Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013

Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.06.2013 Tid 15:00 Side1

Side2

Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 28/13 Anskaffelse av nytt skoleadministrativt system (SAS) 29/13 Talevarsling i de videregående skolene i Akershus - ny framdriftsplan 30/13 Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv - orientering om fremdrift og prosess 31/13 Oppnevning av representanter til representantskapet i Vigo IKS 32/13 Akershusstatistikk 2013 (hefte) 33/13 Rapportering på internasjonale prosjekter ved de videregående skolene i Akershus 34/13 Opplæring i personlig økonomi i videregående skole i Akershus 35/13 Etablering av mindre språkfag 36/13 Orientering om Hvam vg.skole 37/13 Oversendt forslag fra Ingvild Tautra Vevatne fra HU møte 11.09.12 38/13 Eventuell fylkeskommunal representasjon i private videregående skoler i Akershus 39/13 Ny GIV - statusrapport 40/13 Årsrapport fra lærebedrifter 2012 Innledningsvis i møtet: Liv Marit Strupstad fra Hvam Agro Utvikling holder en presentasjon om «Framtidsrettet kompetansetilbud i landbruket» Dialogmøte mellom hovedutvalget og Skolenes landsforbund Status for Jessheim-prosjektet v/ Tom-Kristian Hansen Kort oppsummering fra utdanningspolitisk konferanse Side3

Sakertilbehandling Side4

Sakertilbehandling Side5

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 08.05.2013 2012/2895-2 Saksnr Utvalg Møtedato 28/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 60/13 Fylkesting 17.06.2013 Anskaffelse av nytt skoleadministrativt system (SAS) Innstilling Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune vil delta i innkjøp og drift av felles skoleadministrativt system, SAS, organisert gjennom VIGO IKS. Akershus fylkeskommunes bevilger 2,25 mill. kr, som utgjør fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for SAS i 2014. 2. Akershus fylkeskommune forplikter seg til å implementere SAS et etter en tidsplan, godkjent av styringsgruppen. Sammendrag Akershus fylkeskommune er medeier i IKS VIGO som er gitt ansvar å anskaffe et felles nasjonalt skoleadministrativt system (SAS). Fylkeskommunens kostnader i forbindelse med anskaffelsen av nytt SAS for 2014 er estimert til 2 250 000, som bygger på et foreløpig anslag fra leverandører vedrørende utvikling og implementering av nytt SAS. Målsettingen med et nytt system vil være reduserte driftskostnader, økt kvalitet og et godt forsvarlig system. For tiden gjennomføres konkurransepreget dialog med leverandører som er med i anbudskonkurransen. VIGO IKS har sammen med Ernst & Young planlagt prinsipper for implementering, forvaltning og drift. VIGO IKS ber nå den enkelte fylkeskommune og Oslo kommune om å vedta innkjøp og drift, samt vedta en forpliktende tidsplan for implementering av et nytt felles skoleadministrativt system (SAS). Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til fylkestingsak 110/2010 som bl.a. redegjorde for etablering av et interkommunalt selskap (IKS) for fylkeskommunene med sikte på å innføre et felles skoleadministrativt system (SAS) for landets fylkeskommuner. Det vises også til beskrivelse av arbeidet med forstudiet, Side6

forprosjekt og nåværende arbeid med anskaffelse av nytt nasjonalt skolesystem, SAS. Det vises videre til fylkestingssak 19/2012 hvor Akershus fylkeskommunes kostnadsramme vedtas ved deltagelse i samarbeidet med landets fylkeskommuner/oslo kommune om å forberede og gjennomføre anskaffelsen av et nytt skoleadministrativt system. Et nytt skoleadministrativt system skal favne om aktivitetsskole, grunnskole, videregående skole, fagskole og voksenopplæring. Dette systemet skal erstatte dagens tre skolesystem (SATS, Extens, TP), voksenopplæringssystem, timeplanlegging, Skolearena med mer. Ingen av de eksisterende skolesystemene tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet. De er lite brukervennlige, tidkrevende og bygger på en foreldet teknisk plattform. Det stilles også helt andre krav til integrasjon mellom systemene nå enn tidligere, noe dagens system ikke tilfredsstiller. Fylkeskommunene/Oslo kommune så det derfor som en nødvendighet å anskaffe nytt skoleadministrativt system. Dette førte til forstudie som igjen resulterte i et forprosjekt ledet av Ernst & Young. Det ble etter dette bestemt av alle fylkeskommunene/oslo kommune at de skulle anskaffe et felles skoleadministrativt system med alle de fordeler dette innebar. Fylkeskommunene ble i 2011 enige om opprettelse av et interkommunalt samarbeid som resulterte i Vigo Interkommunale selskap. Vigo IKS ble formelt opprettet 1. januar 2012. «Formål og ansvarsområde til selskapet vil være utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakerne, fylkeskommunenes felles inntaksog forvaltningssystem for elever/lærlinger Vigo og alt som står i naturlig sammenheng med dette- eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift settes ut til andre» Vigo IKS har sammen med Ernst & Young arbeidet siden 1. oktober 2012 med anskaffelse av nytt skoleadministrativ system (SAS). De har i den forbindelse foreslått planlagte prinsipper for implementering, forvaltning og drift: Kontraktstruktur: Det er planlagt at Vigo IKS inngår alle kontrakter med leverandør. Dette innebærer at Vigo IKS signerer rammeavtalen med leverandøren, samt styrer, koordinerer og signerer alle avrop knyttet til tilpasning/utvikling, vedlikehold, drift og support. Det vil etableres et avtaleforhold mellom Vigo IKS og fylkeskommunene som beskriver hvilke tjenester som skal leveres til hvilken kvalitet og pris. Finansiering: Det gjennomføres et felles utviklings-/tilpasningsprosjekt med hensikt å etablere en nasjonal løsning(grunnpakke) som tilfredsstiller kravspesifikasjonen. De delene av kravspesifikasjonen som kun er relevant for Oslo (dvs. støtte for Aktivitetsskolen og grunnskolen) anses ikke å være en del av grunnpakken. Lokal tilpasning og implementering dekkes av fylkeskommunen selv. Dette vil stort sett inkludere etablering av fylkesspesifikke integrasjoner, opplæring og gjennomføre konvertering i henhold til fylkets behov. Utgifter til drift og lisenser faktureres fra leverandør direkte til hver enkelt fylkeskommune/oslo kommune. Vigo IKS vil kvalitetssikre at fakturagrunnlaget stemmer med rammeavtalen og avropene ved å kreve jevnlig oversikt over kravene leverandørene sender fylkeskommunene/oslo kommune. Forum for fylkesutdanningssjefer ble i FFU møte 19. april orientert om foreløpige tall for budsjettet i Vigo IKS for 2014. Kostnader i forbindelse med anskaffelsen av nytt skoleadministrativt system (SAS) er fortsatt litt vanskelig å estimere per. i dag. Vigo IKS har likevel fått et foreløpig anslag på kostnader fra de ulike leverandørene vedrørende utvikling og Side7

implementering av nytt SAS. De foreløpige kostnadsanslagene spriker veldig, og Vigo IKS legger derfor til grunn det høyeste anslaget for budsjettet 2014. Investeringskostnadene er blant annet fordelt etter fylkenes elevtall og avrop. Representantskapet i Vigo IKS skal godkjenne det endelige budsjettet 12. september. Vedlagt følger oversikten over investeringskostnadene fordelt mellom fylkeskommunene/oslo kommune(vedlegg 1: Nytt Sas Investeringskostnader 2014). Implementering: Det forventes at det vil være behov for å tilpasse/videreutvikle dagens hyllevareløsninger for å tilfredsstille kravspesifikasjonen uansett hvilken leverandør som blir valgt. Det må derfor gjennomføres et utviklingsløp der hensikten er å tilfredsstille kravspesifikasjonen fullt ut. Vigo IKS ønsker imidlertid å ta løsningen i bruk så raskt det lar seg gjøre. Forutsetningen er likevel at løsningen understøtter en tilstrekkelig andel av de skoleadministrative prosessene slik at fylkeskommunene ikke trenger å bruke gammelt system (SATS, Extens eller TP). Parallellkjøring vil ikke være aktuelt (kun hvis det er behov for dette en kort periode til nytt SAS settes i produksjon), derfor må den første releasen ha minst lik funksjonalitet som ett av dagens system. Etter at felles utviklings-/tilpasningsprosjekt er gjennomført, og SAS er implementert i et pilotfylke, vil Vigo IKS inngå avtale med leverandør om tilpasning og implementering i fylkene(kan bestå av flere avrop). Avropet gjøres gjennom rammeavtalen. Det legges for ordens skyld til at de eksisterende skolesystemene etterhvert fases ut. Implementeringsprosjektet vil ledes av et sentralstyrt prosjekt som Vigo IKS eier. Prosjektteamet vil blant annet bestå av fagressurser fra fylkene, og vil ha ansvaret for å styre leverandørenes leveranseprosjekt, samt bistå fylkeskommunene med lokal innføring. Hvert fylke må i tillegg etablere et lokalt mottaksprosjekt. Vigo IKS, sammen med innleid konsulent Ernst & Young, holder for tiden på med konkurransepreget dialog med leverandørene som er med i anbudskonkurransen. Det er derfor svært viktig for å kunne gjennomføre anskaffelsen, at hver enkelt fylkeskommune/oslo kommune skriver under på et vedtak angående avrop mot rammeavtalen Vigo IKS inngår med den leverandøren som velges. For at Vigo IKS kan ta stilling til leverandør til anskaffelsen, er det nødvendig at hver fylkeskommune/oslo kommune forplikter seg til å implementere systemet etter godkjent tidsplan for innføring. Styringsgruppen for nytt SAS, som blant annet består av styret for Vigo IKS, godkjenner tidsplanen i samarbeid med den enkelte fylkeskommune/oslo kommune. Det er videre viktig at den enkelte fylkeskommune vedtar innkjøp og drift av et nytt felles skoleadministrativt system SAS. Fylkesrådmannens anbefalinger Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) har fulgt anskaffelsen av nytt SAS gjennom forprosjektet og nå inn i anskaffelsesprosessen. Akershus fylkeskommune er representert i styringsgruppen i SAS, og er aktivt deltagende i alle ledd i den dialogbaserte anskaffelsesprosessen. Det anbefales at Akershus fylkeskommune gir klarsignal til anskaffelsen ved å vedta deltagelse i innkjøp og drift av felles skoleadministrativt system, SAS, organisert gjennom VIGO IKS i samarbeid med landets fylkeskommuner/oslo kommune. Det anbefales at fylkeskommunen bevilger 2,25 mill. kr, som er fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for 2014 fordelt etter fylkenes elevtall og avrop. Videre anbefales det at Akershus fylkeskommune forplikter seg til å implementere SAS etter en tidsplan, godkjent av styringsgruppen. Side8

22.5.2013 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Johnny Holm Vedlegg : Vedlegg 1: Nytt SAS investeringskostnader 2014. Vedlegg 1 Anskaffelse av nytt skoleadministrativt system (SAS) Side9

Nytt SAS - Investeringskostnader 2014 Fylke Elevtall 2011-2012 Prosentfylke Investeringskostnader SAS - 2014 Akershus 25 805 11,67 kr 2 250 000,00 Oslo 20 976 (kun vgo) 9,49 kr 3 000 000,00 (I tillegg grunnskole og aktivitetskole moduler) Hordaland 20 962 9,49 kr 2 000 000,00 Rogaland 20 390 9,22 kr 2 000 000,00 Sør-Trøndelag 12 606 5,71 kr 1 250 000,00 Østfold 12 446 5,63 kr 1 250 000,00 Nordland 12 192 5,51 kr 1 250 000,00 Møre & Romsdal 11 676 5,28 kr 1 250 000,00 Vestfold 11 242 5,09 kr 1 250 000,00 Buskerud 11 004 4,98 kr 1 250 000,00 Vest-Agder 9 142 4,14 kr 1 000 000,00 Oppland 8 319 3,77 kr 1 000 000,00 Hedmark 8 167 3,72 kr 1 000 000,00 Troms 7 819 3,54 kr 1 000 000,00 Telemark 7 784 3,52 kr 1 000 000,00 Nord-Trøndelag 6 488 2,94 kr 1 000 000,00 Sogn & Fjordane 5 142 2,31 kr 750 000,00 Aust-Agder 5 097 2,32 kr 750 000,00 Finnmark 3 689 1,67 kr 750 000,00 Sum 220 946 100 kr 25 000 000,00 Side10

Anskaffelsen av nytt SAS Fylke Akershus Oslo Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Østfold Nordland Møre & Romsdal Vestfold Buskerud Vest-Agder Oppland Hedmark Troms Telemark Nord-Trøndelag Sogn & Fjordane Aust-Agder Finnmark Bekreftelse Ja X Nei Side11

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 07.05.2013 2012/9076-78 Saksnr Utvalg Møtedato 62/13 Fylkesting 17.06.2013 Fylkesutvalg 10.06.2013 29/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Administrasjonsutvalget 05.06.2013 Talevarsling i de videregående skolene i Akershus - ny framdriftsplan Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Det er vedtatt at telefoniløsningen skal oppgraderes slik at den kan brukes til talevarsling i krisesituasjoner ved de videregående skolene. I saken var det beskrevet en fremdrift hvor talevarsling skulle innføres i løpet av august 2013. For å sikre en forsvarlig innføring av talevarsling ved de videregående skolene har det vist seg nødvendig å bruke mer tid enn det som tidligere var lagt til grunn. Etter en nærmere kvalitetssikring viser det seg at eksisterende rammeavtaler ikke gir adgang for denne anskaffelsen, og det må derfor gjennomføres en egen anbudskonkurranse. For å kunne gjennomføre anskaffelsen i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser og sikre en forsvarlig prosess i forhold til implementering av løsningen, anbefaler fylkesrådmannen at man legger til grunn en tidsplan med sikte på at talevarsling ved alle videregående skoler er på plass i løpet av første kvartal 2014. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til sak 2012/9076-75 om «Talevarsling valg av teknisk løsning» som ble behandlet av fylkestinget den 18.3.2013. Saken fikk følgende vedtak: «Fylkesrådmannen foreslår at telefoniløsningen oppgraderes slik at den kan brukes til talevarsling i krisesituasjoner ved de videregående skolene. Utbyggingen kan dekkes innenfor allerede bevilgede midler til oppgradering og utskiftning av trådløst nett og bredbåndsnett. SMS-varsling ønskes som tilleggsløsning.» Side12

Problemstillinger og alternativer I saken var det beskrevet en fremdrift hvor talevarsling kunne innføres ved alle Akershus fylkeskommunes skoler i løpet av august 2013. Denne fremdriften bygde på en forutsetning om at eksisterende rammeavtale for anskaffelse av IP-telefoni kunne benyttes for kjøp av høyttalere og andre nødvendige komponenter til talevarslingen. Det er i ettertid konkludert med at benyttelse av denne rammeavtalen for dette kjøpet ikke ville være i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Det må derfor foretas en egen anbudskonkurranse for talevarsling. Fremdriften blir derfor forsinket i forhold det som var opplyst da saken ble behandlet den 18.03.13. Nødvendig tidsbruk for utarbeidelse av konkurransegrunnlag, gjennomføring av konkurranse og implementering av talevarslingen tilsier at alle videregående skoler tidligst vil kunne ha talevarsling innen første kvartal 2014. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen er opptatt av at vi raskt får på plass talevarsling ved de videregående skolene. For å gjennomføre forsvarlig anskaffelses- og innføringsprosess som er i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser foreslår fylkesrådmannen at man legger til grunn en tidsplan der det planlegges ut fra at alle videregående skoler får talevarsling innen første kvartal 2014. Oslo, 21.mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Per Magne Aadnøy Vedlegg: Side13

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 08.10.2012 2012/19933-1 Saksnr Utvalg Møtedato 59/13 Fylkesting 17.06.2013 30/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 12/13 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013 Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv orientering om fremdrift og prosess Innstilling 1. Det utarbeides en skolebruksplan basert på en gjennomgang og analyse av eksisterende skolebygg våren 2014. 2. Våren 2014 legges det frem en sak om skolestrukturen i et 20-års perspektiv. Saken sees i sammenheng med planforslaget fra Plansamarbeidet, som er planlagt lagt frem i mars 2014. 3. Det nedsettes en prosjektgruppe med leder som har ansvar for å gjennomføre arbeidet. Sammendrag Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Sammenlignet med skoleåret 2012-2013, er det behov for 4767 flere elevplasser fram mot 2033 (et 20-årsperspektiv) i Akershus. Allerede i 2021 (om åtte år) er det behov for 1675 flere elevplasser. Brutt ned på region får vi følgende tall: Elevplasser skoleåret 2012-2013 Økning fra 2012 til 2021 Økning fra 2012 til 2033 Fylket 22226 1675 4767 Asker og Bærum 6925 397 609 Follo 5032 402 1226 Romerike 10269 876 2932 Nedre Romerike 6634 495 1727 Øvre Romerike 3635 381 1204 Asker og Bærum har en gradvis vekst, men det kan det være noe usikkerhet knyttet til utbygging av Fornebu. Her kan elevtallsveksten blir vesentlig høyere enn SSB tall tilsier. Det er i regionen allerede igangsatt noe høyere utnyttelse av skolebygg som følge av endret søkemønster, men situasjonen må uansett følges tett. Både på nedre Romerike og i Follo kommer veksten relativt Side14

raskt, og det bør planlegges for nye ferdigstilte skoler for begge disse regionene i perioden fra 2018-2020. Eksisterende skoler er allerede meget høyt utnyttet, og det må derfor arbeides med midlertidige tiltak for å løse elevplassbehovet til nye skoler står ferdige. På øvre Romerike står nye Jessheim videregående skole ferdig 2017, og denne tar av for endel av veksten, men behovet for enda en skole kommer raskt. Det kan vurderes å utvide nye Jessheim videregående skole med ytterligere 5000m2 slik det er muligheter for. Erfaring tilsier at det tar om lag 5 år fra man begynner planlegging av nye skolebygg til bygg står ferdig. Stortingsmelding 20 som blant annet gir en evaluering av kunnskapsløftet kom våren 2013. Det kan medføre nye og endrede krav blant annet til utdanningsprogram og dimensjonering. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Under behandling av ØP i juni 2012 ble følgende verbalforslag vedtatt: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.» Som det fremkommer av vedtaket legges det opp til et planarbeid som vil kreve et bredt, tverrfaglig samarbeid innenfor regionalt utviklingsarbeid, samferdsel og folkehelse i tillegg til videregående opplæring. Avdeling for videregående opplæring har sammen med de andre avdelingene i sentraladministrasjonen startet samarbeidet om en plan for skolestrukturen i et 20-års perspektiv og se muligheter for å dekke behovet for skoleplasser i sammenheng med kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Problemstillinger og alternativer Behovet for skoleplasser på kort sikt er mer forutsigbart da prognosene er sikrere. Årlig legges det frem sak om dimensjonering av skoletilbudet for kommende skoleår. I ØP blir det årlig lagt frem tall for kommende 4 års periode basert både på GSI/SSB tall. Skolebygg, samarbeid med Eiendomsforetaket Avdeling for videregående opplæring har tett samarbeid med eiendomsforetaket. Det er nå bestilt og igangsatt gjennomgang av reguleringsplaner og utstyrsbehov, samt kartlegging av eksisterende bygningsmasse. I dette arbeidet vil det bli vurdert hvilke muligheter for kapasitetsutvidelse og eventuelt utbyggingspotensial som finnes i skolene fylkeskommunen allerede disponerer. Basert på denne analysen vil det bli presentert en skolebruksplan våren 2014. Videre er det igangsatt arbeid for å se hvilke muligheter som finnes med tanke på nye tomter for skolebygg, først og fremst i sentrale pressområder. Utdanningspolitiske utfordringer Endringer i skolestrukturen og måten man «tenker skole på» er en faktor som må tas med inn i dette arbeidet. Skolen er i endring, og blant annet vil kravet om at elever med stryk eller IV ikke får mulighet til å gå videre til neste trinn, og en garanti om læreplass eller tilbud om skolen innen 1.10 hvert år kreve flere skoleplasser og økte kostnader. Elevene har lovfestet rett til ett av tre valg, og selv om man kan forsøke å styre valgene er det i siste instans elevenes søkemønster som påvirker dimensjoneringen og tilbudsstrukturen. Elevenes valg harmoniserer ikke alltid med næringslivets behov. Fokuset på samarbeid med kommunene, grunnskolenivå, er viktig Side15

blant annet for å sikre god og rett rådgivning for på denne måten å kunne påvirke elevenes valg og minske feilvalg. Skolen er også en viktig aktør i opp mot arbeidslivets behov for kompetanse, både med tanke på fremtidige behov, men også for å sikre videreføring av kompetanser innen «små og verneverdige fag». Tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og fokus på rådgivning vil være sentralt fremover. Avdeling for videregående opplæring har igangsatt et arbeid med å utarbeide mulige scenarier for hvordan skolen kan bli seende ut fremover, og hvilke funksjon et skolebygg bør ha utover å være en opplæringsarena (skolen som regional utviklingsaktør). Føringer fra sentralt hold vil også kunne påvirke behovet for areal og utforming av skolebygg. Utdanningssektoren er en helhetlig utviklingsaktør, og den aktuelle saken tar i seg mer enn vekst og analyse. Videregående opplæring har en viktig rolle i samfunnet blant annet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling. Det har de siste årene vært sterkt fokus på andelen ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, og hva kostnadene er for samfunnet. Skolen har en viktig rolle som arena hvor de aller fleste ungdommer befinner seg, og har således en unik mulighet til å påvirke og motivere elevene til å fullføre og bestå. Lærerens rolle blir stadig trukket frem som viktigste faktor for elevenes gjennomføring, og videre fokus på klasseromsledelse og relasjonskompetansen blir viktig i skolen fremover. Elever som fullfører og består videregående opplæring er både mer aktive i videre studier eller i arbeidslivet, men også i samfunnslivet generelt. Det er viktig at samarbeid mellom ulike fagmiljøer på skolene, som ledelse, lærere og helsesøstre, stimuleres og utvikles til elevenes beste. I tillegg er det viktig at skolen aktivt bruker sitt lokalmiljø og ressurser, til å se skoleløpet som et helhetlig samfunnsansvar. Prosessen I arbeidet med saken er det avholdt innledende møter med de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen, og det er utpekt representanter fra hver avdeling som skal være sentrale i det videre arbeidet. En mer konkret fagbestilling er gitt til de ulike avdelingene i forbindelse med arbeidet, deler av disse innspillene er tatt med i utarbeidelsen av saksfremlegget, og vil danne grunnlag for videre arbeid. Avdeling for samferdsel og transport Fra avdeling for transport og samferdsel vises det i stor grad til arbeidet som nå gjøres med plansamarbeidet, og hvilke forslag som fremkommer av det. Fokus er det økte transportbehovet som følger av økt befolkningsvekst. Målet er å få flest mulig til å benytte kollektiv transport, og da primært jernbane. Ønsket om muligheter til sambruk/flerbruk av skolebyggene vil føre til behov for transport også utover skoletiden, og således utover skoleskyss-tilbudet. Parkering vil alltid være et behov, men dette må også vurderes i et miljøperspektiv. Avdeling for plan, næring og miljø I samarbeidet med avdeling for plan, næring og miljø i forbindelse med denne saken vil følgende tre spørsmål (jfr FU-sakene 41/12 og 75/12) være sentrale: 1. Presentere og videreutvikle en regional skole og utdanningspolitikk for grunnskole og videregående opplæring i Akershus 2. Presentere og videreutvikle klare strategier og spilleregler for hvordan samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen, universitet og høyskoler bør være for å fremme utviklingskompetansen i befolkningen i Akershus 3. Styrke samarbeidet mellom næring, skole og utdanningsinstitusjoner som kan gi synergier i arbeidet med kompetanseutvikling Side16

