Årsrapport 2008 - Verdipapirfond

Årsrapport 2008 - Verdipapirfond

Innhold 2008 - Året som gikk 1 Finanskrise og krisepakker 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 Carnegie Aksje Norge 6 Carnegie Aksje Norden 7 Carnegie Aksje Europa 8 Carnegie WorldWide 9 Carnegie Østeuropa 10 Carnegie WorldWide Emerging Growth 11 Carnegie Medical 12 Carnegie Norge Indeks 13 Carnegie Multifond 14 Rentemarkedet i 2008 15 Renteforvaltningen i Carnegie 15 Carnegie Pengemarked 16 Carnegie Likviditet 17 Carnegie Forvaltning 18 Carnegie Obligasjon 19 Årsregnskap for fondene 20 Årsregnskap med noter 20 Styrets beretning 59 Revisors beretning 61 Definisjoner 63 Praktisk informasjon 64 Tegnings- og innløsningsblankett 66 Spareavtale 67 Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS Foto: Lena Krefting Trykk: 07 Gruppen

2008 - Året som gikk Globale aksjemarkeder stupte i 2008. Fallet var det kraftigste siden 1931 i USA og noensinne i Japan. Størst var aksjemarkedsfallene i fremvoksende økonomier og på Oslo Børs. Oljeprisen steg til en historisk rekord på 145 dollar fatet før den kollapset til 31 dollar. Carnegie WorldWide tapte relativt på eksponering mot råvaremarkeder og fremvoksende økonomier. Carnegie Norge falt med 55 %, men slo referanseindeksen i et svært turbulent marked. Carnegie Østeuropa falt med dramatiske 74 % i kjølvannet av politisk uro i Tyrkia og investorflukt fra Russland. I 2009 befinner den vestlige verden seg i resesjon for første gang siden 70-tallet, men året bærer også håp om at starten på en ny oppgangskonjunktur er i sikte.

Finanskrise og krisepakker I 2008 brøt aksjemarkedene over hele verden sammen samtidig som kredittmarkedene tørket inn. I USA falt aksjemarkedet med nærmere 40 %, det kraftigste fallet siden 1931. Et dramatisk fall i oljeprisen bidro til at Oslo Børs endte ned med nesten 60 %. Volatiliteten i markedene steg til det dobbelte av tidligere rekordnivåer. Samtidig svant håpet om at fremvoksende økonomier ville sikre høy avkastning da aksjemarkedene også stupte i Kina, India og Russland. I sentrum for denne destruktive stormen var finansnæringen. Tynget av stadig større tap, mistillit og likviditetsproblemer, fryktet mange på et tidspunkt at hele det finansielle systemet ville kollapse. Alvoret i krisen, som utløses av amerikanske «subprimelån», blir for alvor klart i mars da den 85 år gamle investeringsbanken Bear Stearns kollapser etter at rykter om tap fører til investorflukt. Den amerikanske sentralbanken klarer å sikre at banken blir kjøpt opp og markedene beroliges. Sammenbruddet blir dessverre likevel det første av en serie ensartede bankkollapser der svake resultater og nedskrivninger fører til rykter om mer alvorlige problemer som blokkerer tilgangen til kapital og leder til statlig intervensjon. I juni begynner oppmerksomheten å rette seg mot Fannie Mae og Freddie Mac, USAs to boligutlånsgiganter. De blir i juli erklært insolvente og kongressen i USA får fullmakt til å tilføre begge institusjonene nødvendig kapital. Aksjekursene stuper videre, og i september må amerikanske myndigheter overta begge institusjonene. Først da bryter finanskrisen ut i all sin destruktivitet. I kjølvannet av nok et kraftig fall i aksjemarkedene kollapser den 158 år gamle investeringsbanken Lehman Brothers. Amerikanske myndigheter ser på at banken erklærer seg konkurs og dette fører til ytterligere kraftige aksjemarkedsfall. Investeringsbanken Merrill Lynch må i all hast selge seg til Bank of America for å unngå samme skjebne, mens de to investeringsbankene Morgan Stanley og Goldman Sachs ser seg tvunget til å la seg omregulere til ordinære banker for å kunne få tilgang til statlige støtteordninger. Krisen sprer seg til Europa der fem konkurstruede banker må overtas eller garanteres for av myndighetene. Med tap på finansielle verdipapirer i dag på et sted mellom $2,800 til $6,000 milliarder er en kjernereaksjon blitt utløst der ingen sektor eller region lenger er skjermet. For å demme opp for de negative konsekvensene av krisen har den amerikanske sentralbanken kuttet renten til null gjennom en rekke rentekutt og uttalt at de vil ta i bruk alle mulige virkemidler for å redde finansmarkedet. Den amerikanske finansministeren har stablet på beina en redningsplan for den amerikanske finanssektoren på $700 milliarder. Den påtroppende presidenten har presentert en redningspakke for økonomien på ytterligere $800 milliarder, blant annet til infrastrukturinvesteringer. Europeiske, kinesiske og japanske myndigheter har fulgt opp med egne krisepakker. Det er viktig å se disse resolutte handlingene i lys av historien. I kanskje det viktigste arbeidet i amerikansk økonomisk historie argumenterer Milton Friedman og Anna Schwartz for at det var den amerikanske sentralbanken som bar hovedansvaret for at krisen i 1929 endte i «Den Store Depresjonen». For lite ble den gang gjort for å forhindre konkurser i banknæringen og dermed den påfølgende kontraksjonen for kredittmarkedene. Hele 10 000 banker gikk konkurs i USA. Dette representerte ikke bare et sjokk for konsumenter som tapte sine innskudd og for aksjonærene, men førte til at både penger i omløp og kredittvolumene skrumpet inn. Det var denne kontraksjonen i likviditet som virket så knusende på all økonomisk aktivitet på 30-tallet. Den aggressive måten den amerikanske sentralbanken har reagert på, må ses i lys av disse historiske erfaringene. Den viktigste lærdommen fra den gang var at lite fleksibel pengepolitikk kan bringe en korreksjon i aksjemarkene over i en resesjon og en resesjon over i en depresjon. I 2009 vil de realøkonomiske konsekvensene av finanskrisen bli mer tydelige. Den vestlige verden ventes å befinne seg i en resesjon for første gang siden oljekrisen på 70-tallet, mens veksten i resten av verden bremser kraftig opp. Det hersker usedvanlig mye usikkerhet rundt prognosene for 2009, men de fleste er enige om at dette året vil være et vendepunkt. Selv de mest pessimistiske tror ikke vi står overfor en ny depresjon. Sentralbanker og myndighetene har tross alt tatt lærdom av de feilene som ble gjort på 30-tallet. Likevel har villigheten til handling i Eurosonen sittet mye lenger inne. Dette har til en viss grad sammenheng med at historiske erfaringer med hyperinflasjon her i Europa er en vel så viktig del av den kollektive bevisstheten. Kraftig 2

