AKERSHUSSTATISTIKK 2/2015 TALL OG FAKTA OM AKERSHUS - DEL 1

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK 2/2015 TALL OG FAKTA OM AKERSHUS - DEL 1

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold

3 Forord Dette er tredje gang det utgis et hefte i serien «tall og fakta om Akershus». Tidligere hefter er utgitt i 2013 og Formålet med serien Akershusstatistikk er å presentere noen sentrale fakta om samfunnsutvikling og tjenesteyting i Akershus. Denne gangen utgis statistikkserien «tall og fakta om Akershus» i to deler. Første del Akershusstatistikk 2/2015, tar for seg tema knyttet til befolkning, bolig, helse og levekår, utdanning, næring og sysselsetting mv. Akershusstatistikk 3/2015 vil gå i dybden i spørsmål som angår utdanning og arbeidslivets kompetansebehov. Andre del av «tall og fakta om Akershus» som publiseres våren 2016, vil ta for seg pendling, samferdsel, klimagassutslipp, miljø og arealbruk. Heftene i Akeshusstatistikkserien er et kunnskapsgrunnlag både for kommunale planstrategier og for fylkeskommunens arbeid med ny regional planstrategi. I tillegg er heftene et svar på krav i folkehelseloven om oversikt over helsetilstanden. Vi viser også til fylkestingets vedtak til sak 10/14 (Akershusstatistikk 1/ oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen): «..Statistikken for 2015 skal fokusere på temaer som er vesentlige for regional utvikling, herunder befolkningsvekst, utvikling av boligforsyning, arbeidsplasser, kollektivandeler, pendling og andre temaer som kan belyse muligheter og utvikling for kommunene i Akershus». Analysestaben er hovedansvarlig for heftet, som er utarbeidet i tett samarbeid med flere avdelinger i sentraladministrasjonen i Akershus fylkeskommune. På fylkeskommunens temaside for statistikk på ligger det flere hefter som går nærmere inn i mange av de tema som presenteres her, og i fylkeskommunens tabellbank er det utfyllende statistikk om de emnene som tas opp i statistikkheftet, hvor det også kan utføres egne beregninger. Vi håper at heftet vil være til nytte og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Tilbakemeldinger kan sendes til analysestab@afk.no. Oslo, 13. november 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 1

4 2

5 Innholdsfortegnelse 1. Befolkningsutvikling side 5 2. Boliger, boligbygging og prisutvikling side Utdanningsnivå og kompetanse side Næringsliv og sysselsetting side Oppvekst- og levekårsforhold side Helserelaterte levevaner side Helsetilstand side Tannhelse side Kultur - tilbud, brukere og driftsutgifter side Deltakelse i organisasjoner side 71 Referanser side 76

6 4

7 1. Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Akershus hittil Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy. Per 1. januar 2015 hadde Akershus innbyggere. Veksten var på 1,6 prosent sammenlignet med 1.januar For landet som helhet økte befolkningen med 1,1 prosent i samme periode, mens Oslo hadde 2,1 prosent vekst. Tabell 1.1. viser at befolkningsveksten fra 2014 til 2015 var høyest i Ås, Ullensaker, Eidsvoll, Vestby og Rælingen. Frogn hadde en svak nedgang i folketallet (5 personer). Nesodden, Gjerdrum og Ski hadde under en prosent vekst i folketallet fra 2014 til Tabell 1.1 viser i tillegg befolkningsøkningen fra 1995 til Alle kommuner har hatt befolkningsvekst i perioden. Fra 1995 til 2015 var det høyest befolkningsvekst i Ullensaker, fulgt av Gjerdrum, Ås og Sørum. Tabell 1.1: Befolkningsutvikling i Akershus, kommuner i Akershus, Oslo og Norge Antall personer Prosentvis vekst Bærum ,3 1,8 Asker ,2 2,1 Asker og Bærum ,8 1,9 Vestby ,8 2,3 Ski ,2 0,8 Ås ,8 3,0 Frogn ,0-0,1 Nesodden ,4 0,4 Oppegård ,8 1,2 Enebakk ,7 1,3 Follo ,6 1,2 Aurskog-Høland ,9 1,5 Sørum ,6 1,0 Fet ,2 1,4 Rælingen ,8 2,3 Lørenskog ,6 1,3 Skedsmo ,8 1,0 Nittedal ,5 1,4 Nedre Romerike ,2 1,3 Gjerdrum ,0 0,5 Ullensaker ,0 2,7 Nes ,5 1,2 Eidsvoll ,4 2,4 Nannestad ,4 1,5 Hurdal ,0 2,1 Øvre Romerike ,1 2,0 Akershus ,6 1,6 Oslo ,0 2,1 Norge ,8 1,1 Kilde: SSB statstikkbanktabell

8 Innflytting fra utlandet betyr mest for befolkningsveksten Befolkningsvekst avgjøres av hvor mange som blir født minus hvor mange som dør i løpet av perioden (fødselsoverskudd) pluss hvor mange som flytter inn minus hvor mange som flytter ut av området man ser på (nettoflytting). Flyttingen deles gjerne opp i innvandring eller innenlands flytting etter hvor personene flytter til/fra. Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring er derfor ikke knyttet til innvandrerstatus. Figur 1.1 illustrerer sammensettingen av befolkningsveksten ved hjelp av tre vekstkomponenter i Fødselsoverskuddet bidrar mindre til befolkningsveksten i Akershus enn i Oslo. Innvandring fra utlandet betydde mest for befolkningsveksten i Asker og Bærum, Follo og på Nedre Romerike. Innenlands nettoflytting var viktigste årsak til befolkningsveksten på Øvre Romerike. Figur 1.1: Årsaker til befolkningsvekst, Akershus, delregionene i Akershus, Oslo og Norge i 2014 Kilde: SSB statistikkbanktabell De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo De fleste som flyttet fra Akershus til andre fylker i 2014 flyttet til Oslo (10 557), Buskerud (1961), Østfold (1921) og Hedmark (991) personer flyttet fra Akershus til utlandet. De fleste som flyttet til Akershus fra andre fylker kom fra Oslo (14 517), Buskerud (1517) og Østfold (1324) personer flyttet til Akershus fra utlandet. Tabell 1.2 viser antall nettoflyttinger 1 på kommunenivå i 2014, målt som antall personer og per 1000 middelfolkemengde 2. Ser man på nettoflytting målt som antall personer er det de folkerike kommunene som har høyest nettoflytting både innenlands og inn- og utvandring. Frogn, Nesodden og Sørum hadde negativ nettoflytting innenlands i Målt per 1000 middelfolkemengde blir bildet 1 Nettoflytting er innflytting minus utflytting og kan være både negativ og positiv. 2 Middelfolkemengde er gjennomsnittet av folkemengden ved starten og slutten av året. 6

9 annerledes. Vestby, Eidsvoll, Hurdal og Ullensaker utpeker seg som kommuner med høy innenlands nettoflytting sett i forhold til folketallet. Ås utpeker seg med høy netto inn- og utvandring i forhold til folkemengden i Tabell 1.2: Innenlands nettoflytting og netto inn- og utvandring, antall personer og per 1000 middelfolkemengde. 2014, kommuner Innenlands Inn- og utvandringer Nettoflytting, antall Nettoflytting per 1000 middelfolkemengde Nettoinnvandring, antall Netto inn- og utvandring per middelfolkemengde Bærum 811 6, ,1 Asker 409 6, ,6 Asker og Bærum Vestby ,7 32 2,0 Ski 13 0, ,8 Ås 93 5, ,2 Frogn -81-5,2 52 3,3 Nesodden -57-3,1 71 3,9 Oppegård 96 3, ,8 Enebakk 4 0,4 54 5,1 Follo Aurskog-Høland 122 7,8 93 6,0 Sørum -58-3, ,1 Fet 28 2,5 61 5,5 Rælingen 152 8,9 70 4,1 Lørenskog 143 4, ,8 Skedsmo 55 1, ,3 Nittedal 109 4, ,2 Nedre Romerike Gjerdrum -30-4,8 35 5,5 Ullensaker , ,4 Nes 140 6,9 77 3,8 Eidsvoll , ,6 Nannestad 28 2, ,6 Hurdal 38 14,0 17 6,2 Øvre Romerike Oslo kommune 102 0, ,1 Kilde: SSB tabell En nærmere gjennomgang av flytternes aldersbakgrunn viser ulike preferanser mellom innenlandske flyttere og flyttere fra utlandet. Mange ungdommer og unge voksne mellom år velger å flytte fra Akershus mens fylket tiltrekker seg mange personer i alderen år og 0 til 5 år. Dette flyttemønsteret har vært stabilt over flere år. Ser man på nettoflyttingen fra utlandet var det flest innflyttere i aldergruppen 20 til 29 år, fulgt av 30 til 39 år. 7

10 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stor andel av innenlandsflyttingen Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er født i utlandet og som selv har innvandret til Norge, samt norskfødte med to innvandrerforeldre. Det er kun bosatte personer som regnes med i statistikken, noe som betyr at personer som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder ikke inngår i statistikken. Asylsøkere inngår heller ikke i tallmaterialet før de eventuelt får innvilget opphold. Figur 1.2 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn (65 prosent). Follo har en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 1.2: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New 8

11 Tall for Akershus samlet sett viser at 39 prosent av innenlands nettoflytting var knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., 15 prosent til personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens 46 prosent hadde norsk bakgrunn. Tabell 1.3 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). Tabell 1.3: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner årig gjennomsnitt Norge EU/EØS Afrika Asia Befolkningen etc.* etc.** totalt Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 9

12 Befolkningsutvikling i første halvår 2015 Ved utgangen av andre kvartal 2015 var det personer bosatt i Akershus. Dette er en økning på 5207 personer siden årsskiftet. Befolkningsveksten i første halvår i 2015 er noe lavere enn i tilsvarende periode i 2014 (5468 personer), men høyere enn i 2013 (4444 personer). Figur 1.3 viser nettoflytting inklusive innvandring for delregionene i Akershus i første halvår Nettoflyttingen var større i 2015 enn 2014 på Nedre Romerike. Også Øvre Romerike hadde en svak økning. Asker og Bærum hadde en nedgang i nettoflyttingen etter høy innflytting i første halvår Innflyttingen til Follo i første halvår er stabil sammenlignet med de to foregående årene. Figur 1.3: Nettoflytting inkl. innvandring i første halvår, Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.4 viser flytting i første halvår fordelt på nettoinnvandring og netto innenlands flytting. Innvandring er innflytting direkte fra utlandet, mens innenlands flytting er flytting fra andre steder i Norge, uavhengig av personenes innvandrerstatus. Figur 1.4 viser at nedgangen i samlet nettoflytting til Asker og Bærum skyldes et fall i nettoinnvandringen da innenlands nettoflytting er på samme nivå som i For Nedre og Øvre Romerike er det også et tydelig fall i nettoinnvandringen, men en sterk økning i innenlands nettoflytting. For Follo er det bare mindre endringer. Figur 1.4: Nettoinnvandring og innenlands nettoflytting i første halvår, Kilde: SSB statistikkbanktabell

13 Personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er født i utlandet og som selv har innvandret til Norge, samt norskfødte med to innvandrerforeldre. Det er kun bosatte personer som regnes med i statistikken, noe som betyr at personer som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder ikke inngår i statistikken. Asylsøkere inngår heller ikke i tallmaterialet før de eventuelt får innvilget opphold. Per hadde 17,8 prosent av befolkningen i Akershus innvandrerbakgrunn. Andelen var Høyest i Lørenskog (24,7 prosent) og Skedsmo (23,6 prosent), og lavest i Hurdal (8,4 prosent), se tabell 1.4. Tabell 1.4: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per Alle Norskfødte personer Norskfødte Alle personer med med to med med to innvandrerbakgrunn, Innvandrere, innvandrer- innvandrer- innvandrer- andel av andel av foreldre, bakgrunn, Innvandrere, foreldre, befolkningen befolkningen andel av bef. antall antall antall Bærum 19,5 16,4 3, Asker 18,9 16,0 2, Asker og Bærum 19,3 16,3 3, Vestby 14,4 12,0 2, Ski 16,0 12,8 3, Ås 20,5 17,4 3, Frogn 11,1 9,6 1, Nesodden 13,3 11,8 1, Oppegård 14,5 11,9 2, Enebakk 14,1 11,4 2, Follo 15,1 12,6 2, Aurskog-Høland 11,3 10,0 1, Sørum 16,1 13,2 2, Fet 14,7 12,1 2, Rælingen 21,3 16,2 5, Lørenskog 24,7 18,2 6, Skedsmo 23,6 17,9 5, Nittedal 15,0 11,7 3, Nedre Romerike 20,1 15,5 4, Gjerdrum 13,3 11,5 1, Ullensaker 20,5 16,3 4, Nes 10,8 9,4 1, Eidsvoll 12,7 10,6 2, Nannestad 16,6 14,2 2, Hurdal 8,4 7,5 0, Øvre Romerike 15,5 12,9 2, Akershus 17,8 14,5 3, Oslo 31,9 24,5 7, Norge 15,5 12,9 2, Kilde: SSB tabell 07108,