Avgrensingen for dette kommende, regionale planarbeidet legger til rette for at de ulike utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører blir gjort tydeligere Saken sees i sammenheng med utviklingen av et kunnskapsgrunnlag for en framtidig regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Formålet for regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, avgrenses til «å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling». Arbeidskraftbehovet i offentlig sektor blir inkludert i det videre arbeidet, og skolenes samfunnsmandat tydeliggjøres. Utdanningssystemet må i større grad samarbeid med næringslivet. Det blir sentralt å finne en god balanse mellom den tilbudsdrevne kompetanseoppbyggingen (barn og unges egne utdanningsønsker) og den etterspørselsdrevne kompetanseoppbyggingen (det lokale næringslivets krav til formalkompetanse blant sine ansatte). Over tid har det vært en sterk nedgang i andelen som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene i Oslo og Akershus. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting i dag er den største hovednæringen i regionen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er den nest største næringen i Akershus, mens finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er den nest største i Oslo. Ulike former for tjenesteyting utgjør nå om lag 85 prosent av arbeidsplassene i Akershus. En strategi for skolestruktur de kommende 20 år bør sees i sammenheng med andre planer og utviklingsprosjekter. Herunder «Regional plan for utdanning og kompetanser sett i forhold til næringsutvikling» og planforslaget til Plansamarbeidet. Avdeling for plan, næring og miljø vil gjerne at de ulike planene og strategiene som utarbeides sees i sammenheng, og vil i den forstand være en viktig samarbeidspartner i forbindelse med saken om skolen i et 20- årsperspektiv. Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Avdelingen har lagt frem sin sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 2010-2013. Avdelingen ønsker muligheten til å benytte skolebygg til kultur og frivillighet i så stor grad som mulig. I «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 2010 2013» legges det flere føringer for ønsket anleggsutvikling i Akershus. Dette er først og fremst en anleggsplan for store anlegg som for eksempel idretts- og svømmehaller og kunstgressbaner. I forbindelse med utbygging av videregående skoler vil det være et behov for gode aktivitetsanlegg for å oppfylle krav om fysisk aktivitet i ulike læreplaner. For videregående skoler med idrettsfag vil gode aktivitetsanlegg være en forutsetning for et godt opplæringstilbud. Sektorplanen sier at anlegg i forbindelse med skole vil prioriteres foran andre tilsvarende anlegg ved fylkeskommunens tildeling av spillemidler. I tilknytning til skoler bør det også bygges andre idretts- og aktivitetsanlegg som kan aktivisere både innenfor den organiserte idretten (fotball, friidrett osv.), men også anlegg som innbyr til egenorganisert aktivitet som for eksempel skateanlegg. I denne sammenhengen er det viktig å vurdere skolens behov opp mot den organiserte idrettens behov og få til gode løsninger i samråd med den lokale idretten og kommunen. Styringsdokument for friluftsliv i Akershus (vedtatt februar 2013) definerer et av de viktigste satsningsområdene for friluftsliv til å være nærmiljøer. For å sikre muligheter for elever og ansatte ved videregående skoler mulighet til å være i fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden bør det derfor tilstrebes grøntområder som innbyr til egenorganisert bruk og fysisk aktivitet. Fra kulturminnesiden understrekes det et klart behov for å få utdannet håndverkere som behersker restaurering og vedlikehold av verneverdige og fredete bygninger og anlegg, innenfor fag som snekker, tømrer, murer, maler, blikkenslager og flere. Dagens håndverksutdanning gir ikke denne kompetansen, og dette er en stor utfordring med hensyn til å ta vare på kulturarven. Side17

Mye går tapt som følge av manglende kompetanse, selv om viljen er god. Akershusmuseet har Kulturringen, som organiserer opplæring i små handverksfag, men dette er ikke tilstrekkelig. Det rapporteres om vekst i etterspørselen etter slik kompetanse. Behovet og fylkeskommunenes ansvar omtales også i stortingsmeldingen om kulturminnevernet (St. meld. 35 2012 2013) Yrkesfagene innen videregående opplæring som er mest relevante for bygningsvernet, er tømrer-, murer- og malerfagene. Selv om opplæringen i disse fagene tar opp tema som rehabilitering, byggeskikk og sikring av kulturelle verdier, er den så generell at den ikke gir elevene det grunnlaget de trenger for å kunne utføre avanserte restaureringsoppdrag. ( ) Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring i bygningsfagene og har også førstelinjeansvaret for de fredete bygningene. Dette gir fylkeskommunen en unik mulighet til å sikre nødvendig håndverkskompetanse. Samarbeid med eksterne aktører I den mer langsiktige planleggingen må det samarbeides tett med regionrådene og kommunene, samt partene i arbeidslivet. Plan for By- og tettstedsutvikling og Plansamarbeidet vil bli sentralt. Videre vil det med forankring i Samfunnskontrakten etableres samarbeid med partene i arbeidslivet og kommunene. Avdeling for videregående opplæring vil tidlig høst 2013 ta initiativ til møte med representanter fra de ulike regionrådene, aktuelle kommuner og parter i arbeidslivet. Etablering av prosjektgruppe Det vurderes at arbeidet med en sak om Skolestrukturen i et 20- års perspektiv med vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand også sett i lys av areal- og transportplanlegging er meget kompleks og arbeidskrevende. Saken har i seg blant annet behov for elevtallsanalyse på kort og lang sikt, reguleringsplaner, utnyttelse av eksisterende skolebygg, samarbeid med regionale utviklingsaktører, samarbeid med arbeidslivets aktører rundt fremtidig behov for kompetanse mm. jamfør omtale ovenfor. Det foreslås å nedsette en prosjektgruppe for å i vareta dette arbeidet, på linje med prosjekt 2010 som hadde ansvar for å planlegge allerede gjennomført utbygging av i overkant av 5000 elevplasser. Gruppen bør ha en leder som kobler til seg kompetanse fra alle relevante fagmiljøer, interne og eksterne. I arbeidet med økonomiplanen vil fylkesrådmannen komme tilbake til organisering og antatt kostnadsrammer for prosjektet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at det legges frem to saker som svar på verbalforslaget. En sak med kortsiktig perspektiv hvor det redegjøres for hvordan fylkeskommunen skal dekke det umiddelbare behovet for skoleplasser. Denne redegjørelsen kommer på bakgrunn av gjennomgangen eiendomsforetaket og skolebyggteam i avdeling for videregående opplæring gjør av muligheter for kapasitetsutvidelse i eksisterende bygningsmasse, samt muligheter for bygging av nye skoler. En annen større sak må se sammenhengen med allerede igangsatt planarbeid, og fordrer samarbeid på tvers av forvatningsnivå, og interne/eksterne aktører. Videre må det på et mer langsiktig nivå favne prognoser og nye behov som kan oppstå i perioden. Planer med lengre varighet, 12-20 år har et mer strategisk preg og forplikter i større grad til samhandling med kommuner og andre aktører. I denne utredningen bør sammenhengen i hele det 13-årige skoleløpet drøftes. Dette først og fremst for å utnytte barn og unges kompetanse for læring og utvikling (sosialt og faglig). Side18

Oslo, 21.5.2013 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Side19

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 13.05.2013 2013/7731-1 Saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 61/13 Fylkesting 17.06.2013 Oppnevning av representer til representantskapet i Vigo IKS Innstilling. oppnevnes som Akershus fylkeskommunes representant i representantskapet i Vigo IKS..oppnevnes som vararepresentant. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i møte 16.12.10 å bli medeier i Vigo IKS. Øvrige eiere er alle fylkeskommunene og Oslo kommune. Selskapet ble etablert med sikte på å innføre et felles skoleadministrativt system (SAS) for landets fylkeskommuner. Fylkestinget vedtok i møte 26.03.12 at Akershus fylkeskommune, gjennom Vigo IKS, skulle anskaffe et felles skoleadministrativt system. I samme sak ble assisterende fylkesdirektør for videre opplæring Ingunn Øglænd Nordvold oppnevnt som fylkeskommunens representant til representantskapet i Vigo IKS. Varamedlem ble ikke valgt. I brev til selskapets eiere av 1. mars 2013, har leder av representantskapet bedt om at dette gjøres. Videre har Nordvold meddelt at hun ønsker å fratre sitt verv. Fylkesrådmannens anbefalinger Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av en representant med personlige varamedlemmer fra hver deltaker, jf. selskapsavtalen 6. Etter lov om interkommunale selskaper 6 skal fylkestinget selv velge representanter til representantskapet. Representantene velges for fire år, da det ikke er fastsatt annen funksjonstid i selskapsavtalen. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. Representantskapet er selskapets eierorgan. Selskapet står for drift av et felles skoleadministrativt system, slik at selskapets funksjon i hovedsak er av driftsmessig art. I henhold til fylkestingets vedtak i møte 12.02.09, i sak om eierskap og styring, tilsier dette administrativ representasjon. På den annen side er et flertall av fylkeskommunene representert med politikere i representantskapet. Dette taler for at Akershus fylkeskommune er politisk representert. Fylkesrådmannen anbefalere at fylkestinget velger to politiske medlemmer som henholdsvis representant og vararepresentant til representantskapet i Vigo IKS. Side20

Oslo, 24. mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Renate Støa Vedlegg 1 Sakens dokumenter Side21

Side22

Side23

Side24

Side25

Side26

Side27

Side28

Side29

Side30

Side31

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 15.05.02013 2011/15558-19 Saksnr Utvalg Møtedato 58/13 Fylkesting 17.06.2013 Fylkesutvalg 10.06.2013 Hovedutvalg for samferdsel 05.06.2013 32/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 13/13 Eldrerådet 03.06.2013 28/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 04.06.2013 folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø 05.06.2013 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Innstilling Akershusstatistikk 1/2013 tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2013 «Tall og fakta om Akershus» gir en oversikt over sentral statistikk innenfor 11 ulike tema og er ment som en kort innføring i disse samt som et supplement til andre datakilder. Heftet fokuserer på delregioner og kommuner i Akershus og kan brukes av en bred målgruppe. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershusstatistikk i nåværende form ble gitt ut første gang i desember 2011. Formålet med dette heftet er å gi informasjon om sentrale forhold i Akershus. Flere forhold omtales både på kommunenivå og delregionnivå i tillegg til fylkesnivå. Fylkesrådmannen har videreført kjente tema fra tidligere statistikkhefter, men har endret og justert på innhold der det har vært nødvendig. I dette heftet presenterer vi fakta om befolkningsutvikling, innvandring, bolig- og tettstedsutvikling og samferdsel. Heftet omfatter videre relevante temaer som kan knyttes til folkehelse som blant annet helse, levekår, levevaner, tannhelse og kultur. Utdanning, kompetanse, næringsliv, sysselsetting og pendling blir også presentert. Kapittelet om klima og miljø er fornyet siden forrige heftet i 2011. Side32

Flere tall og fakta om disse temaene er i tillegg presentert i Akershus fylkeskommunes nettbaserte statistikk- og tabellbank, www.statistikk.akershus-fk.no. Mer informasjon finnes også på våre temasider http://www-akershus.no/tema/statistikk. Problemstillinger og alternativ Kommunene i Akershus er positive til at Akershus fylkeskommune har styrket arbeidet med statistikk. Fylkesrådmannen mener dette styrker fylkeskommunens rolle som en god samarbeidspartner for kommuner og regionråd. Nye nasjonale krav om bedre dokumentasjon, bl.a. fra folkehelseloven og plan- og bygningsloven, har gjort statistikkarbeidet enda viktigere enn tidligere. Dette statistikkheftet vil bli distribuert til kommuner og samarbeidspartnere. Fylkesrådmannens anbefalinger Statistikkhefter, web-sider og statistikkverktøy på vår internettside bidrar etter fylkesrådmannens vurdering til et bedre grunnlag for politiske beslutninger. Innføring av gode rutiner for statistikkproduksjon i papirform og på nettet styrker vår rolle som regional utviklingsaktør. Oslo, 15. mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Irja Outi Maaria Torvinen Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Side33

Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Side34

Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d Side35

Forord Akershusstatistikk 1/2013 «Tall og fakta om Akershus» er en videreføring av Akershusstatistikk 2011 som ble utgitt i desember 2011. Formålet med hefteserien Akershusstatistikk er å gi informasjon både om regionale forhold i Akershus og om noen sentrale fakta om tjenesteyting i Akershus fylkeskommune. «Tall og fakta om Akershus» dekker mange temaer, mens vi i andre hefter går mer i dybden på enkelttemaer. Temaene i dette heftet er valgt ut på grunnlag av innspill fra politikere, administrasjonen og kommuner i Akershus, samt tilgjengelige data. Vi presenterer fakta om befolkningsutvikling, innvandring, boligbygging, helse, levekår og levevaner, tannhelse, kultur, utdanning og kompetanse, næringsliv og sysselsetting, pendling, samferdsel og klima og miljø. Faktaene presenteres i form av tekst, tabeller, figurer og kart. Heftet er tenkt som et supplement til statistikk fra SSB, vår egen tabellbank på nett samt andre sentrale datakilder, og skal gi en oversikt over sentrale trekk ved fylket vårt. Dette heftet er også et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med planstrategier og planer både i kommunene og i fylkeskommunen. Analysestaben er hovedansvarlig for heftet, som er utarbeidet i tett samarbeid med flere avdelinger i sentraladministrasjonen i Akershus fylkeskommune. Ønsker du å finne mer statistikk om Akershus som fylke samt våre delregioner og kommuner, kan du besøke vår tabellbank på http://statistikk.akershus-fk.no/. Mer informasjon finnes også på vår temaside for statistikk; http://www.akershus.no/tema/statistikk. Vi håper at heftet vil være til nytte og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Tilbakemeldinger kan sendes til analysestab@akershus-fk.no. Oslo, 15. mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann 1 Side36

Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Befolkningsutvikling side 3 Kapittel 2. Innvandring side 12 Kapittel 3. Bolig- og tettstedsutvikling side 18 Kapittel 4. Helse, levekår og levevaner side 24 Kapittel 5. Tannhelse side 32 Kapittel 6. Kultur, samfunn og fritid side 35 Kapittel 7. Utdanning og kompetanse side 41 Kapittel 8. Næringsliv og sysselsetting side 48 Kapittel 9. Pendling side 54 Kapittel 10. Samferdsel side 60 Kapittel 11. Klima og miljø side 66 2 Side37

Kapittel 1 befolkningsutvikling 10 145 flere innbyggere i Akershus i løpet av 2012 3 Side38

Høy befolkningsvekst i Akershus hittil Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy. Per 1. januar 2013 hadde Akershus 566 399 innbyggere, en vekst på 1,8 prosent sammenlignet med 1.januar 2012. For landet som helhet økte befolkningen med 1,3 prosent i samme periode, mens Oslo hadde 1,7 prosent vekst. I Akershus er det innflytting (inkl. innvandring) som bidrar mest til befolkningsveksten. For Norge som helhet er det innvandring som står for størsteparten av befolkningsveksten. Tabell 1 viser befolkningsøkningen fra 1993 til 2013. Alle kommuner har hatt befolkningsvekst i perioden. Fra 1993 til 2013 var det høyest befolkningsvekst i Gjerdrum og Ullensaker, fulgt av Skedsmo, Ås, Frogn, Sørum og Nannestad. Høyest befolkningsvekst i 2012 hadde Vestby kommune med 3,1 prosent. Nittedal, Eidsvoll, Aurskog-Høland og Ullensaker hadde alle en vekst på 2,4 prosent. Lavest vekst hadde Enebakk (0,7 prosent), Hurdal (1,1 prosent) og Nesodden (1,1 prosent). Tabell 1: Befolkningsutvikling i Akershus, kommuner i Akershus, Oslo og Norge 1993-2013 1993 1998 2003 2008 2012 2013 Prosentvis vekst 2012-2013 Bærum 92 748 99 590 102 529 108 144 114 489 116 677 1,9 Asker 42 826 47 592 50 290 52 922 56 447 57 418 1,7 Asker og Bærum 135 574 147 182 152 819 161 066 170 936 174 095 1,8 Vestby 11 223 11 549 12 724 13 825 15 143 15 605 3,1 Ski 23 015 24 766 26 155 27 479 28 970 29 307 1,2 Ås 12 086 13 090 14 227 15 324 17 284 17 568 1,6 Frogn 10 673 12 517 13 116 14 245 15 154 15 469 2,1 Nesodden 13 508 14 691 15 943 16 868 17 809 17 998 1,1 Oppegård 21 285 22 611 23 243 24 201 25 520 25 963 1,7 Enebakk 8 085 8 393 9 111 9 893 10 487 10 560 0,7 Follo 99 875 107 617 114 519 121 835 130 367 132 470 1,6 Aurskog-Høland 12 423 12 384 13 067 13 995 14 905 15 260 2,4 Sørum 11 311 11 879 12 571 14 279 16 091 16 363 1,7 Fet 8 533 8 895 9 361 9 963 10 626 10 810 1,7 Rælingen 13 917 14 296 14 679 15 112 16 170 16 420 1,5 Lørenskog 27 114 28 905 30 220 31 853 33 709 34 320 1,8 Skedsmo 34 732 37 102 40 676 46 146 49 698 50 532 1,7 Nittedal 16 350 17 892 19 300 20 256 21 454 21 971 2,4 Nedre Romerike 124 380 131 353 139 874 151 604 162 653 165 676 1,9 Gjerdrum 3 745 4 304 4 877 5 464 6 152 6 264 1,8 Ullensaker 18 363 19 120 22 931 26 934 31 044 31 743 2,3 Nes (Ak.) 15 626 15 873 17 765 18 510 19 462 19 819 1,8 Eidsvoll 16 837 16 979 18 083 19 916 21 621 22 142 2,4 Nannestad 8 001 8 451 9 751 10 657 11 362 11 505 1,3 Hurdal 2 534 2 611 2 664 2 581 2 657 2 685 1,1 Øvre Romerike 65 106 67 338 76 071 84 062 92 298 94 158 2,0 Akershus 424 935 453 490 483 283 518 567 556 254 566 399 1,8 Oslo 473 454 499 693 517 401 560 484 613 285 623 966 1,7 Norge 4 299 167 4 417 599 4 552 252 4 737 171 4 985 870 5 051 275 1,3 Kilde: SSB 4 Side39

I absolutte tall økte befolkningen mest i de folkerike kommunene Bærum (2188 personer), Asker (971 personer) og Skedsmo (834 personer) i løpet av 2012. Figur 1: Prosentvis befolkningsvekst fra 2008 til 2013 i kommuner i Akershus Kilde SSB/AFK Innflytting fra utlandet betyr mest for befolkningsveksten Figur 2 illustrerer sammensettingen av befolkningsveksten ved hjelp av tre vekstkomponenter i 2012. Fødselsoverskuddet bidrar mindre til befolkningsveksten i Akershus enn i Oslo. Innvandring fra utlandet betydde mest for befolkningsveksten i Asker og Bærum og på Øvre og Nedre Romerike. I Follo var nettoflyttingen innenlands viktigste årsak til befolkningsveksten. Figur 2: Årsaker til befolkningsvekst, Akershus, delregionene i Akershus, Oslo og Norge i 2012 Kilde: SSB 5 Side40

Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Stabile eller økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv) Stabil og langvarig positiv innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker) Økt flytting fra utlandet, spesielt etter 2005 Sammensetningen av disse tre vekstkomponenter i Akershus skiller seg ut fra andre fylker. Oslo hadde høyere befolkningsvekst enn Akershus i 2012, men med negativ nettoflytting fra innlandet. Forholdet mellom disse tre vekstkomponenter varierer litt fra år til år. Fødselsoverskuddet har vært positivt og stabilt på mellom ca. 2400 2800 levendefødte barn siden 1999. Nettoflytting fra innlandet har vært relativ stabil fra 2005, men med en økning i 2012 (opp 13,8 prosent fra 2011). Nettoinnvandring har hatt en økende betydning for befolkningsutviklingen i Akershus siden 2004, men hadde en nedgang i 2012 (ned 14,7 prosent fra 2011). Figur 3: Utviklingen av fødselsoverskudd, innenlands nettoflytting og nettoinnvandring i Akershus fra 2001 til 2012 Kilde: SSB Endringer i fødselstall og levealder Kvinner i Akershus får i dag flere barn enn tidligere. Dette uttrykkes ved størrelsen på variabelen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i fødedyktige alder (15-49 år). I 2011 var SFT på 1.91 i Akershus, noe som var en liten nedgang fra toppåret 2010 hvor SFT lå på 2,0. Til sammenligning var SFT for Norge 1,86 i 2011. Reproduksjonsnivået (antall barn en kvinne må få for at befolkningen skal holde seg stabil over tid) ligger på 2,06-2,07. Blant fylkene i Norge var det kun Rogaland og Sogn og Fjordane som hadde SFT lik eller større enn reproduksjonsnivået i 2011. Levealderen i hele landet har i de siste generasjoner økt betydelig. Forventet levealder i Akershus er 83,3 år for kvinner, og 79,4 år for menn, se figur 4. Høyere levealder vil 6 Side41

gi flere eldre i befolkningen. Andelen eldre vil også øke vil hvis dette ikke kompenseres med innflytting (inkl. innvandring) av yngre mennesker eller høyere fødselstall. Figur 4: Utviklingen i forventet levealder for Akershus og Norge 1971-2010 Kilde: SSB De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo De fleste som flyttet fra Akershus til andre fylker i 2011 flyttet til Oslo (10 170), Buskerud (1999), Østfold (1814) og Hedmark (1019). 3808 personer flyttet fra Akershus til utlandet. De fleste som flyttet til Akershus fra andre fylker kom fra Oslo (14 436), Buskerud (1398) og Østfold (1240). 8518 personer flyttet til Akershus fra utlandet. Figur 5 viser antall nettoflyttinger 1 på kommunenivå i 2012, målt som antall personer. Bærum hadde klart høyest nettoflytting, både totalt og når man ser på innenlands flytting og innvandring hver for seg. Den høye innenlandske innflyttingen til Bærum skiller seg klart fra tidligere flyttemønster. Asker hadde nest høyest nettoflytting blant kommunene i fylke, men hadde likevel en klar nedgang fra 2011 til 2012. Bærum, Asker, Skedsmo og Lørenskog hadde størst nettoinnvandring, mens Bærum, Eidsvoll, Nittedal og Oppegård hadde størst innenlandsk nettoflytting. Enebakk, Ås og Nannestad hadde negativ nettoflytting fra innlandet (andre kommuner i Norge). 1 Nettoflytting er innflytting minus utflytting og kan være både negativ og positiv. 7 Side42