oppbremsing i Europa mot slutten av året gjør nå at også tyske myndigheter er på gli. De er i tillegg under kraftig press om å yte mer. Kjernen i krisen vi nå befinner oss i er den kraftige, og også etter hvert destruktive, gjeldsoppbygningen som har foregått i USA de siste årene. Rentekutt vil derfor ikke som i tidligere resesjoner være tilstrekkelig for å løse krisen. Nedgangsperioden vi nå går inn i globalt tegner til å bli den alvorligste siden «Den Store Depresjonen». En viktig global vekstdriver er nå borte: Den amerikanske konsumenten. I en periode med fallende rentenivåer og stadig høyere boligpriser har han kunnet refinansiere boliglånet og frigjøre kapital. Uten denne refinansieringen, ville veksten i USA siden 2001 vært på knapt 1 % årlig. Resultatet er at en stor andel av amerikanske husholdninger i dag er nedtynget av gjeld. Siden 80-tallet har gjelden i privat og offentlig sektor i USA økt fra 155 % av bruttonasjonalprodukt til nær 342 %, mens den gjennomsnittlige gjeldsgraden som andel av disponibel inntekt blant amerikanske husholdninger har økt fra 75 % på 90-tallet til nær 130 % i dag. Et annet problem er gjeldsoppbygningen i finanssektoren. Banknæringen så store muligheter til å øke fortjenesten på egenkapitalen ved å øke gjeldsgraden. I to av USAs største banker er i dag gjelden som andel av egenkapitalen estimert til 88:1 for Citybank og 134:1 for Bank of America. Gjeldsgraden eksploderte da bankene ble nødt til å flytte tap på boliglån utenfor balansen tilbake på balansen. Det er åpenbart at svikt i reguleringen av finansnæringen bidro til krisen. Året 2008 begynte illevarslende med en finansskandale i den franske storbanken Société Générale. Manglende risikokontroll hadde ført til at en ung forvalter påførte banken et tap på 4,9 milliarder. Det ble snart stilt spørsmål ved om dette virkelig hadde skjedd uten ledelsens implisitte samtykke. Utover i 2008 ble det stadig mer tydelig at kompensasjonsmodellene i flere storbanker i Europa og USA hadde medvirket til en grådighetskultur der risiko ble totalt underordnet i forhold til kortsiktige gevinster. Året ble betegnende nok avsluttet med det som ser ut til være den hittil største svindelen noensinne i finansbransjen. Robert Madoff, tidligere mangeårig styreformann ved Nasdaq, innrømmet i desember å ha svindlet investorer i fondet sitt for $50 milliarder. Det pågår en stor diskusjon i dag om hva som bidro mest til krisen: Uansvarlig utlånspolitikk, for lave sentralbankrenter eller globaliseringen. Amerikanske myndigheter hevder krisen ikke skyldes det finansielle systemet, men at den er et resultat av en kollektiv svikt i håndteringen av globale økonomiske ubalanser. Kort fortalt innebærer dette at et stort spareoverskudd i den fremvoksende del av verden hovedsakelig Kina og oljeeksporterende land bidro til å presse 3

ned rentenivåene og kredittspreadene globalt og at dette førte til en alvorlig feilprising av risiko. Hvor ble det så av den støtten som fremvoksende økonomier skulle gi til global vekst? Håpet ved inngangen til 2008 var at resesjonen som man forutså i USA, ville bli mild og kortvarig. Resesjonen ville dermed ikke være kraftig nok til å ødelegge den strukturelle veksten i fremvoksende økonomier med Kina i spissen. De viktigste fremvoksende økonomiene hadde opparbeidet seg en sikker buffer gjennom store valutareserver og gode offentlige finanser. Det var imidlertid ingen som trodde at fremvoksende økonomier ville kunne stå imot et slikt alvorlig tilbakeslag som vi nå opplever i vesten. De rammes i dag ikke bare av et fall i eksportetterspørsel. Like alvorlig er at de i mange tilfeller vil presses ut av verdens kredittmarkeder når de rike landenes krisepakker skal finansieres. Statsobligasjoner til en verdi av hele $3 000 milliarder vil måtte utstedes for å dekke disse pakkene. Selv om Kina har tilstrekkelig finansielle midler til dekke sitt refinansieringsbehov på $2 437 milliarder, har land som tidligere ble oppfattet som godt posisjonert fått store problemer. Russland er kanskje det viktigste eksempelet her. Troen på dekobling mellom veksten i vesten og Asia levde i beste velgående helt frem til midten av 2008. Den fikk næring av stadig høyere olje-, metall- og matvarepriser. Oljeprisen nådde et historisk rekordnivå på nær $150 fatet i juli. Så begynte den på sitt dramatiske fall mot $30 fatet og troen på råvaremarkeder, Oslo Børs og fremvoksende økonomier ble knust. Fallet i verdens råvaremarkeder kan imidlertid komme til å vise seg å også ha vært en velsignelse for mange av verdens hurtigst voksende land. Høye mat og råvarepriser truet med å sette i gang en eskalerende inflasjonsutvikling. Lavere eksportvekst gjør også sitt til at Kina omsider når sitt mål om en lavere veksttakt. Den bør imidlertid ikke bli noe særlig lavere enn 8 % dersom landet skal klare å absorbere strømmen av nye arbeidssøkere. Kinesiske myndigheter vil da igjen kunne ty til devaluering. Dette vil i så fall være feil medisin. Det er åpenbart at global vekst ikke kan fortsette i det samme sporet som den har gjort de siste seks årene. Verden kan ikke forvente at USA skal kunne fylle rollen som global vekstdriver, med stadig større underskudd på driftsbalansen. Det vil være en umulig oppgave for den amerikanske staten å opprettholde ikke bare arbeidsplasser i USA, men implisitt også i Kina og andre eksportdrevne nasjoner. En ny formel for global vekst må finnes. Dette er den viktigste utfordringen som må adresseres i 2009. Dersom vi lykkes her, vil krisen etter hvert slippe taket, og troen på fremtidig vekst vil igjen prege investeringer, priser og markeder. Den alvorlige pessimismen som preger markedene ved inngangen til 2009 preger naturlig nok også vårt forhold til aksjeutvelgelse og porteføljeallokering for våre kunder. Selv om denne pessimismen neppe er noen permanent tilstand, ser vi heller ingen grunn til å undervurdere alvoret i situasjonen. Carnegie Kapitalforvaltning AS har alltid hatt en konservativ investeringsstil med vekt på høy likviditet, lav gjeldsgrad og gjennomsiktighet. Til tider har vi nok derfor også blitt oppfattet som vel konservative. Dette har vi til fulle glede av i tider som dette. Høy likviditetsgrad, transparens og kravet til forståelse, er mer enn noensinne viktig i forhold til alle produkter og investeringer i 2009. Global vekst siste 10 år (i BNP faste priser) Utviklingen i aksjemarkedene i 2008 (lokal valuta) Utviklingen i rentemarkedene i 2008 (10 års statsobligasjoner) 9 7 5 3 1 0 Q1 1998 Q4 2008 Utviklede økonomier Fremvoksende markeder Kilde: IMF 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 jan feb mar apr mai USA (S&P500 Index) Oslo Børs (OSEBX) jun jul aug sep okt nov des Europa (Euro Stoxx 500 Index) Japan (Nikkei Index) 5,60 5,20 4,80 4,40 4,00 3,60 3,20 2,80 2,40 2,00 jan feb mar apr mai USA 10 år stat Tyskland 10 år stat Norge 10 år stat jun jul aug sep okt nov des 4

Aksjeforvaltningen i Carnegie All aksjeforvaltning i Carnegie Asset Management har basis i en felles investeringsstrategi. Vi søker først å identifisere de globale trendene som i fremtiden kommer til å skape de største verdiene. Samtidig analyseres den makroøkonomiske situasjonen og forventet utvikling. Sammen med de langsiktige trendene sier dette oss noe om vekstpotensialet innen de forskjellige sektorene. Denne brede analysen av vekstpotensialet for økonomien generelt og innen sektorer spesielt danner bakteppet når våre forvaltere skal velge ut enkeltaksjer og finne frem til de selskaper som har best forutsetninger for å lykkes. Når man ser bakover i tid, er de lange trendene enkle å identifisere. Ett eksempel er de siste tiårenes utvikling innen telekommunikasjon og den enorme informasjons tilgjengeligheten dette har medført. I tillegg til at en ny industri har vokst frem, med de avkastningsmulighetene det har gitt, har denne utviklingen hatt vidtrekkende konsekvenser også for andre sektorer. Teknisk, økonomisk, politisk og demografisk utvikling utgjør således grobunnen for mange slike trender. Det å forstå utviklingen og tidlig kunne identifisere disse langsiktige globale trendene, samt å kunne vurdere hvilke verdier som blir skapt på grunn av dem, mener vi er den beste måten å velge de rette investeringsområdene på. Aksje Selskap Investeringstrend Sektor Makro Selv om man har funnet frem til