14 Blant innvandrerne i fylket var personer med bakgrunn fra Polen største gruppe (14 179), fulgt av Sverige (6458 personer) og Pakistan (6398 personer), se tabell 1.5. Tabell 1.5: De 10 største bakgrunnsland per Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per Polen Sverige Pakistan Litauen Iran Vietnam Danmark Irak Tyskland Filippinene Kilde: SSB statistikkbanktabell Innvandrere med bakgrunn fra Polen var også gruppen som økte mest i 2014, målt som antall personer, fulgt av Litauen og Sverige. Blant landene med høyest vekst målt som antall personer var den relative veksten størst for Romania (24,1 prosent) og Eritrea (18,1 prosent), se tabell 1.6. Tabell 1.6: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte Akershus Bakgrunnsland Vekst , antall Vekst , prosent Polen ,9 Litauen 346 8,1 Sverige 317 5,2 Pakistan 258 4,2 Romania ,1 Eritrea ,1 Sri Lanka 221 8,3 India ,0 Iran 211 5,3 Afghanistan 185 8,1 Kilde: SSB statistikkbanktabell For mer informasjon knyttet til personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus vises det til Akershusstatistikk 1/2015 «Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus». 12

15 Befolkningsframskrivinger og prognoser Statistisk sentralbyrå utarbeider framskrivninger av befolkningsutviklingen i Norge annethvert år. Det lages flere framskrivingsalternativer med ulike forutsetninger når det gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. I 2014 utarbeidet Akershus fylkeskommune (AFK) egne befolkningsprognoser. Forskjellen i prognosene fra SSB og AFK skyldes ulike forutsetninger, først og fremst knyttet til innenlands flytting og innvandring. Det er også noen forskjeller i forutsetningene knyttet til fødselsoverskudd, men dette har mindre betydning for resultatene. Mens SSB forutsetter et fall i innvandringen til Norge fra og med 2014, forutsetter AFKs prognoser at nivået på nettoinnvandringen (og innenlands nettoflytting) til Akershus vil fortsette å være høyt. Figur 1.3 viser utviklingen i fødselsoverskudd og nettoflytting inkl.inn-og utvandring, både historisk og i AFKs prognose. Figur 1.3: Fødselsoverskudd og nettoflytting inkl. inn- og utvandring. Akershus Historikk og prognose Kilde: Akershus fylkeskommune (prognose) og SSB (historikk) For mer informasjon om befolkningsframskrivinger og prognoser vises det til Akershusstatistikk 3/2014 «Befolkningsprognoser for Akershus ». Tabell 1.7 viser forskjellen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ for alle kommuner i Akershus, samt for fylket som helhet og fylkets delregioner 3. Befolkningen i Akershus øker med 32,2 prosent fra 2013 til 2030 i AFKs prognose, mens SSBs middelalternativ gir en vekst på 22,1 prosent. Alle kommuner i fylket har høyere vekst i AFKs prognoser enn i SSBs framskriving. Det er stort samsvar mellom de to prognosene når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst og minst, men vekstratene er forskjellige. 3 SSB beregner folketallet per 1.januar hvert år, mens AFKs prognoser beregner folketall per 31.desember hvert år. Tall for AFK for 2030 er derfor sammenlignbare med SSBs tall for På samme måte er AFKs befolkningstall for 2013 det samme som SSBs tall for befolkningen i

16 AFKs hovedalternativ gir Asker og Bærum en befolkningsvekst på 28,3 prosent fra 2013 til SSBs middelalternativ gir en vekst på 13,9 prosent i samme periode. Differansen skyldes i all hovedsak at AFKs prognose har fortsatt høy innflytting til regionen, mens SSBs framskrivning innebærer en halvering av innflyttingen allerede fra I Follo gir AFKs prognose en befolkningsvekst på 30,5 prosent, mens SSBs middelalternativ gir 21,3 prosent vekst. Både SSB og AFK forventer sterkest vekst i Ås. I AFKs prognoser får Nesodden lavest vekst, mens det er Enebakk som har lavest vekst i SSBs framskrivning. Differansen mellom AFK og SSB er størst for Frogn AFKs prognose sier at Frogn vil være kommunene med nest høyest vekst i regionen, mens SSBs framskrivning gir Frogn nest lavest vekst. Tabell 1.7: Befolkningsframskriving og befolkningsprognoser for kommuner i Akershus frem mot årsskiftet 2030/ / /2021 Vekst 2013/ Differanse Differanse 2030/ /2031 AFK-SSB AFK-SSB 2020/ /2021 Antall Antall Statistikk AFK SSB AFK SSB AFK SSB Asker ,1 14,7 Bærum ,4 14,3 Asker og Bærum ,3 14,4 Vestby ,1 28,8 Ski ,7 19,0 Ås ,3 39,6 Frogn ,2 15,3 Nesodden ,7 17,2 Oppegård ,4 16,7 Enebakk ,0 13,2 Follo ,5 21,3 Aurskog-Høland ,9 21,9 Sørum ,3 38,0 Fet ,1 25,8 Rælingen ,8 28,0 Lørenskog ,3 22,3 Skedsmo ,1 26,1 Nittedal ,2 24,0 Nedre Romerike ,7 26,0 Gjerdrum ,2 25,8 Ullensaker ,3 39,4 Nes ,6 22,6 Eidsvoll ,3 31,4 Nannestad ,1 26,1 Hurdal ,6 7,2 Øvre Romerike ,2 30,6 Akershus ,2 22,1 Kilde: Akershus fylkeskommune, samt SSB, framskrivning av juni 2014, tall for 2013/2014 er statistikk. Differansen mellom AFK og SSB er minst for Nedre Romerike. Befolkningen i regionen øker med 33,7 prosent i AFKs prognose, mot 26,0 prosent i SSBs middelalternativ. Høyest vekst i begge prognosene får Sørum. Differansen mellom de to prognosene er størst for Aurskog-Høland og Fet. 14

17 Både AFKs prognose og SSBs middelalternativ gir Øvre Romerike størst vekst blant delregionene i fylket. AFKs hovedalternativ gir Øvre Romerike en vekst på 39,2 prosent mens SSBs middelalternativ sier at delregionen vil vokse med 30,6 prosent. Differansen mellom prognosene er størst for Nes kommune. Faktiske tall for 2015 viser at utviklingen fra 2014 til 2015 for Akershus fylke ble om lag midt mellom anslaget fra SSB og AFK, men med stor variasjon mellom delregioner og kommuner. SSB skal publisere sin neste befolkningsframskriving i juni 2016 og AFK vil også oppdatere sine prognoser samme år. 15

18 16

19 2. Boliger, boligbygging og prisutvikling Boligtyper Tabell 2.1 viser fordelingen av boligtyper i Akershuskommunene og i Oslo i Det er stor variasjon mellom kommunene, og mellom Akershus og Oslo. Akershus har flest eneboliger, mens Oslo har flest leiligheter i boligblokk. Innad i Akershus har Hurdal høyest andel eneboliger (83,4 %) mens Skedsmo har lavest andel (29,0 %). Andelen tomannsboliger er høyest i Bærum (14,4 %) og lavest i Aurskog-Høland. Rekkehus-andelen er høyest på Nesodden og lavest i Hurdal, mens Bærum har høyest andel boliger i boligblokk (31,8 %). Enebakk har lavest andel boliger i boligblokk. Tabell 2.1: Andel boliger etter boligtype (bebodde og ubebodde boliger) i 2014 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bærum 32,8 14,4 17,6 31,8 Asker 51,2 9,6 16,7 19,9 Vestby 57,6 12,7 13,1 12,1 Ski 45,3 10,3 23,1 18,9 Ås 54,5 8,9 12,2 20,8 Frogn 57,5 7,0 14,0 17,0 Nesodden 63,3 5,9 23,5 5,6 Oppegård 40,3 11,4 20,1 25,6 Enebakk 73,7 8,8 11,4 2,5 Aurskog-Høland 78,9 4,2 7,9 6,7 Sørum 69,7 8,6 11,7 5,8 Fet 70,9 12,3 4,8 8,9 Rælingen 42,8 8,6 15,3 32,1 Lørenskog 36,3 11,0 18,9 31,4 Skedsmo 29,0 14,9 19,6 27,6 Nittedal 55,7 10,7 17,7 14,6 Gjerdrum 70,8 4,5 16,2 4,8 Ullensaker 50,1 9,2 14,8 22,8 Nes 75,8 5,3 10,0 6,7 Eidsvoll 71,2 8,4 7,1 9,7 Nannestad 76,5 8,0 9,6 3,7 Hurdal 83,4 7,1 2,0 2,7 Akershus 49,0 10,7 15,9 20,9 Oslo kommune 9,2 6,4 9,4 72,0 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell (noen mindre bygningstyper er utelatt så andelene summerer ikke til 100 %). 17

20 Tabell 2.2 viser boliger i boligblokk fordelt på antall rom. Nannestad utpeker seg med en høy andel ett-roms leiligheter, men et lavt antall boliger i boligblokk. Nes, Aurskog- Høland og Ski har høy andel 6-roms leiligheter sammenlignet med andre kommuner, mens Eidsvoll og Ski har høy andel fem-roms. Tabell 2.2: Boliger (bebodde og ubebodde) i boligblokk etter antall rom, rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom Antall boliger Bærum 6,6 25,1 31,8 32,5 3,2 0, Asker 4,8 18,8 38,6 24,3 6,5 0, Vestby 1,5 28,7 53,0 13,9 2,3 0,0 815 Ski 4,6 24,5 33,3 23,4 9,5 1, Ås 23,3 39,7 20,9 9,7 0,2 0, Frogn 4,5 26,0 40,8 23,3 4,0 0, Nesodden 5,4 42,4 31,3 18,7 2,0 0,0 406 Oppegård 4,9 28,0 36,3 29,8 0,8 0, Enebakk 8,3 19,4 46,3 20,4 1,9 0,0 108 Aurskog-Høland 0,2 19,1 66,4 9,8 0,2 2,1 482 Sørum 0,3 31,5 44,0 18,4 4,6 1,3 391 Fet 8,8 35,8 37,2 17,3 0,5 0,2 411 Rælingen 5,4 18,3 37,8 31,6 5,9 0, Lørenskog 11,6 25,9 36,7 20,9 4,6 0, Skedsmo 5,7 31,8 47,2 14,0 1,0 0, Nittedal 4,7 30,1 39,7 23,7 0,4 1, Gjerdrum 2,5 15,0 50,8 27,5 2,5 0,0 120 Ullensaker 4,5 30,6 40,5 19,7 1,3 0, Nes 1,8 35,0 40,8 12,2 0,8 3,3 600 Eidsvoll 3,8 23,4 47,9 8,6 11,7 0,4 981 Nannestad 43,6 30,2 23,5 2,8 0,0 0,0 179 Hurdal 0,0 44,4 50,0 5,6 0,0 0,0 36 Akershus : : : : : : Oslo kommune 13,1 31,9 33,0 15,7 3,9 0, Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Andelene er beregnet av AFK. Boliger med mer enn 6 rom, samt ukjent antall rom er ikke tatt med i tabellen så andelene summerer ikke til 100 %. Boligbygging Tabell 2.3 viser antall fullførte nye boliger i 2014, fordelt på boligtype samt boligens størrelse, målt som gjennomsnittlig antall kvadratmeter. For eneboliger, tomannsboliger og rekkehus var gjennomsnittlig antall kvadratmeter størst i Asker og Bærum. For leiligheter var gjennomsnittlig antall kvadratmeter størst på Øvre Romerike. Det er til dels stor variasjon innad i delregionene. For eksempel var gjennomsnittlig antall kvm for leiligheter på 165,5 i Fet, men bare 88,8 i Aurskog-Høland. 18

