Høgskolen i Gjøvik. Aldring og synsendringer, typiske øyesykdommer relatert til aldring, - hva kan gjøres for å avhjelpe problemer, syn og demens.



Like dokumenter
Byggesakskolen Visuelle forhold Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

BYGG-SEMINARET Syn, belysning og universell utforming

Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming. Utfordringer for blinde og svaksynte

UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Byggesakskolen Visuelle forhold Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov mars. Trine Presterud Universell utforming AS

informerer Nr Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

kontraster farger belysning Et forsøk på å kategorisere hjelpetiltak med hensyn på universell utforming og svaksynte

Estetisk, trygt og tilgjengelig

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

Ergonomidagen Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Gode råd ved utforming av butikk

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon

Universell utforming. Gjennomgang av NS Glamox anbefalinger

Ledefelt viser retning

Belysning for svaksynte Lübeck november 2008

12-6. Kommunikasjonsvei

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Estetisk, trygt og tilgjengelig

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september Trine Presterud Universell utforming AS

Gode råd til en bedre utformet butikk

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:

Utgave Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate OSLO Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Enkle ledsagerteknikker

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg

Belysning for svaksynte. Høgskolen i Gjøvik

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 19 mars Trine Presterud Universell utforming AS

Øyet og synsfunksjonen

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, Høgskolen i Gjøvik. Forskningsprosjekt

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Leve hele livet - i et synsvennlig hjem!

ØYET. - Verdens fineste instrument

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Tilgjengelighetsguide

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING OG SVAKSYNTE

Råd og tips til universell utforming

Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Arne Kjelstad Bengt Elmerskog. Rehabilitering av skoleanlegg. Sterkt svaksynte Blinde

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar Kari Gregersen Næss Verdal kommune

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Hvordan planlegge og etterprøve luminanskontrast i praksis. How to Plan and Evaluate the Luminance Contrast in Practice

Hermann-gitteret. og de usynlige prikkene. Se på ett av de hvite kryssene i rutenettet på veggen. Ser du de svarte prikkene i de andre kryssene?

På ski for å gi! Skoleaktivitet for trinnet Et samarbeid mellom Norges Skiforbund og Norges Blindeforbund. Inspirert av Jønsrud skole, Hedmark

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

LES DETTE FØR DU STARTER

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037

Analyse av ulike pedagogiske teknikker for å forstå svaksynthet

Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming

Høringsuttalelse, Hagenutvalget: Innovasjon i omsorg

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner innspill fra Norges Blindeforbund v / Sverre Fuglerud

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Utplukk og sortering. Innhold

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

King Kong Erfaren Scratch PDF

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

NOTAT - FOR OPPFØLGING

alt du bør vite om synet ditt

Voksnes rett til opplæring - Syn

Befolkningsundersøkelse: Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold.

Universell utforming på Maihaugen?

Test butikken din! er den universelt utformet?

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

Brukerveiledning Innlegging av prosjekter til NILs årbok

Ha det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din.

Transkript:

Høgskolen i Gjøvik Aldring og synsendringer, typiske øyesykdommer relatert til aldring, - hva kan gjøres for å avhjelpe problemer, syn og demens. Jonny Nersveen, dr.ing. Førsteamanuensis Høgskolen I Gjøvik

Kilde: Foto tatt av deltaker på kurset Universell utforming og svaksynte, Norges blindeforbund, Kjøbenhavn, 2008. 2 LITT SKREKKSCENARIO SOM INTRODUKSJON

3 KROPPSSKADER RELATERT TIL DET BYGDE MILJØ I NORGE, FRA MAI 2007 TIL APRIL 2008 Synovate, 2008 1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt. 685 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller avsatser 574 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter eller hull i gangareal 160 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater Kilde: Synovate, 2008

4 Av disse fikk: 120 tusen personer ryggskader 95 tusen personer kneskader 90 tusen personer brudd 75 tusen personer hodeskader Vista Utredning har beregnet samfunnskostnaden til 9 milliarder kroner per år. Ikke en ubetydelig del av dette henger sammen med synsforhold. Det koster å se dårlig. Foto tatt av kursdeltaker på kurset Universell utforming og svaksynte, Norges blindeforbund, Kjøbenhavn, 2008 Kilde: Synovate, 2008, Vista Utredning, 2009