slike investeringstrender, betyr ikke det at aksjeinvesteringer her vil gi avkastning umiddelbart. Den makroøkonomiske utviklingen betyr mye for verdivurderingen i aksjemarkedet, og dette er derfor en viktig del av den totale analysen. De identifiserte trendene og den makroøkonomiske situasjonen brukes til å analysere hvilke sektorer som påvirkes positivt eller negativt av utviklingen fremover. Sektorer som vi mener vil være fremtidens vinnere overvektes i porteføljen, mens sektorer vi mener vil ha lav vekst undervektes. Når vekstsektorer er blitt identifisert, gjenstår valg av selskaper innen disse sektorene. Det er Carnegies filosofi at de markedsledende og toneangivende selskapene i slike sektorer vil ha størst vekstpotensial, og vi søker å finne de mest attraktive investeringene gjennom fundamental analyse av det enkelte selskap og dets konkurranse situasjon. Det er en absolutt obligatorisk del av forvaltningsprosessen å evaluere det enkelte selskap og den enkelte aksje mot Carnegies egne nedfelte kriterier. Det er nødvendig å ha inngående kjennskap til hvert selskap vi investerer i eller vurderer å investere i, for å kunne bedømme hvordan forandringer i omverdenen vil påvirke det enkelte selskap. Av den grunn vil man finne kun 25-30 aksjer i de fleste av alle Carnegies porteføljer. Våre forvaltere og analytikere har dermed mulighet til å ha inngående kjennskap til alle selskapene i porteføljen samtidig som de nøye overvåker selskapenes rammebetingelser i forhold til konkurrenter og myndigheter. Kriterier for aksjeutvelgelse Dyktig ledelse Dominerende posisjon Konkurranseevne Strategisk merittliste Høy kontantstrøm Lav gjeldsgrad Stabil inntjeningsvekst Corporate Governance Lett omsettelige aksjer Til slutt er det avgjørende at aksjen er attraktivt priset. Et veldrevet selskap med god inntjening som vi regner med vil påvirkes positivt av investerings trendene skal ikke nødvendigvis være en del av porteføljen. Hvis forventningene markedet har lagt til grunn ved prising av aksjen etter vår mening er for høy, er aksjen for dyr. Et annet viktig punkt er at aksjen er likvid slik at vi ved eventuelt salg oppnår riktig markedspris. Det å velge rett aksje til rett pris er selve kunsten i såkalt stock-picking. 5

Carnegie Aksje Norge Verdiutvikling siste 10 år 4000 3000 2000 1000 0 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Aksje Norge Oslo Exchange Mutual Fund Index (OSEFX) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -54,9 % -57,4 % 2 år -48,4 % -53,1 % 3 år -29,8 % -37,6 % 4 år 0,6 % -12,8 % 5 år 42,8 % 21,2 % 10 år 110,2 % 50,2 % Siden start 286,3 % 98,6 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-54,9 % -57,4 % 2007 14,4 % 10,2 % 2006 35,9 % 33,0 % 2005 43,4 % 39,8 % 2004 41,9 % 39,0 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 5,4 % Standardavvik fond 24,0 % Standardavvik ref.indeks 23,9 % Konsistens 56,5 % Tracking error 6,6 % Information Ratio 0,8 10 største investeringer Yara International 9,8 % Orkla 9,4 % StatoilHydro 9,2 % Telenor 9,1 % Norsk Hydro 4,7 % Prosafe 4,6 % Tandberg 4,6 % DnB NOR 4,5 % Seadrill 4,4 % Fred. Olsen Energy 4,3 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49058 Oppstartsdato 07.07.95 Referanseindeks Oslo Børs Fondsindeks Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investerings horisont på aksje plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norge falt med 54,9 % og oppnådde dermed en meravkastning på 2,6 % i forhold til referanseindeksen som falt med 57,4 %. Alle sektorene på Oslo Børs hadde en negativ utvikling i 2008. Den svakeste sektoren var ikke uventet finanssektoren som falt med hele 68,7 %. Energisektoren falt med 46,6 % og var dermed blant de sektorene som falt minst i 2008 til tross for det dramatiske oljeprisfallet i andre halvår. Fondet hadde gjennom 2008 en overvekt i energisektoren, mens de største undervektene var i industri-, konsum- og finanssektoren. Fondets meravkastning på 2,5 % kan i hovedsak forklares av gode aksjevalg. Det største positive bidraget kom fra investeringen i oljeselskapet Revus, som ble tatt inn i porteføljen i mai. Det ble lagt frem et bud på selskapet i slutten av oktober på NOK 110. Selskapet hadde hatt flere positive resultater fra boreprogrammet sitt i andre halvår uten at dette ga utslag i kursen, men budet førte til at vi kunne selge aksjen i november med en avkastning på rundt 30 %. Fondets største negative bidragsyter i 2008 var investeringen i riggselskapet Songa Offshore som var ned med hele 82 %. Det var hovedsakelig oljeprisfallet og forventning om ledig kapasitet og lavere rater i riggmarkedet som bidro til kursfallet. I tillegg ble selskapets likviditetssituasjon prekær i løpet av høsten som følge av et lånefinansiert kjøp av egne aksjer. Dette førte til en aksjeemisjon på en historisk lav kurs og en vedvarende usikkerhet rundt den finansielle situasjonen. Ellers bidro en generell undervekt i finanssektoren positivt til avkastningen, mens undervekt i industrisektoren ga et negativt bidrag. En vedvarende lav oljepris utgjør den største risikoen for det norske aksjemarkedet. I denne usikre verdenen vil vi fortsatt fokusere på store selskaper med en sterk balanse og stabil inntjening i 2009. Samtidig ønsker vi å holde andelen lav i høyt prisede vekstselskaper som vil være mest utsatt ved en fortsatt svak økonomisk utvikling. 6 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie Aksje Norden Verdiutvikling siste 10 år 4000 3000 2000 1000 0 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Aksje Norden MSCI Nordic Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -38,2 % -40,5 % 2 år -35,5 % -37,2 % 3 år -20,8 % -19,1 % 4 år 2,5 % 4,0 % 5 år 15,6 % 20,5 % 10 år 39,5 % 27,2 % Siden start 264,7 % 192,1 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-38,2 % -40,5 % 2007 4,5 % 5,6 % 2006 22,7 % 28,9 % 2005 29,5 % 28,5 % 2004 12,8 % 15,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 2,1 % Standardavvik fond 20,7 % Standardavvik ref.indeks 24,3 % Konsistens 49,0 % Tracking error 9,3 % Information Ratio 0,2 10 største investeringer Nokia (Finland) 9,1 % Novo Nordisk B (Danmark) 7,9 % H&M B (Sverige) 6,5 % Vestas Wind Systems (Danm.) 5,1 % Ericsson B (Sverige) 4,9 % Swedish Match (Sverige) 4,6 % ABB (Sverige) 4,5 % StatoilHydro (Norge) 4,3 % Intrum Justitia (Sverige) 4,1 % Yara International (Norge) 3,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49066 Oppstartsdato 29.11.95 Referanseindeks MSCI Nordic Index Carnegie Aksje Norden har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Nordic Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norden investerer i likvide norske, svenske, danske og finske aksjer. Carnegies nordiske fokus gjør at dette nordiske fondet i spesiell grad nyter godt av den lokale kompetanse og tilstedeværelse selskapet har i alle de fire nordiske landene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norden falt med 38,2 % og oppnådde dermed en meravkastning på 2,3 % i forhold til referanseindeksen som falt med 40,5 %. Det nordiske aksjemarkedet falt mer enn både det globale aksjemarkedet og de viktigste vesteuropeiske aksjemarkedene. Oslo Børs falt mest med en nedgang på 57 % i kjølvannet av et kraftig fall i oljeprisen, mens det svenske aksjemarkedet falt minst med 42 %. Det største positive bidraget kom fra