21 Tabell 2.3: Fullførte boliger i Antall og gjennomsnittlig kvadratmeter per bolig Enebolig Fullførte boliger Rekkehus Alle boliger Tomannsbolig Boligblokk Gjsnittlig kvmeter per fullført bolig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bærum ,2 198,9 154,0 98,9 Asker ,5 209,4 194,0 108,5 Asker og Bærum ,2 199,8 154,3 102,8 Vestby ,3 139,9 119,5 116,1 Ski ,2-189,6 93,7 Ås ,9 143,0 119,7 127,5 Frogn ,1 113,2 - - Nesodden ,4 120,7-89,7 Oppegård ,3 169,7 145,9 - Enebakk ,6-91,5 - Follo ,6 150,4 124,4 98,7 Aurskog-Høland ,9 117,6 109,1 88,8 Sørum ,0 153,9 118,4 100,8 Fet ,6 145,0 178,5 165,5 Rælingen ,3 156,8 98,5 97,0 Lørenskog ,2 152,0 110,6 85,5 Skedsmo ,2 186,4 123,1 126,9 Nittedal ,1 189,8 140,9 - Nedre Romerike ,8 166,9 120,6 94,4 Gjerdrum , ,0 Ullensaker ,8 138,4 106,7 155,0 Nes ,0 138,6 136,8 136,9 Eidsvoll ,2 119,4 82,3 120,6 Nannestad ,4 115,2 128,5 91,1 Hurdal , Øvre Romerike ,2 128,3 107,2 132,9 Akershus ,9 161,5 125,9 107,6 Oslo kommune ,4 179,3 144,8 97,4 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Tabell 2.4 viser at antallet eneboliger har økt i tettbygde strøk i alle kommunene i Akershus siden 2008, mens antallet er redusert i spredtbygde strøk i sju av kommunene. I Bærum og Oppegård var det en marginal nedgang i andel eneboliger i tettbygde strøk fra 2008 til I fem kommuner (Aurskog-Høland, Gjerdrum, Nes, Nannestad og Hurdal) lå mer enn 1/3 av eneboligene utenfor tettstedene (spredtbygde strøk) i Fra 2008 til 2014 var det kun i Aurskog-Høland at veksten i antall eneboliger var større i spredtbygde enn i tettbygde strøk (tabell 2.4). 19

22 Tabell 2.4: Eneboliger (bebodde og ubebodde), andel og antall i tettbygd og spredtbygd strøk 2014 og endring Andel 2014 Tettbygde strøk Endring i andel , prosentpoeng Antall 2014 Endring , antall Antall 2014 Spredtbygde strøk Endring , antall Bærum 97,0-0, Asker 97,1 1, Vestby 72,8 2, Ski 77,7 3, Ås 77,2 0, Frogn 78,9 0, Nesodden 84,6 2, Oppegård 94,5-0, Enebakk 71,5 7, Aurskog-Høland 45,6 0, Sørum 72,7 3, Fet 70,7 1, Rælingen 93,0 0, Lørenskog 97,6 0, Skedsmo 94,8 0, Nittedal 89,6 0, Gjerdrum 61,8 3, Ullensaker 81,1 2, Nes 52,6 1, Eidsvoll 67,8 1, Nannestad 62,0 3, Hurdal 28,0 2, Akershus : : : : Oslo 98,5 0, Kilde: SSB statistikkbank tabell Konsentrasjonen av boliger i tettbygde strøk i kommunene i Akershus, er enda sterkere når det gjelder utbyggingen av nye tomannsboliger og rekkehus enn for eneboliger. Tabell 2.5 viser at tomannsboliger/rekkehus er så godt som fullstendig konsentrert til tettbygde strøk med Hurdal som eneste unntak i Akershus. Sju kommuner hadde likevel en vekst i antall boliger av denne typen i spredtbygde strøk fra 2008 til 2014 (Ås, Vestby, Oppegård, Rælingen, Hurdal, Nittedal og Frogn), men dette utgjør en veldig liten del av den samlede boligmassen i kommunene. 20

23 Tabell 2.5: Tomannsboliger og rekkehus (bebodde og ubebodde), andel og antall i tettbygd og spredtbygd strøk 2014 og endring Andel 2014 Tettbygde strøk Endring i andel , prosentpoeng Antall 2014 Endring , antall Antall 2014 Spredtbygde strøk Endring , antall Bærum 99,6 0, Asker 99,2 0, Vestby 95,7-0, Ski 97,1 0, Ås 96,4-0, Frogn 95,5 0, Nesodden 98,3 2, Oppegård 97,7-1, Enebakk 94,1 7, Aurskog-Høland 92,5 10, Sørum 94,6 6, Fet 82,0 6, Rælingen 98,0-0, Lørenskog 99,7 0, Skedsmo 98,5 0, Nittedal 95,0 0, Gjerdrum 94,0 3, Ullensaker 96,9 1, Nes 90,0 10, Eidsvoll 93,2 5, Nannestad 89,8 2, Hurdal 37,5-5, Akershus : : Oslo 99,8 0, Kilde: SSB statistikkbank tabell Tabell 2.6 viser at antallet blokkleiligheter har økt betydelig i mange av kommunene i Akershus fra 2008 til I to av kommunene var det om lag en dobling i antall blokkleiligheter i denne seksårsperioden (Vestby og Aurskog-Høland). I fem andre kommuner økte antallet blokkleiligheter med mer enn 40 prosent. Så godt som alle blokkleiligheter i kommunene ligger i tettbygde strøk. I nesten alle kommuner i Akershus var det en sterkere vekst i antall blokkleiligheter enn i antall eneboliger i tettbygde strøk fra 2008 til 2014 (tabell 2.6). Unntakene var Enebakk, Rælingen, Gjerdrum og Nannestad. I Gjerdrum og Rælingen gikk antall blokkleiligheter ned i perioden. 21

24 Tabell 2.6: Blokkleiligheter (bebodde og ubebodde), antall i 2014 og endring (antall og prosent) Eneboliger i tettbygde strøk, prosentvis endring Blokkleiligheter Eneboliger i tettbygde strøk Antall 2014 Endring i antall Prosentvis endring Prosentvis endring Bærum ,3 11,90 Asker ,3 14,12 Vestby ,2 18,6 Ski ,6 13,6 Ås ,7 16,1 Frogn ,5 8,8 Nesodden ,3 13,8 Oppegård ,2 6,9 Enebakk ,9 19,4 Aurskog-Høland ,4 7,3 Sørum ,4 20,1 Fet ,2 12,2 Rælingen ,0 17,3 Lørenskog ,2 9,8 Skedsmo ,4 11,8 Nittedal ,5 13,8 Gjerdrum ,1 12,7 Ullensaker ,1 13,2 Nes ,8 10,9 Eidsvoll ,0 9,3 Nannestad ,1 11,7 Hurdal ,0 12,4 Akershus : : Oslo kommune ,8 17,8 Kilde: SSB statistikkbanken tabell Boligprisutvikling Normalt vil det være sesongvariasjoner i prisutviklingen for boliger, med sterkest prisstigning om våren og utflatende boligpriser på høsten. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no. Denne statistikken er ikke en totaltelling over solgte boliger, men baserer seg på salg formidlet av meglere og annonsert gjennom Finn.no. Denne boligprisstatistikken angir boligsalg i fem delregioner i Akershus (Asker, Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike). Statistikken viser at siden årsskiftet 2009/2010 har boligprisveksten i Akershus vært sterkest på Øvre og Nedre Romerike, og svakest i Follo. Boligprisveksten har vært svakere i Akershus enn i Oslo, men i alle delregionene i Akershus har boligprisene steget minst 35 prosent de siste fem årene (figur 2.1). Boligprisene i Oslo og Akershus har økt mer eller mindre 22

25 sammenhengende siden midten av 1990-tallet, og ligger i dag på svært høye nivåer i forhold til resten av landet. Figur 2.1: Relativ boligprisutvikling (alle boliger) januar 2010 juni Januar 2010=100. Kilde: Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS I en konsekvensbeskrivelse utført for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus i 2013 konkluderte Prognosesenteret AS med at den samlede boligprisveksten på kommunenivå fram mot 2030 i Oslo og Akershus først og fremst vil bestemmes av om boligbyggingen klarer å holde følge med befolkningsveksten. 1 Konsekvensbeskrivelsen konkluderte med at vi klarer å dekke behovet for eneboliger og småhus i Oslo og Akershus i 2030 med de eneboligene og småhusene vi allerede har i dag, og at framtidig boligbygging i Akershus og Oslo først og fremst bør konsentreres om bygging av nye (blokk)leiligheter. 1 Prognosesenteret AS (2013), Boligutredning plansamarbeidet i Oslo og Akershus (april). Rapporten inneholder en konsekvensutredning for bolig-markedet basert på tre hovedalternativer til utbyggingsmønster i Oslo og Akershus, samt fem alternativer til ny by i Akershus utarbeidet av Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. 23

26 24

27 3. Utdanningsnivå og kompetanse 1 92 prosent av barna i Akershus går i barnehage Andelen barn i barnehage har vært jevnt stigende på 2000-tallet, bl.a. som følge av barnehageløftet. Tabell 3.1 viser at i 2014 gikk 92 prosent av barna (1-5 år) i Akershus i barnehage, og ingen kommune i Akershus hadde mindre enn 86 prosent av barna i barnehage. Tabell 3.1: Barn i barnehage i kommuner og delregioner, 2006 og 2014, i prosent Kommune/ region år 1-5 år 1-2 år 3-5 år Kommunal* Minoriteter** Andel fagutdannet personale*** Bærum 82 90,6 81,3 96,4 48,5 15,4 33,6 Asker 86 90,8 80,6 96,9 43,7 15,4 39,7 FOLLO Vestby 90 94, ,6 52,4 12,3 41,3 Ski 88 92,4 85,7 96,4 73,5 14,3 44,3 Ås 89 93,1 83,6 98,9 54,5 15,4 39,6 Frogn 81 90,3 82,2 95,2 58 7,3 37,1 Nesodden 84 94,5 85,9 99,6 57,8 8,2 42,0 Oppegård 89 93,7 86,2 97,6 90,4 10,7 34,5 Enebakk 78 89, ,5 35,7 12,7 32,6 NEDRE ROMERIKE Aurskog-Høland 88 89,9 78,7 97,2 54,5 9,8 30,2 Sørum 80 89,2 83,2 92,6 35,5 13,3 35,0 Fet 67 86,3 75,2 92,3 65,3 10,1 31,4 Rælingen ,2 53,6 18,2 32,1 Lørenskog 88 98,2 92,6 101,2 56,9 24,9 33,8 Skedsmo 82 89,4 79,7 95, ,6 40,2 Nittedal 83 93,4 87,5 96,8 16,4 10,1 38,4 ØVRE ROMERIKE Gjerdrum 93 95,6 92,3 97,3 41,9 11,5 20,7 Ullensaker ,4 101,6 17,2 18,2 35,4 Nes 79 94,1 89,5 96,9 15,5 8,3 33,7 Eidsvoll , ,5 31,0 Nannestad ,9 94,7 46,5 13,7 29,0 Hurdal 68 95,6 85,2 102,1 17,1 7,2 23,2 AKERSHUS 83 91,9 83,2 97,1 48, ,9 OSLO 77 85,6 74,7 93,5 60,8 27,8 39,6 Kilde: SSB statistikkbanken tabell * Andel barn i kommunal barnehage i forhold til alle barn i barnehage; ** Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass; *** andel ansatte som har barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. 1 Utdypende informasjon om dette tema finnes i Akershusstatistikk 3/2015: Utdanning og kompetanse. 25

28 Enkelte av kommunene med stor befolkningsvekst har kapasitetsproblemer, og i kommunene Ås, Sørum, Gjerdrum og Eidsvoll har andelen av barn mellom 1-5 år som går i barnehage faktisk gått noe ned de to siste årene. Så godt som alle barn har en oppholdstid i barnehagen på mer enn 33 timer per uke. I Akershus er det en stor utfordring å få fagutdannet personale til barnehagene, særlig i de minste kommunene. Mindre enn 2 av 5 ansatte i barnehagene i Akershus har i dag barnehageutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Det er kommunene i Follo som har den høyeste andelen av fagutdannet personale. Overgangen fra grunnskole til videregående skole Elevenes grunnskolepoeng 2 er en viktig indikator på sannsynligheten for å gjennomføre et videre utdanningsløp. Figur 3.1 viser her en tydelig sentrumperiferidimensjon i hovedstadsregionen Oslo/Akershus. Figur 3.1: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elever som går ut av grunnskolen, snitt av Kilde: Akershus fylkeskommune 2 Fra og med 2008 blir alle elever med grunnskolepoeng=0 i hver kommune holdt utenfor beregningen av gjennomsnittet (det vil si at elever som har færre enn 8 karakterer blir holdt utenfor beregningsgrunnlaget). 26

29 Avgangselevene fra grunnskolen i Oslo og Oslos nabokommuner i Akershus har høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng har elever fra kommuner på Øvre og deler av Nedre Romerike. Frogn, Ås og Nannestad har hatt den største forbedringen i elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste seks årene. Enebakk, Hurdal, Oppegård, Lørenskog, og Aurskog-Høland er kommuner hvor elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng har gått ned i løpet av de siste fem årene, se figur 3.2. Figur 3.2: Endringen i gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene som går ut av grunnskolen. 3-årig glidende gjennomsnitt fra til Kilde: Akershus fylkeskommune 27