Figur 5: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt, Kommuner i Akershus 2012. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 Innenlandsk nettoflytting Nettoinnvandring Nettoflytting totalt Kilde:SSB En nærmere gjennomgang av flytternes aldersbakgrunn viser ulike preferanser mellom innenlandske flyttere og flyttere fra utlandet. Mange ungdommer og unge voksne mellom 16-29 år velger å flytte fra Akershus, samtidig som regionen får et stort påfyll av unge voksne mellom 20-29 år fra utlandet. Akershus tiltrekker seg mange personer i alderen 30-39 år, både fra andre fylker og fra utlandet. Dette flyttemønsteret har vært stabil over flere år. Befolkningsframskrivninger fra SSB Statistisk sentralbyrå utarbeider framskrivninger av befolkningsutviklingen i Norge. Det lages flere framskrivningsalternativer med ulike forutsetninger når det gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. Bak disse forutsetningene ligger det kunnskap om blant annet den historiske utviklingen i levealder, fruktbarhet og flyttemønster i Norge. Neste befolkningsframskrivning fra SSB er ventet i juni 2014. Innvandringskomponenten har siden 2008 blitt beregnet ved bruk av en økonomisk modell, der innvandring bestemmes av inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden, arbeidsledigheten i den vestlige delen av verden sammenlignet med i Norge, størrelsen på befolkningen i andre land og tidligere innvandring til Norge. Det knytter seg betydelig usikkerhet til befolkningsframskrivningene, og det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene. 8 Side43

Figur 6 og tabell 2 viser at de ulike framskrivningsalternativene gir høyst forskjellige estimater for folkemengden i fremtiden. Alternativet som gir høyest befolkningsvekst er «høy nasjonal vekst» 2 og i følge dette alternativet vil befolkningen i Akershus øke fra 556 254 personer (per 01.01.2012) til 889 995 i 2040. Figur 6: Sju ulike alternativer for befolkningsutvikling i Akershus 2012-2040 Kilde: SSB Alternativet «lav nasjonal vekst» 3 gir 678 705 innbyggere i Akershus i 2040 mens middelalternativet «middels nasjonal vekst» 4 gir 763 892 innbyggere. Tabell 2: Befolkningsutviklingen i Akershus, 3 alternativer. Befolkningstall og prosentvis vekst 2012-2040. 2012 antall personer 2020 antall personer Vekst 2012-2020 2030 antall personer Vekst 2012-2030 2040 antall personer Vekst 2012-2040 Middels nasjonal vekst 556 254 630 531 13,1 708 299 27,3 763 892 37,3 Høy nasjonal vekst 556 254 641 530 15,3 750 407 34,9 855 711 53,8 Lav nasjonal vekst 556 254 611 114 9,9 656 840 18,1 678 705 22,0 Kilde SSB De siste beregningene anslår at folketallet i Norge vil ligge mellom 5,7 og 7,5 millioner i 2040, avhengig av hvilket alternativ som legges til grunn. Akershus, Rogaland, Aust-Agder og Oslo er fylkene hvor det er forventet størst relativ befolkningsvekst frem mot 2040 (se figur 7). 2 Høy fruktbarhet, høy levealder, høy innvandring og middels nivå på innenlands flytting 3 Lav fruktbarhet, lav levealder, lav innvandring og middels nivå på innenlands flytting 4 Middels nivå på fruktbarhet, levealder, innvandring og innenlands flytting 9 Side44

Figur 7: Befolkning i alle norske fylker, 2012 og 2040, og prosentvis vekst (alternativ MMMM). Kilde: SSB Stor vekst i den eldre delen av befolkningen i Akershus Befolkningsveksten vil ikke fordele seg jevnt mellom aldersgrupper. Det vil være sterk vekst i særlig den delen av befolkningen som er over 75 år når man legger SSBs middelalternativ til grunn. Denne gruppen vil øke med over 140 prosent fra 2012 til 2040. Det vil være nær 100 prosent økning i befolkningen mellom 67 og 74 år, mens de andre aldersgruppene vil øke med mellom 25 og 30 prosent. Selv om man har en mye større vekst i den eldre delen av befolkningen vil imidlertid ikke forholdet mellom aldersgruppene endre seg like radikalt. Årsaken til dette er at det i 2012 er relativt få mennesker i de eldre aldersgruppene. Figur 8 viser fordelingen av aldersgruppene i befolkningen i 2012 og 2040. Figur 8: Forholdet mellom ulike aldersgrupper i befolkningen i Akershus Kilde: SSB 10 Side45

Akershuskommunene frem mot 2040 Tabell 3 viser framskrevet befolkningsvekst (middelalternativet) i de ulike kommunene og delregionene i Akershus. Framskrivningene fra SSB viser en befolkningsvekst i alle kommuner frem mot 2040, men med stor variasjon både mellom delregioner og kommuner i samme region. Blant delregionene er det Øvre Romerike som vil få den største relative veksten (54,4 prosent), mens befolkningen i Asker og Bærum vil øke minst (21,4 prosent). Høyest relativ befolkningsvekst er ventet i kommunene Ullensaker (85,0 prosent), Ås (81,5 prosent) og Sørum (73,9 prosent). Minst relativ vekst i befolkningen er ventet i Hurdal (11,8 prosent) og Bærum (20,0 prosent). Ser man på økning i antall personer vil den største veksten komme Ullensaker (26 389), Skedsmo (25 054) og Bærum (22 942). For en grundigere gjennomgang av befolkningsframskrivningene fra SSB vises det til temaheftet «Folketall og demografi», utgitt av Akershus fylkeskommune oktober 2012. Tabell 3: Befolkningsframskriving for kommuner i Akershus frem mot 2040 Befolkningsframskriving, alternativ middels nasjonal vekst Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 2012 2020 2030 2040 2012-2020 2012-2030 2012-2040 2012-2040 Bærum 114 489 123 048 131 531 137 431 8 559 17 042 22 942 20,0 Asker 56 447 61 615 66 662 70 108 5 168 10 215 13 661 24,2 Asker og Bærum 170 936 184 663 198 193 207 539 13 727 27 257 36 603 21,4 Vestby 15 143 17 780 20 396 22 206 2 637 5 253 7 063 46,6 Ski 28 970 32 248 35 520 37 742 3 278 6 550 8 772 30,3 Ås 17 284 21 752 27 117 31 372 4 468 9 833 14 088 81,5 Frogn 15 154 16 898 18 613 19 690 1 744 3 459 4 536 29,9 Nesodden 17 809 19 561 21 211 22 150 1 752 3 402 4 341 24,4 Oppegård 25 520 28 008 30 517 32 194 2 488 4 997 6 674 26,2 Enebakk 10 487 11 811 13 220 14 178 1 324 2 733 3 691 35,2 Follo 130 367 148 058 166 594 179 532 17 691 36 227 49 165 37,7 Aurskog-Høland 14 905 17 182 19 707 21 556 2 277 4 802 6 651 44,6 Sørum 16 091 19 985 24 376 27 988 3 894 8 285 11 897 73,9 Fet 10 626 12 094 13 589 14 611 1 468 2 963 3 985 37,5 Rælingen 16 170 18 201 20 166 21 433 2 031 3 996 5 263 32,5 Lørenskog 33 709 37 855 42 262 45 242 4 146 8 553 11 533 34,2 Skedsmo 49 698 58 218 67 663 74 752 8 520 17 965 25 054 50,4 Nittedal 21 454 24 010 26 672 28 688 2 556 5 218 7 234 33,7 Nedre Romerike 162 653 187 545 214 435 234 270 24 892 51 782 71 617 44,0 Gjerdrum 6 152 7 314 8 516 9 372 1 162 2 364 3 220 52,3 Ullensaker 31 044 39 980 49 779 57 433 8 936 18 735 26 389 85,0 Nes (Ak.) 19 462 21 548 23 713 25 085 2 086 4 251 5 623 28,9 Eidsvoll 21 621 25 729 29 774 32 453 4 108 8 153 10 832 50,1 Nannestad 11 362 12 928 14 357 15 237 1 566 2 995 3 875 34,1 Hurdal 2 657 2 796 2 938 2 971 139 281 314 11,8 Øvre Romerike 92 298 110 295 129 077 142 551 17 997 36 779 50 253 54,4 Akershus 556 254 630 561 708 299 763 892 74 307 152 045 207 638 37,3 Oslo 613 285 710 505 784 842 833 733 97 220 171 557 220 448 35,9 Norge 4 985 870 5 511 036 6 037 326 6 400 409 525 166 1 051 456 1 414 539 28,4 Kilde: SSB, framskrivning av juni 2012, tall for 2012 er statistikk. 11 Side46

Kapittel 2 Innvandring 16 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn 12 Side47

Om definisjoner og trender I beskrivelse og data om innvandrere legger vi til grunn SSBs definisjon av innvandrere: «Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og senere innvandret til Norge, og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre» 1. En forutsetning for å regnes som innvandrer er at man er registrert som bosatt i Norge. Personer på korttidsopphold i Norge er ikke med i innvandrerstatistikken 2. For innvandrere fra EU-området er det tilstrekkelig å registrere seg, mens innvandrere fra land utenom EU-området må søke om oppholdstillatelse på bestemte vilkår. I tillegg til arbeidsinnvandring mottar Norge både overføringsflyktninger og asylsøkere. Stortinget vedtar årlig kvoter for overføringsflyktninger, mens retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetene 3.Det er derfor ikke mulig for noe lands myndigheter å tallfeste hvor mange personer som skal få lov til å søke asyl hvert år. Asylsøkere regnes ikke som innvandrere/flyktninger før de eventuelt har fått innvilget opphold 4. I 2012 kom det flest flyktninger fra Somalia. Etter EUs utvidelse østover i 2004, har Norge og Akershus hatt en stor innvandring fra tidligere Øst-Europa. «Arbeid» har fra og med 2006 blitt den hyppigste oppgitte årsak til innvandring, vanligere enn «familiegjenforening», men arbeidsinnvandringen fører også til økt familieinnvandring. Siden 2006 har det vært større innvandring til Norge og Akershus enn tidligere år. I 2011 hadde vi den høyeste registrerte innvandringen til fylket vårt. I 2012 var innvandringen noe lavere, men fortsatt høyere enn før 2011. Totalt var nettoinnvandringen til Norge på 47 300 personer i 2012, som er 300 høyere enn i 2011 5. Mens Oslo og Akershus til sammen har hatt en nedgang i innvandringen fra 14 300 personer i 2011 til 10 600 personer i 2012, har innvandringen til Rogaland og Hordaland økt fra 8 200 i 2011 til 10 900 i 2012. Tabell 4: Utviklingen i antall innvandrere per 1.januar 1988-2013 1988 1993 1998 2003 2008 2013 Asker og Bærum 8 695 9 378 12 164 15 566 20 970 30 538 Follo 4 068 5 267 6 483 8 871 12 123 18 017 Nedre Romerike 4 622 5 940 7 630 12 136 19 165 29 914 Øvre Romerike 1 099 1 380 1 771 3 956 6 534 12 630 Akershus 18 484 21 965 28 048 40 529 58 792 91 099 Norge 146 297 193 095 244 705 332 793 459 614 710 465 Kilde: SSB 1 Definisjonen er uavhengig av om en innvandrer har norsk statsborgerskap. 2 Statistikken er basert på Folkeregisteret. Generelt sett vil ikke personer med opphold i Norge på under 6 måneder bli registert som bosatt. 3 Se menneskerettigheterklæringen, artikkel 14. 4 Hvis en asylsøker har et reelt behov for beskyttelse skal han/hun få innvilget asyl i tråd med menneskerettighetserklæringen. I 2011 ble det innvilget oppholdstillatelse i 51 prosent av asylsakene som ble realitetsbehandlet. Noen asylsøkere som gis avslag på selve asylsøknaden får likevel opphold i Norge på såkalt «humanitært grunnlag». Denne gruppen utgjorde rundt 10 prosent av asylsøkerne som fikk opphold i 2011 (http://www.udi.no/arsrapport2011/asyl-og-mottak/en-storre-andel-av-asylsokerne-fikk-bli/). En flyktning er en person som har fått innvilget asyl, eller som har status som overføringsflyktning. 5 SSB, Innvandring og utvandring 2012, publisert 2.05.2013 13 Side48

I Akershus bor flest innvandrere i Asker/Bærum og på Nedre Romerike Asker og Bærum har lenge vært den regionen med både flest innvandrere og høyest innvandrerandel i Akershus. Per. 1.1.2013 bodde det ca 600 flere innvandrere i Asker og Bærum enn på Nedre Romerike, men innvandrerandelen på Nedre Romerike er nå høyest i fylket (18,1 prosent), se figur 9 og tabell 5. Øvre Romerike har hatt størst vekst i innvandrerandel, fra 5,2 prosent i 2003 til 13,4 prosent i 2013. Figur 9: Utvikling i innvandrerandel 2003 2013, per delregion 20 18 16 14 12 Nedre Romerike 10 8 6 4 Asker og Bærum Follo Øvre Romerike 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: SSB Etter Oslo er flest innvandrere bosatt i Akershus Pr 1.1.2013 bodde det 91 103 innvandrere i Akershus, og 189 401 innvandrere i Oslo 6. Innvandrerandelen er 16 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. I Norge er innvandrerandelen 14 prosent. Av landets kommuner har Oslo flest innvandrere, både relativt og absolutt. Ser man bort fra Oslo er det Drammen og Lørenskog som har høyest innvandrerandel (henholdsvis 25 prosent og 23 prosent). Tabell 5 viser at det er betydelig flere utenlandsfødte innvandrere enn norskfødte innvandrere, men det er store forskjeller mellom kommunene. I Akershus er det den mest folkerike kommunen, Bærum, som også har flest innvandrere. Høyest innvandrerandel har imidlertid Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Disse kommunene har også høyest andel norskfødte innvandrere med utenlandsfødte foreldre; i disse kommunene er tilnærmet en av fire innvandrere norskfødte av to utenlandsfødte foreldre. 6 SSB, tabell 07111 14 Side49

Tabell 5: Innvandrere og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre, i antall og prosent av befolkningen, samt befolkning totalt. Delregioner og kommuner i Akershus, per 1.1.2013 Utenlandsfødte Norskfødte Begge grupper Befolkning tot Antall % av innv Antall % av innv Antall % av bef Antall Bærum 17 630 84,9 3 133 15,1 20 763 17,8 116 677 Asker 8 295 84,9 1 480 15,1 9 775 17,0 57 418 Asker/Bærum 25 925 84,9 4 613 15,1 30 538 17,5 174 095 Vestby 1 804 85,1 317 14,9 2 121 13,6 15 605 Ski 3 492 80,8 829 19,2 4 321 14,7 29 307 Ås 2 765 85,5 470 14,5 3 235 18,4 17 568 Frogn 1 402 87,5 200 12,5 1 602 10,4 15 469 Nesodden 1 948 88,9 243 11,1 2 191 12,2 17 998 Oppegård 2 725 82,9 563 17,1 3 288 12,7 25 963 Enebakk 1 037 82,4 222 17,6 1 259 11,9 10 560 Follo 15 173 84,2 2 844 15,8 18 017 13,6 132 470 Aurskog-Høland 1 280 89,9 144 10,1 1 424 9,3 15 260 Sørum 1 941 83,7 378 16,3 2 319 14,2 16 363 Fet 1 142 84,5 209 15,5 1 351 12,5 10 810 Rælingen 2 431 76,8 736 23,2 3 167 19,3 16 420 Lørenskog 5 749 74,4 1 977 25,6 7 726 22,5 34 320 Skedsmo 8 427 76,5 2 595 23,5 11 022 21,8 50 532 Nittedal 2 291 78,9 614 21,1 2 905 13,2 21 971 Nedre Romerike 23 261 77,8 6 653 22,2 29 914 18,1 165 676 Gjerdrum 703 88,9 88 11,1 791 12,6 6 264 Ullensaker 4 564 80,2 1 125 19,8 5 689 17,9 31 743 Nes (Ak.) 1 682 88,7 215 11,3 1 897 9,6 19 819 Eidsvoll 2 052 84,0 392 16,0 2 444 11,0 22 142 Nannestad 1 393 86,6 215 13,4 1 608 14,0 11 505 Hurdal 184 91,5 17 8,5 201 7,5 2 685 Øvre Romerike 10 578 83,8 2 052 16,2 12 630 13,4 94 158 Akershus 74 937 82,3 16 162 17,7 91 099 16,1 566 399 Oslo 145 215 76,7 44 186 23,3 189 401 30,4 623 966 Norge 593 321 83,5 117 144 16,5 710 465 14,1 5 051 275 Kilde: SSB, tab 07108 og 07110. Større andel innvandrere i aldersgruppen 20 44 år enn i befolkningen Siden de fleste innvandrere i dag kommer for å arbeide, er det flere i aldersgruppen 20 44 år enn i befolkningen som helhet, og færre i aldersgruppene under og over 20 44 år. Kvinneandelen blant innvandrere i denne aldersgruppen er noe høyere enn i befolkningen samlet sett. Halvparten av befolkningen i Akershus er menn, men blant innvandrerbefolkningen er andelen noe høyere (51,6 prosent). Det er imidletid stor forskjell mellom nasjonaliteter. Over 80 prosent av alle innvandrere fra Filippinene og Thailand er kvinner, mens over 65 prosent av alle litauere og polakker er menn. 15 Side50

Tab 6: Andel menn og kvinner etter årsklasser og forskjeller i alder mellom ulike aldersgrupper for innvandrere og befolkningen samlet, per 1.1.2013. Akershus. Innvandere Bef samlet Innvandrere Bef samlet Menn andel Menn andel Differanse Kvinne andel Kvinne andel Differanse 0 år 1,3 1,2 0,1 1,3 1,1 0,2 1-5 år 6,4 6,8-0,4 6,4 6,5-0,1 6-12 år 7,6 9,7-2,1 8,1 9,3-1,2 13-15 år 3,2 4,2-1,0 3,1 4,0-0,9 16-19 år 4,5 5,6-1,1 4,2 5,2-1,0 20-44 år 49,2 32,8 16,4 49,8 32,2 17,5 45-66 år 24,0 28,8-4,7 21,0 27,9-7,0 67-79 år 3,0 8,0-5,0 4,3 9,1-4,7 80 år + 0,7 2,9-2,2 1,7 4,6-2,9 Sum % 100 % 100 % 100 % 100 % Kilde: SSB tab 07111 og tab 07459 Nasjonaliteter med lang botid og mange norskfødte med innvandrerforeldre har hatt en sterk økning i aldersgruppene under 20 år, sterkere enn i befolkningen ellers. Innvandrere fra nordiske land finner oftere enn andre innvandrere en partner/ektefelle i den norske befolkningen. Deres barn vil ikke bli omfattet av innvandrerstatistikken, da disse barna ikke har to utenlandsfødte foreldre. Dette kan forklare den relativt lave andelen i aldersgruppen under 20 år for disse nasjonalitetene. Flest polakker blant innvandrerne i Akershus Innvandrere fra Polen har vært den klart største innvandrergruppen i fylket vårt de siste årene, fulgt av innvandrere fra Sverige og Pakistan. Tilbake i år 2000 var det imidlertid flest innvandrere fra Sverige og Danmark, se tabell 4. Den største økningen i antall innvandrere fra 2012 til 2013 i Akershus kom i langruppene Polen (1333) og Litauen (891). Litauen hadde sterkest prosentvis vekst fra 2012 til 2013 (31,1 prosent), etterfulgt av Somalia (13,3 prosent) og Polen (13,0 prosent). Se tabell 7 for flere detaljer. Polen er den største landguppen i alle delregioner i Akershus, men det er til dels store regionale forskjeller når det gjelder de andre landgruppene. Den sterke veksten i antall innvandrere fra Litauen gjelder for eksempel ikke i Asker og Bærum, se tabell 8. Generelt sett ser det ut som veksten i denne regionen er jevnere fordelt mellom land enn i de andre regionene. Komplett oversikt over innvandrergrupper etter landbakgrunn i kommuner og fylker i Akershus finnes i AFKs tabellbank http://statistikk.akershus-fk.no/. 16 Side51

Tabell 7: Innvandrergrupper etter landbakgrunn med mer enn 2000 personer i Akershus i 2013. Antall personer 2000, 2011, 2012 og 2013 samt endringstall. Landbakgrunn Kilde: SSB spesialbestilling Antall personer 2000 2011 2012 2013 Antall 2000-2013 Endring Antall 2012-2013 Prosent 2012-2013 Polen 838 8 295 10 252 11 585 10 747 1 333 13,0 Sverige 3 962 5 389 5 738 5 967 2 005 229 4,0 Pakistan 2 186 5 274 5 499 5 784 3 598 285 5,2 Iran 1 641 3 448 3 615 3 793 2 152 178 4,9 Litauen 20 1 839 2 867 3 758 3 738 891 31,1 Vietnam 1 710 3 349 3 437 3 590 1 880 153 4,5 Danmark 3 400 3 441 3 469 3 497 97 28 0,8 Irak 564 3 080 3 251 3 395 2 831 144 4,4 Tyskland 1 324 2 924 3 020 3 063 1 739 43 1,4 Filippinene 623 2 244 2 561 2 749 2 126 188 7,3 Sri Lanka 472 2 132 2 228 2 500 2 028 272 12,2 Storbritannia 1 783 2 024 2 123 2 203 420 80 3,8 Afghanistan 206 1 697 1 925 2 163 1 957 238 12,4 Somalia 737 1 812 1 907 2 160 1 423 253 13,3 Russland 203 1 766 1 895 2 126 1 923 231 12,2 Tabell 8: Største innvandrergrupper etter landbakgrunn i 2013 pr region. Antall i 2012 og 13 samt endring i prosent. Delregioner Asker og Bærum Kilde: SSB spesialbestilling Endring i % Antall Endring i % 2012 2013 2012-2013 Follo 2012 2013 2012-2013 Polen 4 341 4 795 10,5 Polen 1 669 1 817 8,9 Sverige 2 169 2 227 2,7 Sverige 1 362 1 426 4,7 Iran 1 271 1 381 8,7 Danmark 895 898 0,3 Danmark 1 285 1 290 0,4 Pakistan 830 853 2,8 Pakistan 1 215 1 278 5,2 Tyskland 809 827 2,2 Filippinene 1 111 1 157 4,1 Irak 686 728 6,1 Storbritannia 1 075 1 111 3,3 Litauen 419 620 48,0 Somalia 909 1 003 10,3 Somalia 552 617 11,8 Irak 984 979-0,5 Kosovo 582 611 5,0 Tyskland 977 972-0,5 Iran 579 569-1,7 Nedre Romerike Antall Antall Endring i % Antall Endring i % 2012 2013 2012-2013 Øvre Romerike 2012 2013 2012-2013 Polen 2 746 3 181 15,8 Polen 1 496 1 792 19,8 Pakistan 2 650 2 822 6,5 Litauen 722 980 35,7 Vietnam 2 261 2 361 4,4 Sverige 826 887 7,4 Sri Lanka 1 465 1 654 12,9 Pakistan 804 831 3,4 Iran 1 475 1 541 4,5 Thailand 448 489 9,2 Litauen 1 135 1 435 26,4 Danmark 481 486 1,0 Sverige 1 381 1 427 3,3 Irak 471 475 0,8 Irak 1 110 1 213 9,3 Filippinene 409 473 15,6 Tyskland 843 850 0,8 Tyskland 391 414 5,9 Afghanistan 810 835 3,1 Russland 351 400 14,0 17 Side52