snusprodusenten Swedish Match som kun falt med 28 %. Andre viktige positive bidragsytere var det danske forsikringsselskapet Topdanmark og industriselskapene ABB, Group 4 Securicor, Vestas Wind Systems og Atlas Copco. De tre største negative bidragene kom alle fra energiselskaper, henholdsvis Songa Offshore, Vostok Gas og Prosafe. Gjennom 2008 ble fondets eksponering i sykliske aksjer gradvis redusert. Fondet har ved inngangen til 2009 en betydelig overvekt i stabile konsumaksjer og legemiddelsektoren. Det er nå 18 måneder siden globale aksjemarkeder hadde sin forrige topp sommeren 2007. Vi er i midten av den mest alvorlige finansielle krisen siden krigen. Flere land er allerede i eller på vei inn i en resesjon. Danmark er ett av landene som allerede befinner seg i en resesjon, mens veksten nå svekkes kraftig i de andre nordiske landene. Redusert eksport vil svekke utsiktene til mange nordiske selskaper og dette vil igjen svekke arbeidsmarkedene. Vår strategi for 2009 vil være å investere i selskaper med en sterk balanse, robust inntjeningsmodell og aksjonærvennlig adferd. Vi vil også fokusere på selskaper som har eksponering mot globale trender der mulighetene for inntjeningsvekst er best. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 7

Carnegie Aksje Europa Verdiutvikling siden oppstart (2000) 1500 1000 500 0 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Aksje Europa MSCI Europe Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -34,8 % -31,5 % 2 år -37,8 % -32,0 % 3 år -22,0 % -15,9 % 4 år 1,2 % 2,3 % 5 år 24,1 % 12,4 % Siden start -15,3 % -22,0 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-34,8 % -31,5 % 2007-4,6 % -0,8 % 2006 25,5 % 23,7 % 2005 29,8 % 21,6 % 2004 22,7 % 9,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,7 % Standardavvik fond 16,3 % Standardavvik ref.indeks 16,4 % Konsistens 54,7 % Tracking error 6,6 % Information Ratio 0,1 10 største investeringer Nestlé (Sveits) 6,6 % BA Tobacco (Storbritannia) 6,6 % Synthes (Amerika) 6,0 % Roche Holding (Sveits) 5,8 % E.ON (Tyskland) 4,9 % Diageo (Storbritannia) 4,6 % Linde (Tyskland) 4,4 % Siemens (Tyskland) 4,4 % EdF (Frankrike) 4,4 % Allianz (Tyskland) 4,4 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,6 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49112 Oppstartsdato 14.02.00 Referanseindeks MSCI Europe Index Carnegie Aksje Europa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI European Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamental analyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Europa har mulighet til å investere i alle aksjemarkedene i Europa. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Europa falt med 34,8 % i 2008 og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,4 % i forhold til referanseindeksen som falt med 31,5 %. Den kraftige nedgangen i aksjemarkedene reflekterer forventninger om mye lavere inntjening i foretakssektoren i det som ser ut til å bli den kraftigste nedgangsperioden siden 70-tallet. Den globale kredittkrisen har skapt en negativ spiral som fører til at bedriftene holder igjen på investeringene og ansettelsene, noe som igjen påvirker forbruksveksten negativt. Nedgangen har påvirket hele aksjemarkedet, men verst har det gått utover finanssektoren. Fondet har hatt en betydelig undervekt i finans, og dette har bidratt positivt til avkastningen. På den annen side har fondets investeringer i selskaper med eksponering mot fremvoksende økonomier i Øst-Europa bidratt kraftig negativt. Fondet har fortsatt en kjerne av stabile vekstselskaper som ved inngangen til 2009 utgjør omlag 60 % av midlene. Denne andelen av selskaper med høy og stabil kontantstrøm har økt noe gjennom 2008. Vi tror at perioden med høy global usikkerhet som vi nå befinner oss i, vil gjøre disse selskapene særlig attraktive. Hovedsakelig gjelder dette sektorer innen stabilt konsum, legemidler og elektrisitetsproduksjon. Et annet dominerende investeringstema i fondet er infrastruktur som utgjør cirka 15 % av investeringene. Her finner vi blant annet sementprodusentene Holcim og Buzzi Unicem, samt Siemens og Prysmian. Sistnevnte er en global aktør innenfor høyteknologiske kabler og systemer, og vil dra fordeler av en massiv oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettverket som har vært forsømt i årtier. Øst-Europa har i flere år vært et vesentlig investeringstema i porteføljen, men har grunnet kursfall og nedsalg i 2008 blitt kraftig redusert. Vi vil derimot holde øye med regionen på jakt etter undervurderte selskaper. 8 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie WorldWide Verdiutvikling siste 10 år 3000 2000 1000 0 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie WorldWide MSCI World Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -27,2 % -24,2 % 2 år -19,0 % -27,9 % 3 år -6,1 % -19,9 % 4 år 26,6 % -2,6 % 5 år 34,6 % 1,5 % 10 år 54,7 % -14,1 % Siden start 219,8 % 77,0 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-27,2 % -24,1 % 2007 11,3 % -5,0 % 2006 15,9 % 11,1 % 2005 34,9 % 21,6 % 2004 6,2 % 4,3 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 4,9 % Standardavvik fond 17,4 % Standardavvik ref.indeks 16,1 % Konsistens 57,2 % Tracking error 9,3 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer BA Tobacco (UK) 7,8 % Nestlé (Sveits) 7,6 % Japan Tobacco (Japan) 5,4 % Roche Holding (Sveits) 5,3 % Procter & Gamble Co (UK) 4,6 % Novartis (Sveits) 4,5 % HDFC (India) 4,1 % Telefonica (Spania) 3,9 % Exelon Corporation (USA) 3,7 % Praxair (USA) 3,7 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49082 Oppstartsdato 19.09.95 Referanseindeks MSCI World Index Carnegie WorldWide har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie WordWide falt med 27,2 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,1 % i forhold til referanseindeksen som falt med 24,2 %. Carnegie WorldWide har unngått direkte eksponering mot kredittkrisen som har preget finanssektoren, men avkastningen til fondet ble rammet av kraftige fall i fondets investeringer i selskaper med eksponering mot fremvoksende økonomier og mot råvaremarkedet. I et år preget av rekordstore aksjemarkedsfall og ekstrem risikoaversjon finner vi ikke overraskende at store selskaper med robust konstantstrøm innen sektorene stabilt konsum og legemidler sto for det viktigste bidraget til avkastningen Den største positive bidragsyteren var UST, den største amerikanske produsenten av skråtobakk. Selskapet steg med hele 76 % på oppkjøpsrykter. Matvareprodusenten Nestlé ga også et viktig positivt bidrag etter en oppgang på 12 %. Blant de viktigste positive bidragsyterne finner vi også de to legemiddelselskapene Roche og Novartis som begge steg med over 10 % gjennom fjoråret. Blant de viktigste negative bidragsyterne finner vi gruveselskapet Rio Tinto som falt kraftig etter at en konkurrents oppkjøpstilbud måtte trekkes tilbake som et resultat av kredittkrisen. Det kinesiske oljeselskapet Sinopec og russiske Gazprom var også blant selskapene som bidro negativt i 2008. Ved årsskiftet er fortsatt fondets største overvekt i stabile konsumaksjer og i energileveranseselskaper, mens de største undervektene er i finans og energiproduksjon. Vi tror det er viktig i dagens usikre verden å være investert i selskaper som er finansielt sterke og har jevnt høy kontantstrøm. Dette vil være selskaper som selger produkter som verden virkelig trenger. Vi har særlig fokus på globale selskaper som best kan manøvrere seg rundt i en svært kompleks verdensøkonomi, og som har makt til å sette opp prisen på sine produkter. Denne typen selskaper utgjør i dag 60 % av porteføljen og består primært av nytelsesmiddel-, elektrisitets-, matvare- og legemiddelselskaper. Mange av disse selskapene har eksponering mot vekst utenfor USA, særlig i Latin-Amerika og Asia. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 9