30 Antall elever i videregående opplæring Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring, med flest elever. Tabell 3.2: Elevvekst siste 5 år og siden skoleåret , samt antall elever ved de ulike skolene i skoleårene 2006/07, 2010/11 og 2015/16 Skole/region 2006/ / /16* Vekst i % 2006/ /16 Vekst i % 2010/ /16 Asker ,0 12,1 Holmen ,7 29,2 Bleiker ,3 4,1 Dønski ,9 6,3 Eikeli ,1-0,2 Nadderud ,8 9,1 Nesbru ,1-3,7 Rosenvilde ,4 15,5 Rud ,4 5,3 Stabekk ,3-1,9 Valler ,4 0,8 Sandvika ,8 2,8 ASKER/BÆRUM ,3 4,9 Drømtorp ,2 12,7 Nesodden ,4-6,9 Roald Amundsen ,0-11,5 Ski ,5-1,1 Vestby ,4-6,1 Ås ,2 5,5 Frogn ,3-6,6 FOLLO ,6-1,9 Bjørkelangen ,5-3,0 Bjertnes ,1 31,1 Sørumsand ,6 5,6 Lillestrøm ,0 10,1 Lørenskog ,6 9,1 Mailand : 20,8 Skedsmo ,0 11,5 Strømmen ,0 8,9 Kjelle ,1-14,9 Rælingen ,4 1,0 NEDRE ROMERIKE ,1 9,7 Hvam ,2 27,8 Eidsvoll ,2 3,6 Jessheim ,8 11,8 Nes ,7-6,2 Nannestad ,5 10,4 ØVRE ROMERIKE ,0 8,3 AKERSHUS ,4 5,4 Kilde: Akershus fylkeskommune 28

31 Totalt antall elever i videregående opplæring i regi av Akershus fylkeskommune for skoleåret er over Siden skoleåret har antallet elever økt med 12,4 prosent eller personer. De siste fem årene har elevtallet økt særlig sterkt på Nedre Romerike (10 %) og på Øvre Romerike (8 %), se tabell 3.2. I Follo har det derimot vært en nedgang på 2 prosent i elevtallet de siste 5 årene. Antall lærlinger og læreplasser Akershus hadde i skoleåret , elever i yrkesfaglige utdanningsprogram på VG2, og dette er en økning på 3 prosent fra året før. Andelen av elever i yrkesfaglige utdanningsprogram som søker lære har de siste årene økt litt, fra 42 prosent i til 46 prosent i , se tabell 3.3. Tabell 3.3: Elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer på VG2, etter skoleår 2010/ / / / /15 Antall VG2 elever Andel elever som har søkt (i %): Lære 41,7 42,6 41,0 43,5 45,9 Påbygging/studiekompetanse 31,4 32,0 31,6 31,6 30,6 Søkt annet 18,4 16,3 14,7 14,2 14,4 Ikke søkt 8,5 9,1 12,8 10,7 8,9 Kilde: Akershus fylkeskommune Av de 46 prosentene som søker læreplass er det normalt bare 2/3 av søkerne som får læreplass. Variasjonen er stor fra år til år, og i 2014/15 var det mer enn 73 prosent av søkerne med ungdoms- og fullføringsrett som ble tilbudt læreplass. Søkere som ikke har fått læreplass innen 1. oktober får enten tilbud om alternativ Vg3 i skole, læreplass i et annet fylke eller fortsetter å søke om læreplass. Akershus fylkeskommune samarbeidet i skoleåret med ulike opplæringsbedrifter om 108 ulike yrkesfag. Totalt hadde fylkeskommunen ansvaret for lærlinger i bedrift i Antall nye lærlinger varierer litt for hvert år, men ligger over 900 per skoleår. I tillegg er det en stor utveksling av lærlinger mellom Akershus og andre fylker. I skoleåret kom 340 lærlinger til Akershus fra andre fylker, mens 519 lærlinger fra Akershus fikk læreplass i andre fylker, se tabell 3.4. Tabell 3.4: Antall lærlinger og lærekontrakter per skoleår 2010/ / / / /15 Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter Kilde: Akershus fylkeskommune 3 Antall elever for skoleåret 2015/16 er per 1. november ennå foreløpig. Det finnes kun en privat videregående skole i Akershus (Oslo international school) med 291 elever på videregående nivå pr 2014/15 (Kilde: Skoleporten.no). 29

32 Gjennomføring Andelen av elevene som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år er høyere i Akershus enn i gjennomsnittet av fylkene i Norge, både for de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram og de som velger studieforberedende program. Det gis årlig ut en egen tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus. Gjennomføring på alle utdanningsprogram, læringsresultat og vurdering av læringsmiljø er dokumentert for hver skole. For 2009-kullet hadde Akershus landets høyeste andel elever som fullfører videregående opplæring innen 5 år (77,0 prosent). Andelen er høyest for elever som har foreldre med utdanning fra høgskole/universitet (86,5 prosent). Tabell 3.5 viser likevel at Akershus ikke er så mye bedre enn andre fylker. For elever med foreldre med høy utdanning scorer Oslo, Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane nesten likt og marginalt under Akershus. Blant elever med foreldre med grunnskoleutdanning gjør flere fylker det bedre enn Akershus. Befolkningens utdanningsnivå kan forklare mye av det «gode» resultatet for alle elver samlet i Akershus sammenlignet med andre fylker. Tabell 3.5: Andel elever som fullførte og sluttet underveis i utdanningen , etter foreldrenes utdanningsnivå Kilde: SSB Fullført Alle elever Sluttet underveis Fullført Elever som har foreldre med utdanning ved universitet/høgskole Sluttet underveis Elever som har foreldre med utdanning ved videregående skole Fullført Sluttet underveis Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning Fullført Sluttet underveis Østfold 65,7 18,1 78,2 10,1 64,2 18,6 38,8 37,1 Akershus 77,0 12,2 86,5 5,9 70,6 15,9 47,3 33,0 Oslo 74,3 11,9 83,8 7,0 69,2 13,7 55,0 23,0 Hedmark 70,8 17,3 83,3 9,4 67,1 18,9 48,9 33,4 Oppland 69,7 17,5 83,6 7,6 65,5 20,3 39,1 39,6 Buskerud 71,2 15,4 80,1 8,1 69,0 17,0 50,5 32,0 Vestfold 67,9 18,1 79,5 10,2 61,8 21,8 42,6 37,7 Telemark 71,0 16,1 81,6 7,7 69,2 18,0 37,9 38,9 Sogn og Fjordane 74,1 13,6 84,7 7,0 68,9 16,8 50,5 28,2 Utdanningsnivået er høyt i Akershus, men varierer mellom delregionene Det generelle utdanningsnivået i befolkningen i Akershus er høyere enn landsgjennomsnittet, men det er stor variasjon i utdanningsnivået mellom de ulike delene av fylket, og disse ulikhetene har vedvart, selv i et 20-årsperspektiv. Asker og Bærum er blant de kommunene hvor andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning er høyest i hele landet. Også i Follokommunene er utdanningsnivået høyt. På Øvre og Nedre Romerike var andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning lavere enn landsgjennomsnittet både i 2014 og i

33 Tabell 3.6 viser en fordeling av befolkningen etter høyeste utdanningsnivå i 2014 (andeler) i kommunene i Akershus og Oslo. Tabell 3.6: Befolkning (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå i prosent 2014 Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitetsog høgskolenivå kort Universitetsog høgskolenivå lang Bærum 16,5 33,3 31,1 19,1 Asker 18,3 34,3 30,5 16,9 Vestby 25,7 42,4 23,5 8,4 Ski 24,6 41,2 25,2 9,1 Ås 22,1 36,7 24,8 16,4 Frogn 22,6 42,7 25,5 9,1 Nesodden 21,6 35,6 28,5 14,3 Oppegård 20,2 38,8 28,7 12,4 Enebakk 32,7 45,1 18,0 4,2 Aurskog-Høland 37,9 44,1 14,8 3,1 Sørum 27,9 43,6 22,0 6,4 Fet 29,6 43,5 20,3 6,6 Rælingen 28,7 42,2 22,0 7,2 Lørenskog 27,8 40,7 23,7 7,9 Skedsmo 28,7 41,7 21,9 7,7 Nittedal 26,8 40,6 23,5 9,1 Gjerdrum 27,3 44,3 21,9 6,4 Ullensaker 30,6 44,0 19,7 5,6 Nes 34,9 45,3 16,2 3,6 Eidsvoll 34,1 43,6 17,6 4,7 Nannestad 34,1 45,0 16,5 4,4 Hurdal 38,1 43,3 14,5 4,1 Akershus 24,8 39,3 24,8 11,1 Oslo 21,2 30,9 29,7 18,3 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen Hovedstadsregionen Oslo/Akershus har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, som tilbyr et bredt spekter av ulike fagfelt. De fleste studieplassene er innen helse- og sosialfag, humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag. Tabell 3.7 viser utviklingen i antall studenter siden 2008 ved disse institusjonene. De fleste lærestedene har en økende overvekt av kvinnelige studenter, og i dag er 3 av 5 studenter ved de høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus kvinner. Høstsemesteret 2014 var det bare Politihøgskolen og Idrettshøgskolen som hadde en overvekt av mannlige studenter. I 2014 var det opp mot studenter ved de ulike høyere lærestedene i hovedstadsregionen (da er studentene ved BIs og Politihøgskolens studiesteder som ligger utenfor Oslo/Akershus ikke med). Dette innebærer at det er mange som flytter 31

34 til hovedstadsregionen for å ta høyere utdanning. Også i denne studentgruppen er kvinnene i stort flertall. Tabell 3.7: Høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus ( ). Antall studenter og kvinneandelen blant studentene Kvinneandel 2014 Universitetet i Oslo ,9 % BI* ,6 % Høyskolen i Oslo og Akershus ,3 % NMBU ,3 % Politihøgskolen* ,7 % Norges idrettshøgskole ,5 % Det teologiske menighetsfakultet ,1 % Norges musikkhøgskole ,9 % Arkitektur- og designhøgskolen ,6 % Norges Veterinærhøgskole** Kunsthøyskolen i Oslo ,5 % Private høyskoler i Oslo ,6 % Private høyskoler i Akershus ,8 % Totalt antall studenter ,0 % Kilde: NSD, Database for statistikk om høgre utdanning. For er studenttallene for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen. Den felles høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble etablert i *Studenttall for Politihøgskolen før 2010 mangler, da denne høgskolen da ikke var en del av Samordna Opptak. Kvinneandelen for Politihøgskolen gjelder for år *: utdanningsinstitusjoner som har studiesteder (campus) flere steder i Norge. Tallene angir samlet studenttall nasjonalt. **: fusjonert med NMBU i Oslo og Akershus har et stort netto tilsig fra andre regioner av studenter som bytter studiested underveis i utdanningen sin. Høgskolen i Oslo og Akershus er en av de få regionale høyskolene i Norge som får en netto studenttilførsel på denne måten. For de fleste regioner er det sterk sammenheng mellom rekrutteringen til høyere studier og den lokale tilførselen av høyt utdannet arbeidskraft. Svært mange ferdigutdannede etablerer seg i arbeidsmarkedet nær studiestedet sitt. En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå viser at siden 2002 har arbeidsmarkedene i hovedstadsregionen hatt stor evne til å holde på den nyutdannede og høyt utdannede arbeidskraften som blir utdannet i regionen. Det er innenfor fagfeltene naturvitenskaplige og tekniske fag at Oslo og Akershus har størst lokal rekruttering, etterfulgt av fagfeltene samfunnsfag, juridiske fag og økonomisk-administrative fag. 32

35 4. Næringsliv og sysselsetting Flest sysselsatte i tjenesteytende næringer Figur 4.1 viser at offentlig, sosial og privat tjenesteyting i dag er den største av de syv hovednæringene både i Oslo og Akershus, og har i de 25 siste årene utgjort mer enn 1/3 av alle arbeidsplassene i begge fylkene. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er den nest største næringen i Akershus (2014). Finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har over tid vokst til å bli den nest største næringen i Oslo. Det har vært en sterk nedgang i den andelen som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene. Ulike former for tjenesteyting utgjør nå nesten 90 prosent av arbeidsplassene i Oslo og om lag 85 prosent av arbeidsplassene i Akershus. Både i Akershus og i Oslo har hovednæringene transport/lagring/post og telekommunikasjoner, samt bygge- og anleggsvirksomhet hatt relativ og absolutt sysselsettingsvekst på 2000-tallet. Figur 4.1: Andel sysselsatte i syv hovednæringer etter arbeidssted i Oslo og Akershus, i prosent, 2014 Kilder: NOU 1997:12 (1990), SSB statistikkbanken tabell (2000), SSB statistikkbanken tabell (2010, 2014) Nye arbeidsplasser fra 1990 til 2014 Det har vært sterk vekst i antall arbeidsplasser både i Oslo og Akershus fra 1990 til Det begrensede arealet og de stadig dyrere arealressursene i Oslo gjør imidlertid at en stadig større del av de nye arbeidsplassene i hovedstadsregionen har kommet i Akershus. I perioden kom 56,3 prosent av de nye arbeidsplassene som ble skapt i hovedstadsregionen i Akershus, mens 43,7 prosent var lokalisert til Oslo. De siste fire årene ( ) har imidlertid den absolutte veksten i antall arbeidsplasser vært større i Oslo enn i Akershus. I 2014 var det sysselsatte med arbeidsted i Akershus og sysselsatte med arbeidssted i Oslo. Fra 2010 til 2014 økte antallet sysselsatte (personer med arbeidssted i Akershus) med 8 prosent, og dette er litt mer enn veksten i Oslo i 33