Kapittel 3 bolig og tettstedsutvikling 51 prosent av bebodde boliger i Akershus er eneboliger 18 Side53

De aller fleste i Akershus bor i tettbygd strøk Rundt 90 prosent av befolkningen i Akershus bodde i tettbygde strøk i 2012. Høyest andel av befolkningen i tettbygde strøk har delregionene Asker og Bærum, fulgt av Nedre Romerike, Follo og Øvre Romerike. De siste 10 årene har andelen som bor i tettbygd strøk økt i alle delregioner. På Øvre Romerike bodde 74,8 prosent i tettbygde strøk i 2012, mot 70,3 prosent i 2003. Andelen som bor i tettbygde strøk har økt fra 86,3 til 88,4 i Follo og 89,0 til 90,5 på Nedre Romerike. I Asker og Bærum har det kun vært små endringer og 99,7 bodde i tettbygde strøk i 2012. Figur 10: Fordelingen mellom spedbygd og tettbygd strøk, 2012 Kilde: SSB Det meste av tettstedsarealet i Akershus tilhører Oslo tettsted Tettstedsdefinisjonen følger ikke administrative grenser, men er en funksjonell inndeling hvor sammenhengende boligbebyggelse er sentralt. Inndelingen ser bort fra dyrket mark, industriområder samt andre områder hvor det ikke er naturlig å bygge boliger. Oslo som tettsted strekker seg derfor ut over grensene for Oslo kommune. Andre tettsteder i Akershus dekker 124,4 km2, mens Akershus sitt areal av Oslo tettsted er 155 km2. Med andre ord er over halvparten av tettstedsarealet i Akershus fylke en del av tettstedet Oslo. Figur 11 viser arealbruk i tettstedet Oslo og øvrige tettsteder i Akershus. Tettsteder i Akershus har mindre andel av arealet sitt knyttet til næring, offentlige institusjoner og teknisk infrastruktur enn tettstedet Oslo. En større andel av tettstedsarealet i Akershus er landbruksareal, skog, grøntarealer og annet ubebygd areal. Andelen areal benyttet til boligbebyggelse er omtrent den samme i øvrige tettsteder Akershus som i tettstedet Oslo. 19 Side54

Figur 11: Arealbruk i tettstedet Oslo og øvrige tettsteder i Akershus Kilde: SSB 55 prosent av husholdningene er uten barn, mens kun 20 prosent av boligene i fylket ligger i boligblokker. Ca 55 prosent av husholdningene i Akershus er aleneboende eller par uten barn. Dette noe lavere enn landsgjennomsnittet på 61 prosent og klart lavere enn i Oslo (70 prosent). Det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene i fylket. Husholdninger med barn (par eller aleneforeldre) utgjør 41 prosent av husholdningene i Akershus. På kommunenivå i Akershus varierer andel husholdninger med barn fra 33 prosent (Hurdal) til 45 prosent (Gjerdrum, Nittedal og Nesodden). For mer informasjon om husholdninger i Akershus vises det til temaheftet «Folketall og demografi», utgitt av Akershus fylkeskommune oktober 2012, samt vår oppdaterte tabellbank. Mens 55 prosent av husholdningene er små husholdninger bestående av aleneboende eller par uten barn, er hele 77 prosent av de bebodde boligene enten eneboliger (51 prosent), tomannsboliger (11 prosent) eller rekkehus (16 prosent). Kun 20 prosent av de bebodde boligene i Akershus er boliger i boligblokker. Dette er ikke unikt i nasjonal sammenheng, men i et pressområde som Akershus kan tradisjonen med å bo i store boliger uavhengig av husholdningens størrelse bli en utfordring. 20 Side55

Figur 12: Bebodde boliger 2011, fordelt på boligtyper Akershus Oslo Hele landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: SSB Enebolig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Bygning for bofellesskap Tomannsbolig Boligblokk Annen bygningstype For å komme med i statistikken som «bebodd» må bolig minst en person ha sin folkeregistrerte adresse i boligen. Pendlere og studenter er to grupper hvor det vil være avvik mellom folkeregistrert adresse og den boligen de faktisk bor i. Utenlandske statsborgere som er i Norge for å jobbe for en kortere periode, blir heller ikke folkeregistrert i Norge. Boligen disse bor i vil ikke regnes som bebodd med mindre en annen person er folkeregistrert i den samme boligen. Det er imidlertid små forskjeller i fordelingen mellom boligtyper hvis man sammenligner boliger totalt og bebodde boliger. Antall bebodde boliger har økt mer enn befolkningen Mellom folke- og boligtellingene i 2001 og 2011 har antall bebodde boliger økt med 18 prosent i Akershus. Dette er mer enn befolkningsveksten i samme periode (15,6 prosent). Figur 13: Utviklingen i antall bebodde boliger i Akershus 2001-2011, fordelt på boligtyper 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Annen bygningstype 2001 2011 Kilde: SSB 21 Side56

De fleste boligene er bebodde I Akershus er det generelt en høy utnyttelsesgrad av eksisterende boliger; 97,6 prosent av eneboligene, 98,4 prosent av rekkehusene, 95,2 prosent av tomannsboligene og 96,2 prosent av leilighetene i fylket er bebodd. 100 prosent utnyttelsesgrad er ikke realistisk, blant annet fordi denne statistikken kun ser på folkeregistrert adresse. Eksempler på boliger som kan falle utenfor statistikken er studentboliger, pendlerboliger, boliger for utlendinger på kortere arbeidsopphold i Norge samt sekundærboliger. At studenter kan fortsette å være folkeregistrert hos foreldrene er f.eks en mulig forklaring på Ås sin relativt sett lave utnyttelsesgrad på leiligheter i boligblokk (81,9 prosent). I tillegg vil det alltid finnes boliger som har en standard og/eller beliggenhet som gjør den lite aktuell som bolig. Figur 14 viser utnyttelsesgrad for alle boliger samlet på kommunenivå. Figur 14: Utnyttelsesgrad, alle typer boliger 2011 100% 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% Kilde: SSB Færre personer per enebolig Ca halvparten av boligene i Akershus er eneboliger. Figur 15 viser gjennomsnittlig antall personer per bebodde enebolig i Akershus i 1990, 2001 og 2011 på kommunenenivå. Fra 1990 til 2001 falt antall personer per bebodde bolig i alle kommuner unntatt Skedsmo og Bærum. Fra 2001 til 2011 hadde de fleste kommuner et ytterligere fall, men i noen kommuner økte antallet. Det er særlig i kommunene Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Ullensaker at man hadde vekst i den siste tiårsperioden. Antall personer per bebodde enebolig varierer mye mellom kommunene. Lavest botetthet i eneboliger hadde Hurdal (under 2,3 personer), mens Gjerdrum og Skedsmo hadde høyest botetthet (over 2,7 personer) i 2011. 22 Side57

Figur 15: Gjennomsnittlig antall personer per enebolig 1990-2011 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 1990 2001 2011 2,3 2,2 Kilde: SSB 23 Side58

Kapittel 4 helse, levekår og levevaner 37 prosent av 45-66 åringene drikker alkohol 2 eller flere ganger i uken 24 Side59

Sykdom, lidelser og tidlig død Kreft er nå vanligste årsak til tidlig død Gjennomsnittlig levealder i Norge og Akershus har økt (se kapittel 1). Noe av forklaringen på dette er en betydelig nedgang i tidlig død av hjerte- og karsykdommer 1. Kreftforekomsten har imidlertid økt, men flere overlever også av kreftsykdommer enn før. Av ulike årsaker til tidlig død er kreft nå den vanligste dødsårsaken. Tabell 9 viser antall døde i aldersgruppen 0 74 år, per 100 000 innbyggere per år. Dødsfall i denne aldersgruppen kalles «tidlig død». Tallene er et gjennomsnitt for perioden 2002 2011, og er alders- og kjønnsstandardisert. Akershus har færre tilfeller av tidlig død enn gjennomsnittet for Norge og Oslo. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene i Akershus. Kommunene i Follo, Asker og Bærum har færrest tilfeller av tidig død i fylket. Tabell 9: Tidlig død (0-74 år) av ulike årsaker i gjennomsnitt pr år, per 100 000, begge kjønn, for perioden 2002 2011 Hjerte-og Voldsomme Alle dødsårsaker Kreft karsykdommer dødsfall KOLS Bærum 228,7 97,8 43,2 29,2 5,2 Asker 213,1 90,5 41,8 21,9 6,3 Vestby 244,6 108,5 51,9 26,3 6,9 Ski 250,5 103,4 54,7 26,2 8,2 Ås 247 99,2 54,2 25 9,5 Frogn 246,6 104,3 53,1 31,1 6,1 Nesodden 250,2 106,8 53 26,2 10,1 Oppegård 224,3 96,7 46,7 27,5 8,2 Enebakk 284,9 105 74,2 35,3 11,5 Aurskog-Høland 319,7 121,6 65,5 25,7 17,4 Sørum 254,7 101,9 61 25,3 10,8 Fet 283,7 135,6 39,5 22,8 20,3 Rælingen 285 107,8 66,1 25,2 13,8 Lørenskog 257,5 106 58,3 23,4 10,5 Skedsmo 282,3 116,7 54,9 29 11,4 Nittedal 268,1 105,1 56 27,2 11,1 Gjerdrum 254,2 122,4 51,5 25,2 - Ullensaker 304,2 128,7 64,3 25,9 8,7 Nes 311,6 123,1 84,5 27,7 13,9 Eidsvoll 318,9 118,7 76 32,1 12,1 Nannestad 296,5 120,3 65 25,6 17,4 Hurdal 265,1 92,7 60,4 53,3 - Akershus 257,4 106,4 54,2 27,1 9,2 Oslo 320,8 118,9 67,4 35,5 11,6 Hele landet 290,8 114,4 65,3 32,7 11 Kilde: Akershus fylkeskommune tabellbank. I tabellen er fellesbetegnelsen for sykdommen benyttet, se kode: Hjerte- og karsykdommer (I00-I99), Kreft (C00-C97), KOLS (J44). OBS! Fargene viser kun forskjeller (ikke målt for signifikans) mellom kommunene, for de nevnte årsaker til tidlig død. Rødt angir kommuner med flest tilfeller, og grønt kommuner med færrest tilfeller. 1 Folkehelseinstituttet, fakta om hjerte- og karsykdommer, 10.03.2013 25 Side60

Høyt forbruk av legemidler mot allergi, KOLS, og astma Tabell 10 viser antall brukere av reseptbelagte legemidler. Tallene er kjønns- og aldersstandardisert, og viser treårig gjennomsnitt. Tabellen viser i hovedsak samme bilde som tabell 9 for tidlig død. Kommunene med flest tilfeller av tidlig død, har også det største forbruket av reseptbelagte legemidler. En vesentlig forskjell mellom akershuskommunene som har et høyt forbruk av reseptbelagte legemidler og Oslo, er at de likevel, målt i forhold til tidlig død (tabell 9), kommer bedre ut enn Oslo. For Akershus er det særlig forbruket av allergimidler, midler mot KOLS og astma, samt antibiotika som er høyt. Forbruket er betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet og snittet for Oslo. Dette kan tyde på høyere sykelighet på dette området, men kan også skyldes ulik utskrivningspraksis for legemidler. Tabell 10: Antall brukere per 1000, 0-74 år*, av legemidler** utlevert på resept, kjønn samlet, år 2009 2011 Allergimidler Antibiotika Diabetes medikamenter Kolesterol senkende midler Midler mot KOLS og astma Midler Midler mot hjerte- mot og karsykdommer psykiske lidelser Smertestillende midler Bærum 118 236,7 18 68,5 79,2 113,8 117,9 186,3 Asker 117,6 229 19 67,1 83,6 117,9 120,5 187,6 Vestby 111,1 229,1 30 93,2 81,6 144,3 120,9 215,1 Ski 116 239,5 25 74 84,7 132,7 121,9 221,6 Ås 104,8 225,3 23,3 68,2 73,4 127,9 117 201,2 Frogn 116,5 232 23,6 76,9 83,6 130,8 128,3 226,6 Nesodden 112,5 234,2 21,8 71,4 88,1 126,3 118 196,1 Oppegård 114,4 218,8 21,9 75,6 76,3 128,7 115,3 198,8 Enebakk 97 227,7 25,3 68,2 77,8 124,6 116,3 224,3 Aurskog-Høland 112,1 213,5 27 90,8 107,7 165,7 138,8 229,6 Sørum 121,3 232 25,3 85 95 140,4 121,8 218,6 Fet 114,1 231,9 24,1 86,8 90,9 143,7 125,5 226 Rælingen 124 242,3 26,7 87,5 94,8 142,9 125,8 232,2 Lørenskog 123,4 238,8 26,9 76,8 91,6 131,9 119,5 223,9 Skedsmo 123,3 245,1 27,6 76,1 97,8 136,3 129,9 233,6 Nittedal 117,2 248,9 25,1 68,8 85,1 133,1 114 221,2 Gjerdrum 110,7 234,7 23,7 86,6 92 136,9 116,2 212,8 Ullensaker 117,7 242 24,6 74,6 97,6 134,4 134,9 248,7 Nes 124,6 239,6 29,4 79 105 155,5 140,1 240,7 Eidsvoll 127,4 259 32,8 83,4 106,3 153,3 144,5 259,7 Nannestad 118 279 29,8 82 110,8 148,1 136,7 256,8 Hurdal 92,9 214,3 27,8 80,9 77,6 143,3 141,5 225,3 Akershus 117,7 237 23,8 75,1 88,3 131,1 123,9 214,5 Oslo 113,7 230,7 27,9 69,5 81,1 122,6 131,3 200,8 Hele landet 107,3 233,8 25,8 77 82,2 133,1 130,7 217,5 Kilde: AFK, tabellbank. OBS! Fargene viser kun forskjeller (ikke målt for signifikans) i bruken mellom kommunene, for de nevnte legemidler på resept. Rødt angir kommuner med flest brukere, og grønt kommuner med færrest brukere. *) Med unntak for KOLS-medisin er populasjonen 0-74 år. **) Følgende grupper legemidler er tatt med: Allergimidler til systemisk bruk (R06A), Antibiotika til systemisk bruk (J01), Midler mot KOLS og astma(r03) for aldersgruppen 45-74 år, Diabetesmedikamenter (A10), Midler mot hjerte- og karsykdom (C unntatt C10), Kolesterolsenkende midler (C10), Midler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler (N05A, N05C, N05B, N06A), Smertestillende midler (M01A, N02A, N02B) 26 Side61

Muskel- og skjelettlidelser er vanligste årsak til kontakt med legen I gjennomsnitt er befolkningen i Akershus i kontakt med legen drøyt fire og en halv gang i året (på telefon, ved oppmøte, konsultasjon eller sykebesøk). Dette har vært nesten uendret de siste 20 årene. Flere kvinner (60 %) enn menn (40 %), er brukere av primærhelsetjenesten. Kvinners bruk av primærhelsetjenesten øker også med alderen, mens det nærmest er motsatt for menn 2. Tabell 11 viser den årsaken som er rapportert som bakgrunn for kontakt med primærhelsetjenesten 3. Tabell 11: Antall brukere 0-74 år per 1000, etter oppgitt hovedårsak til kontakt med primærhelsetjenesten, kjønn samlet, år 2010 2011 Psykiske Muskel- symptom- Høyt og og skjelett-elidelser* Type 2- blodtrykk lidelser diabetes Bærum 51,8 215,1 111,6 15,3 Asker 58,9 219,7 123 17,1 Vestby 63,3 247,3 125,8 25,9 Ski 77,2 266,7 131,1 22,5 Ås 62,2 249,5 124,8 20,8 Frogn 66,6 268,4 140,1 21,9 Nesodden 63,4 249,1 141,7 19,9 Oppegård 73,9 237,4 118,5 20,7 Enebakk 54,2 280,6 124,1 19 Aurskog-Høland 89,8 248,6 122,9 25,9 Sørum 61,9 247,1 120,3 19,6 Fet 71,6 248,4 114,4 22,2 Rælingen 79,1 248,7 118,4 26,5 Lørenskog 64,4 230,5 107,9 24,9 Skedsmo 62,2 245,5 121,6 26,5 Nittedal 67,3 246 118,1 21,7 Gjerdrum 81,3 256,9 126,4 24,7 Ullensaker 70,5 262,8 133,7 23,4 Nes 78,7 279,9 137,2 29,4 Eidsvoll 76,3 281,2 155,7 29,5 Nannestad 77,1 274,5 134 26,5 Hurdal 91,8 296,3 164,9 26,9 Akershus 65,2 242,9 123,3 21,6 Oslo 56,3 211,4 125,5 24,9 Hele landet 65,2 254 134,8 23,7 Kilde: AFK, tabellbank *) Muskel- og skjelettlidelser (ekskludert brudd og skader). OBS! Fargene viser kun forskjeller (ikke målt for signifikans) i antall brukere av primærhelsetjenesten mellom kommunene. Rødt angir kommuner med flest brukere, og grønt kommuner med færrest brukere. Tallene er standardisert for alder og kjønn for å gjøre sammenligningen mellom geografiske områder mer rettferdig Generelt viser tabell 11 samme mønster som tabell 9 og tabell 10, med størst helsemessige utfordringer på Øvre Romerike. Særlig Hurdal har mange brukere av primærhelsetjenesten. Antall brukere i Hurdal samsvarer imidlertid ikke helt med utskrivning av legemidler og tidlig død i befolkningen, hvor kommunen har en mye bedre skår. 2 SSB, Artikkel: Allmennlegetjenesten psykiske lidelser er den mest brukte diagnosen, publisert 9.10.2006 3 Statistikken er basert på hva legen oppgir som primærdiagnose i forbindelse med refusjonsordningen. Det kan være flere årsaker til et legebesøk, men kun den primærdiagnosen legen oppgir til myndighetene vil tas med i statistikken. 27 Side62

Levekår Lav andel uføre, arbeidsledige og sykemeldte i Akershus mot landet samlet Arbeidsledighet, sykefravær og uførhet er indikatorer som kan si noe om både helsetilstand og levekår i fylket. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Tabell 12 viser et treårig gjennomsnitt for andelen uføre etter alder og kjønn for akershuskommunene. Blant kvinner i aldersgruppen 45-66 år, hadde Eidsvoll og Nes flest uføre. Blant menn i samme aldersgruppe hadde alle kommuner lavere andel uføre enn landsgjennomsnittet. Utviklingen i landet har gått mot at flere blir uføre på grunn av psykiske lidelser enn muskel- og skjelettlidelser 4. Tabell 12: Andel uføre i befolkningen etter alder og kjønn i Akershus (2008 2010). Menn Kvinner 18-44 år 45-66 år 18-44 år 45-66 år Vestby 1,5 11,7 2,1 17,3 Ski 1,6 9,7 2,0 17,3 Ås 1,4 10,0 1,8 15,7 Frogn 1,4 10,3 1,5 17,3 Nesodden 1,4 12,0 1,7 17,7 Oppegård 1,4 8,3 1,7 15,7 Enebakk 1,3 14,0 2,3 20,0 Bærum 1,4 8,6 1,5 14,1 Asker 1,7 7,4 1,3 13,1 Aurskog-Høland 1,7 13,3 2,4 20,0 Sørum 1,6 12,1 2,2 20,0 Fet 1,5 10,7 1,9 19,7 Rælingen 1,1 12,0 1,8 19,8 Lørenskog 1,3 10,8 1,7 18,0 Skedsmo 1,3 11,7 1,6 21,0 Nittedal 1,5 11,5 1,9 18,2 Gjerdrum 0,9 11,0 2,2 16,9 Ullensaker 1,3 13,1 1,4 21,0 Nes 1,8 14,4 2,4 23,1 Eidsvoll 2,0 15,5 2,9 26,2 Nannestad 1,4 13,6 1,9 19,2 Hurdal 2,4 14,7 2,5 19,8 Akershus 1,5 10,7 1,8 17,6 Oslo 1,3 13,1 1,4 17,3 Hele landet 2,3 15,8 2,4 22,3 Kilde: FHI, Kommunehelsa. Tre års glidende gjennomsnitt. Akershus hadde en lavere arbeidsledighet 5 (2,2 prosent) enn landsgjennomsnittet (2,5 prosent) og Oslo (3,1 prosent) i 2012. Kun fire kommuner i Akershus hadde en høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Generelt er flere menn enn kvinner arbeidsledige, og ungdomsledigheten høyere enn ledigheten i resten av befolkningen. 4 NAV-statistikk, diagnosestatistikk pr 31.12.2011, publisert 26.09.12. 5 Årsgjennomsnitt av registrerte arbeidsledige, SSB tabell 06900. 28 Side63

Sykefraværet i Akershus (legemeldt) lå i på 5,2 prosent i 2012. Lavest sykefravær hadde Bærum (4,2 %) og Asker (4,4 %). Høyest sykefravær hadde Eidsvoll (7,4 %). På landsbasis var det legemeldte sykefraværet 5,6 prosent (7,3 prosent for kvinner og 4,2 prosent for menn) 6. Betydelig høyere husholdningsinntekter enn Oslo, men jevnere fordelt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en indikasjon på sosiale helseforskjeller i kommunen. Tabell 13: Ulike personinntektsmål for husholdninger etter skatt, samt inntektsfordeling, 2011 Ande l pe rs one r unde r 1 8 å r i hus holdninge r m e d innte k t unde r Re gion M e dia ninnte k t for a lle hus holdninge r M e dia ninnte k t - e ns lig m or/fa r m e d ba rn 0-1 7 å r 6 0 % a v m e dia ninnte k t jf EU-s k a la e n Innte k ts - forde linge n; Ginik oe ffis ie nt Ve s tb y 518000 362000 7,7 0,2 2 4 Ski 525000 386000 6,1 0,2 1 9 Ås 467000 384000 8,2 0,2 2 9 Fro g n 516000 376000 5,9 0,2 4 7 N e s o d d e n 507000 376000 7 0,2 3 2 Op p e g å rd 551000 405000 4,9 0,2 4 3 En e b a kk 513000 360000 7,6 0,2 0 1 Bæ ru m 526000 408000 6,3 0,2 9 6 As ke r 547000 404000 6,9 0,2 8 2 Au rs ko g -H øla n d 435000 347000 1 0,1 0,2 0 2 Søru m 517000 373000 8 0,2 0 7 Fe t 529000 383000 5,6 0,2 R æ lin g e n 492000 383000 6,8 0,2 1 L øre n s ko g 483000 389000 8,1 0,2 3 3 Ske d s m o 462000 378000 8,6 0,2 2 5 N itte d a l 531000 387000 5,8 0,2 1 Gje rd ru m 539000 387000 5,1 0,2 1 9 U lle n s a ke r 477000 366000 8,4 0,2 0 9 N e s 480000 358000 7,1 0,1 9 3 Eid s vo ll 450000 363000 8,3 0,1 9 6 N a n n e s ta d 481000 363000 6,9 0,1 9 6 H u rd a l 412000 339000 1 1,1 0,2 0 3 Ake rs h u s 502000 383000 7,1 0,2 4 9 Os lo 377000 359000 1 6,7 0,3 0 4 H e le la n d e t 431000 360000 9,5 0,2 3 7 Kilde SSB: Tabell 06944 og 08764. Studenthusholdninger er ikke inkludert. I følge EUs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Tabell 13 viser at medianinntekten for alle husholdninger i Akershus lå på 502 000 kr i inntektsåret 2011. Til sammenligning var gjennomsnittet for Norge 431 000 kr og 377 000 kr i Oslo. Alle akershuskommunene hadde en gjennomsnittlig husholdningsinntekt over gjennomsnittet for Oslo. I 19 av 22 akershuskommuner hadde også enslige foreldre med barn under 18 år en bedre gjennomsnittsinntekt enn landsgjennomsnittet for samme husholdningstype. 6 NAV- tall og analyse, publisert 14.03.2013 29 Side64

