene. Når det gjelder stedet Hesjeberg, så skriver Språkrådet Hesjeberget. Det har ikke lokal forankring og er ikke det rette navnet på plassen, så administrasjon tilråder at navnet forblir Hesjeberg. Og at veinavnene blir Øvre Hesjeberg og Nedre Hesjeberg. Brattberg industriområde i Foldvik har fått eget veinavn, Brattberget. Administrasjon er av den mening at slakteriet bør ha adressen Kystkulturveien. Det er stor trafikk til område og det bør være lett for fremmede og finne fram. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Dokumenter i saken: -Formannskapets vedtak 01.09.2010 sak 48/10 -Språkrådets tilråding Side 27 av 28

Sak 37/12 -Formannskapets vedtak-parsellnr-språkrådets tilråding -Brev fra Statens vegvesen Gratangen kommune, 06.03.2012 Karl Fredrik Normann kst.rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 28 av 28