36 samme periode (7 prosent), se tabell 4.1. Sterkest vekst fra 2010 til 2014 var på Nedre Romerike, samt i Follo og da særlig kommunene Vestby, Enebakk og Sørum. I Vestby gir nærheten til Rygge flyplass viktige vekstimpulser. Arbeidsplassveksten i varehandelen i Vestby har medført økt innpendling fra Vestbys omegnskommuner siden stadig flere av de som arbeider i handelsnæringen i kommunen bor andre steder. Så godt som alle kommuner i Follo og Nedre Romerike har hatt en vekst som er større enn fylkesgjennomsnittet i perioden. Tabell 4.1 viser også at av kommunene i Akershus er det bare Hurdal som har hatt en netto nedgang i antallet sysselsatte fra 2010 til Også andre kommuner på Øvre Romerike (Gjerdrum og Eidsvoll) har hatt lav arbeidsplassvekst de siste fire årene. Veksten er svært ujevnt fordelt blant kommunene på Øvre Romerike. De tre kommunene i fylket med lavest vekst ligger alle i denne delregionen. I Asker og Bærum var veksten i antall arbeidsplasser under fylkesgjennomsnittet, men likevel godt over landsgjennomsnittet. Tabell 4.1: Utviklingen av antallet sysselsatte i Akershus og Oslo etter arbeidsstedskommune, samt endring (antall og i prosent) Arbeidsstedskommune Endring Vekst Bærum ,9 Asker ,9 Asker og Bærum ,2 Vestby ,0 Ski ,2 Ås ,0 Frogn ,5 Nesodden ,1 Oppegård ,9 Enebakk ,3 Follo ,5 Aurskog-Høland ,7 Sørum ,0 Fet ,3 Rælingen ,8 Lørenskog ,4 Skedsmo ,4 Nittedal ,9 Nedre Romerike ,8 Gjerdrum ,1 Ullensaker ,0 Nes ,4 Eidsvoll ,3 Nannestad ,6 Hurdal ,0 Øvre Romerike ,4 Akershus ,3 Oslo ,2 Akershus + Oslo ,6 Kilde: Akershus fylkeskommune samt SSB statistikkbank tabell Statistikken er lagt om flere ganger, blant annet i I 2005 ble aldersgrensen for å regnes som sysselsatt senket fra 16 år til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fargeleggingen av siste kolonne indikerer om kommunen har en vekstrate som er over (grønn) eller under (rød) gjennomsnittet for Akershus. 34

37 På 2000-tallet hadde sysselsettingen i Akershus jevn vekst fram til finanskrisen i Arbeidsplassene som da forsvant, først og fremst i internasjonalt konkurranseutsatte deler av næringslivet, ble først hentet fullstendig inn igjen i Etter finanskrisen har arbeidsplassveksten vært særlig stor på Nedre Romerike. Næringslivet i regionene i Akershus er robuste, i den forstand at de er relativt spesialiserte med hensyn til bransjesammensetning. Bransjesammensetningen er i alle deler av Akershus fordelaktig, i den forstand at en stor del av sysselsettingen i den private delen av næringslivet er i vekstbransjer. De tre kommunene med sterkest vekst i fylket (Vestby, Enebakk og Sørum) hadde alle en gjennomsnittlig årlig vekst i antall arbeidsplasser på mer enn tre prosent per år. Den gjennomsnittlige arbeidsplassveksten i Akershus var på to prosent årlig i samme periode. Hurdal er eneste kommune i fylket med nedgang i sysselsettingen i (figur 4.2). Figur 4.2: Gjennomsnittlig årlig endring i antall sysselsatte etter arbeidssted, i prosent Kilde: SSB statistikkbank tabell samt Akershus fylkeskommune. 35

38 Sysselsettingsutvikling i næringer I 2008 og 2009 gikk finanskrisen særlig ut over arbeidsplasser i lokalt og befolkningsbaserte næringer som forretningsmessig tjenesteyting, bygg/anlegg og transport/lagring. Det tok litt over to år før nedgangen i sysselsettingen som følge av finanskrisen var hentet inn igjen. Tabell 4.2 viser at fra 2010 har antallet arbeidsplasser i Akershus økt med om lag 4000 per år. I 2014 var det til sammen flere enn en kvart million mennesker ( ) som hadde arbeidsstedet sitt i Akershus. Som innledningen av dette kapitlet har vist, fortsetter den langsiktige omvandlingen fra primær- og vareproduksjon til tjenesteyting i næringslivet i Oslo og Akershus. Fra 2008 til 2014 var det stor nedgang i antall sysselsatte i industrien og i primærnæringene, mens sysselsettingen i den petroleumsrelaterte produksjonsaktiviteten (bergverksdrift og utvinning) hadde en sterk prosentvis vekst. Dette skyldes at tekniske tjenester også inngår i denne næringen. I absolutte tall er det antallet sysselsatte i helse- og sosialtjenester som har økt mest i Dette må sees i sammenheng med oppbyggingen av Akershus Universitetssykehus på Lørenskog. Det er ikke alle de tjenesteytende næringene som har vekst i sysselsettingen. Sysselsettingen i teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift og i forretningsmessige tjenester samt innen transport/lagring har nærmest stått på stedet hvil fra 2008 til Sysselsettingen i den største av de 16 næringsgruppene i Akershus, varehandelen, har også vist svak vekst over tid. Helse- og sosialtjenester sysselsetter nå nesten like mange som varehandelen i Akershus. Tabell 4.2: Sysselsatte etter 16 næringsgrupper (SN 2007) per 4. kvartal Akershus Næring Antall sysselsatte (SN2007) Endring Endring , , prosent antall Jordbruk, skogbruk og fiske ,6-552 Bergverksdrift og utvinning , Industri , Elektrisitet, vann og renovasjon ,8 324 Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, motorvognreparasjoner , Transport og lagring ,8 341 Overnattings- og serveringsvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring ,8 427 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,8 356 Forretningsmessig tjenesteyting , Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring , Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Personlig tjenesteyting ,1 811 Uoppgitt ,5 238 Sysselsatte i alt , Kilde: Statisk sentralbyrå, tabell

39 Sysselsetting i Akershus blant innvandrere og befolkningen ekskl. innvandrere Figur 4.3 (til venstre) viser andel sysselsatte (eller sysselsettingsgraden) for aldersgruppen år for to grupper «befolkningen ekskludert innvandrere» og for «alle innvandrere» etter bosted. I 2014 var andelen sysselsatte i «befolkningen eksklusive inn-vandrere» 70,4 prosent, og for «alle innvandrere» var andelen sysselsatte 66,6 prosent. Sysselsettingsgraden falt for begge grupper etter finanskrisen i Men fra år 2010 økte sysselsettingsgraden for gruppen «alle innvandrere», mens den for den øvrige befolkningen viser en nedadgående trend. Figur 4.3: Andel sysselsatte år for gruppene «befolkningen ekskl. innvandrere» og for «alle innvandrere» etter bosted, og vekst i antall sysselsatte i prosent der år 2008=1 for begge grupper, år etter bosted, for Akershus Befolkningen eksklusive innvandrere Alle innvandrere Kilde: SSB, tabell SSB har kun statistikk tilbake til år Figur 4.3 (til høyre) viser veksten i antall sysselsatte i Akershus. I befolkningen ekskludert innvandrere har veksten i antall sysselsatte etter bosted i prosent vært null, mens blant innvandrere har det vært en vekst på 60 prosent fra Dette utgjør i antall en vekst fra om lag til sysselsatte. I befolkningen ekskludert innvandrere har antall sysselsatte med bosted i Akershus ligget rundt personer i hele perioden. Den sysselsettingsutviklingen vi har sett fra 2008 til 2014, som omtalt i kapitlet, er det i hovedsak arbeidsinnvandrere som har bidratt til. 37

40 38

41 5. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og sosialt miljø Foreldre og foreldres ressurser, er det viktigste grunnlaget for barn og ungdoms oppvekst og levekår. Tre av fire barn i Norge bor sammen med begge foreldrene. Av 17-åringene er det 68 prosent som bor med både mor og far. De som bor med kun en av foreldrene, bor oftest med mor (NOVA 2014). De aller fleste ungdommer har et godt forhold til sine foreldre. Andelen som er fornøyd har økt over tid fra (NOVA 2014). Tabellen 5.1 viser sosial kontakt etter kjønn og alder. Det å bo sammen med noen, være gift eller i være i et samboerforhold regnes om en beskyttende faktor for helsen. Det er en større andel menn enn kvinner i alderen år som bor alene. Forskjellen kan skyldes at barn med skilte foreldre i større grad bor med mor enn med far. Det er også en større andel menn enn kvinner under 67 år med lite vennekontakt og uten en fortrolig person. Tabell 5.1: Sosial kontakt etter kjønn og alder, 2012, hele landet år år år 67 år eller eldre Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Lever i parforhold Har samboer Bor sammen med egne barn Bor alene Lite kontakt med egne barn Lite foreldrekontakt, blant de som har foreldre i live Lite søskenkontakt Lite vennekontakt Uten en fortrolig Antall personer som svarte Kilde: SSB, tabell SSBs levekårsundersøkelse viser noen forskjeller i sosial kontakt mellom sentrale regioner som Akershus/Oslo og Østlandet ellers, og landsdelene i mellom. Forskjeller i flytte- og bosettingsmønstre og utdannings- og arbeidsmarked, kan forklare mye av disse forskjellene. Unge voksne bosatt i Akershus og Oslo har mindre kontakt med søsken og gamle foreldre, enn bosatte på Østlandet ellers. En mulig forklaring på dette er at de er tilflyttet, og at søsken og foreldre bor i andre deler av landet. Kontakten med egne barn synes å være bedre i Akershus/Oslo enn i mange andre deler av landet. Det kan ha sammenheng med at barna ikke flytter ut av regionen for å få utdanning og arbeid. Husholdningsinntekter Tabell 5.2 viser medianinntekt etter skatt for ulike husholdningstyper samt vedvarende lavinntekt (treårig gjennomsnitt). 39

42 Tabell 5.2: Medianinntekt etter skatt, etter husholdningstyper, år 2013 og vedvarende lavinntekt Alle husholdninger Inntekt etter skatt, median (kr) år 2013 Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år Vedvarende lavinntekt Andel barn med lavinntekt (EU 60) nasjonal median Andel barn med lavinntekt (EU 60) kommunens median Bærum ,4 10,7 Asker ,2 11,2 Vestby ,8 8,0 Ski ,7 8,3 Ås ,7 7,1 Frogn ,2 9,4 Nesodden ,8 8,9 Oppegård ,6 8,1 Enebakk ,4 6,8 Aurskog-Høland ,4 8,0 Sørum ,2 7,8 Fet ,1 7,0 Rælingen ,1 7,9 Lørenskog ,2 10,6 Skedsmo ,6 10,4 Nittedal ,7 8,0 Gjerdrum ,3 5,4 Ullensaker ,0 9,2 Nes (Ak.) ,6 6,6 Eidsvoll ,1 6,9 Nannestad ,4 7,0 Hurdal ,2 7,3 Akershus ,3 : Oslo ,5 : Landet ,0 : Kilde: SSB tabell 06944, 09008, 10498, og Akershus fylkeskommune tabellbank. Andel barn med lavinntekt EU60 er levert av SSB som bestilt oppdrag. NB! Personer i studenthusholdninger er utelatt. Akershus har høyeste medianinntekt etter skatt for alle husholdningstyper samlet i Norge. Oslo har den høyeste medianinntekten for aleneboende. Medianinntekten for alle husholdninger i Akershus varierer fra i Hurdal til i Oppegård, dvs. et spenn på kr. Hurdal og Aurskog-Høland har en medianinntekt for alle husholdninger like under medianinntekten for hele landet, men likevel over medianinntekten for Oslo. Barnefattigdom I tabell 5.2 er det vist vedvarende lavinntekt etter to ulike inntektsmedianer. En fordeling etter den nasjonale medianen for inntekt etter skatt, og en etter den kommunale medianen. Vedvarende lavinntekt er her beregnet etter et tre-års gjennomsnitt for for alle barn under 18 år. Barn i husholdninger med 40