I tabell 13 er det tatt med et mål for lavinntekt (EU-skala 60 prosent). Tabellen viser andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt etter skatt under 60 prosent av landets medianinntekt. I Norge tilhører 9,5 prosent av alle barn en lavinntektshusholdning. Til sammenligning faller 7,1 prosent av barna i Akershus og 16,7 prosent av barna i Oslo inn under EUs-lavinntektsnivå 7. Andel varierer mellom 4,9 prosent og 11,1 prosent blant kommunene i Akershus. Gini-koeffisienten sier noe om grad av inntektsulikhet. De akershuskommunene som har størst inntektsulikhet er Bærum og Asker. Minst ulikhet finner vi på Øvre Romerike. Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har holdt seg stabilt de siste årene. Imidlertid blir andelen barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen stadig større. I perioden (2009 2011) hadde 47 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn, mot 39 prosent i perioden (2004 2006) for landet samlet 8. Levevaner Flere drikker oftere, men færre røyker i Akershus enn i resten av landet Innbyggere i Oslo og Akershus har et hyppigere alkoholinntak enn innbyggere i andre fylker og landet samlet. Alkoholbruket er hyppigst blant de middelaldrende i aldersgruppen 45 66 år, hvor hele 37 prosent i Akershus drikker alkohol to eller flere ganger i uka. Alkoholforbruket har for øvrig økt over tid, særlig blant yngre voksne (18 24 år), og mer blant kvinner enn menn 9. Det er færre som røyker daglig i Akershus/Oslo enn i landet for øvrig, men det er flere som bruker snus i aldersgruppen 16 24 år. I hele landet har tobakksforbruket gått ned over tid, for begge kjønn og alle aldersgrupper. Forbruket av røyk og snus sett under ett har i midlertidig økt for menn under 45 år. Blant yngre kvinner 16 24 år har det også vært en sterk økning i bruken av snus i perioden fra 2002 2008. 10 Andelen overvektige i landet har økt med 7 prosentpoeng i perioden 1998 2008. Økningen er i hovedsak relatert til menn. Det er en litt mindre andel overvektig i Akershus/Oslo enn i landet som helhet. Dersom vi definerer at en kroppsmasseindeks fra og med 25 er tilstrekkelig for å bli klassifisert som overvektig, utgjør andelen overvektige i Akershus 38 prosent, mot 44 prosent i Norge sett under ett. Andelen overvektige blant unge i aldersgruppen 16 24 år har økt med 5 prosentpoeng fra 1998 til 2008 selv om de unges kostholdsvaner har endret seg positivt de siste årene ved at de drikker mindre sukkerholdige produkter og spiser mindre søtsaker. Likevel er kostholdet sunnere blant eldre aldersgrupper. Unge i aldersgruppen 16 24 år utenfor Oslo/Akershus oppgir at de mosjonerte oftere enn unge i hovedstadsregionen. 7 Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per husholdning som for treårsperioden 2009-2011 var på kr 302 000,- i gjennomsnitt per år (2011 kr). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 % av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 181 000 kr (i 2011 kr). Minstepensjonen i samme periode var ca. 151 000,- kr. 8 SSB, faktaark: «Husholdningenes inntekter, ulike grupper 2011», publisert 14. februar 2013 9 Helsedirektoratet: Folkehelserapport 2010:2 10 SSB, Levekårsundersøkelsen, Levevaner, 26.09.2009. 30 Side65

Tabell 14: Risikofaktorer og helsefremmende faktorer, Andeler i hele landet og i Akershus/Oslo, 2008 Levevaner i prosent, etter aldersgrupper Hele landet Akershus og Oslo Alle 16-24 25-44 45-66 67 + Alle 16-24 25-44 45-66 67 + Risikofaktorer Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke 20 10 16 26 21 27 11 21 37 30 Røyker daglig 20 17 21 25 10 16 12 16 21 10 Bruker snus daglig 6 11 10 3 1 7 15 10 3 1 Drikker sukkerholdige drikker daglig*. 17 26 20 11 13 14 19 16 11 8 Noe overvektig (kroppsmasseindeks (25-27) 18 11 18 20 20 17 9 16 20 21 Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30) 16 8 15 19 17 13 6 12 16 14 Fedme (kroppsmasseindeks >=30) 10 4 11 11 8 8 4 7 10 10 Helsefremmende faktorer Mosjonerer ukentlig eller oftere 73 81 72 75 64 73 76 71 76 65 Spiser frisk frukt og bær daglig*. 65 54 61 71 72 69 56 66 72 78 Spiser grønnsaker daglig*. 60 46 56 65 68 63 54 59 67 72 Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen. * En eller flere ganger daglig. OBS! Sterk farge rød/grønn indikerer høyest prosentandel. 31 Side66

Kapittel 5 tannhelse 160 977 personer er omfattet av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Akershus 32 Side67

Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom Tannhelseresultatene for barn og ungdom i Akershus er fortsatt blant de beste i landet. Andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjorde 81.2 prosent i 2012. Tabell 15: Utviklingen av tannhelse i Akershus 2008-2012. 2008 2009 2010 2011 2012 5-åringer Andel med kariesfrie tenner 80,1 79,7 80,8 79,8 81,2 12-åringer Tenner med karieserfaring 1,1 1,2 1,1 1 0,9 18-åringer Tenner med karieserfaring 3,9 4 3,9 3,8 3,7 Kilde: Akershus fylkeskommune, KOSTRA Karieserfaring betyr at en har erfaring med hull. Noe regional variasjon i tannhelsen Significant Caries Index (SIC) brukes for å sette søkelyset på de barna som har flest hull i tennene, og den kan avdekke en side ved sosiale helseulikheter blant barn og unge. SIC-indeksen viser gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring i den tredjedelen av årsgruppen som har mest karies (hull i tennene). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har besluttet at denne målingen skal utføres på 12-åringer, og det er satt et globalt måltall for SIC-indeksen på 3 eller lavere for år 2015. Per 2012 er måltallet nådd for de fleste av kommunene i Akershus, med noen få unntak på Romerike (tabell 16). Tabell 16. Utvikling av SIC-indeksen for ulike distrikter i Akershus. 12-åringer, 2009-2012. As k e r og Bæ rum Follo Ne dre Rom e rik e Nordøs tre Rom e rik e Ak e rs hus 2009 2,8 2,7 3,4 3,7 3,2 2010 2,5 2,7 3,0 3,3 2,9 2011 2,5 2,5 2,8 3,1 2,7 2012 2,3 2,5 2,5 3,1 2,6 Kilde: Akershus fylkeskommune Det har vært en positiv utvikling siden 2009 i alle deler av Akershus, se tabell 20 og 21, men tannhelsen blant barn og unge er best i Asker og Bærum (tabell 17). Tabell 17. SIC indeks pr kommune. 12 åringer 2012 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Asker 2,3 Oppegård 2,4 Aurskog- Høland 3,3 Eidsvoll 3,9 Bærum 2,3 Ski 2,7 Sørum 2,6 Gjerdrum 2,2 Kilde: Akershus fylkeskommune Ås 2,8 Fet 2,1 Hurdal 3,6 Vestby 2,7 Rælingen 3,3 Nannestad 2,9 Frogn 1,5 Lørenskog 2,5 Nes 2,8 Nesodden 1,9 Skedsmo 2,4 Ullensaker 3,3 Enebakk 2,5 Nittedal 2,5 33 Side68

Mange får gratis tannhelsetjeneste Fylkeskommunen tilbyr gratis tannhelsetjenester til disse befolkningsgruppene: Barn og ungdom, 0-18 år Personer med psykisk utviklingshemming Beboere i alders- og sykehjem Personer som har mottatt helsetjenester i hjemmet minst en gang pr. uke i tre mnd. eller mer, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, c og d, eller er under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har rett til gratis tannbehandling Mer enn hver fjerde innbygger i fylket har hvert år tilbud om behandling. Tabell 18 viser at i 2012 var det 160 636 personer som var omfattet av den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus. Av disse var 137 423 i gruppen barn og unge under 18 år. Totalt ble 92 214 personer undersøkt/behandlet. Tabell 18: Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten 2012 Distrikt Barn/unge 1-18 år Kilde: Akershus fylkeskommune Psyk. utv.- hemmede over 18 år Eldre, uføre i institusjon Eldre, uføre i hjemmesykepleie 19-20- åringer Asker/Bærum 43 161 438 1 291 1 151 4 584 50 625 Follo 31 115 334 769 832 3 396 36 446 Nedre Romerike 30 957 312 650 734 3 315 35 968 Nordøstre Romerike 32 190 370 1 039 622 3 376 37 597 Akershus 137 423 1 454 3 749 3 339 14 671 160 636 SUM 34 Side69

Kapittel 6 kultur, samfunn og fritid 52 prosent av befolkningen har trygg tilgang til Rekreasjonsareal 35 Side70

Akershus skårer dårlig på Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks gis ut årlig av Telemarksforsking. I tabell 19 er fylkene rangert på bakgrunn av data fra de enkelte kommuner. Kommunene i Sør-Trøndelag samt Oslo skårer best på kulturindeksen, mens kommunene i Akershus, Buskerud og Østfold skårer dårlig på kulturtilbud og kulturaktiviteter samlet sett. Kommunene i Akershus ligger likevel høyt på kunstnertetthet og kinotilbud, og «midt på treet» for bibliotek, kulturskole og Den kulturelle skolesekken (DKS). Tabell 19: Norsk kulturindeks 2012. Kommunene i fylket samlet, rangert fra 1 til 19 Fylke Kilde: Telemarksforsking, TF-notat 29/2012 Kunstnere Kulturarb. Museum Konserter Kino Bib. Scenekunst Kulturskole + DKS Sentrale tildelinger Frivillighet Nesodden og Ski utmerker seg som kulturkommuner i Akershus. Nesodden er Norges kunstnerkommune, med flest kunstnere per innbygger og med det største mangfoldet blant kunstnerne 1. Ski kommune har Norges nest beste kinotilbud, mens Skedsmo er rangert som den fjerde beste kinokommunen i landet 2. Kulturstatistikk 2011 3 viser noen trender for Norge, som en økning i museums-, teater-, kino-, og konsertbesøk i befolkningen, økt utlån av bøker fra bibliotekene (men nedgang i utlån av andre media), og økende interesse for idrett og friluftsliv. Rang 2012 Sør-Trøndelag 4 3 3 3 2 1 2 16 2 8 1 Oslo 1 1 1 1 3 14 1 19 5 11 2 Hordaland 3 4 4 2 8 7 5 18 3 6 3 Troms 6 6 7 3 5 4 3 9 7 15 4 Telemark 5 11 11 7 4 5 16 4 8 5 5 Vest-Agder 8 5 8 8 6 3 17 7 10 14 6 Nord-Trøndelag 17 13 9 16 14 9 7 1 1 2 7 Finnmark 13 2 2 13 9 12 6 4 13 16 8 Nordland 15 8 4 6 18 18 8 7 8 3 9 Rogaland 11 7 9 12 10 1 4 15 13 17 10 Sogn og Fjordane 19 10 16 9 17 12 9 2 11 1 11 Aust-Agder 16 14 17 5 12 7 11 6 12 9 12 Oppland 9 9 6 10 19 17 15 13 4 10 13 Vestfold 7 16 15 17 1 6 14 10 16 12 14 Hedmark 12 12 11 15 16 14 13 14 6 7 15 Møre og Romsdal 18 19 11 14 15 19 10 3 19 4 16 Akershus 2 18 19 19 6 10 18 11 16 18 17 Buskerud 13 17 14 10 13 11 12 17 18 13 18 Østfold 10 15 18 18 11 14 19 11 15 19 19 1 Telemarksforsking har her sett på antall medlemmer i kunstnerorganisasjoner per innb. i kommunen, og mangfold av medlemskap i ulike kunstnerorganisasjoner. 2 Målt i forhold til a) antall filmer totalt per innbygger, b) antall norske filmer per innbygger, c) besøk totalt per innbygger, og d) besøk norske filmer per innbygger. 3 SSB, statistiske analyser 131, publisert 13.12.2012 36 Side71

Akershuskommunene støtter frivillige organisasjoner Tabell 20 viser at kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1 881 kr per innbygger på kulturformål i 2012. Tre kommuner i Akershus ligger over dette beløpet (Asker, Lørenskog og Bærum). Kultursektorens andel av kommunenes totale netto driftsutgifter i Akershus varierer fra 1,9 prosent (Hurdal) til 4,7 prosent (Asker og Lørenskog). Fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet er henholdsvis 3,7 og 3,8 prosent. Mer informasjon om dette finnes i AFK tabellbank (http://statistikk.akershus-fk.no). Statistikken viser store variasjoner mellom kommunene i gjennomsnittlig tilskudd til frivillige organisasjoner. Aurskog-Høland kommune gir mest støtte til frivillige organisasjoner, målt i kroner pr innbygger, etterfulgt av Nittedal og Bærum. Tabell 20: Kommunale driftsutgifter til kultursektoren og kommunale tilskudd til frivillige organisasjoner, år 2012 4 Netto driftsutg. for kultursektoren per innb. (kr) Kultursektorens Ant friv org som mottar komm andel av driftstilskudd totale netto Barn driftsutg i % &unge Andre friv org Gj snittlig komm tilskudd til friv org per lag som mottar tilskudd i kr Barn &unge Andre friv org Vestby 1 194 3 8 27 41 625 22 148 61 Ski 1 450 3,4 3 49-29 694 50 Ås 1 292 3,1 25 36 20 320 14 111 59 Frogn 1 653 3,8 2 21-62 286 86 Nesodden 1 682 3,8 35 37 17 714 19 027 74 Oppegård 1 712 4 19 27 22 316 15 556 33 Enebakk 1 193 2,8 12 18 37 583 53 889 136 Bærum 1 924 4 21 217 77 905 86 650 179 Asker 2 222 4,7 59 59 22 119 69 339 96 Aurskog-Høland 905 2,2 18 72 15 278 55 097 285 Sørum 1 564 3,3 1 60 122 000 43 067 168 Fet 882 2,2 4 31 18 000 18 000 59 Rælingen 1 133 2,9 15 38 5 867 35 421 89 Lørenskog 2 082 4,7 9 75 61 778 23 800 69 Skedsmo 1 774 4,2 8 108 19 875 16 991 40 Nittedal 1 102 2,5 12 43 37 000 84 977 191 Gjerdrum 1 169 2,6 1 18 89 000 33 056 111 Ullensaker 1 483 3,6 25 53 15 840 64 245 122 Nes 1 266 3 10 37 10 600 72 838 144 Eidsvoll 1 699 4 16 57 23 438 27 561 90 Nannestad 1 279 3,1 11 24 38 909 48 708 141 Hurdal 886 1,9 : : : : 0 Akershus (snitt) 1 652 3,7 15 51 33 198 48 634 112 Norge uten Oslo 1 881 3,8 : 34 22 461 32 553 121 Kilde: SSB, tab 04909 kultur nivå 2 (K), og tab 06937 K1 Konsern kultur nivå 3 (K) Kommunal støtte til frivillige org per innb i kr 4 I netto driftsutgifter til kultursektoren for kommunene inngår: Aktivitetstilbud til barn og unge, bibliotek, kino, museum, kunstformidling, idrett, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, kommunale musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, kommunale kulturbygg. Når man skal tolke forskjellene i driftsutgifter mellom kommunene er det viktig å ta høyde for at kommunene har ulik økonomisk belastning knyttet til idretts- og kulturanlegg. 37 Side72

Flere akershuskommuner kommer bedre ut på «frivillighet» enn gjennomsnittet for landet, når «frivillighet» måles i forhold til støtte til antall lag og størrelse på driftstilskudd per lag. Når vi ser på fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kulturformål 5, er Akershus den fylkeskommunen som i 2012 hadde de laveste netto driftsutgifter til kulturformål av alle fylkeskommuner. Dette gjaldt både i prosent av samlede netto driftsutgifter (1,6 prosent) og i kr per innbygger. Til sammenligning var gjennomsnittet for landet uten Oslo 2,7 prosent 6. Store forskjeller mellom kommunene i bruken av ulike kulturtilbud Tabell 21 viser at innbyggerne i Akershus besøkte biblioteket i snitt 3,6 ganger i 2012. Dette er litt lavere enn i landsgjennomsnittet(uten Oslo). Det var Asker, Oppegård, Nesodden og Bærum som hadde flest besøk og størst utlån blant kommunene i Akershus. Tabell 21: Bruken av bibliotek og kulturskoler, etter kommune, 2012 Besøk i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra biblioteket per innbygger Andel elever i grunnskolealder på kommunale kultur- og musikkskoler Undervises På venteliste Vestby 4 3,9 16,2 7,4 Ski 5,7 5,6 9,8 9,7 Ås 6 4 25,6 13,1 Frogn 4 4,4 16 4,8 Nesodden 5,7 6,3 14 6,9 Oppegård 6,3 5,6 19,1 1,9 Enebakk 2,7 3,2 17,5 3,3 Bærum 4,7 6,2 8,4 4,3 Asker : 7 12,6 5,8 Aurskog-Høland 1,7 3,4 7,4 1,1 Sørum 5,3 4 7,2 7,3 Fet 1 2,5 22,3 4,6 Rælingen 1,6 2,2 19,8 9 Lørenskog 3,6 4,7 10,2 1,1 Skedsmo 2,7 4,8 12,9 3,1 Nittedal 1,9 3,6 8,1 1,8 Gjerdrum 4,8 2,6 25,2 5,1 Ullensaker 4,7 3,9 12,5 1,3 Nes 3,5 3,2 11,9 5,8 Eidsvoll 3,7 3,6 12,6 1,1 Nannestad 1,7 3,2 15,5 7 Hurdal 1 2,9 10,8 0 Akershus komm (snitt) 3,6 4,1 14,3 4,8 Landet uten Oslo 4,2 4,9 15,6 : Kilde: SSB, tabell 06421 Kultur kvalitet, 04909 5 I KOSTRA-dataene inngår netto driftsutgifter for fylkeskommunene for: Fylkesbibliotek, museum, kunstformidling, kunstproduksjon, idrett og andre kulturaktiviteter. 6 Oslo er holdt utenom landsgjennomsnittet i denne sammenhengen da Oslo har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. 38 Side73

Andelen barn i grunnskolealder som er elever på musikk- og kulturskolen varierer en del mellom kommunene. I Ås, Gjerdrum og Fet var denne over 20 prosent, mens den var under åtte prosent i Sørum og Aurskog-Høland. Alle kommuner unntatt Hurdal hadde ventelister i 2012. Statistikk om Den kulturelle skolesekken (DKS) gis ut i AFK tabellbank og årsrapport. Antall deltakere i «Ungdommens kulturmønstring» (UKM) har vært høy i Akershus, men har over tid gått noe ned. Antall deltakere i 2012 var 3000 personer. Høy andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng Tabell 22 viser bl.a. at 3469 arkeologiske kulturminner er vernet etter kulturminneloven i Akershus. Det er flest kulturminner på Øvre Romerike og i Follo. Av enkeltkommuner er det Nannestad, Ås, Frogn og Ullensaker som har flest kulturminner. Når det gjelder vern etter naturmangfoldsloven er det mest vernet areal (naturreservater og landskaps-verneområder) på Nedre Romerike. Det meste av arealet ligger i Fet, Rælingen og Enebakk. Bærum har imidlertid flest vernede områder i antall. Tabell 22: Antall vernede områder etter kulturminneloven og naturmangfoldsloven, samt andel av befolkningen med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, år 2011 Totalt vernet Andel med Antall areal i km2 trygg tilgang Andel med arkeolog- Antall Antall etter til trygg tilgang iske kultur- område- fredede naturmang- rekreasjons- til nærturminner freding bygninger foldsloven areal terreng Follo 1304 4 44 32 54,0 63,4 Bærum/Asker 353 5 65 22 49,5 36,5 Nedre Romerike 519 2 47 71 42,9 43,1 Øvre Romerike 1293 2 72 39 60,2 66,8 Akershus samlet 3469 13 228 164 51,6 52,5 Oslo 800 23 439 37 23,0 29,0 Kilde: SSB, tabell 08182, 08936 og 09579 Fra og med 2011 finnes det data på tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i kommunene. Det er satt noen kvalitetskrav for tilgang, som at det må være mulig å ferdes trygt langs stier, gang- og sykkelveier eller langs bilveier med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha tilgang (200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng). Tabell 22 viser at Akershusinnbyggere har, uavhengig av kommune, tryggere tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng enn Oslos innbyggere. Akershus ligger også over landsgjennomsnittet, både for rekreasjonsareal og nærturterreng. Generelt skårer Øvre Romerike best i Akershus, og med kommunene Hurdal, Gjerdrum og Nannestad på topp. 39 Side74

