Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA
MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST OG MILJØVENNLIG KRAFT- OG ENERGIFORSYNING I NORGE». Kostnadseffektivitet Forsyningssikkerhet Klima og miljø Energipolitikk 2
ENDRINGER SKJER I HELE VERDIKJEDEN VI HAR FORBRUK I FOKUS Norske myndigheter og EU har stor påvirkning gjennom regulering Produksjon Systemdrift Transmisjon Distribusjon Forbruk Intraday Marked Balanse Dayahead Systemtjenester Aggregator Aggregator Kilde: THEMA analyse 3
MANGE ENDRINGER SKJER SAMTIDIG PÅ FORBRUKSSIDEN Lokal energiproduksjon: Hvor mye? Hvilken type? Elektrisk transport Hvor utbredt? Hvordan lades? Energieffektivisering Hvor mye? Hvor raskt? Lokal lagringskapasitet Hvor mye? Hvilken type? Hva brukes det til? Hvor mye strøm bruker man? Når bruker man strøm? Hvor mye strøm bruker man samtidig? 4
NOEN FORHOLD SOM PÅVIRKER UTVIKLINGEN 5
TOPPLASTEN ØKER RASKERE ENN ENERGIFORBRUKET Samlet forbruk i makslasttimen Samlet energibruk for hele året 6
SLUTTBRUKERNES STRØMKOSTNADER VIL ØKE DE NÆRMESTE ÅRENE Dagens strømkostnader for husholdning med forbruk 20 000 kwh Strømleveranse: 25,9 øre/kwh kr 5188,- Nettleie: 25,4 øre/kwh kr 5071,- Både strømpris og variasjoner i pris vil øke noe 30 % 30 % Nettleien øker med 30 % de neste 10 årene pga. store investeringer i nett 40 % Kilde: SSB, NVE, Statnett og Energi Norge Offentlige avgifter: 34,4 øre/kwh - kr 6877,- Økende trend (elavgift, Enova-avgift, elsertifikater, eiendomsskatt) 7
KOSTNADEN TIL SOLCELLER FALLER RASKT KAN DE BLI LØNNSOMME I NORGE? HVOR LENGE VIL DE FÅ STØTTE? Øre/kWh 180 160 140 120 100 80 60 40 76 19 Lav innstråling (800 kwh/kwp) Høy innstråling (1050 kwh/kwp) 77 19 78 19 77 19 Effekttariff? 78 21 82 84 22 22 23 24 24 25 25 34 34 34 34 34 35 35 35 36 36 36 37 37 86 88 91 LCoE høy LCoE lav LCoE lav inkl. Enovastøtte Nettleie høy Energibasert tariff økt 30%? 93 94 93 25 94 25 25 37 Nettleie lav Avgifter Kraftpris 97 37 20 0 23 23 23 22 23 25 27 28 29 31 31 33 32 33 35 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Kostnadsdata for 2016 med utgangspunkt i en eksisterende 4 kw-pakke fra Smart Energi i Fredrikstad, med 3 prosent diskonteringsrente. MVA er inkludert i LCoE og sluttbrukerpris under avgifter. Kilder: Fraunhofer ISE; Smart Energi; THEMA-estimater; Multiconsult 8
DIGITALISERING GIR SMARTERE KUNDER OG NETT «SMART» = MÅLING, ANALYSE OG STYRING SOM GIR REDUSERTE KOSTNADER «SmartHus» «Smart Grid» Energieffektivisering - styring Optimalisere eget energiforbruk Redusere kostnad & økt komfort Raskere feilretting og lavere investeringer Nettselskap betaler forbrukere for å endre forbruk for å avlaste nettet 9
SCENARIOER FOR FORBRUKSMØNSTER 10
FIRE SCENARIOENE VISER ULIKE RETNINGER FOR FORBRUKSSIDEN SELVFORSYNING AV VARME JEVNER UT FORBRUKET Maks. last (MW) «RUSHTIDSKUNDER» FORSTERKER DAGENS FORBRUKSPROFILER Maks. last (MW) Jan FebMarApr Mai Jun Jul Aug Sep Okt NovDes Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des FORBRUKSFLEKSIBILITET REDUSERER MAKSIMALT FORBRUK NOE Maks. last (MW) «NETTET SOM BACK-UP» GIR UFORUTSIGBART BRUK, MEN LAVERE EFFEKTUTTAK OG LAVERE BRUKSTID ENN I DAG Maks. last (MW) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 11