Carnegie Østeuropa Verdiutvikling siste 10 år 5000 4000 3000 2000 1000 0 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Østeuropa MSCI EasternEurope Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -73,9 % -56,1 % 2 år -70,2 % -51,7 % 3 år -60,0 % -38,4 % 4 år -35,1 % -3,1 % 5 år -10,4 % 29,2 % 10 år 55,0 % 150,6 % Siden start 19,8 % 82,2 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-73,9 % -56,1 % 2007 14,4 % 10,1 % 2006 33,9 % 27,6 % 2005 62,4 % 57,2 % 2004 38,0 % 33,4 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -4,1 % Standardavvik fond 28,1 % Standardavvik ref.indeks 30,5 % Konsistens 46,1 % Tracking error 12,9 % Information Ratio -0,3 10 største investeringer Gazprom 9,5 % Sberbank 7,6 % Ceske Energeticke Zavody 4,7 % Sekerbank 4,5 % CTC Media 4,3 % XXI Century Investment 4,0 % Turkiye Garanti Bankasi 3,9 % Turkiye Halk Bankasi 3,9 % East Cap Expl Financial 3,8 % MMC Norilsk Nickel 3,6 % Carnegie Østeuropa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI Eastern Europe Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Carnegie Østeuropa er et emerging market aksjefond. Vekstmulighetene for aksjer i de nye voksende markedene er generelt høyere enn i de etablerte, modne markedene. Fondet investerer i aksjemarkedene i Sentral- og Øst-Europa, som vurderes å ha et høyere inntjeningspotensial enn andre emerging markets. Forvalters kommentar Carnegie Østeuropa falt med 73,9 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på hele 17,8 % i forhold til referanseindeksen som falt med 56,1 %. 2008 vil bli husket som det verste året noensinne for investeringer i Øst-Europa. Regionens aksjemarkeder ble en av finanskrisens største tapere. En ubehagelig kombinasjon av å være avhengig av ekstern kapital og samtidig være en stor eksportør av råvarer med kraftige prisfall, er årsaken til at regionen ble så hardt rammet. Bakgrunnen for fondets betydelige mindreavkastning var dels fondets investeringer i tyrkiske banker på begynnelsen av året og dels fondets undervekt i mer defensive markeder som Polen og Tsjekkia. Fondets investeringer de kommende kvartaler vil være mindre fokusert på langsiktig konvergens mellom de østeuropeiske og vesteuropeiske aksjemarkedene og på privat forbruk i regionen. Dette skyldes at de voldsomme aksjemarkedsfallene har åpnet muligheter for meget interessante investeringer som ikke er relatert til noen langsiktig trend, og samtidig at resesjonen vil ramme privat forbruk. Langsiktig vurderes verdsettelsen av aksjemarkedene å være svært attraktiv, men vi venter likevel at 2009 vil bli nok et krevende år. Markedene i Øst-Europa vil fortsatt være svært volatile, drevet av skifte mellom håp og frykt for den fremtidige konjunktursituasjonen. Investeringene vil derfor være fokusert på sterke selskaper med lav gjeldsgrad og høy fri kontantstrøm, og også være mer opportunistisk og utnytte at mange kvalitetsaksjer innenfor eksempelvis råvareproduserende industrier virker meget attraktivt priset. Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,5 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49074 Oppstartsdato 14.03.97 Referanseindeks MSCI Eastern Europe Index 10 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie WorldWide Emerging Growth Verdiutvikling siden oppstart (2002) 1800 1600 1400 1200 1000 800 des-04 des-06 des-08 Carnegie WorldWide Emerging Growth MSCI World Growth Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -33,7 % -24,2 % 2 år -30,7 % -24,7 % 3 år -28,3 % -19,8 % 4 år -18,7 % -2,5 % 5 år -13,8 % -1,7 % Siden start 9,1 % 12,6 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-33,7 % -24,7 % 2007 4,5 % 0,0 % 2006 3,5 % 6,5 % 2005 13,3 % 21,5 % 2004 6,1 % 0,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,8 % Standardavvik fond 20,5 % Standardavvik ref.indeks 14,7 % Konsistens 54,5 % Tracking error 10,4 % Information Ratio 0,1 10 største investeringer Vestas Wind Systems (Danm.) 6,0 % Quanta Services (USA) 5,4 % Microsoft (USA) 5,0 % Apple (USA) 4,8 % ABB (Sveits) 4,8 % Syngenta (Sveits) 4,8 % Nintendo (Japan) 4,5 % Aeon Mall (Japan) 4,4 % Bharti Airtel (India) 4,3 % McDonald s (USA) 4,3 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49120 Oppstartsdato 30.12.99 Referanseindeks MSCI World Growth Index Carnegie WorldWide Emerging Growth har som investeringsmål å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI World Growth Index. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Emerging Growth vil fortrinnsvis investere i unge, innovative selskaper som forventes å få en høyere vekst enn markedet. Fondet søker kandidater globalt uten geografiske eller sektormessige begrensninger for å sikre størst mulig fleksibilitet til å investere i de mest interessante selskapene. Forvalters kommentar Carnegie WorldWide Emerging Growth falt med 33,7 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på hele 9,5 % i forhold til referanseindeksen som falt med 24,2 %. Den finansielle krisen fører til at selv sunne og velrenommerte virksomheter sliter med å få lån og kreditter på rimelige vilkår. Forbrukerne er tilbakeholdende, og bedriftene enten kan eller vil ikke investere. Denne utviklingen har rammet fondets investeringstemaer tross positive langsiktige strukturelle utsikter. Fondets beste investeringer i 2008 var de nyinnkjøpte amerikanske selskapene Bristol-Myers Squibb (farmasi) og McDonald s. Begge kjennetegnes ved stabile vekstrater og høy inntjeningssikkerhet de kommende årene. Det sveitsiske jordbruksselskapet Syngenta var også blant de positive bidragsyterne i fjor. Selskapet lager løsninger som skal forbedre jordbruksproduksjonen gjennom innovativ analyse og teknologi. Fondets dårligste investering var Singapore-baserte Raffles Education Group. De driver en rekke design- og kontorutdanningsinstitusjoner i Øst-Asia. Også den japanske dataspillprodusenten Nintendo og den danske vindkraftsprodusenten Vesta Wind Systems var blant selskapene som bidro negativt i fjor. Som en følge av den finansielle krisen og den påfølgende globale avmatningen har vi valgt å konsentrere investeringene ytterligere innen de store vekstselskapene der sikkerheten for inntjening og vekst vurderes som størst. Vi oppnår dermed også eksponering mot selskaper som med størst sannsynlighet kommer styrket ut av krisen siden de kan utnytte situasjonen til å kjøpe opp svakere konkurrenter. Fondet er i dag investert innenfor følgende temaer: Emerging Markets (28 %), det digitale hjem (20 %), alternativ energi (12 %), unike selskaper (18 %), energi (9 %) og matvarer (13 %). Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 11