43 lavinntekt bor i en husholdning med inntekt under 60 prosent av medianinntekten (nasjonal eller kommunal) i samme periode. Ved bruk av en nasjonal median synliggjøres først og fremst hvilke kommuner i landet som har flest husholdninger med lavinntekt. Med en kommunal median får vi bedre fram den relative barnefattigdommen innen hver kommune. Vi har derfor valgt også å vise andel barn med lavinntekt regnet ut i fra hver enkelt kommunes median for husholdningsinntekt, ikke bare den nasjonale medianen. Tabellen viser at med en nasjonal median blir andelen barn i familier med lavinntekt høyest i Hurdal og Aurskog-Høland. Med en kommunal median endrer dette bildet seg fullstendig. Da blir andelen barnefamilier med lavinntekt høyest i Asker og Bærum. Når en kommunal median legges til grunn, øker andelen familier med vedvarende lavinntekt for alle kommuner (med unntak for Hurdal og Aurskog-Høland, kommunene i Akershus med medianinntekt under landsgjennomsnittet). Lavest andel barn i familier med lavinntekt i Akershus finner vi i Gjerdrum, uansett om vi legger nasjonal eller kommunal median til grunn. De siste ti år har det skjedd en klar økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger. Det er først og fremst et økt innslag av innvandrerbarnefamilier med lavinntekt som forklarer denne utviklingen. Barn med landbakgrunn fra Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan er klart overrepresentert av innvandrerbarn i lavinntektsgruppen (Epland og Kirkeberg, 2014). Barn som vokser opp i familier med lavinntekt vil ha større risiko for ikke å kunne delta på ulike sosiale aktiviteter og bli utstengt fra fritidsaktiviteter. Dette gir også utfordringer med hensyn til å integrere barn med innvandrerbakgrunn. Selv om levestandarden generelt er høy i Norge og svært få er fattige i en absolutt betydning, er vedvarende lavinntekt et godt mål på relativ fattigdom og risiko for sosial eksklusjon. I EU hadde en av fire personer i 2013 risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon (AROPE) 1. I Norge er tilsvarende andel en av syv personer. I Europa er det kun Island som har en noe lavere andel utsatte enn Norge. Generelt har kvinner, unge voksne, arbeidsledige og lavt utdannede høyere risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon enn resten av befolkningen. I Norge er det særskilt unge voksne som har høy risiko for fattigdom og sosial eksklusjon (Sandvik 2015). Fra 2000 tallet har barnehusholdninger gått fra å ha en klart mindre risiko for vedvarende lavinntekt enn befolkningen ellers, til å ha om lag samme risiko som befolkningen generelt (Epland og Kirkeberg, 2014). Gjeldsbelastning Norske husholdningers gjeld har økt betydelig de siste ti år. I 2004 hadde 9,3 prosent av privathusholdningene en gjeld som oversteg husholdningsinntekten tre ganger. I 1 AROPE er en indikator utviklet av EUROSTAT for å måle risiko for fattigdom og sosial ekskludering. Indikatoren består av tre delindikatorer som måler andelen som bor i en husholdning som har a) lavinntekt (definert som lavere enn 60 prosent av medianinntekten (EU60) b) og/eller materielle mangler, som ikke å ha råd til å betale husleie/boliglån, strøm og kommunale avgifter mv c) og/eller lav arbeidsintensitet, målt ved andelen personer i alderen 0 59 år som bor i en husholdning med mindre enn 20 prosent utnyttet arbeidspotensial i løpet av det siste året (Kilde: SSB). 41

44 2013 har denne andelen økt til 15,8 prosent. Andelen som hadde en gjeld større enn fem ganger inntekten, økte i samme periode fra 2,6 til 4 prosent. I Akershus er andelen husholdninger med gjeld mer enn tre ganger samlet inntekt på 17 prosent. Det er høyere enn i hele landet, men likevel lavere enn i Oslo, hvor andelen ligger på 20 prosent. Figur 5.1 viser at det er flest husholdninger med høy gjeld i Vestby (20 prosent), Frogn (20 prosent) og Asker (19 prosent), og færrest på Øvre Romerike, hvor gjennomsnittet er 15 prosent av husholdningene. Lavest gjeldsgrad har Hurdal, med en andel på 11 prosent av husholdningene med gjeld større enn tre ganger samlet inntekt. Figur 5.1: Andel husholdninger med gjeld større enn 3 ganger samlet inntekt i prosent, kommunene, fylket, Oslo og hele landet, år 2013 Kilde: SSB, tabell: I SSBs levekårsundersøkelse om boforhold fra 2012, var det likevel ikke flere i Oslo og Akershus enn i landet (kun 6 prosent) som oppga at de samlede boutgiftene var svært tyngende (SSB, tabell 09771). Alle private husholdninger har opplevd en sterk økning i boligutgiftene. Det har ikke påvirket andelen som eier sin egen bolig. Fremdeles bor åtte av ti voksne i bolig som husholdningen selv eier. De som har høyest lån er par i etableringsfasen med egen bolig uten barn eller med barn 0 6 år. Gjennomsnittlig gjenstående lån for disse husholdningene var per 2012 i snitt om lag 2 mill. kr. Aleneboende og enslige forsørgere med barn under 19 år, hadde i 2012 i underkant av 1,2 mill. kr i gjenstående lån. Gjenstående lån for alle husholdninger lå i underkant av 1 mill. kr (SSB 2012, levekårsundersøkelsen, boforhold). 42

45 Uførhet Norge og de nordiske landene har en høy sysselsetting for både kvinner og menn, og har av den grunn også en høyere andel uføre enn land med lavere sysselsettingsgrad. Hva som kan skape uførhet er komplekst. Mange faktorer spiller inn som f. eks. yrke, utdanning, helse og alder. Svekket helse er en viktig forklaringsfaktor, men helse forklarer ikke alene hvorfor kvinner er mer utsatt enn menn, og hvorfor personer med lav utdanning er mer utsatt enn de med høy utdanning (Normann 2010). Tabellen 5.3 viser andel av befolkningen år, etter to aldersgrupper og kjønn, som mottar varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger. Tabell 5.3: Andel uføretrygdede, år og år, etter kjønn og alder, treårsgjennomsnitt for perioden Alder år år Kjønn Menn Kvinner Menn Kvinner Bærum 1,5 1,4 7,7 13,0 Asker 1,6 1,3 7,0 12,0 Vestby 1,5 2,1 11,3 17,0 Ski 1,6 1,9 9,2 16,8 Ås 1,4 1,7 9,8 16,3 Frogn 1,6 1,7 10,3 17,4 Nesodden 1,4 1,7 10,6 16,6 Oppegård 1,3 1,6 8,3 15,4 Enebakk 1,4 2,2 13,1 18,8 Aurskog-Høland 1,8 2,6 11,9 19,7 Sørum 1,6 1,9 11,3 19,6 Fet 1,4 2,1 10,7 19,9 Rælingen 1,3 1,8 11,2 19,6 Lørenskog 1,3 1,7 10,6 17,4 Skedsmo 1,5 1,7 11,3 20,7 Nittedal 1,7 2,2 11,2 18,2 Gjerdrum 1,0 2,2 10,5 16,6 Ullensaker 1,2 1,5 12,7 20,6 Nes 2,1 2,3 13,7 22,3 Eidsvoll 2,1 3,1 15,6 25,7 Nannestad 1,2 1,9 12,7 18,6 Hurdal : : : : Akershus 1,5 1,7 10,2 17,0 Oslo 1,2 1,3 12,7 16,8 Hele landet 2,4 2,6 14,9 21,9 Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa Kvinner har høyest risiko for å bli uføre. I hovedsak inntrer uførhet i siste halvdel av arbeidslivet, for både menn og kvinner. På landsnivå er andelen uføretrygdede kvinner 22 prosent og for menn 15 prosent i aldersgruppen år. Andelen uføretrygdede i Akershus i denne aldersgruppen ligger under landsgjennomsnittet, med 10 prosent for menn og 17 prosent for kvinner. Det er betydelig forskjeller mellom kommunene. Andelen uføre i Eidsvoll er dobbelt så stor som i Asker og 43

46 Bærum, for både menn og kvinner. Arbeidsledighet SSB har beregnet at det per august var arbeidsledige i Norge. Det utgjør 4,6 prosent av arbeidsstyrken. Antallet som registrerer seg hos NAV som arbeidssøkere er lavere 2. Ved utgangen av oktober 2015 var det i Norge personer som var registrert helt ledige hos NAV, og som var på tiltak, henholdsvis 2,9 og 0,5 prosent av arbeidsstyrken (NAV, okt 2015), til sammen 3,5 prosent av arbeidsstyrken. I Akershus var det per oktober helt ledige og på tiltak, henholdsvis 2,5 og 0,6 prosent av arbeidsstyrken, til sammen 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Figur 5.2 viser at det flest helt ledige i Ullensaker og færrest i Gjerdrum og Oppegård. Figur 5.2: Helt ledige i kommunene, fylket og hele landet, i prosent av arbeidsstyrken, per okt 2015 Kilde: NAV, hovedtall om arbeidsmarkedet, oktober Det er to metoder for beregning av arbeidsledighet. Det er antall registrerte arbeidsledige hos NAV, og beregning av ledige basert på intervjuundersøkelser i regi av SSB (arbeidskraftundersøkelsene, AKU). NAV sin statistikk gir presise tall for alle som mottar dagpenger som ledige. NAV sine tall gir også mulighet til å produsere fylkes- og kommunefordelte tall for ledige. AKU gir imidlertid et mer dekkende bilde av ledigheten, siden også personer som søker arbeid uten å være registrert hos NAV kommer med i statistikken. Det gjelder blant annet unge som søker jobb etter fullført utdanning. I AKU brukes også en metode som gir internasjonalt sammenlignbare tall. 44

47 Det er fra oktober i fjor til oktober i år blitt flere helt ledige Norge, og av dem er nesten alle bosatt i Rogaland (4 532 personer) og Hordaland (1743 personer) (NAV, oktober 2015). I alt er antall helt ledige og personer på tiltak høyest i Aust-Agder (4,7 %) og Rogaland (4,5 %), og lavest i Sogn og Fjordane (2,0 %), Oppland og Troms (2,4 %) (NAV, oktober 2015). Den største økningen i ledighet på landsbasis har i de siste 12 måneder kommet innen ingeniør- og IKT- fag, dernest industriarbeidere og bygg- og anlegg. Mye av ledigheten er knyttet til nedgang i oljerelatert virksomhet (NAV statistikk). 45

48 46

49 6. Helserelaterte levevaner Fysisk aktivitet utvikling over tid SSBs levekårsundersøkelse viser at mange flere trener i Norge i dag enn i Figur 6.1 viser at i 2013 trente 82 prosent av de som er 16 år eller eldre, minst én gang i uka. I 1997 var det tilsvarende tallet bare 63 prosent. Norsk monitor bekrefter samme utvikling, og i tillegg at andelen som trener tre ganger eller mer i uka har steget fra 27 prosent i 1997 til 41 prosent i 2013 (Ipsos MMI 2014). Treningsøktene har også over tid blitt lengre. Andelen som bruker 45 minutter eller mer har økt fra 52 prosent i 1999 til 62 prosent i 2013 for begge kjønn (Ipsos MMI 2014). Men andelen som bruker mer enn en time har ikke økt. I SSBs levekårsundersøkelse har det vært en sterk nedgang over tid i andel som oppgir at de aldri trener eller mosjonerer, fra 27 prosent i 1997 til 6 prosent i Det var liten forskjell i disse tallene mellom menn og kvinner både i 2013 og i tallene fra tidligere år. Figur 6.1 Personer etter kjønn (16 år og eldre), som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike treningsaktiviteter, utvikling fra år , hele landet og Akershus/Oslo SSB: Tabell Generelt har gutter et høyere aktivitetsnivå enn jenter i barne- og ungdomsperioden, men alt i 20-årene har dette endret seg, og kvinner opprettholder et høyere aktivitetsnivå enn menn helt til de kommer over 70 år (SSB, Levekårsundersøkelsen og Helsedirektoratet 2014). Figur 6.2 viser hvordan utviklingen fra 1997 i andeler som trener/mosjonerer har vært for ulike aldersgrupper. Det er den yngste aldersgruppen som trener mest, men det er de middelaldrende (45 66 år) og i særdeleshet de aller eldste (67 79 år) som 47

50 fra 1997 har hatt den sterkeste positive endringen i trenings-/ mosjonsvaner. Fra en situasjon i 1997 hvor andelen (67 79 år) som ikke trente var like stor som den andelen som trente, er det nå 77 prosent som trener minst en gang i uka og kun 13 prosent som aldri trener (Levekårsundersøkelsen 2013). Figur 6.2: Andel som trener/mosjonerer minst en gang i uka, og andel som aldri trener/mosjonerer, etter aldersgruppe, hele landet, fra , begge kjønn Kilde: SSB, tabell Å gå til fots, spaserturer, korte og lange i nærmiljøet, skog eller fjell er den vanligste aktivitetsformen i alle aldersgrupper, og mer vanlig med økende alder. På spørsmål om vanligste treningsaktivitet (for voksne over 16 år) er svarene sykling, jogging, langrenn, eller styrketrening. Av disse aktivitetene er det styrketrening og jogging som har økt mest fra 1997 til 2013 (SSB, Levekårsundersøkelsen). Innbyggere i Akershus/Oslo er mer aktive i trenings-/mosjonsaktiviteter enn i friluftsaktiviteter (som f. eks. turer i skog og fjell) i forhold til landsgjennomsnittet (SSB, Levekårsundersøkelsen). Helsedirektoratet kom i 2014 med nye nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet 1. Figur 6.3 viser hvor stor andel som tilfredsstiller de nasjonale anbefalingene. Totalt 1 I hovedtrekk 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag for barn og ungdom, og 30 minutter for voksne og eldre. Nytt er anbefalingen om å redusere stillesittingen for alle aldersgrupper. Det er også mer nyanserte anbefalinger om et minimum av aktivitet hver uke, og om at deler av aktiviteten bør utføres med høy intensitet. 48