Store forskjeller i landet i friluftsaktiviteter Tabell 23 viser hvor stor andel som ikke har deltatt på utvalgte friluftslivsaktiviteter de siste 12 månedene. Kortere fotturer i skogen eller på fjellet og bading er de vanligste aktivitetene (lavest andel i tabellen). Kun 20 prosent av befolkningen i Akershus har ikke vært på kortere fotturer i løpet av året. Befolkningen i Oslo, Akershus og Trøndelag går mer på ski enn i andre landsdeler. Over tid har andelen som har deltatt i «nytteaktiviteter», som jakt, fiske og bær- og soppturer, gått ned. Tabell 23: Andel som ikke har deltatt på noen av de nevnte friluftsaktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, etter landsdel, år 2011 Hele Akershus Østlandet Agder og landet og Oslo ellers Rogaland Vest- Trønde- Nordlandet lag Norge Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet 46 46 49 52 43 42 43 Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet 20 20 21 19 18 19 20 Vært på bær- eller sopptur 63 65 61 72 71 50 49 Vært på jakttur 92 94 92 93 92 90 88 Vært på fisketur 55 64 60 54 48 50 42 Vært på tur i kano/kajakk/robåt 75 79 76 76 73 69 75 Vært på tur i motor- eller seilbåt 56 57 60 48 52 58 57 Vært på tur med sykkel i naturen 58 56 55 59 63 56 64 Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet 71 66 74 76 73 64 71 Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet 58 52 58 67 65 49 61 Stått alpint, snowboard eller telemark 76 72 79 78 73 76 81 Badet i salt- eller ferskvann 30 24 30 28 30 33 45 Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen 2011, tab 09118. Sterk grønnfarge markerer høyere andel deltakelse, hvit farge lav deltakelse. Når det gjelder idrettsanlegg i fylket finnes en detaljert oversikt i AFK tabellbank (http://statistikk.akershus-fk.no). Pr. 2012 var det totalt 7 ishaller, 425 fotballbaner og 82 idrettshaller i Akershus. 35 svømmehaller har basseng på 12,5 meter, og 34 svømmehaller har basseng på 16m basseng eller større. Nedre Romerike hadde flest idrettsanlegg i fylket. Asker og Bærum har gjennomgående flere innbyggere per anlegg. Svømmehaller, turstier og turløyper er de anleggstypene som brukes mest av alle aldersgrupper og av begge kjønn 7. Fotballbaner og idrettshaller blir først og fremst benyttet av barn og unge (og i hovedsak gutter) i organisert aktivitet. 7 Gunnar Breivik m fl: Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, Norges idrettshøyskole m fl, rapport 2010. 40 Side75

Kapittel 7 utdanning og kompetanse 21 031 elever gikk på videregående skole i akershus skoleåret 2012-2013 41 Side76

91 prosent av barna går i barnehage Andelen barn i barnehage har vært jevnt stigende på 2000-tallet, bl.a. som følge av barnehageløftet. Tabell 24 viser at i 2012 gikk 91 prosent av barna i barnehage, og ingen kommuner i Akershus hadde mindre enn 85 prosent i barnehage. Det er store ulikheter mellom kommunene med hensyn til eierskap og drift av barnehagene. Mens andelen av barna som går i kommunal barnehage er høy i Follo, er den tilsvarende lav på Øvre Romerike. Andelen er lavest i Nittedal, Ullensaker og Nes. I disse kommunene går mindre enn 20 prosent av barna i en kommunal barnehage (2012). Tabell 24: Barn i barnehage 2006 og 2012 i kommuner i Akershus, i prosent 2006 2012 2012 1-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år Kom m unal* M inoriteter** Bæ ru m 82 91 83 96 48 14 As ke r 86 91 83 97 44 13 Ves tby 90 92 83 98 52 10 Ski 88 90 81 95 73 12 Ås 89 94 87 99 52 15 Fro g n 81 91 86 93 59 7 N e s o d d e n 84 94 86 99 52 5 Op p e g å rd 89 93 85 97 90 9 Enebakk 78 88 76 95 36 7 Aurs kog-h øland 88 89 79 96 55 7 Søru m 80 90 80 96 32 11 Fe t 67 85 76 92 65 7 R æ lin g e n 77 91 84 96 53 14 Lørens kog 88 95 84 102 57 20 Ske d s m o 82 89 77 97 61 19 N itte d a l 83 92 87 96 17 8 Gje rd ru m 93 98 96 99 38 10 U lle n s a ke r 82 95 88 100 19 14 N e s 79 91 85 95 17 8 Eids voll 75 93 84 98 31 9 N a n n e s ta d 74 87 74 95 45 12 H u rd a l 68 85 77 90 50 5 AKER SH U S 83 91 83 97 48 12 OSLO 77 85 75 93 63 26 Kilde: SSB statistikkbanken tabell 04903. * andel barn i kommunal barnehage i forhold til alle barn i barnehage; ** andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass. Så godt som alle barn har en oppholdstid i barnehagen på mer enn 33 timer per uke. At 100 prosent eller mer av barn i alderen 3-5 år har barnehageplass i Ullensaker og Lørenskog skyldes at dette er netto innpendlingskommuner, og at arbeidstakere som bor i andre kommuner benytter seg av muligheten til å plassere barn i barnehagen nær arbeidsstedet framfor i egen hjemkommune. Liten forskjell i overgangen fra grunnskole til videregående skole Det er svært liten forskjell mellom kommunene i hvor stor andel av elevene som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Andelen varierte fra 95,2 prosent til 100 prosent i 2012. Derfor har figur 16 heller fokus på elevenes 42 Side77

grunnskole-poeng 1 som en viktig indikator på sannsynligheten for å gjennomføre et videre utdanningsløp. Her er det en sentrum-periferidimensjon i hovedstadsregionen Oslo Akershus. Elevene som går ut grunnskolen har høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng i Oslo og Oslos nabokommuner. Lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng finnes blant kommunene på Øvre og deler av Nedre Romerike. Men her finner vi også de kommunene som har hatt den største forbedringen i elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste seks årene. Figur 16. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (2010-2012) for elevene som går ut av grunnskolen og endringen 2008-2012. Kilde: SSB, statistikkbanken, tabell 06410 Antall elever i videregående skoler stabiliserer seg på høyt nivå På 2000-tallet har antallet elever i fylkeskommunale videregående skoler økt med mer enn 40 prosent i Akershus. De siste seks årene har elevtallet økt særlig ved skolene på Nedre Romerike. Samtidig har det blitt etablert nye videregående skoler i Frogn og Sandvika (2005) og Lørenskog (Mailand 2007). Oppegård videregående skole skiftet navn til Roald Amundsen videregående skole i 2012. Elevtallet i videregående opplæring i Akershus har økt sterkt fra 2000 til 2007, for deretter å stabilisere seg på et høyt nivå, se tabell 25. 1 Fra og med 2008 blir alle elever med grunnskolepoeng=0 i hver kommune holdt utenfor beregningen av gjennomsnittet (det vil si at elever som har færre enn 8 karakterer blir holdt utenfor beregningsgrunnlaget). 43 Side78

Tabell 25: Elever i videregående utdanning 2006-2012 i Akershus Skole/region 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 Kilde: Akershus fylkeskommune Vekst i % 2006-2012 Asker 656 627 610 595 597 611 644-2,0 Holmen 78 61 57 74 65 76 70-10,0 Bleiker 424 444 438 447 437 452 438 3,0 Dønski 493 506 479 459 441 483 482-2,0 Eikeli 494 511 543 490 445 431 404-18,0 Nadderud 496 463 476 488 472 490 490-1,0 Nesbru 790 779 786 774 779 802 826 5,0 Rosenvilde 520 520 590 593 673 669 700 35,0 Rud 778 746 691 706 736 739 737-5,0 Stabekk 465 437 432 424 425 410 435-6,0 Valler 489 494 496 487 492 490 487 0,0 Sandvika 440 729 819 826 821 835 867 97,0 ASKER/BÆRUM 6 123 6 317 6 417 6 363 6 383 6 488 6 580 7,0 Drømtorp 432 421 404 412 480 482 538 25,0 Nesodden 691 643 627 596 613 648 652-6,0 Roald Amundsen 598 594 592 589 608 574 562-6,0 Ski 634 621 611 614 625 590 601-5,0 Vestby 652 623 635 632 636 626 680 4,0 Ås 1 010 1 024 1 016 1 024 978 1 012 1 089 8,0 Frogn 347 484 617 658 666 688 673 94,0 FOLLO 4 364 4 410 4 502 4 525 4 606 4 620 4 795 10,0 Bjørkelangen 575 593 626 615 572 575 572-1,0 Bjertnes 472 525 500 473 472 557 576 22,0 Sørumsand 454 487 470 476 497 486 495 9,0 Lillestrøm 773 756 763 794 779 818 825 7,0 Lørenskog 838 749 900 677 725 739 799-5,0 Mailand 77 393 630 684 724 769 Skedsmo 998 1 010 999 985 967 960 981-2,0 Strømmen 536 570 502 563 586 607 647 21,0 Kjelle 116 136 146 159 161 153 155 34,0 Rælingen 590 630 630 594 610 604 579-2,0 NEDRE ROMERIKE 5 352 5 533 5 929 5 966 6 053 6 223 6 398 20,0 Hvam 308 309 311 314 316 331 334 8,0 Eidsvoll 695 676 682 712 692 667 662-5,0 Jessheim 1 017 1 040 1 150 1 029 1 054 1 063 1 041 2,0 Nes 590 614 650 572 549 510 541-8,0 Nannestad 613 676 646 664 691 671 680 11,0 ØVRE ROMERIKE 3 223 3 315 3 439 3 291 3 302 3 242 3 258 1,0 AKERSHUS 19 062 19 575 20 287 20 145 20 344 20 573 21 031 10,0 Det har vært større økning i antallet søkere til utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse enn til utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse (læreplasser). Til yrkesutdanningene er antallet søkere relativt stabilt fra år til år (se tabell 26 og figur 17). 44 Side79

Tabell 26 og figur 17: Antallet søkere til videregående opplæring i Akershus pr. 1. mars hvert år. Skoleåret 1999-2000 = 1 for begge typer søkere. S k ole pla s s Læ re pla s s 1 9 9 9-0 0 16864 1118 2 0 0 0-0 1 15161 1086 2 0 0 1-0 2 16000 930 2 0 0 2-0 3 16423 998 2 0 0 3-0 4 17424 920 2 0 0 4-0 5 18751 1125 2 0 0 5-0 6 20068 1129 2 0 0 6-0 7 21190 1220 2 0 0 7-0 8 21764 1123 2 0 0 8-0 9 21793 1177 2 0 0 9-1 0 21998 1196 2 0 1 0-1 1 21909 1238 2 0 1 1-1 2 22276 1296 2 0 1 2-1 3 22736 1231 2 0 1 3-1 4 22874 1213 Kilde: Akershus fylkeskommune 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Søkere til skoleplass Søkere til læreplass Normalt er det bare 2/3 av søkerne til læreplass som får dette. Variasjonen er stor fra år til år, og har ligget mellom 60,4 prosent og 74,1 prosent de enkelte årene på 2000- tallet. Utviklingen de siste fire årene har vært positiv, og i 2012 fikk mer enn 70 prosent av søkerne læreplass. Den langsiktige tendensen er imidlertid at tilgangen på læreplasser i Akershus stadig blir vanskeligere. Dette skyldes konjunktursvingninger, men også at det har blitt noe dårligere samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger. Søkere som ikke har fått læreplass innen 1. oktober får enten tilbud om læreplass i et annet fylke, opplæring på Vg3, eller de fortsetter å søke om læreplass. Tabell 27 viser at andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år er høyere i Akershus enn gjennomsnittet for fylkene, både for de elevene som velger studieforberedende program og de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er særlig store forskjeller mellom fylkene i gjennomføringsgraden av yrkesforberedende utdanningsprogram. Det er også stor variasjon i gjennomføringsgraden mellom de ulike yrkesfagene (framgår ikke av tabell 27). Tabell 27: Andel av elevene som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år, etter østlandsfylke og utdanningsprogram (2006-kullet). Prosent. Alle S tudie forbe re de nde Yrk e s forbe re de nde Akers hus 75 85 60 Os lo 75 83 57 H ele landet 69 83 55 Oppland 69 85 56 Bus kerud 69 84 52 H edm ark 68 84 53 Ves tfold 68 82 52 Øs tfold 66 84 49 Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, SSB. 45 Side80

Det generelle utdanningsnivået er høyt Det generelle utdanningsnivået i den befolkningen som er 16 år eller eldre i Akershus er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået i de ulike delene av fylket, og disse ulikhetene har vedvart, selv i et 20-årsperspektiv. Asker og Bærum er regionen hvor andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning er størst i Norge. Også i Follo ligger utdanningsnivået over landsgjennomsnittet. På Øvre og Nedre Romerike er andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning lavere enn landsgjennomsnittet, i 2011 som i 1990. I tabell 28 har vi angitt andelen av befolkningen over 16 år i kommunene i Akershus og Oslo etter høyeste utdanningsnivå i 2006 og 2011. Tabell 28: Befolkning (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå 2006-2011. Prosent. 2006 2011 Unive rs ite t V ide re - Unive rs ite t V ide re - og høys k ole gå e nde Grunns k ole og høys k ole gå e nde Grunns k ole Bæ ru m 4 5,3 3 6,3 1 8,4 4 7,8 35 1 7,2 As ke r 4 2,7 3 7,7 1 9,6 4 5,4 3 5,7 19 ASKER OG BÆ R U M 4 4,5 3 6,7 1 8,8 4 7,1 3 5,2 1 7,7 Ve s tb y 2 6,7 45 2 8,3 2 9,6 4 3,2 2 7,2 Ski 2 8,7 4 3,7 2 7,6 3 2,1 4 2,4 2 5,4 Ås 3 5,5 3 8,9 2 5,6 3 8,2 3 8,2 2 3,6 Fro g n 3 0,4 4 4,4 2 5,3 3 2,9 4 3,2 2 3,9 N e s o d d e n 3 6,2 3 9,4 2 4,3 4 0,4 3 6,9 2 2,6 Op p e g å rd 3 5,5 4 1,9 2 2,6 3 8,7 4 0,3 2 0,9 En e b a kk 18 4 5,7 3 6,2 1 9,8 4 6,2 34 FOL L O 3 1,1 4 2,5 2 6,4 3 4,2 4 1,2 2 4,6 Au rs ko g -H øla n d 14 4 2,9 4 3,1 1 5,8 4 4,2 40 Søru m 2 1,5 4 6,1 3 2,5 26 4 4,7 2 9,3 Fe t 2 1,6 4 3,8 3 4,6 2 4,6 4 4,2 3 1,2 R æ lin g e n 2 3,1 4 4,3 3 2,6 2 6,5 4 3,2 3 0,3 L øre n s ko g 2 6,5 4 3,2 3 0,4 2 9,2 4 1,7 2 9,1 Ske d s m o 25 4 3,9 3 1,1 2 7,6 4 2,5 2 9,9 N itte d a l 2 6,2 4 2,9 3 0,6 2 9,5 4 1,7 2 8,8 N ED R E R OMER IKE 2 3,7 4 3,8 3 2,5 2 6,6 4 2,8 3 0,6 Gje rd ru m 24 4 4,6 3 1,4 27 4 4,3 2 8,7 U lle n s a ke r 21 4 5,8 3 3,1 2 3,6 4 4,8 3 1,6 N e s 1 5,3 4 5,5 3 9,2 1 7,4 4 5,7 3 6,9 Eid s vo ll 1 7,3 4 3,9 3 8,8 20 4 3,9 3 6,1 N a n n e s ta d 1 5,9 4 4,7 3 9,4 1 8,3 4 5,2 3 6,5 H u rd a l 1 4,5 4 2,3 4 3,2 1 7,2 4 2,8 40 ØVR E R OMER IKE 1 8,2 45 3 6,9 2 0,7 4 4,8 3 4,5 AKER SH U S 3 0,9 4 1,5 2 7,5 3 3,6 4 0,4 2 5,9 OSL O 4 1,2 3 5,2 2 3,6 4 5,6 3 2,7 2 1,7 N OR GE 2 5,7 4 3,3 31 2 9,1 4 2,3 2 8,6 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell 09429. Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen Hovedstadsregionen Oslo og Akershus har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, som tilbyr et bredt spekter av ulike fagfelt. De fleste studieplassene er innen helse- og sosialfag, humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag. Tabell 29 viser 46 Side81

at studenttallet har siden 2006 økt særlig ved de mindre, spesialiserte lærestedene. De fleste lærestedene har overvekt av kvinnelige studenter. Tabell 29: De høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus (2006-2012). Antall studenter. Kvinneandel 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2012 Universitetet i Oslo 29753 27363 27030 27700 27261 26891 26870 60,2 % BI* 14010 14215 14470 14896 14545 20021 22001 51,5 % Høyskolen i Oslo og Akershus 14101 13904 14023 14558 15158 15521 16004 70,7 % UMB 2947 2937 3115 3267 3746 4157 4423 54,6 % Politihøgskolen* 1844 1977 1917 Norges idrettshøgskole 863 744 756 864 961 980 1042 43,4 % Det teologiske menighetsfakultet 918 876 929 914 1116 1107 1097 57,9 % Norges musikkhøgskole 563 572 571 620 677 691 662 51,7 % Arkitektur- og designhøgskolen 425 475 502 557 570 545 601 49,3 % Norges Veterinærhøgskole 431 465 468 471 471 478 481 87,9 % Kunsthøyskolen i Oslo 518 510 483 502 503 515 507 66,5 % Private høyskoler i Oslo 4341 5465 5701 5924 5751 6026 7046 68,4 % Private høyskoler i Akershus 42 45 46 64 125 175 333 51,1 % Totalt antall studenter 68911 67571 68094 70337 72727 79084 82984 54,1 % Kilde: NSD, Database for statistikk om høgre utdanning. For 2006-2011 er studenttallene for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen. Den felles høgskolen i Oslo og Akershus ble først etablert i 2011. Studenttall for Politihøgskolen før 2010 mangler, da denne høgskolen da ikke var en del av Samordna Opptak. *) Utdanningsinstitusjoner som har studiesteder (campus) flere steder i Norge. Enkelte av fagfeltene følges av svært få studenter ved den enkelte institusjonen (humanistisk/estetiske fag BI, samferdsel/service ved høyskolen i Oslo og Akershus). De mindre utdanningsinstitusjonene dekker i hovedsak humanistisk/estetiske og økonomisk/administrative fag. Det er langt flere studieplasser innen høyere utdanning i Oslo og Akershus enn det er registrert studenter med bostedsadresse i Oslo og Akershus. I 2011 var det til sammen 48 500 registrerte studenter i Norge og utlandet som hadde Oslo eller Akershus som bostedsfylke da de var 16 år gamle, mens det var nærmere 83 000 studenter ved de ulike høyere lærestedene (se tabell 29). Dette innebærer at det er mange som flytter til hovedstadsregionen for å ta høyere utdanning. Også i denne studentgruppen er kvinnene i stort flertall. Svært mange ferdigutdannede etablerer seg i arbeidsmarkedet nær studiestedet sitt. En undersøkelse fra SSB viser at siden 2002 har arbeidsmarkedene i hovedstadsregionen hatt stor evne til å holde på den nyutdannede, høyt utdannede arbeidskraften. Det er innenfor fagfeltene naturvitenskaplige og tekniske fag Oslo og Akershus har den største lokale rekrutteringen, etterfulgt av fagfeltene samfunnsfag, juridiske fag og økonomisk-administrative fag. I henhold til denne undersøkelsen har arbeidsmarkedene i hovedstadsregionen hatt særlig stor attraktivitet for nyutdannede som kommer utenfra, fra andre deler av landet, innenfor de humanistisk/estetiske fagfeltene. 2 2 L. S. Stambøl (2013). Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv. SSB rapport 13/2013. 47 Side82

Kapittel 8 næringsliv og sysselsetting 16 587 arbeidsplasser i akershus var innen bygge- og anleggsvirksomhet 48 Side83

Flest sysselsatte i tjenesteytende næringer Over tid har det vært en sterk nedgang andelen som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene i Oslo og Akershus. Figur 18 viser at offentlig, sosial og privat tjenesteyting i dag er den største hovednæringen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er den nest største næringen i Akershus, mens finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er den nest største i Oslo. Ulike former for tjenesteyting utgjør nå om lag 90 prosent av arbeidsplassene i Oslo og rundt 85 prosent av arbeidsplassene i Akershus. I Akershus er det transport/lagring/post og telekommunikasjoner og bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt særlig sterk sysselsettingsvekst på 2000-tallet. Figur 18: Andel sysselsatte i sju hovednæringer etter arbeidssted i Oslo og Akershus, i prosent Kilder: NOS A 399 Arbeidsmarkedsstatistikk (1970), NOU 1997:12 (1990), SSB statistikkbanken tabell 03255 (2000), SSB statistikkbanken tabell 07984 (2011) Akershus får en stadig større andel av de nye arbeidsplassene som skapes i hovedstadsregionen Det har vært sterk vekst i antall arbeidsplasser både i Oslo og Akershus fra 1990 til 2011. Det begrensede arealet og de stadig dyrere arealressursene i Oslo gjør imidlertid at en økende andel av de nye arbeidsplassene i hovedstadsregionen har kommet i Akershus. I perioden 2000-2011 kom 64,7 prosent av de nye arbeidsplassene i hovedstadsregionen i Akershus.. Fra 2005 til 2011 økte antallet sysselsatte (personer med arbeidssted i Akershus) med 15 prosent, noe som var en høyere vekst enn i Oslo, se tabell 30. I 2011 var det 436 000 sysselsatte med arbeidssted i Oslo, og 253 000 sysselsatte med arbeidsted i Akershus. Tabell 30 viser også at antallet sysselsatte økte særlig sterkt på Nedre Romerike, samt i Asker og Bærum. Den relative veksten i antallet arbeidsplasser var størst i Vestby, 49 Side84