Carnegie Medical Verdiutvikling siden oppstart (1999) 3000 2000 1000 0 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Medical MSCI World Health Care Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -7,1 % -1,4 % 2 år -14,1 % -11,9 % 3 år -9,9 % -11,2 % 4 år 14,7 % 6,2 % 5 år 7,9 % 1,0 % Siden start 72,7 % -15,5 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-7,0 % -1,4 % 2007-7,6 % -10,7 % 2006 4,9 % 0,9 % 2005 27,3 % 19,6 % 2004-6,0 % -4,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 8,0 % Standardavvik fond 21,1 % Standardavvik ref.indeks 15,0 % Konsistens 56,8 % Tracking error 17,0 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer Roche Holding (Sveits) 7,7 % Gilead Sciences (USA) 6,7 % Novartis (Sveits) 6,3 % Genentech (USA) 5,2 % Celgene (USA) 4,4 % Genzyme Corp. (USA) 3,7 % Carnegie Global Health. (Div.) 3,7 % Merck & Co (USA) 3,5 % Novo Nordisk B (Danmark) 3,5 % AstraZeneca (Sverige) 3,3 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,7 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49104 Oppstartsdato 17.09.99 Referanseindeks MSCI Healthcare Index Aksjefondet Carnegie Medical har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Fondets referanseindeks er MSCI World Healthcare Index. Carnegie Medical er et internasjonalt aksjefond som invester i den globale lege middelbransjen. Befolkningsutviklingen vil føre til at andelen eldre øker, samtidig som velstandsøkningen bidrar til at helse og livskvalitet får stadig høyere prioritet. Bransjen burde derfor ha utsikter til stabil vekst i mange år fremover. Kontinuerlig produkt utvikling kombinert med bransjens gunstige patentordninger bidrar også til at helsefondet er et interessant diversifiseringsprodukt. Fondet investerer andelseiernes midler i selskaper innen legemidler, bioteknikk, medisinsk teknikk, helseomsorg og spesialiserte legemiddelselskaper. Forvalters kommentar Carnegie Medical falt med 7,1 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 5,7 % i forhold til referanseindeksen som falt med 1,4 %. Legemiddelsektoren var bare delvis skjermet mot de kraftige fallene som rammet aksjemarkedene over hele verden i 2008. Mens store farmasi- og bioteknologiselskaper trakk fordeler av økt risikoaversjon, falt verdien av små og middels store legemiddelselskaper kraftig. Mindreavkastningen i fondet skyldes i hovedsak fondets høye andel av mindre selskaper. I tillegg har fondets undervekt i Johnson & Johnson som utgjør 8,2 % av referanseindeksen påvirket negativt. Andre viktige negative bidragsytere var posisjonene i Wellpoint og Aetna som begge falt kraftig i 2008. På den annen side ga Celgene, Gilead Sciences, Cephalon og Genzyme viktige positive bidrag. Fondets strategi er fortsatt aktiv forvaltning med bevisst unngåelse av binær risiko forbundet med viktige kunngjøringer av kliniske resultater eller regulatoriske godkjenninger. Trass i svakt momentum og generell pessimisme i markedet fortsetter vi å være optimistiske med hensyn til legemiddelsektoren. Det er flere gode grunner til dette: Helseutgiftene fortsetter å vokse raskere enn global BNP, selskapene verdsettes lavt både relativt sett og absolutt sett og etterspørselen etter legemidler akselererer i fremvoksende økonomier. For 2009 har estimatene for forventet inntjening falt med 5-7 % mens P/E-nivået nesten er halvert. Aksjene handles nå til kurser godt under tidligere bunnivåer. Samtidig forventes det globale markedet for helseprodukter å vokse med 2 % i 2009. Dette er ikke konsistent med dagens lave P/E-nivåer. Vi venter derfor at store legemiddelselskaper fortsatt vil klare seg bra i et volatilt marked det kommende året. 12 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie Norge Indeks Verdiutvikling siste 10 år 3000 2000 1000 0 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Norge Indeks OBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -52,5 % -52,8 % 2 år -46,9 % -46,4 % 3 år -29,4 % -28,3 % 4 år -1,6 % 1,0 % 5 år 33,5 % 27,2 % 10 år 74,9 % 58,7 % Siden start 132,7 % 99,0 % Årlig avkastning Fond Indeks 2008-52,5 % -52,8 % 2007 11,7 % 13,7 % 2006 32,9 % 33,6 % 2005 39,4 % 41,0 % 2004 35,7 % 25,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,9 % Standardavvik fond 23,5 % Standardavvik ref.indeks 23,6 % Konsistens 37,1 % Tracking error 2,0 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer StatoilHydro 34,3 % Telenor 10,5 % Orkla 10,1 % Yara International 7,7 % DnB NOR 5,4 % Norsk Hydro 5,0 % Seadrill 4,3 % REC 2,5 % Tandberg 2,2 % Acergy 2,0 % Carnegie Norge Indeks skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning, og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer således andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Carnegie Norge Indeks egner seg for investorer som ønsker å spare i aksjemarkedet, men som mener at det er vanskelig for forvalter å gjøre det bedre enn markedet over tid. Forvalters kommentar Carnegie Norge Indeks falt med 52,5 % og oppnådde dermed en meravkastning på 0,3 % i forhold til referanseindeksen som falt med 52,8 %. Fondet har gjennom hele 2008 hatt de samme aksjevektene som OBX-indeksen på Oslo Børs, med unntak av en kontantandel på rundt 1 %. Samtlige aksjer i OBX-indeksen falt kraftig i 2008. De svakeste aksjene var oljeserviceselskapet Sevan og tørrbulkselskapet Golden Ocean som var ned med henholdsvis 90 % og 86 %. Kursfallet i Sevan kan i stor grad tilskrives forventninger om et mye svakere marked for oljeserviceselskaper i kjølvannet av oljeprisfallet. I tillegg har selskaper med finansieringsbehov til både generell drift og nyinvesteringer opplevd en svært vanskelig periode, både i kredittmarkedet og gjennom bankenes innstramming av utlån. Dette rammet spesielt Sevan som hadde planlagt et betydelig nybyggingsprogram de neste årene. Kursfallet i Golden Ocean kom som en følge av en kollaps i fraktratene. Grunnen til dette var bortfall av jernmalmtransport til Kina, som førte til et ratefall på 96 % fra toppnoteringen i mai. En vedvarende lav oljepris utgjør den største risikoen for det norske aksjemarkedet i 2009. Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 0,8 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49031 Oppstartsdato 21.06.91 Referanseindeks OBX Indeks Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 13

Carnegie Multifond Verdiutvikling siste 10 år 2500 2000 1500 1000 500 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Multifond 50% ST4X, 50% OSEBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -25,1 % -26,6 % 2 år -18,6 % -20,6 % 3 år -4,5 % -7,5 % 4 år 16,9 % 11,4 % 5 år 45,7 % 34,9 % 10 år 90,3 % 81,7 % Siden start 241,5 % 278,1 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år -25,1 % -26,5 % 2 år -9,8 % -10,9 % 3 år -1,5 % -2,6 % 4 år 4,0 % 2,7 % 5 år 7,8 % 6,2 % 10 år 6,6 % 6,2 % Siden start 6,7 % 7,2 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,6 % Standardavvik fond 11,2 % Standardavvik ref.indeks 11,9 % Konsistens 48,7 % Tracking error 5,8 % Information Ratio -0,1 10 største investeringer StatoilHydro 10,0 % Bolig- og Næringskreditt 7,1 % Sparebanken Rogaland 6,9 % Sparebanken Sør 6,8 % Orkla 4,9 % Telenor 4,8 % Bank 1 Oslo 4,7 % Sparebanken Vest 4,6 % Sparebanken Pluss 4,5 % Sparebanken Midt-Norge 4,4 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49023 Oppstartsdato 30.12.87 Referanseindeks 50 % OSEBX + 50 % ST4X Kombinasjonsfondet Carnegie Multifond har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet investerer midlene i en kombinasjon av rentebærende verdipapirer og aksjer