51 for alle voksne og for begge kjønn var det 31 prosent som tilfredsstilte de nye anbefalingene. Det var signifikant flere kvinner enn menn, 34 prosent mot 28 prosent (Helsedirektoratet 2014). Forskjellen mellom kjønn er størst blant personer i begynnelsen av 40 årene. Figur 6.3: Andel voksne som tilfredsstiller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet, hele landet Kilde: Helsedirektoratet 2014, Rapport IS-2183 Levevaner etter kjønn, bosted og utdanning Det er forskjeller i helserelaterte levevaner etter kjønn, utdanning, bosted og alder. Tabell 6.1 viser markerte forskjeller etter kjønn. Kvinner har på nesten alle områder sunnere levevaner enn menn. Forskjeller etter hvor i landet man bor, betyr mindre enn kjønn. De største forskjellene angår bruk av alkohol, røyking, overvekt og fedme. Det er en større andel menn og kvinner i Akershus og Oslo som drikker alkohol 2 eller flere ganger i uken enn bosatte i hele landet. Tabell 6.1: Levevaner etter kjønn for hele landet og Akershus og Oslo, år 2012 i prosent Hele landet Menn Akershus og Oslo Hele landet Kvinner Akershus og Oslo Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke Drukket seg beruset en eller flere ganger pr uke Røyker daglig Bruker snus daglig Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30) Fedme (kroppsmasseindeks >=30) Spiser fisk eller sjømat daglig. En eller flere ganger Spiser frisk frukt og bær daglig. En eller flere ganger Spiser grønnsaker daglig. En eller flere ganger Drikker sukkerholdige drikker daglig. En eller flere ganger Kilde: SSB, tabell, Akershus fylkeskommune tabellbank. Grønn farge indikerer andeler med større grad av helsefremmende levevaner, rød farge indikerer det motsatte. 49

52 De forskjellene vi ser mellom Akershus/Oslo og hele landet, kan vi anta er knyttet til forskjeller i befolkningens utdannings- og inntektsnivå. Oslo er kjennetegnet med en høy andel unge med høy utdanning. Akershus er kjennetegnet med en høy andel voksne med både høy utdanning og inntekt. Det finnes ikke regionale tall for levevaner etter utdanningsnivå, men nasjonale tall og undersøkelser viser at menn har i hovedsak en mer usunn livsstil enn kvinner uavhengig av utdanningsnivå. Generelt har både menn og kvinner med høyere utdanning bedre helse og en sunnere livsstil enn personer med kun grunnskole. Personer med høyere utdanning har likevel et markert høyere alkoholkonsum enn personer med videregående eller grunnskole som høyeste fullførte utdanning, uavhengig av kjønn. For tobakksbruk er sammenhengen motsatt. Der synker andelen som røyker daglig med utdanningslengden (SSB tabell 07743). Levevaner etter alder Tabell 6.2 viser levevaner etter alder for Akershus og Oslo. Levekårsundersøkelsen viser ingen entydige forskjeller mellom Akershus/Oslo og hele landet etter alder. Mellom de ulike aldersgruppene er det imidlertid tydelige forskjeller (derfor presenteres kun Akershus/Oslo i tabell 6.2). De eldste aldersgruppene har de sunneste matvanene, men er også i større grad overvektige eller lider av fedme. SSBs levekårsundersøkelse viser at det på tross av en markert økning i fysisk aktivitet, har det likevel blitt en økning i andel kvinner og menn som er overvektige. Andelen som drikker hyppig og røyker daglig, er størst blant de middelaldrende i aldersgruppen fra år. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år. Andelen ungdom som røyker er nå marginal, men samtidig har andelen unge som snuser gått opp. Generelt har andelen røykere gått markant ned de siste 10 år i alle alders-grupper. Tabell 6.2: Levevaner etter aldersgrupper for Akershus og Oslo, år 2012, i prosent Akershus og Oslo år år år over 67 år Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke Drukket seg beruset en eller flere ganger pr uke Røyker daglig Bruker snus daglig Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30) Fedme (kroppsmasseindeks >=30) Spiser fisk eller sjømat daglig. En eller flere ganger Spiser frisk frukt og bær daglig. En eller flere ganger Spiser grønnsaker daglig. En eller flere ganger Drikker sukkerholdige drikker daglig. En eller flere gange Spiser søtsaker daglig. En eller flere ganger Kilde: SSB levekårsundersøkelse, tabell 08284, Akershus fylkeskommune tabellbank 50

53 Bruk av alkohol og hasj blant ungdom I en analyse av UNG-data vises det til at foreldrerelasjoner, foreldrenes holdninger til alkoholbruk og eget forbruk, samt tilknytningsforholdet til skolen, oppvekstmiljøet mv, i størst grad påvirker bruken av alkohol i tidlig alder, mens gruppemekanismer internt i ungdomsmiljøet i større grad påvirker bruken av alkohol i senere ungdomstid (Møller og Berntsen 2015). Figur 6.1 viser en markant økning, etter klassetrinn, i andelen som oppgir å ha blitt tydelig beruset av alkohol. Flere jenter enn gutter oppgir dette, særlig i midten av tenårene. Flere gutter enn jenter oppgir å ha brukt hasj eller marihuana. På VG3 var det 20 prosent gutter og 12 prosent jenter i Norge som oppga dette i Figur 6.1: Andeler gutter og jenter som en gang eller flere oppgir å ha blitt tydelig beruset og ha brukt hasj, etter klassetrinn i ungdomskolen og videregående, landsnivå 2014 Kilde: NOVA 2015, Nasjonale resultater av UNG-data Tabell 6.4 og 6.5 viser at bruk av alkohol og tilbud om hasj er mest utstrakt på ungdomsskolenivå i Follo, og på videregående nivå i Asker og Bærum. Det er store forskjeller mellom kommunene i andelen ungdommer i trinn på ungdomsskolen som oppgir å ha blitt tydelig beruset, samt andelen som oppgir å ha blitt tilbudt eller ha kjennskap til hvor en kan skaffe seg hasj. Generelt er det flest ungdommer i Asker, Bærum og i Follo, og færre på Nedre og Øvre Romerike, som oppgir å ha blitt tydelig beruset og enten å ha blitt tilbudt eller ha kjennskap til hvor hasj kan skaffes, se tabell 6.4. I både Asker/Bærum og i Follo har det også vært fokus på dette som et lokalt problem (Østlandets blad , Budstikka ). Ski utmerker seg imidlertid på en positiv måte, med en lav andel på alle spørsmål. Øvre og Nedre Romerike har mange fellestrekk. Størst utfordringer i disse to regionene har Nannestad kommune, mens blant annet Nittedal, Gjerdrum og Aurskog-Høland kommer positivt ut. 51

54 Tabell 6.4: Ungdomsskoleelevers ( trinn) svar på bruk av alkohol og hasj, for 20 av 22 kommuner i Akershus (dvs. unntatt Eidsvoll og Hurdal), og for hele landet, gjennomført Drukket seg Blitt tilbudt Brukt hasj Populasjoprosenført år Svar- Gjennom- Kommuner beruset siste hasj/kan siste 12 år skaffe hasj* mnd Asker Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Nannestad Kommunene samlet : Norge Norge *2013 Kilde: Ung-data, NOVA 52

55 Det positive eller negative bildet fra ungdomskolen videreføres i stor grad på videregående. Tabell 6.5 viser størst utfordringer blant elever som går på videregående skoler i Asker og Bærum. Der ligger den samlede elevandelen (for VG1 VG3) som oppgir å ha brukt hasj på prosent. På landsnivå ligger andelen på 9 10 prosent. Tabell 6.5: Videregående elevers svar på bruk av alkohol og hasj, for 12 av 18 akershuskommuner med videregående skoletilbud 2, og for hele landet, gjennomført Drukket seg Kan skaffe Brukt hasj Populasjoprosenført år Svar- Gjennom- Kommuner beruset siste hasj/blitt siste måneder tilbudt hasj* måneder Asker Bærum Vestby Ås Ski Frogn Oppegård Aurskog-Høland Sørum Lørenskog Nittedal Nes Kommuner med vgs samlet : Norge Kilde: UNG-data, NOVA. Olivengrønn farge angir bedre verdier enn snittet for kommunene, mens rød farge angir dårligere verdier enn snittet. NB! Videregående skoler på Nesodden og Ullensaker gjennomførte undersøkelsen i De er ikke presentert i tabellen siden undersøkelsen kun omfattet VG1 elever. Tallene ble derfor ikke sammenlignbare. 2 Det er ikke alle kommuner som har videregående skoler. De som ikke har videregående skoletilbud i sin kommune er de fire minste i folketall, dvs. Hurdal, Gjerdrum, Enebakk og Fet. Ungdommer i disse fire kommunene må dermed reise ut av kommunen for å få videregående opplæring. Akershus har også fritt skolevalg. Det innebærer at elever kan velge skoletilbud i andre kommuner enn bostedskommunen. For å sikre en god bredde i utdanningstilbud, er det forskjeller i utdanningsprogrammer mellom de enkelte videregående skolene. Det kan også medføre at elever må reise ut av bostedskommunen for å få det ønskede utdanningstilbudet. 53

56 54

57 7. Helsetilstand Dødsårsaker og levealder Akershus har færre tilfeller av tidlig død enn gjennomsnittet for Norge og Oslo. Det gjelder for alle de tre hyppigste årsakene til tidlig død, som vist i tabell 7.1. I tabellen vises antall døde i aldersgruppen 0 74 år, per innbyggere per år. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene i Akershus. Best ut i fylket kommer befolkningen i follokommunene, samt Asker og Bærum. Kreft er i dag den vanligste dødsårsaken, dernest hjerte- og karsykdommer. Tabell 7.1: Dødsårsaker (0 74 år), per innbyggere, alders- og kjønnsstandardisert, 10-års gjennomsnitt for Hjerte- og Voldsomme Dødsårsak karsykdommer Kreft dødsfall Kjønn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Bærum 61,3 23,3 101,3 94,5 41,4 16,8 Asker 52,9 24,4 93,4 90,1 35,3 13,8 Vestby 78,2 27,9 128,0 84,7 38,3 14,2 Ski 75,8 22,0 101,4 109,4 39,0 13,4 Ås 72,3 36,8 105,2 97,3 29,3 18,3 Frogn 79,3 29,0 110,5 104,9 44,8 17,5 Nesodden 67,4 29,5 92,8 119,3 32,2 17,2 Oppegård 65,1 27,9 102,3 89,1 35,4 16,6 Enebakk 104,9 35,9 114,5 116,9 51,2 17,9 Aurskog-Høland 78,9 47,2 124,9 131,9 40,2 9,5 Sørum 83,4 33,8 115,4 81,0 42,3 11,4 Fet 52,7 28,0 123,6 129,9 34,0 - Rælingen 87,9 32,5 107,1 112,2 29,1 21,8 Lørenskog 80,8 35,3 103,9 103,1 30,1 12,1 Skedsmo 72,7 30,0 121,9 110,8 39,1 21,6 Nittedal 70,2 30,8 116,3 92,3 38,5 15,0 Gjerdrum 54,8 45,3 133,5 118,5 - - Ullensaker 81,7 39,4 126,3 122,3 42,0 9,6 Nes 109,0 50,1 150,2 94,4 42,7 15,2 Eidsvoll 101,1 45,8 119,9 118,2 41,3 17,4 Nannestad 72,0 52,6 122,1 104,6 35,8 14,9 Hurdal 73,9 36,8 114,4 74,5 - - Akershus 72,7 30,9 110,5 102,2 38,5 15,5 Oslo 88,9 37,1 123,5 110,1 45,8 23,2 Hele landet 86,7 37,0 120,0 106,5 46,3 17,9 Kilde: Folkehelseinstituttet og Akershus fylkeskommune. Grønt markerer her lavere (positive) verdier og rødt høyere (negative) verdier enn medianen (gjennomsnittet). Forventet levealder i Norge i 2014 var 84 år for kvinner og 80 år for menn ved fødsel. Det er en økning på år i løpet av de siste 100 år. 55