Sørum Lørenskog og Gjerdrum. I Vestby gir nærheten til Rygge flyplass viktige vekstimpulser, mens arbeidsplassveksten i varehandelen i Vestby først og fremst har kommet arbeidstakere i Vestbys omegnskommuner til gode. Av kommunene i Akershus er det bare Hurdal som har hatt en nedgang i antallet sysselsatte fra 2005 til 2011. Tabell 30: Utviklingen av antallet sysselsatte 1990-2011 i Akershus og Oslo etter arbeidsstedskommune, samt endring 2005-2011 (absolutt samt i prosent) Arbeidsstedskommune 1990 1995 2000 2005 2011 Endring 2005-2011 Vekst 2005-2011 Bærum 45 097 49 616 54 058 60 743 70 275 9 532 16 % Asker 18 470 19 152 22 842 22 777 25 880 3 103 14 % ASKER/BÆRUM 63 567 68 768 76 900 83 520 96 155 12 635 15 % Vestby 2 883 2 991 3 788 4 677 6 187 1 510 32 % Ski 7 616 8 574 10 967 11 790 13 506 1 716 15 % Ås 5 257 6 161 6 608 7 107 7 949 842 12 % Frogn 2 482 2 784 3 632 3 794 4 166 372 10 % Nesodden 2 671 3 056 3 798 4 203 4 317 114 3 % Oppegård 7 458 7 276 9 201 8 691 9 357 666 8 % Enebakk 1 628 1 752 2 043 2 242 2 558 316 14 % FOLLO 29 995 32 594 40 037 42 504 48 040 5 536 13 % Aurskog-Høland 3 724 3 650 4 170 4 416 4 912 496 11 % Sørum 3 267 2 823 3 552 3 540 4 593 1 053 30 % Fet 1 752 1 806 2 231 2 215 2 468 253 11 % Rælingen 1 925 2 053 2 255 2 430 2 773 343 14 % Lørenskog 11 241 12 011 15 581 15 368 19 720 4 352 28 % Skedsmo 17 435 17 099 21 478 23 895 26 720 2 825 12 % Nittedal 4 245 5 300 6 991 7 020 7 763 743 11 % NEDRE ROMERIKE 43 589 44 742 56 258 58 884 68 949 10 065 17 % Gjerdrum 774 813 1 063 1 271 1 581 310 24 % Ullensaker 6 998 6 847 17 866 19 684 22 862 3 178 16 % Nes 4 297 4 109 4 701 4 969 5 227 258 5 % Eidsvoll 5 660 5 869 6 232 6 093 6 706 613 10 % Nannestad 1 684 1 803 2 058 2 280 2 716 436 19 % Hurdal 693 742 910 881 826-55 -6 % ØVRE ROMERIKE 20 106 20 183 32 830 35 178 39 918 4 740 13 % AKERSHUS 157 257 166 287 206 025 220 086 253 062 32 976 15 % OSLO 300 500 321 177 410 315 392 661 435 952 43 291 11 % AKERSHUS + OSLO 457 757 487 464 616 340 612 747 689 014 76 267 12 % Kilde: Akershus fylkeskommune samt SSB statistikkbank tabell 03321. Statistikken er lagt om flere ganger, blant annet i 2005. I 2005 ble aldersgrensen for å regnes som sysselsatt senket fra 16 år til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Sysselsettingen varierer årlig Antall sysselsatte endrer seg fra år til år. Det var en jevn vekst i sysselsettingen i Akershus fra år 2000 og fram til finanskrisen i 2008-2009. Virkningen av finanskrisen ble særlig tydelig i kommuner som har et stort antall kompetansearbeidsplasser i forretningsmessig og privat tjenesteyting (Asker, Bærum og Ullensaker). Nedgangen i antallet sysselsatte 2009 var imidlertid langt større i Oslo enn i Akershus. Arbeidsplassene som forsvant (først og fremst i internasjonalt konkurranseutsatte deler av næringslivet) har først blitt hentet inn igjen i 2011. I 50 Side85

absolutte tall må vi helt tilbake til slutten av 1990-tallet for å finne en tilsvarende årlig vekst i antallet sysselsatte i Akershus (17,000) som vi hadde i 2011. Figur 19 viser at Vestby, Gjerdrum, Lørenskog, Sørum og Nannestad hadde den sterkeste prosentvise sysselsettingsveksten i perioden 2007-2011. Disse fem kommunene er også blant de 30 kommunene i landet som for øyeblikket har høyest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser. Hurdal, Nes, Nittedal, Oppegård, Nesodden og Frogn har hatt den svakeste utviklingen i sysselsettingen i perioden 2007-2011. Nes og Hurdal har hatt den laveste veksten i antall arbeidsplasser det siste tiåret og er de eneste kommunene i Akershus hvor utviklingen i antall arbeidsplasser ligger under landsgjennomsnittet. De fleste kommunene i Akershus har hentet seg inn igjen etter finanskrisen 2008-2009 med hensyn til utviklingen i antallet arbeidsplasser. 1. Nes og Hurdal på Øvre Romerike, og til dels enkelte av kommunene i Follo (Nesodden og Frogn) hadde imidlertid fortsatt svak utvikling i antall arbeidsplasser i 2010-2011. Figur 19: Årlig endring i sysselsatte 2007-2011 etter arbeidssted, i prosent Kilde: SSB statistikkbank tabell 03321 samt Akershus fylkeskommune. 1 Framstillingen her og i neste delkapittel bygger på «Regional Analyse for Akershus 2012» -Telemarksforskning notat nr. 60/2012. 51 Side86

Et næringsliv i kontinuerlig endring Etableringsfrekvensen i Akershus har fulgt utviklingen i landet på 2000-tallet, men har ligget over landsgjennomsnittet i hele perioden. På regionalt nivå ser ut til at det er en sammenheng mellom høy etablererfrekvens og høy befolkningsvekst. Næringslivet i Akershus er robust, i den forstand at det er relativt spesialisert med hensyn til bransjesammensetning. Bransjesammensetningen er også fordelaktig fordi en stor del av sysselsettingen i privat næringsliv finnes i vekstbransjer. Mange kommuner i Akershus har svært sterk prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor. I 2011 viste næringslivet seg å være mest robust i regionsenterkommunene Ullensaker, Ski og Skedsmo. Næringslivet var minst robust i 2011 i Frogn og Nesodden. Akershus har mange sysselsatte med høy utdanning Fylkene med de største byene og de største utdanningsinstitusjonene har klart høyest andel med høyt utdannet arbeidskraft. Rangeringen mellom fylkene er stabil over tid, og var den samme i 2009 som i 1999: Oslo kommer først, med Sør-Trøndelag, Akershus, Troms og Hordaland på de neste plassene. Tabell 31 viser at hovedstadsregionen (Oslo og Akershus) har høyest andel sysselsatte med høyere utdanning i absolutt alle næringer. I svært mange næringer er andelen sysselsatte med lang høyere utdanning mer enn dobbelt så stor i hovedstadsregionen som i andre deler av landet. Tabell 31: Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning (> 5 år) av totalt antall sysselsatte 2009 etter næring og fondsregion Næringer Innlandet Hovedstadsregionen Oslofjordregionen Agder Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Primærnæringer 5,7 2,9 3,1 2,2 1,7 2,4 1,5 2,4 Olje og gass 40,8-13 26,8 22,8 33,9 27,8 25,7 Industri og bergverk 10,7 2 5,2 3,8 3,6 3,1 2 4,6 Elektrisitet og vannforsyning 19,3 5,7 5 11,2 6,9 5,7 5,2 8,5 Bygg og anlegg 3,5 0,8 0,8 1 0,9 1,3 0,8 1,5 Handel, transport, hotell og restaurant 3,1 0,7 0,9 1 1,2 0,8 0,8 1,6 Informasjon og kommunikasjon 17,5 5,8 8,3 9,9 12,9 15,6 7,9 14,8 Finans, forsikring og eiendom 13,5 3,6 4,1 4,9 7,8 6,4 5,6 9,2 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 31,7 18,9 17,6 19,6 21,9 29,2 22,9 26,1 Forretningsmessig tjenesteyting 5 1,4 1,3 1,6 3,1 1,8 1,7 3 Offentlig forvaltning 29,6 13 13,2 13,7 16,6 14,5 11,3 18,9 Undervisning 25,7 11,4 11,5 12,8 17 17,8 15,2 17,4 Helse og sosial 10,8 4,9 5,8 5,7 6,6 6,2 6,1 7 Øvrige tjenester 13,2 6 5,3 7,4 8,4 7,7 7,1 9,3 Totalt 12,7 4,6 5,1 5,4 7,3 6,8 5,8 7,9 Kilde: SSB/Sysselsettingsfiler, NIFU 52 Side87

En kvart million mennesker har Akershus som arbeidssted Tabell 32 viser hvordan næringsstrukturen har utviklet seg i Akershus i perioden 2008-2011, fordelt på 16 næringshovedgrupper. Dette er en litt finere inndeling enn den som er brukt i figur 32 i begynnelsen av kapittelet. Som innledningen av dette kapitlet har vist, fortsetter den langsiktige endringen fra primær- og vareproduksjon til tjenesteyting i næringslivet i Oslo og Akershus. Fra 2008 til 2011 var det særlig stor nedgang i industrisysselsettingen og i primærnæringene, mens sysselsettingen i den petroleumsrelaterte produksjonsaktiviteten (bergverksdrift og utvinning) og finansiering/forsikring hadde sterk vekst. Det siste skyldes blant annet at Storebrand flyttet hovedkontoret sitt fra Oslo til Bærum i 2010. Det er ikke alle de tjenesteytende næringene som øker sysselsettingen. Sysselsettingen i teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift og i forretningsmessige tjenester har stått på stedet hvil fra 2008 til 2011. Sysselsettingen i den største hovednæringen i Akershus, varehandelen, har vist svakt nedadgående tendens over fireårsperioden. Nedgang i varehandelen sammen med en vekst innen helse- og sosialtjenester gjør at disse to næringene nå sysselsetter nesten like mange personer i Akershus. I 2011 var det litt over en kvart million mennesker (253 062) som hadde arbeidsstedet sitt i Akershus. Tabell 32: Sysselsatte etter arbeidsted per 4. kvartal 2008-2011 Kilde: SSB Næring (SN2007) Absolutte tall 2008 2009 2010 2011 Rel. endring 2008-11 Abs. endring 2008-11 Jordbruk, skogbruk og fiske 01-03 3128 3150 2974 2660-15,0 % -468 Bergverksdrift og utvinning 05-09 2482 2683 3097 2996 20,7 % 514 Industri 10-33 16267 14760 14332 14141-13,1 % -2126 Elektrisitet, vann og renovasjon 35-39 1418 1423 1450 1563 10,2 % 145 Bygge- og anleggsvirksomhet 41-43 15582 15346 15649 16587 6,4 % 1005 Varehandel, motorvognreparasjoner 45-47 50475 49274 49139 49952-1,0 % -523 Transport og lagring 49-53 19256 17400 18741 20064 4,2 % 808 Overnattings- og serveringsvirksomhet 55-56 7084 6752 6990 7632 7,7 % 548 Informasjon og kommunikasjon 58-63 12207 12244 12563 12984 6,4 % 777 Finansiering og forsikring 64-66 3104 3486 4600 4602 48,3 % 1498 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 68-75 19250 19074 18862 19111-0,7 % -139 Forretningsmessig tjenesteyting 77-82 12359 11579 11276 12337-0,2 % -22 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 84 11327 12073 12303 12385 9,3 % 1058 Undervisning 85 17039 17534 17824 18176 6,7 % 1137 Helse- og sosialtjenester 86-88 45364 47004 46944 48755 7,5 % 3391 Personlig tjenesteyting 90-99 7297 7406 7522 7610 4,3 % 313 Uoppgitt 00 1286 1196 1506 1507 17,2 % 221 Sysselsatte i alt 244925 242384 245772 253062 3,3 % 8137 53 Side88

Kapittel 9 pendling 100 718 personer pendlet fra akershus til oslo i 2011 54 Side89

Flere og flere pendler fra Akershus Akershus er pendlerfylket framfor noe i Norge. To av fem sysselsatte som er bosatt i Akershus har arbeidsplassen sin utenfor fylket. Andre fylker med stor utpendling er bl.a. Buskerud, Aust-Agder, Oslo og Vestfold, se tabell 33. Det er nå mer enn 115 000 personer som pendler ut daglig, og antallet har økt siden 2001, se figur 20. Figur 20 og tabell 33: Pendling over fylkesgrensene 2000-2011 og dekningsgrad for enkelte fylker i 2011 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall personer som pendler ut av Akershus Antall personer som pendler til Akershus Dekningsgrad Arbeider i eget fylke Pendler ut Akershus 87,7 59,9 40,1 Buskerud 90,3 77,0 23,0 Aust-Agder 88,5 82,2 17,8 Oslo 132,1 82,7 17,3 Vestfold 89,8 83,3 16,7 Østfold 88,8 83,5 16,5 : : : Nordland 97,3 93,9 6,1 Finnmark 98,5 94,2 5,8 Kilde: SSB/Panda. Dekningsgrad er lik antall sysselsatte med arbeidssted i fylket i prosent av antall sysselsatte bosatt i fylket. Når dekningsgraden er mindre enn 100 betyr dette at det er flere som pendler ut av fylket enn det er som pendler inn. Antallet pendlere fra Akershus til Oslo har økt med ca. 10000 i perioden 2001-2011, se figur 2. Antallet pendlere fra Akershus til andre fylker har også økt mye siden 2001, selv om omfanget totalt sett ikke er så omfattende som til Oslo (se figur 21). Figur 21: Utvikling av antallet pendlere fra Akershus til andre fylker 2001 2011 110000 110000 100000 100000 90000 90000 80000 80000 70000 70000 Til Oslo Til Oslo 2001 2001 2006 2006 2011 2011 5000 4000 3000 2000 1000 0 Til andre utvalgte fylker 2001 2006 2011 60000 60000 50000 50000 Kilde: SSB/Panda I 2011 hadde 100 718 sysselsatte i Akershus sin arbeidsplass i Oslo, og mange av disse hadde en relativt lang arbeidsreise. Økt pendling fører til økt trafikk både på veinettet og banenettet. Tabell 34 viser at det samlede antallet pendlere til Oslo har holdt seg 55 Side90

på omtrent samme nivå fra 2007 til 2010, men økte i 2011 fra alle andre delregioner enn Øvre Romerike. Tabell 34: Utviklingen av antallet pendlere fra Akershus til Oslo 2007-2011 Endring 2010-2007 2008 2009 2010 2011 2011, % Fra Nedre Rom erik e 32 623 32 756 32 412 32 502 33088 1,8 Fra A s k er og B æ rum 30 902 30 828 30 197 30 474 31280 2,6 Fra Follo 25 385 25 540 25 069 25 164 25862 2,8 Fra Ø vre Rom erik e 10 285 10 258 10 245 10 480 10 488 0,1 Totalt 99 195 99 382 97 923 98 620 100718 2,1 Kilde: SSB statistikkbanken tabell 03321 Av enkeltkommuner er det flest pendlere fra Bærum til Oslo, totalt nesten 23 000 personer i 2011, se figur 22. Nest største utpendlingskommune er Skedsmo med ca. 10 000 utpendlere til Oslo. Deretter er det flest pendlere til Oslo fra Asker, Lørenskog og Oppegård. Figur 22: Antall pendlere fra kommuner i Akershus til Oslo, og fra Oslo til kommuner i Akershus, år 2011 H urdal G jerdrum N annestad A urskog-h øland Eidsvoll Fet Enebakk N es (Ak.) Vestby Frogn Ås Sørum R æ lingen N esodden U llensaker N ittedal Ski O ppegård Lørenskog Asker Skedsm o Bæ rum 20000 16000 12000 8000 4000 0 4000 8000 12000 16000 20000 24000 Fra O slo Til O slo Kilde: SSB statistikkbanken tabell 03321 Figur 22 viser samtidig at Bærum er den kommunen som med svært god margin mottar flest pendlere fra Oslo, nesten 19 000 i 2011. Deretter følger Lørenskog, Skedsmo og Asker. 56 Side91

Pendling til Akershus har økt mye i løpet av de siste årene Figur 23 viser hvordan pendlingsmønsteret har utviklet seg siden 2005 innad i hovedstadsregionen Oslo/Akershus. Antallet arbeidstakere som pendler fra Oslo til et arbeidssted i Akershus har økt fra ca. 67 000 personer i 2005 til ca. 80 000 i 2011, og figuren viser den årlige prosentvise veksten. Den samlede økningen for regionen som helhet var på ca. 19 prosent i perioden 2005-2011, men pendlingen fra Oslo til Nedre Romerike har økt relativt mest i femårsperioden, med ca. 40 prosent. Figur 23: Vekst i inn- og utpendlingen mellom Oslo og delregionene i Akershus i prosent siden år 2005 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell 03321 Både figur 22 og figur 24 illustrerer at i 2011 mottok Akershus samlet over 43 000 innpendlere fra Oslo. Pendlingen fra Oslo til Akershus har økt med nesten 17 000 personer i siste tiårsperiode. Nesten 2/3 av den økte pendlingen fra Oslo til Akershus har gått til kunnskapsintensive arbeidsplasser i Asker og Bærum (se også kapittelet om utdanning og kompetanse). Denne «motstrømspendlingen» er sterkt konsentrert til noen få kommuner. Fire av Oslos nabokommuner mottok i 2011 ca. 80 prosent av den samlede veksten i antall motstrømspendlende. Disse kommunene var Bærum, Lørenskog, Asker og Skedsmo. Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Oslo utgjør nå selve kjerneområdet i en sterkt integrert funksjonell bo-, arbeids- og tjenesteregion. Fra de andre nabofylkene (Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) samt Vestfold, har økningen i pendlingen til Akershus vært mer begrenset. Summen av alle pendlere til Akershus fra disse nabofylker var på ca. 29 000 i 2011, se figur 24. 57 Side92

Figur 24: Utvikling av antallet pendlere til Akershus fra nabofylker 2000 2011 Fra Oslo Fra andre fylker 60000 40000 20000 2001 2006 2011 15000 10000 5000 0 2001 2006 2011 0 Kilde: SSB/Panda Samsvar mellom kompetanse og arbeidsplasslokalisering Pendlingsmønsteret viser at bosatte i Asker og Bærum har sine arbeidsplasser mer konsentrert til Oslo vest/nord enn bosatte fra andre deler av Akershus. Det kan skyldes avstandene, men også det faktum at Oslo vest/nord over tid har fått relativt flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser, noe som samsvarer godt med utdanningsnivået i pendlingsområdet. De som bor på Romerike har sine arbeidsplasser fordelt over store deler av Oslo. Områdene som dominerer er sentrum og området fra Helsfyr/Løren og oppover i Groruddalen, i tillegg til Nydalen. At mange romerikinger arbeider i Groruddalen, kan skyldes avstanden mellom arbeidssted og bosted, og et bedre samsvar mellom det generelle utdanningsnivået i regionen og kompetansekravet i det respektive arbeidsmarkedet i dette området av Oslo. Folloinnbyggerne sprer seg også utover Oslo, men det store flertallet arbeider i Oslo sentrum. Det er flere fra Follo enn fra Asker/Bærum som arbeider i Oslo øst. Kommunene har ulike roller Kommunene i Akershus med sterkest relativ utpendling er Rælingen, Fet, Nannestad og Enebakk. I motsatt ende av denne skalaen ligger Ullensaker, som har solid innpendling, se tabell 35. Ullensaker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo er netto innpendlingskommuner. Dekningsgraden 1 er over 100 prosent for disse kommunene. Tabell 35 viser i tillegg utviklingen av situasjonen fra 2008 til 2011. Nedgangen i dekningsgrad er merket med rød pil nedover, og økningen er merket med en grønn pil oppover. 9 av 22 kommuner hadde fått en økning på over en prosent i dekningsgraden i treårsperioden 2008-2011. Dette betyr at antallet innpendlere til arbeidsplasser i disse kommuner har økt. Innpendlingen har økt spesielt sterkt til Lørenskog og Vestby. 1 Dekningsgrad er lik antall sysselsatte med arbeidsted i kommuner i prosent av antall sysselsatte bosatt i kommunen. 58 Side93

Tabell 35: Fordeling av sysselsatte etter bosted og arbeidssted i kommuner i Akershus 2008 og 2011, pr. 4. kvartal Sysselsatte personer etter bosted 2008 2011 Sysselsatte personer etter arbeidssted Dekningsgrad Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Dekningsgrad Endring dekningsgrad 2008-2011 Bærum 57680 69169 119,9 58555 70275 120,0 0,1 Asker 28214 25452 90,2 29012 25880 89,2-1,0 Asker og Bærum 85894 94621 110,2 87567 96155 109,8-0,4 Vestby 7681 5405 70,4 7909 6187 78,2 7,9 Ski 14890 13238 88,9 14937 13506 90,4 1,5 Ås 8441 7568 89,7 8905 7949 89,3-0,4 Frogn 7696 4365 56,7 7725 4166 53,9-2,8 Nesodden 9050 4316 47,7 9091 4317 47,5-0,2 Oppegård 13075 9461 72,4 13226 9357 70,7-1,6 Enebakk 5674 2586 45,6 5607 2558 45,6 0,0 Follo 66507 46939 70,6 67400 48040 71,3 0,7 Aurskog-Høland 7525 4804 63,8 7558 4912 65,0 1,2 Sørum 8168 4094 50,1 8439 4593 54,4 4,3 Fet 5562 2458 44,2 5639 2468 43,8-0,4 Rælingen 8696 2586 29,7 8875 2773 31,2 1,5 Lørenskog 17548 16725 95,3 17749 19720 111,1 15,8 Skedsmo 25028 26025 104,0 25829 26720 103,4-0,5 Nittedal 11077 7632 68,9 11366 7763 68,3-0,6 Nedre Romerike 83604 64324 76,9 85455 68949 80,7 3,7 Gjerdrum 3090 1422 46,0 3341 1581 47,3 1,3 Ullensaker 15283 21980 143,8 16277 22862 140,5-3,4 Nes (Ak.) 10014 5453 54,5 10078 5227 51,9-2,6 Eidsvoll 10818 6663 61,6 11045 6706 60,7-0,9 Nannestad 5851 2584 44,2 5995 2716 45,3 1,1 Hurdal 1347 939 69,7 1306 826 63,2-6,5 Øvre Romerike 46403 39041 84,1 48042 39918 83,1-1,0 Akershus 282408 244925 86,7 288464 253062 87,7 1,0 Oslo kommune 316389 427902 135,2 330068 435952 132,1-3,2 Kilde: SSB tabell 03321. 59 Side94