i både Norge og utlandet. Gjennom aktiv kapital allokering mellom disse to aktivaklassene skal fondet gi en langsiktig, stabil vekst med lav risiko. Fondets avkastning måles mot en norsk referanseindeks bestående av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. I første trinn av investeringsprosessen besluttes andelen av fondets kapital som skal investeres i henholdsvis aksjer og rentebærende verdipapirer. I neste trinn besluttes hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen, og hvilken rentefølsomhet den rentebærende delen av porteføljen skal ha. Carnegie Multifond egner seg godt for investorer som ønsker eksponering i rentemarkedet og aksjemarkedet, men som selv ikke ønsker å bruke tid på enkelt investeringer og reallokering mellom de ulike markedene. Forvalters kommentar Carnegie Multifond falt med 25,1 % og oppnådde dermed en meravkastning på 1,5 % i forhold til referanseindeksen som falt med 26,6 %. Fondet hadde ved inngangen av året 53,5 % av midlene investert i aksjer. Dette ble gradvis redusert gjennom første halvår som følge av 6 % nedgang på Oslo Børs. I juni ble aksjeandelen ytterligere redusert i tråd med allokeringsgruppens anbefalinger. Undervekten i aksjer ble opprettholdt frem til begynnelsen av desember da den ble økt til nøytral (50 %). Undervekten i aksjemarkedet i andre halvår ga et positivt bidrag til avkastningen. I tillegg bidro aksjevalgene positivt til meravkastningen. Det største positive bidraget kom fra investeringen i oljeselskapet Revus som ble tatt inn i porteføljen i mai. Det ble lagt frem et bud på selskapet i slutten av oktober på NOK110. Selskapet hadde hatt flere positive resultater fra boreprogrammet sitt i andre halvår uten at dette ga utslag i kursene, grunnet den generelle usikkerheten i aksjemarkedet. Aksjen ble solgt ut i november med en avkastning på rundt 30 %. Fondets største negative bidragsyter i 2008 var investeringen i riggselskapet Songa Offshore som var ned med hele 82 %. Det var hovedsakelig oljeprisfallet og forventninger om ledig kapasitet og lavere rater i riggmarkedet som bidro til kursfallet. I tillegg ble selskapets likviditetssituasjon prekær i løpet av høsten som følge av et lånefinansiert kjøp av egne aksjer. Dette førte til en aksjeemisjon på en historisk lav kurs og en vedvarende usikkerhet rundt den finansielle situasjonen. Fondets referanseindeks er vektet med 50 % OSEBX og 50 % ST4X. Forvalter vil kunne foreta taktiske avvik ved å undervekte eller overvekte aksjeandelen i tråd med anbefalinger fra allokeringskomiteen. 14 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Rentemarkedet i 2008 Sentralbanksjefer verden over slet gjennom 2008 med å forstå den kaotiske utviklingen i verdensøkonomien. Den amerikanske sentralbanken (FED) var tidlig ute og kuttet renten kraftig i januar i to omganger med til sammen 1,25 % -poeng av frykt for vekstutviklingen. Europeiske sentralbanker var på sin side langt mer opptatte av inflasjonsutviklingen. Rentekuttet i USA ble først og fremst sett på som et forsøk på å forhindre aksjemarkedsfall. Mens FED fulgte opp med ytterligere 0,75 % -poeng kutt i mars, fortsatte både Norges Bank og Den Europeiske Sentralbanken (ESB) å stramme inn ved å sette rentene opp. Norges Bank, med Gjerdrem i spissen, var i likhet med ESB fokusert på økende energi- og matvarepriser. Til tross for at renten allerede var kontraktiv, hevet Norges Bank renten både i april og juni til totalt 5,75 %. ESB hevet på sin side renten en måned senere til 4,25 %. Kollapsen i investeringsbanken Bear Stearns forsterket krisen i kredittmarkedene. I Europa mente man likevel at likviditetsinnsprøytninger i banksektoren var det beste virkemiddelet for å håndtere problemet. Banksektoren fortsatte imidlertid å replassere midlene tilbake i sentralbankene. Først når finanskrisen slo ut i full blomst i midten av september innså Norges Bank og ECB at kjerneinflasjonen ikke ville være noe langsiktig problem. Inflasjonsfrykt skiftet raskt til deflasjonsfrykt. Norges Bank kuttet renten først med 1 % -poeng i oktober og deretter med 1,75 % -poeng i desember. Etter en lengre periode med mislykkede markedsoperasjoner ble det såkalte Gullkortet introdusert. Dette åpnet for at bankene kunne bytte boliglånsobligasjoner i statspapirer og førte omsider til at kredittspreadene ble redusert i november. Samme måned falt 10-års statsrenter i USA til under 3 % for første gang på 50 år. Måneden etter tok FED det historiske skrittet og innførte nullrentepolitikk og 10-års statsrenter endte på 2,22 %. Renteforvaltningen i Carnegie To byggesteiner utgjør fundamentet i Carnegies renteforvaltning: Statspapirer som nyttes som utgangspunkt for taktiske posisjoner på rentekurven, og en strategisk allokering i ikke-statlige papirer for å kunne høste risikopremien i kredittmarkedet. De taktiske posisjonene på rentekurven tas på basis av kontinuerlige analyser av makro trender, mens kreditt eksponeringen skjer ut fra et langsiktig perspektiv der målet er å sikre meravkastning i forhold til statspapirer samtidig som kreditt- og likviditets risikoen forblir lav. De taktiske posisjonene på rentekurven foretas ved kjøp og salg av statsobligasjoner. Forventninger til vekst og inflasjon er bestemmende både for markedets og sentralbankenes adferd og dermed implisitt rentekurvens nivå og helning. For å kunne høste meravkastning gjennom taktiske posisjoner på rentekurven, utarbeides det i forvaltningen et rentesyn. Rentesynet er basert på utviklingen i sentrale makroøkonomiske indikatorer i relasjon til markedets forventninger og sentralbankenes prognoser. Dette rentesynet danner basis for taktiske avvik fra porteføljens måldurasjon. Høy likviditet gjør at statspapirer er bedre egnet enn ikke-statlige papirer for å kunne ta disse taktiske posisjonene raskt og kostnads effektivt i lys av ny markeds informasjon. Merverdien ved ikke-statlige papirer følger av den langsiktige risikopremien en investor oppnår ettersom han her eksponeres for kreditt- og likviditets risiko. I forvaltningen er det denne langsiktige meravkastningen som vektlegges, og plasseringene er derfor strategiske i sin natur. I valget av sertifikater og obligasjoner stilles det i forvaltningen strenge krav både til likviditet og kvalitet. I praksis betyr dette at det kun investeres innenfor sektorer med lav konkursrisiko (bank, kredittforetak, kommunale og fylkeskommunale papirer). Et vesentlig kriterium er at investeringene til enhver tid er likvide og at kredittkvaliteten er førsteklasses. 15