SCENARIO 1: IKKE LENGER ELEKTRISK OPPVARMING Maks. last (MW) Høy strømkostnad Ekstra høy nettleie på vinteren Rimelig varmeproduksjon Solceller og mikrovind er ikke lønnsomt Selvforsyning er attraktivt Elbiler lades sakte på natten «SCORE»: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Klima/ miljø Forsyningssikkerhet? Kostnadseffektivitet 12
CASE 2: SMART GRID OG SMART HUS FORBRUKET REDUSERES I «RUSHTID» Maks. last (MW) Variable strømpriser Nettselskapet betaler for redusert forbruk i topplast Automatisk energistyring Batteri og/eller termiske lager er billig og tilgjengelig Fleksibilitet er lønnsomt og enkelt «SCORE»: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Klima/ miljø Forsyningssikkerhet Kostnadseffektivitet 13
SCENARIO 3: HØYT ENERGIFORBRUK I «RUSHTID» - SOLCELLER ER UTBREDT Maks. last (MW) Høy samlet strømpris og gunstig plusskundeordning Ikke effekttariffer Rimelige solcelleløsninger og/eller Enovastøtte Elbillading i topplast Selvforsyning er attraktivt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des «SCORE»: Klima/ miljø Forsyningssikkerhet Kostnadseffektivitet 14
SVÆRT LAVT ENERGIFORBRUK, INGEN ELEKTRISK OPPVARMING, MYE LOKAL PRODUKSJON OG LAGRING ER EN FORUTSETNING FOR FRAKOBLING FRA NETT Høy samlet strømpris og store prisvariasjoner Rimelige solceller og batterier Ikke elektrisk oppvarming SmartHus og Smart City løsninger er etablert Ønsker ikke å kjøpe strøm fra nettet/ vannkraft Maks. last (MW) «SCORE»: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Klima/ miljø Forsyningssikkerhet Kostnadseffektivitet 15
FORBRUK OG DISTRIBUERT PRODUKSJON SAMMENFALLER IKKE I TID FRAKOBLINGLITE SANNSYNLIG Produsert fra solceller [kwh/mnd] 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Intern dekning Strømsalg Elbehov Strømbruk i dagens hus Strømbruk i lavenergihus 16
NETTREGULERING ER EN BALANSEKUNST Insentiver til effektivitet Mulighet til å velge de mest effektive løsningene Sikre kontinuerlig innovasjon Riktige prissignaler Holde kostnaden nede Sikre tilstrekkelig kapasitet ogkvalitet Tydelig krav til nettselskapenes oppgaver Sikre verdien av investeringer som er nødvendige på kort sikt, selv om det er usikkert om de er nødvendige på lang sikt Legge til rette for det grønne skiftet Hva som er riktig balansepunkt mellom disse avveiningene vil variere over tid avhengig av hvilke løsninger som er tilgjengelige for nettvirksomhet Man må også ta hensyn til at nett er en samfunnskritisk virksomhet 18
UTFORDRINGER SOM MÅ LØSES UAVHENGIG AV USIKKERHET I UTVIKLING Ta i bruk nye muligheter Unngå unødvendig høye nettinvesteringer Finansiering av nettet Sikkerhet Incentiver til innovasjon Likebehandling av drift og ulike teknologier Avdekke behov for og tilgang på fleksibilitet Lokalt systemansvar Tariffer Plusskundeordningen IKT Leveringskvalitet ENDRINGER I NETTREGULERINGEN Økt fokus på demonstrasjon og testing av løsninger Fjerne regulatoriske hindre og tilpasse økonomisk regulering Standardiserte løsninger og markeder Avdekke behov, definere løsning og organisering Sikre at alle kunder betaler sin del og vurdere om brukerbetaling er riktig på lang sikt Tilpasse kravene til endret virkelighet 19