58 Forventet levealder i Akershus (15-års gjennomsnitt ) var om lag ett år lengre enn landsgjennomsnittet og nesten 2 år lengre enn i Oslo, for både menn og kvinner (Folkehelseinstituttet). Den økte levealderen de siste 10-år kan dels forklares ved en betydelig nedgang i tidlig død av hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av kreft har imidlertid økt, men flere enn tidligere overlever nå kreftsykdommer (Folkehelseinstituttet 2013). Kontakt med fastlegen Tabell 7.2 viser at den hyppigste oppgitte hovedårsaken til kontakt med fastlegen for begge kjønn er muskel- og skjelettlidelser. Tabell 7.2: Antall unike brukere 0 74 år per 1000 innbyggere per år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt, etter oppgitt hovedårsak til kontakt, år , treårs gjennomsnitt Psykiske symptomer og lidelser Menn Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Hjerte- og karsykdomsdiagnoser Psykiske symptomer og lidelser Kvinner Muskel og skjelett Hjerte- og (ekskl. brudd karsykdomsdiagnoser og skader) Bærum 93,1 191,4 94,6 136,2 249,9 78,9 Asker 103,0 194,9 101,4 148,9 252,7 86,8 Vestby 110,3 220,2 109,1 155,7 281,3 93,9 Ski 109,4 238,8 121,5 158,7 307,7 103,2 Ås 99,8 221,4 109,6 148,3 285,5 88,3 Frogn 125,6 239,0 109,3 171,3 306,4 100,0 Nesodden 117,4 222,4 111,4 169,6 268,8 89,6 Oppegård 100,7 204,2 121,8 144,2 271,2 103,5 Enebakk 103,4 250,9 99,0 156,2 325,1 85,7 Aurskog-Høland 97,5 213,4 131,7 152,2 298,9 128,4 Sørum 93,6 219,6 102,6 149,2 291,0 90,2 Fet 89,2 213,2 106,4 140,3 279,7 97,9 Rælingen 96,0 217,1 125,8 146,7 282,1 104,6 Lørenskog 91,1 193,9 106,1 134,6 271,0 92,1 Skedsmo 99,1 209,5 106,7 147,7 285,7 92,4 Nittedal 95,5 214,3 111,9 145,5 281,8 95,9 Gjerdrum 108,4 230,5 123,2 158,8 306,3 119,3 Ullensaker 112,3 236,2 118,0 165,7 303,8 102,3 Nes 117,9 250,0 121,4 161,4 318,5 108,6 Eidsvoll 130,2 242,8 125,9 184,3 321,4 111,3 Nannestad 115,9 241,4 130,0 162,7 310,9 114,4 Hurdal 146,1 277,0 144,9 197,6 346,6 126,9 Akershus 102,8 213,8 109,6 150,3 279,9 94,4 Oslo 108,4 182,3 97,9 150,7 247,8 84,2 Hele landet 115,8 226,0 112,1 162,2 291,4 97,2 Kilde: Folkehelseinstituttet og Akershus fylkeskommune. Fargene gir kun et bilde på verdier over eller under gjennomsnittet for kommunene, og leses vertikalt. Grønt markerer her lavere (positive) verdier og rødt høyere (negative) verdier enn gjennomsnittet. 56

59 Kvinner oppsøker fastlegen hyppigere enn menn, for både muskel- og skjelettlidelser, og psykiske symptomer og lidelser. Menn oppsøker imidlertid fastlegen hyppigere enn kvinner for hjerte- og karsykdomsdiagnoser. Antall konsultasjoner per person hos fastlege per år ligger på samme nivå i Akershus som i landet, dvs. 2,6 for begge kjønn (2 for menn og 3 for kvinner) for alle aldre. Nivået har vært stabilt de siste år. Andelen av befolkningen som konsulterte fastlegen i løpet av 2013 var i underkant av 70 prosent. Antall konsultasjoner hos fastlegen øker med alderen, mens de minste barna har flest legevaktbesøk. Alt fra tenårene er det flere kvinner som er i kontakt med fastlegen enn menn, men etter 80 år er flere menn i kontakt med fastlegen enn kvinner 1. Færre personer i Akershus enn i hele landet er i kontakt med fastlegen per år. Færrest personer har vært i kontakt med fastlegen i Asker og Bærum og flest på Øvre Romerike. Regionalt ser det ut til at færre innbyggere på Nedre Romerike har vært i kontakt med fastlegen enn innbyggere i Follo. Egenvurdert helse Et mål på helsetilstanden i befolkningen kan være en egenvurdering av «hvordan en har det alt i alt». I SSBs Helse- og levekårsundersøkelse fra 2012 (se figur 7.1) er det en litt større andel i Akershus (69 %) enn i hele landet (63 %) som oppgir egen helse som god eller meget god i en alder av 67 år eller eldre. Figur 7.1: Egenvurdert helsetilstand, etter alder for hele landet og Akershus/Oslo i prosent, 2012 Kilde: SSB, tabell 08278, Akershus tabellbank 1 En forklaring på dette kan være at det finnes flere kvinner enn menn i denne aldersgruppen, og at en større andel kvinner enn menn i denne alderen bor i institusjon, og dermed ikke kommer med i statistikken. 57

60 Figur 7.1 viser at opplevelsen av egen helse er best i ung alder, og synker med økende alder etter hvert som langvarige sykdommer blir mer hyppig. Andelen som oppgir å ha eller å ha hatt en langvarig kronisk sykdom (som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig) er likevel høy alt i ung alder. I aldersgruppen år oppgir 49 prosent i Akershus å ha eller å ha hatt en langvarig kronisk sykdom, og 18 prosent i hele utvalget oppgir at sykdommen påvirker dem i noen grad i hverdagen, og 7 prosent oppgir at sykdommen påvirker dem i høy grad. Det er små forskjeller mellom tall for Norge og Akershus/Oslo. Egenvurdert helse hos ungdom Tabell 7.3 og 7.4 viser henholdsvis ungdomsskole- og videregående elevers svar på ulike spørsmål om helse og trivsel i Ungdatas undersøkelser for Akershus. Samlet sett skårer de kommunene i Akershus som har gjennomført UNG-data undersøkelsen omtrent tilsvarende som landsgjennomsnittet. På ungdomsskolen (tabell 7.3) svarte 72 prosent av elevene at de var fornøyd med egen helse. Høyest andel som er fornøyd med egen helse finner vi blant ungdommer på Nesodden, i Ski, Ullensaker og Oppegård, og lavest andel ungdommer som er fornøyd med egen helse i Nannestad, Nes, Sørum, Enebakk og Vestby. I noen akershuskommuner oppgir ungdomsskoleelever verdier som samlet ligger under landsgjennomsnittet i helse og trivsel på flere områder. Dette gjelder: Enebakk, Sørum og Nannestad. For elever i videregående gjelder dette blant annet kommunene Ski og Sørum. De akershuskommuner som jevnt over har ungdom som oppgir bedre helse og trivsel enn landsgjennomsnittet på både ungdomskolen og videregående er blant annet Bærum, Asker, Oppegård. Det er en større andel gutter enn jenter som er fornøyd med egen helse, men for begge kjønn faller andelen for hvert klassetrinn. På videregående er færre fornøyd med egen helse, og de trener mindre og er mer plaget av ensomhet og depressivt stemningsleie enn på ungdomsskolen. Færre oppgir imidlertid å bli mobbet. De som rapporterer om psykiske plager, rapporterer mest om ulike stress-symptomer (som bekymringer, og tanker om at alt bare er et slit mv). Mange er også plaget av depresjon og angst. Med økende alder øker også omfanget av depressive symptomer. Jenter rapporterer om mer plager enn gutter, men de oppsøker også oftere hjelp enn gutter (NOVA 2015). I siste UNG-data rapport peker NOVA på at det er de som er dårligst integrert i skolen, familien og på fritidsarenaen som sliter mest psykisk (NOVA 2015). 58

61 Tabell 7.3: Ungdomsskole elevers svar på ulike spørsmål om helse og trivsel i prosent, for 20 av 22 akershuskommuner (dvs unntatt Eidsvoll og Hurdal), og hele landet, gjennomført Kommuner Fornøyd med helsa Trener ukentlig Plaget av ensomhet Depressivt stemningsleie Mobbing Populasjon Svarprosent Gjennomført år Asker Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Nannestad Kommunene samlet : Norge Norge *2013 Kilde: UNGDATA, NOVA. Mørk grønn farge angir bedre verdier enn snittet for kommunene, mens gul farge angir dårligere enn snittet. 59

62 Tabell 7.4: Videregåendeskole elevers svar på ulike spørsmål om helse og trivsel i prosent, for 12 av 18 akershuskommuner med videregående skoletilbud, gjennomført Depressivt Elever i vgo Fornøyd Trener Plaget av Mobbinsjoprosenført år Popula- Svar- Gjennom- stemningsetter vgs med helsa ukentlig ensomhet leie Asker Bærum Vestby Ås Ski Frogn Oppegård Aurskog-Høland Sørum Lørenskog Nittedal Nes Kommuner med vgs samlet : Norge Kilde: UNG-data, NOVA. Olivengrønn farge angir bedre verdier enn snittet for kommunene, mens rosa farge angir dårligere enn snittet. 60

63 8. Tannhelse Mange tannhelsepasienter Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling (prioriterte personer/grupper). Det var totalt personer i prioriterte grupper i Akershus i 2014, se tabell 8.1. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste og grupper av ruspasienter. Tabell 8.1: Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus 2014 Psyk. utv.- Eldre, uføre i Barn/unge hemmede Eldre, uføre i hjemmesykepleie Distrikt 1-18 år over 18 år institusjon åringer Sum prioriterte personer Asker/Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune, tannhelsetjenesten Av disse personer var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det ble i 2014 ferdigbehandlet i alt pasienter. Dette var flere personer enn i God tannhelse blant barn og ungdom i Akershus Tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer var i 2014 bedre enn i 2013 og blant landets beste. Tabell 8.2 viser at andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjør 82,1 prosent. For 12- og 18-åringene benyttes antall tenner med hull som en indikator på tannhelsestatus. I gjennomsnitt hadde 12-åringene 0,8 tenner med hull, og 18- åringene i gjennomsnitt 3,3 tenner med hull. Det har vært en positiv utvikling innenfor alle indikatorer siden Tabell 8.2: Utviklingen av tannhelse i Akershus for tre ulike aldersgrupper, Kilde: Akershus fylkeskommune, KOSTRA åringer Andel med kariesfrie tenner 80,1 79,7 80,8 79,8 81,2 83,8 82,1 12-åringer Tenner med karieserfaring 1,1 1,2 1,1 1 0,9 0,9 0,8 18-åringer Tenner med karieserfaring 3,9 4 3,9 3,8 3,7 3,6 3,3 Alle ulike tannhelse-indikatorer er presentert i kommunetabellene i Akershus fylkeskommunens statistikk- og tabellbank. Tannhelse for 5-åringer Tannhelsen hos 5-åringer er svært god eller god når andelen uten hull er 80 prosent eller over. Resultatene varierer noe mellom de fire tannhelsedistriktene. Resultatene for 5-åringer er best i Asker og Bærum, se tabell

64 Tabell 8.3: Prosentandel uten hull i tennene, 5-åringer, tannhelsedistriktene i Akershus, 2014 Asker/Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus 85,3 84,6 77,8 79,0 82,1 Kilde: Akershus fylkeskommune Tannhelse for 12-åringer Tannhelsen hos 12-åringer er også god, og det er små forskjeller i tannhelse mellom tannhelsedistriktene. Figur 8.1 viser at 12-åringer hadde gjennomsnittlig 0,8 tenner med hull i Situasjonen var samlet sett noe dårligere på Romerike enn i Follo og Asker/Bærum. Figur 8.1: Antall tenner med hull, 12-åringer, tannhelsedistriktene og Akershus, 2014 Øvre Romerike Nedre Romerike Akershus Follo Asker/Bærum Kilde: Akershus fylkeskommune 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 De sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse. Bedringen i tannhelsetilstanden ser ut til å ha sammenheng med befolkningens utdanningsnivå. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Verdens Helse-organisasjon (WHO) har besluttet at denne målingen skal utføres på 12-åringer, og det er satt et globalt måltall for SIC-indeksen på 3 eller lavere for år Tabell 8.4 viser at per 2014 er måltallet nådd for alle delregionene i fylket. Den viser også at bedringen har vært størst på Romerike siden Tabell 8.4: Utviklingen i resultatet på SIC-indeksen for 12-åringer i delregioner i Akershus, Asker og Nedre Øvre År Follo Bærum Romerike Romerike Akershus ,8 2,7 3,4 3,7 3, ,5 2,7 3,0 3,3 2, ,5 2,5 2,8 3,1 2, ,3 2,5 2,5 3,1 2, ,3 2,6 2,4 2,7 2, ,3 2,1 2,2 2,6 2,3 Kilde: Akershus fylkeskommune Resultatet på SIC indeksen varierer fra kommune til kommune. Figur 8.2 viser at 62

65 indeksen var best i Frogn og Fet, og dårligst på Hurdal og Eidsvoll i Figur 8.2: SIC-indeksen for 12-åringer, kommuner, 2014 Kilde: Akershus fylkeskommune Tannhelse for 18-åringer Figur 8.3 viser SIC-indeksen for 18-åringer. De beste resultatene er i kommunene Gjerdrum og Nesodden. Nannestad og Ullensaker kom dårligst ut i dette årskullet. Figur 8.3: Resultatet på SIC-indeks for 18-åringer, kommuner og Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune 63

66 64