Carnegie Pengemarked Rullerende kvartalsavkastning annualisert siste 10 år 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Pengemarked STIX (dur. 0,25 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 6,65 % 5,90 % 2 år 11,55 % 10,59 % 3 år 14,50 % 13,63 % 4 år 16,70 % 15,92 % 5 år 18,93 % 18,19 % 10 år 61,13 % 60,74 % Siden start 151,21 % 168,64 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 6,64 % 5,89 % 2 år 5,62 % 5,16 % 3 år 4,62 % 4,35 % 4 år 3,94 % 3,76 % 5 år 3,53 % 3,40 % 10 år 4,89 % 4,86 % Siden start 5,27 % 5,66 % Risiko Durasjon 0,32 Rentefølsomhet 0,30 Standardavvik fond 1,33 % Standardavvik ref.indeks 0,74 % 10 største investeringer BN Boligkreditt 15,7 % DnB NOR 8,8 % Sp.b. Sogn og Fjordane 4,8 % Sparebanken Rogaland 4,6 % OBOS 4,3 % Sparebanken Nord-Norge 4,2 % Sparebanken Sør 4,1 % Bank 1 Oslo 4,1 % Bolig- og Næringskreditt 4,0 % Storebrand Bank 3,9 % Investeringsmålet til Carnegie Pengemarked er å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Pengemarked plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Fondet har svært strenge plasseringsrammer, og investerer kun i de mest omsettelige sertifikatene utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Pengemarked egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Pengemarked ga en avkastning på 6,65 % i 2008. Det ble oppnådd i et krevende rentemarked med betydelige renteendringer og utfordringer i håndtering av kredittrisiko. Fondets referanseindeks økte med 5,90 %, noe som gir en meravkastning på 0,75 % -poeng for Carnegie Pengemarked. Fondets meravkastning i forhold til sin referanseindeks kommer av god uttelling ved valg av renterisiko og kredittrisiko gjennom året. Tre måneders pengemarkedsrenter falt med 1,91 % -poeng i løpet av året, og endte på 3,97 % ved årets slutt. Rentenedgangen i pengemarkedet var et resultat av Norges Banks betydelige lempelser i pengepolitikken i 2008. Styringsrenten ble satt ned med til sammen 2,25 % -poeng til 3,00 %. Carnegie Pengemarked er posisjonert for en videre rentenedgang i pengemarkedet i 2009, da fondets plasseringer har en gjennomsnittlig løpetid på 115 dager mot referanseindeksens 90 dager. Dersom vi får rett i våre vurderinger, vil dette bidra til meravkastning for våre andelseiere i forhold til referanseindeksen også i året som kommer. Fondet prises til en effektiv rente på 5,3 % ved utgangen av året. Dette rentenivået kan gjøre en plassering i fondet til en attraktiv investering også i 2009. Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,20 % Minsteinnskudd 50 000 Bankkonto 7050 05 48957 Oppstartsdato 29.01.91 Referanseindeks ST1X 16 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie Likviditet Rullerende kvartalsavkastning annualisert siste 10 år 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Likviditet ST2X (dur. 0,5 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 7,11 % 6,73 % 2 år 11,82 % 11,39 % 3 år 14,59 % 14,37 % 4 år 16,80 % 16,75 % 5 år 19,00 % 19,28 % 10 år 61,10 % 62,97 % Siden start 94,21 % 97,53 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 7,09 % 6,72 % 2 år 5,75 % 5,54 % 3 år 4,64 % 4,58 % 4 år 3,96 % 3,95 % 5 år 3,54 % 3,59 % 10 år 4,88 % 5,01 % Siden start 4,84 % 4,97 % Risiko Durasjon 0,49 Rentefølsomhet 0,47 Standardavvik fond 0,77 % Standardavvik ref.indeks 0,71 % 10 største investeringer BN Boligkreditt 14,9 % Bank 1 Oslo 8,8 % Sp.b. Sogn og Fjordane 8,7 % Swedbank 6,0 % Sparebanken Vestfold 4,7 % Sparebank 1 Nord-Norge 4,7 % OBOS 4,6 % DnB NOR 4,6 % Bergen Kommune 4,4 % Bolig- og Næringskreditt 4,3 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,30 % Minsteinnskudd 50 000 Bankkonto 7050 05 48965 Oppstartsdato 19.12.94 Referanseindeks ST2X Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og obligasjoner med løpetid under 12 måneder med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Carnegie Likviditet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjons kassers kapitaldekning. Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Likviditet egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Likviditet ga en avkastning på 7,11 % i 2008. Dette ble oppnådd i et krevende rentemarked med betydelige renteendringer og utfordringer i håndtering av kredittrisiko. Fondets referanseindeks økte med 6,73 %, noe gir en meravkastning på 0,38 % -poeng for Carnegie Likviditet. Fondets meravkastning i forhold til sin referanseindeks kommer av god uttelling ved valg av rente- og kredittrisiko løpende gjennom året. Seks måneders pengemarkedsrenter falt med 2,35 % -poeng i løpet av året og endte på 3,63 % ved årets slutt. Rentenedgangen i pengemarkedet var et resultat av Norges Banks betydelige lempelser i pengepolitikken i 2008. Styringsrenten ble satt ned med til sammen 2,25 % -poeng til 3,00 %. Carnegie Likviditet er, og vil også i begynnelsen av det nye året, bli posisjonert for en videre rentenedgang i pengemarkedet i 2009, da fondets plasseringer vil få en lengre gjennomsnittlig løpetid enn fondets referanseindeks. Dersom vi får rett i våre vurderinger vil dette bidra til meravkastning for våre andelseiere i forhold til referanseindeksen også i året som kommer. Fondet prises til en effektiv rente på 4,75 % ved utgangen av året. Dette rentenivået kan gjøre en plassering i fondet til en attraktiv investering også i 2009. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene www.carnegie.no/fond. 17

Carnegie Forvaltning Verdiutvikling siste 10 år 1800 1600 1400 1200 1000 des-00 des-02 des-04 des-06 des-08 Carnegie Forvaltning Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 (dur. 1 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 8,03 % 7,13 % 2 år 12,39 % 11,81 % 3 år 14,80 % 14,51 % 4 år 16,98 % 16,80 % 5 år 20,17 % 19,99 % 10 år 64,60 % 65,49 % Siden start 182,26 % 171,48 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 8,00 % 7,12 % 2 år 6,01 % 5,74 % 3 år 4,71 % 4,62 % 4 år 4,00 % 3,96 % 5 år 3,74 % 3,71 % 10 år 5,11 % 5,17 % Siden start 6,13 % 5,89 % Risiko Durasjon 1,09 Rentefølsomhet 1,05 Standardavvik fond 1,93 % Standardavvik ref.indeks 1,42 % 10 største investeringer Sparebanken Midt-Norge 7,6 % Sparebanken Hedmark 6,9 % Landkreditt 6,6 % Bolig og Næringsbanken 6,5 % Bergen Kommune 5,6 % Bolig- og Næringskreditt 5,5 % Swedbank 5,5 % Sparebanken Nord-Norge 4,5 % Bank 1 Oslo 4,5 % Sparebanken Øst 4,4 % Obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Forvaltning plasserer andelseiernes midler i norske obligasjoner med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig rentebindingstid i fondet skal ikke overstige 2 år. Carnegie Forvaltning egner seg best for kapital plasseringer med tidshorisont utover 6 måneder. Forvalters kommentar Carnegie Forvaltning ga en avkastning på 8,03 % i 2008. Dette ble oppnådd i et krevende rentemarked med betydelige renteendringer og utfordringer i håndtering av kredittrisiko. Fondets referanseindeks økte med 7,13 % og fondet oppnådde således en meravkastning på 0,90 % -poeng. Fondets meravkastning i forhold til sin referanseindeks kommer av god uttelling ved valg av rente- og kredittrisiko gjennom året. Den ettårige obligasjonsrenten, NIBOR, falt med 3,17 % -poeng i løpet av året og endte på 2,78 % ved årets slutt. Rentenedgangen i det korte obligasjonsmarkedet var et resultat av Norges Banks betydelige lempelser i pengepolitikken i 2008. Styringsrenten ble satt ned med til sammen 2,25 % -poeng til 3,00 %. Carnegie Forvaltning er posisjonert for en videre rentenedgang i det korte obligasjonsmarkedet i 2009, da fondets plasseringer har en gjennomsnittlig løpetid på 1,1 år mot referanseindeksens 1 år. Dersom vi får rett i våre vurderinger, vil dette bidra til meravkastning for våre andelseiere i forhold til referanseindeksen også i året som kommer. Fondet prises til en effektiv rente på 3,94 % ved utgangen av året. Dette rentenivået kan gjøre en plassering i fondet til en attraktiv investering også i 2009. Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,35 % Minsteinnskudd 50 000 Bankkonto 7050 05 48973 Oppstartsdato 26.07.91 Referanseindeks ST3X 18 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene www.carnegie.no/fond.