Kapittel 10 samferdsel 9 prosent vekst i antall kollektivreiser 60 Side95

Flere passasjerer i kollektivtrafikken Regionbusser, tog og ferger/båt i Akershus hadde ca. 73 mill. passasjerer i 2012, målt som enkeltreiser. Dette er en vekst på 9,0 prosent fra 2011. Tabell 36 viser at 65 prosent av alle kollektivreiser i Akershus i 2012 var bussreiser (47 mill. enkeltreiser), 30 prosent var togreiser (21,7.mill), mens 5 prosent var reiser med båt eller ferge (3,5 mill). Tabell 36: Antall passasjerer i kollektivtrafikk i Akershus 2008 2012 (mill. enkeltreiser), avrundede tall. Reisemiddel 2008 2009 2010 2011 2012 Endring Prosentfordeling 2011-12 Regionbuss 33 35 38 43 47 9,3 65 % Tog 21 21 21 21 21,7 3,3 30 % Båt/ferge 3 3,1 3,2 3,4 3,5 2,9 5 % SUM, mill. 57 59 62 67 73 9,0% 100 % Kilde: Ruter As Trikken fra Oslo til Jar i Bærum ble åpnet i desember 2010 og T-banen ble forlenget til Gjønnes i Bærum i oktober 2012. Tallene for passasjerer til/fra Akershus på disse linjene er registrert under Oslo. Det ble solgt 6,1 mill. reiser med Flytoget til og fra Gardermoen i 2012. Antall passasjerer i kollektivtransporten, målt som enkeltreiser har økt med 40 prosent siden 2000. Både befolkningen og biltrafikken økte med 20 prosent i samme periode. Figur 25 illustrerer den relative utviklingen i befolkningen, biltrafikk, kollektivpassasjerer (enkeltreiser) og vognkilometer med utgangspunkt i år 2000. Figur 25: Indeksutvikling Akershus. År 2000 = 100 Kilde: Ruter As Flere reiste med buss Bussrutenes traselengde er totalt 2913 km i Akershus. Ruter As har flere måltall om bussreiser i Akershus og tabell 37 viser et utvalg av disse. Regionbussen hadde totalt 47 millioner reisende i 2012. Personkilometer beskriver sum antall reiser ganger 61 Side96

gjennomsnittlig reiselengde pr. reise. Antall vognkilometer har også økt, og dette tallet måler produksjon i antall kilometer kjørt i bussrute. Plasskilometer er sum antall vognkilometer ganget med antall sitteplasser og ståplasser pr. buss. Økonomiske måltall er justert etter konsumprisindeksen 2011, og reflekterer regnskapene i Ruter As. De fleste måltallene viser en økning i perioden 2008 til 2012. De viktigste unntakene er reisehastighet, trafikkinntekt/reise og kostnad/reise. Årsaken til nedgang i Ruter s inntekt pr. reiser er at flere har kjøpt periodebilletter, samt at en ny sonestruktur er innført. Tabell 37: Måltall om bussreiser i Akershus 2008 2012 Måltall 2008 2009 2010 2011 2012 Endring i % 2011-2012 Reiser (mill.) 33 35 38 43 47 9,3 Personkilometer (mill.) 456 495 539 600 661 10,2 Vognkilometer (mill.) 27,2 27,2 27,8 28,7 30,0 4,5 Plasskilometer (mill.) 1223 1223 1249 1290 1350 4,7 Beleggsprosent (plass); % 37 40 43 46 49,0 6,5 Avganger (i 1000) 1151 1082 1119 1204 1374 14,1 Busstimer (i 1000) 826 838 851 885 936 5,8 Reisehastighet km/t 32,9 32,4 32,6 32,4 32,1-0,9 Kostnad/avgang 774 849 833 830 771,0-7,1 Trafikkinntekt/reise 10,63 12,07 12,40 13,31 14,04 5,5 Kostnad/reise 27,37 26,02 24,25 23,32 22,43-3,8 Kilder: Ruter As En liten økning i togreiser per dag Det gjennomføres en telling av passasjerer i alle tog over bygrensen Oslo-Akershus annet hvert år. Tellingen gjøres samtidig på alle tog, og tellingen strekker seg over et døgn. Resultatene fra bygrensetellingen 2012 er ventet i juni 2013. Tabell 38 gir informasjon om trafikken på alle fire banestrekninger i Akershus, samt Flytoget i 2010. Det ble i 2010 foretatt totalt 107 227 reiser med tog det aktuelle døgnet. Dette er 1,88 prosent mer enn to år før (105 249). I retning Oslo var det totalt 53 527 passasjerer 1. Økningen var størst på Flytoget, mens lokal/regiontog hadde en marginal økning. Drammenbanen hadde flest togpassasjerer i Akershus (30 605), og dette tilsvarte nesten 30 prosent av alle passasjerer. Tabell 38: Antall togpassasjerer, bygrensetelling november 2010. Ba ne Til Os lo Fra Os lo S um be gge re tninge r P ros e ntforde ling D ra m m e n b a n e n 15748 14857 30605 2 8,5 Gjøvikb a n e n 1813 1853 3666 3,4 H ovedbanen 10763 12696 23459 21,9 Øs tfoldbanen 12510 12695 25205 23,5 Flyto g 12693 11599 24292 2 2,7 SU M 53527 53700 107227 100,0 Kilde: Prosam rapport 193 1 Til sammen ca. 40 prosent av alle passasjerer reiste i tre-timers perioden 06.00 8.59 62 Side97

Biltrafikken over bygrensen har vært stabil de siste to årene Oslo og Akershus har en sentral rolle i det nasjonale person- og godstransportsystemet og som hovedinnfallsport til landet. Stamveiene E6 og E18 gjennom Akershus er firefelts motorveier med store trafikkmengder. I 2012 var det i alt 21 veier som krysset bygrensa. Tabell 39 viser utviklingen av årsdøgntrafikken (ÅDT) i de siste fem årene, både totalt og på de tre transportkorridorene inn/ut av Oslo. Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn vises som ÅDT. ÅDT er summen av antall kjøretøy (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, delt på antall dager i året. Det høyeste trafikkvolumet var i 2008. Den mest trafikkerte korridoren er nordøstkorridoren med ca.180 000 kjøretøy pr døgn. Dette tilsvarer ca.45 prosent av all biltrafikk. Tabell 39: Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk 2008-2012 over bygrensen fra Oslo til Akerhus, både totalt og i veikorridorene, ÅDT, kjøretøy per døgn Korridor 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: www.prosam.org og Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) Endring i %, 2011-2012 Endring i %, 2008-2012 Bygrensen i nordøst 176 330 173 790 174 164 177 357 180 602 1,0 1,0 Bygrensen i vest 143 478 135 294 131 871 133 673 134 125 1,0 0,9 Bygrensen i syd 77 082 75 410 76 359 78 367 79 176 1,0 1,0 SUM 396 890 384 494 382 394 389 397 393 903 1,0 1,0 Bomstasjoner bidrar til finansiering av videre kollektiv- og veiutbygging. Bomringen i Oslo ble etablert i februar 1990, og består av 21 bompengestasjoner langs de tre veikorridorene. Tabell 40 viser at det i 2012 ble det registrert en liten oppgang i biltrafikken. Tabell 40: Trafikkutvikling over bomringen i Oslo, 2008-2012 2008 2009 2010 2011 2012 Endring i %, 2011-2012 Bomringen i Oslo 256 779 243 679 241 137 243 156 244 084 0,4 Kilde: PROSAM rapport 191, AFK årsrapport 2012 Innfartsparkering I Akershus finnes det innfartsparkering ved en rekke kollektivknutepunkter. Tabell 41 viser oversikt over parkeringsplasser på totalt 83 steder, enten disse er jernbanestasjoner, bussterminaler eller brygger. Tabell 41. Antall parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter i Akershus, desember 2012 Bilpa rk e rings - pla s s e r S yk k e lpa rk e rings - pla s s e r As ke r o g Bæ ru m 1961 1390 Fo llo 2445 2438 N e d re R o m e rike 2220 1944 Øvre R o m e rike 1335 872 SU M AKER SH U S 7961 6644 Kilde: Akershus fylkeskommune 63 Side98

Trafikk over fylkesgrensene har vokst noe Det er også trafikktellinger på hovedveinettet på fylkesgrensene mellom Akershus og Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud. Tellingene omfatter kun europaveiene og noen utvalgte riks- og fylkesveier, hvor det er etablert tellepunkter og hvor årsdøgnstrafikken normalt er større enn 2 000. Den klart mest trafikkerte veien mellom Akershus og nabofylkene er E18 over Lierskogen i Buskerud (se tabell 42). Tabell 42: Trafikkutvikling på hovedveier på fylkesgrensene til Akershus 2008-2012 Endring i %, Fylkesgrenser Veistrekning for tellinger 2008 2009 2010 2011 2012 2011-2012 Fylkesgrensa mot Østfold To europaveier (E6 og E18) og rv 22, og fv 120 41 431 41 857 43 967 45 083 46 973 1,0 E6 ved Morskogen, Rv 2 ved Herbergåsen, Fv Fylkesgrensa mot Hedmark 175 mellom Årnes Nord 23 388 23 537 23 537[1] 23 642 24 667 1,0 Rv 4 ved Stryken/Harestua, fv 33 ved Feiring, rv 35 Fylkesgrensa mot Oppland ved bomstasjonen på Brovoll 10 878 10 676 10 972 11 280 11 372 1,0 E16 Sollihøgda, E18 Lierskogen, rv 23 Oslofjordforbindelsen ved Drøbak, fv 165 Fylkesgrensa mot Buskerud Buskerud grense, fv 205/fv 167 Stokkersmia 77 471 75 879 78 745 79 777 80 644 1,0 Kilde: PROSAM-rapport 191 og SVRØ 2013. 1) Tall for 2010 er stipulert Kommentarer: Østfold: Hedmark: Oppland: Buskerud: Grensetrafikken domineres helt av trafikken på E6 og E18. Disse to veiene sto samlet for nesten 40 000 kjøretøy/døgn som tilsvarer 90 prosent av trafikkvolumet. E6 og Rv 2 sto for den dominerende del av trafikken mellom Akershus og Hedmark med over 88 prosent av totaltrafikken. Trafikken på E6 er sterkt preget av pendling og stor helgeutfart. På fredager og søndager ligger trafikkmengden 25-30 prosent høyere enn ukegjennomsnittet, med toppbelastninger på over 16 000 kjt/døgn. Den klart mest trafikkerte veien mellom Akershus og Oppland er Rv 4 med et relativt jevnt økende volum opp til 7 000 kjt pr døgn i 2010. Dette utgjør 64 prosent av totaltrafikken mellom de to fylkene. Trafikken er preget av stor helgeutfart og pendling. Trafikken på E18 ved Lierskogen kjennetegnes ved høyt volum på hverdagene (110 prosent av ukesgjennomsnittet) og relativt lave trafikkmengder på lørdag og søndag (ca. 80 prosent av ukesgjennomsnittet). På E18 over Lierskogen passerte det i 2010 gjennomsnittlig 43 400 kjt/døgn. Flest reiser med bil Ruter As intervjuer flere personer om attraktiviteten ved å reise kollektivt. Resultatene viser at kollektivandelen i Akershus har økt siden 2009, og er nå på 21 prosent, se tabell 43. Den regionale fordelingen varierer. Tabell 43: Kollektivtrafikkens andel av motorisert trafikk i Akershus, i prosent 2009 2010 2011 2012 Akershus 17 18 20 21 Kilde: Ruter As 64 Side99

Fremkommeligheten i Oslo er vanskelig å forbedre Det er gjort fremkommelighetsundersøkelser på veiene i fylket hvert år siden 1990. Statens vegvesen Region Øst og Samferdselsetaten i Oslo kommune foretar årlige målinger på 17 veistrekninger/ruter i Oslo og Akershus. Siste rapporten er PROSAM 200. Hensikten med målingene er å følge utviklingen av forsinkelser og gjennomsnittsfart på hovedveinettet i rushtiden. Forsinkelse er målt som den faktiske reisetiden minus normal tidsbruk på ruten. Figur 26 viser framkommelighetsutviklingen i form av gjennomsnittsfart. Figur 26: Gjennomsnittsfart km/t på fem utvalgte hovedveier i Oslo morgenrush, 2008-2012. 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 Rute 3. E6 nord Skedsm ovvolen Rv 190 - Bispelokket Rute 2. Rv 4Rotnes - Bispelokket Rute 4. E6 Syd fra Ringnes 6/kryss E6/E18- Bispolokket Rute 5. E18 syd Mosseveien fra Ringnes - Bispelokket Rute 1. E18 vest Asker sentrum - Bispelokket Kilde: PROSAM-rapport 200, www.prosam.org OBS. Registreringen på Rute 1 i 2010 var mangelfull og må brukes med forsiktighet. Det ble foretatt to kjøringer mot normalt sju kjøringer og man opplevde omfattende kø den ene dagen. Om veitrafikkulykker Tabell 44 viser oversikt over veitrafikkulykker, samt antallet personer som ble drept eller skadd i disse ulykker. Statistikken omfatter ulykker som er meldt til politiet. Tabell 44: Antall veitrafikkulykker og antall personer skadd og drept i Akershus politidistrikt, 2005 2012 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Veitrafikkulykker 740 744 827 756 623 561 609 577 Skadde 1000 1063 1233 1084 910 796 787 858 Drepte 14 16 13 15 21 18 6 12 Kilde: SSB, tabell 08258 65 Side100

Kapittel 11 klima og miljø 2 859 elbiler i akershus 66 Side101

Om klimagassutslipp Hovedtendensen i temperaturutviklingen for Østlandet de siste drøyt 100 år er at det har blitt varmere. Et nordisk prosjekt (RegClim) anslår at denne tendensen vil fortsette fremover. Regionen kan vente seg flere flommer i vassdragene høst og vinter. Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er bruken av fossile, ikke-fornybare energikilder som kull, olje og gass. SSB publiserte tidligere regional klima- og utslippsstatistikk, og tall fra 2009 viste at Oslo og Akershus hadde det laveste utslippet av klimagasser per innbygger. Samlet utslipp i 2009 i Akershus var ca. 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter 1. SSB beregnet da at biltrafikken bidro mest til utslipp av klimagasser i Akershus, men oppvarming av bygninger og prosessutslipp var også viktige kilder. SSB ga i februar 2013 ut endelige tall om klimagassutslipp for 2011. Tabell 45 viser at de norske innenlandske klimagassutslippene var på 53,4 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Dette er 2,1 prosent mindre enn i 2010. Redusert fyring ga den største nedgangen i utslippene. Veitrafikken sto for 18,9 prosent av klimagassutslippene. Tabell 45. Utslipp av klimagasser i Norge, 2011, antall millioner tonn CO2-ekvivalenter og andel Kilde Kilde: SSB, tabell 08940 Mill. tonn CO2- ekvivalenter Prosent Olje- og gassutvinning 13,6 25,5 Industri og bergverk 11,8 22,1 Energiforsyning 2,1 3,9 Oppvarming i andre næringer og husholdninger 1,6 3,0 Veitrafikk 10,1 18,9 Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. 7,3 13,7 Jordbruk 4,5 8,4 Andre kilder 2,5 4,7 Totalt 53,4 100,0 CO2 utgjorde 84 prosent av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 69 prosent i 1990. Olje- og gassvirksomhet, transport og industri er de viktigste kildene til CO2- utslippene. Prosessindustri, jordbruk og avfallsfyllinger er de viktigste kildene til utslipp av metan, lystgass og fluorgasser. Dieselbilenes andel av klimagassutslipp fra biler var 69 prosent i 2011, mot 29 prosent 20 år tidligere. Luft og støy Det er to målestasjoner for luftkvalitet i Akershus. Den ene er langs E16 Sandvika Nord (PM10 og NO2), den andre i Hurdal for O3 (ozon). NO2 betyr nitrogendioksid og kommer fra bileksos/forbrennings-motorer. PM10 er partikler av svevestøv i luften, og kommer hovedsakelig fra vedfyring og veislitasje fra piggdekk. Målestasjonen i Bærum eies av Bærum kommune. Målestasjonen i Hurdal er en del av et europeisk overvåkningsprogram EMEP 2. Veitrafikk, spesielt morgen- og ettermiddagsrush, gir tidvis dårlig luftkvalitet langs hovedveiene inn mot og i Oslo, dette spesielt vinterstid. Lovfestede grenseverdier for 1 CO2 ekvivalenter er et samlet tall for alle drivhus- eller klimagasser: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). 2 Målestasjonen i Hurdal eies av NILU = Norsk institutt for luftforskning 67 Side102

NO2 blir tidvis overskredet i Oslo, og forurensningen fra eksos er muligens svakt økende. Situasjonen er mer stabil for PM10 (svevestøv) 3. På nettstedet www.luftkvalitet.info kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo og Akershus. Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård og Ski er de kommunene i Akershus som kan ha overskridelser av tillatte grenseverdier. Kilder til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. Den siste helhetlige beregningen er fra 2006 (SPI = støyplageindeks), og den viste at veitrafikken er den klart største kilden til støy i Akershus. Tall fra SSB viste at veitrafikken sto for 88 prosent av kartlagt plage, og dette tilsvarte landsgjennomsnittet. Totalt ca. 50 000 personer i Akershus var plaget av støy av veitrafikken, 5500 av jernbanestøy og 1800 personer av støy fra luftfart (www.miljostatus.no). Utslipp fra kollektivtrafikk Kollektivtrafikk i regi av Ruter As i Oslo og Akershus representerer totalt 60 prosent av all kollektivtrafikk i hele Norge. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser med miljøkrav. Ruter As benytter diesel med sju prosent biodieselinnblanding (B7). Ruter har i tillegg flere busser som benytter enten 30 prosent biodiesel (B30) eller 100 prosent (B100) biodiesel i sommerhalvåret. Det satses på at stadig flere av bybussene i Oslo skal benytte biogass, og i 2012 var det 14 biogassbusser i trafikken mellom Oslo og Bærum, og 22 mellom Oslo og Oppegård. Fem hydrogenbusser ble i 2012 testet for rutetrafikken mellom Oslo og Oppegård. Tabell 46 viser utviklingen av utslipp i rutetrafikken i Akershus. Tabell 46: Utvikling av klimagassutslipp og luftforurensing i rutetrafikken i Akershus, 2010-2012 Regionbuss i Akershus 2010 2010 2012 Båttrafikk i Akershus 2010 2010 2012 Energiforbruk pr personkm 0,28 0,28 0,23 Energiforbruk pr personkm 1,32 1,02 1,13 Utslipp av fossilt CO2 kg/pr personkm 0,07 0,06 0,06 Utslipp av fossilt CO2 kg/pr personkm 0,31 0,25 0,24 Utslipp av NOX g/pr personkm 0,43 0,39 0,24 Utslipp av NOX g/pr personkm 2,33 1,97 1,83 Utslipp av PM10 g/pr personkm 0,02 0,02 0,02 Utslipp av PM10 g/pr personkm 0,05 0,04 0,04 Kilde: Ruter As Om elektrisitetsproduksjon og stasjonær energiforbruk 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft. Norge er integrert i det europeiske kraftmarkedet, og med dagens linjenett kan man eksportere og importere 3-10 prosent av produksjonen etter behov. Norge har mest kraftnettsamarbeid med Sverige, Finland, Danmark og Nederland. Akershus fylkeskommune vil i løpet av 2013 innhente og presentere tall for kommunal energiforbruk. SSB har stoppet utgivelse av statistikk over energiforbruk og klimagassutslipp fordelt på kommuner. Grunnen til dette er stor usikkerhet på metodebruk og kvaliteten på statistikken. SSB arbeider nå med å videreutvikle energibruk- og utslippsstatistikk basert på nye krav til KOSTRA-rapportering. 3 Luftkvalitet i Oslo, Årsrapport 2011, juni 2012 68 Side103

Flest ladbare elbiler i Akershus Akershus er elbil-fylket nummer en i Norge, tett fulgt av Oslo, se tabell 47. Elbiler selger relativt sett bedre i Norge enn i noe annet marked i verden. Akershus er også et attraktivt marked for hurtigladestasjoner, med over 30 etablerte hurtigladepunkter per april 2013. Veksten i antall normalladepunkter har ikke vært like stor. Om lag 800 normalladepunkter er registrert i Akershus mot ca. 1000 i Oslo. Tabell 47: Antall ladbare biler i Norge, per fylke, 1. kvartal 2013. Antall el-biler Akershus 2859 Oslo 2180 Hordaland 1039 Rogaland 807 Sør-Trøndelag 741 Buskerud 553 Møre og Romsdal 304 Vest-Agder 265 Vestfold 237 Østfold 172 Aust-Agder 107 Nord-Trøndelag 82 Hedmark, Telemark, Oppland, Sogn og Fjordane 197 Nordland, Troms, Finnmark 240 SUM 9783 Kilde: www.gronnbil.no, www.elbil.no Vannkvalitet Akershus er en del av vannregion Glomma, hvor man har organisert en omfattende innsats for å forbedre vannkvaliteten. Dagens miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og brukerinteresser har blitt kartlagt. Akershus er involvert i seks vannområder: Leira- Nitelva, Indre Oslofjord vest, PURA (Bunnefjorden med Årungs-/Gjersjøvassdradet), Øyeren, Hurdal/Vorma, Haldenvassdraget og Vansjø-Hobørvassdraget (Morsa). Av 366 vannforekomster er totalt 105 innsjøer, 9 er kystvann og resten er elver/bekker. Man vurderer at over 70 prosent av alle disse vannforekomstene har en risiko eller mulig risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen utgangen av den første gjennomføringsperioden i 2015, se tabell 48. Overgjødsling er et hovedproblem for vassdragene i Akershus. Andre problemer er forsuring (langtransportert forurensing) i deler av fylket, samt miljøgifter i fiskeelver og indre Oslofjord. Tabell 48: Risikovurdering for alle vannforekomster, antall og prosent Anta ll P ros e nt R is iko 184 5 0,3 Mu lig ris iko 81 2 2,1 In g e n ris iko 91 2 4,9 R is iko u d e fin e rt 10 2,7 SU M 366 Kilde: www.vann-nett.no/portal 69 Side104

Mange elver, bekker, innsjøer eller nære kystvann er fortsatt ikke klassifisert, men flere har antatt moderat eller antatt god tilstand/miljøtilstand. Mye av avfall blir sendt til gjenvinning Husholdningsavfall omfatter bl.a. matrester, emballasje, papir, glass og kasserte møbler. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, utnyttet som energi, kompostert eller brukt som fyllmasse. Akershus ligger noe over landsgjennomsnittet i forhold til innsamlet mengde avfall pr innbygger. Andelen avfall som kommunene i Akershus sender til materialgjenvinning er gjennomsnittlig på 45 prosent, se figur 27. Figur 27: Husholdningsavfall. Andel (%) både til materialgjenvinning og til forbrenning, 2012 Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Enebakk Rælingen Fet Sørum Asker Oslo Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Landet Nes (Ak.) Aurskog-Høland Bærum Hurdal Nannestad Eidsvoll Ullensaker Vestby Kilde: SSB tabell 05456 0 20 40 60 80 100 120 Andel husholdningsavfall levert til materialgjenvinning Andel husholdningsavfall levert til forbrenning Det er totalt 14 anlegg for sortering av avfall, plast, metall eller mat. Det er ingen forbrenningsanlegg for avfall i fylket, men tre store i Oslo. Det er fire avfallsdeponier med gassoppsamling (metan). To av disse er mer omfattende interkommunale løsninger som dekker til sammen 12 kommuner på Romerike: Romerike Avfallsforedling i Skedsmo og Øvre Romerike Avfallsselskap i Ullensaker. Grus & pukk I Oslo og Akershus er det ventet en stor befolkningsvekst, med tilhørende behov for vei- og boligbygging. All bygging og infrastruktur er avhengig av grus og pukk. Per i dag er Akershus selvforsynt, og en viktig eksportør, mens Oslo importerer all grus samt 80-90 prosent av pukkforbruket sitt. De siste årene har det vært en trend mot 70 Side105

større forbruk av pukk fremfor grus, og i Oslo og Akershus står nå pukk for om lag 75 prosent av forbruket. Byggeråstoff fra samme utvinningssted kan ikke brukes til alle formål. De strengeste kvalitetskravene er knyttet til veidekke (NGU 2012.009). Utvinning av pukk og grus er ikke uten utfordringer. Miljøkonsekvensene ved utvinning og transport kan være omfattende. I tillegg til utslipp fra lastebiler vil selve produksjonen medføre uønsket støy og støv i nærområdet. Hvis frakter overstiger 30-40 km vil transportkostnadene overstige prisen på produktet. Både kostnadsmessige og miljømessige hensyn tilsier derfor at pukk og grus bør utvinnes i kort avstand til forbruksområdene (NGU 2012.009). Akershus har 60 registrerte forekomster av pukk og 185 registrerte forekomster av grus. Noen av disse forekomstene er ansett som nasjonalt eller regionalt viktige forekomster. Tabell 49 viser antall forekomster fordelt på kommune, samt hvor mange av disse som blir ansett som viktige nasjonalt/regionalt. Tabell 49: Registrerte pukk- og grusforekomster i Akershus 2012, kommunefordelt Kilde: NGU. Rapport 2012.009 71 Side106