LITT OM TYPISK ALDERSRELATERTE SYNSHEMNINGER 5

6 BILDE AV KJERNEKATARAKT (EN TYPE GRÅ STÆR) Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004

Den kraftige lysflekken til høyre er forårsaket av et vindu 7 Solinstrålingen på veggen skaper mye synsnedsettende blending for personer med grå stær Hva skal vi se etter: Hovedproblemet med grå stær er lyset. Jo mer lys, jo større plager. Disse personene unngår mye lys, myser, klager på synet og ser gjerne på TV med avslått lys i stua Foto: Jonny Nersveen

ALDERSRELATERT MAKULADEGENERASJON 8 Foto: Kilden Bilde av makula med AMD Tre skadetyper: A: Forkorting av sansecellene B: Forkalkning C: Blodkardannelse Foto: Jonny Nersveen Foto: Jonny Nersveen Personer med AMD ser med sidesynet, og skakker på hodet. Din opplevelse er at de ikke ser på deg, men til siden for deg. Lesesynet er dårlig. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004

9 DIABETES RETINOPATI Diabetes retinopati er en følgesykdom av diabetes. Grunnet mangel på næring produseres et veksthormon som fører til nydannelse av blodkar. Disse lekker lett og fører til blødninger. Dermed får vi flekker i synsfeltet der blødningene forekommer. Foto: Kilden Foto Jonny Nersveen Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004

Grønn stær 10 Høyt trykk i glasslegemet fører til trykk mot stedet der nervebunten går ut av øyet (den blindeflekk). Trykket blokkerer for næring eller at nervene skades fysisk slik at de dør. Foto Jonny Nersveen Deler av synsfeltet mangler, hvor mye er avhengig av progresjonen i lidelsen. Disse må ofte lete med synet for å finne ting. Mye hodebevegelser. Akutt glaucomi kan være smertefullt, pupillen kan være vid åpen, og de er utsatt for blending. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004

NORMAL ALDERSSVEKKELSE AV SYNET 11 Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21% Eldre har dårligere fargesyn, mer utsatt for blending, ser varme farger bedre enn kalde farger. Trenger varmt lys (lav fargetemperatur) og bruker lengre tid på å tilpasse seg lavere lysnivå (lang adaptasjonstid). Klager ofte på for lite lys.

SLIK FORANDRER EN FLATES FARGE SEG, SOM FUNKSJON AV ALDEREN NÅR LYSNIVÅET ER KONSTANT. FLATEN VIL FORTONE SEG NOE LYSERE ETTER HVERT SOM ØYET ADAPTERER. 12 20 år 40 år 60 år 70 år 80 år Weal, 1968. From sight to light Eldre menneskers øyne adapterer betydelig saktere enn ynge menneskers øyne Illustrasjon: Jonny Nersveen Illustrasjonen vil kun være korrekt på vår kubevegg. Framvisning på andre projektorer, dataskjermer og printere kan avvike mye.

Bortfall av deler av synsfeltet (skotom) grunnet skader i synssenteret i hjernen etter slag 13 Bollefatet kan tilsynelatende bli borte, hvis synsskaden sammenfaller med fatets plassering i synsfeltet. Det vil se ut som et tomt bord, men med hel bordflate. Skaper mye forvirring, blir slumsete, mye kaffekoppvelting, slenger borti døråpninger, osv. Kilde: Bildet til venstre er fra Skeidars produktkatalog. Bildet til høyre er samme bildet, men manipulert av Jonny Nersveen

Kilde: Ulike undergrupper av Norges blindeforbund og Statistisk årbok, sammenstilt av Jonny Nersveen Antall personer med aldersrelaterte synshemninger i Norge 14 Grønn stær (40.000) AMD (50.000) Diabetes retinopati (100.000) Synsfeltutfall etter slag (100.000) Grå stær (530.000) Antall personer over 60 år 1.075.260) 0 200 400 600 800 1000 1200 Antall personer i antall 1000

15 SYNSPROSESSEN Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50. Figuren er laget på Norges byggforskningsinstitutt.

Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50 16 SYNSPROSESSEN TRINNVIS Lysstimuli i form av luminanser, kontraster og farger Klassifisering av synsinntrykk Affeksjon

Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50 17 KLASSIFISERINGSPROSESSEN Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne

Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50 18 Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort, så oppfatter vi ikke antallet uten å telle.

Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50 19 Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerner, eller som EU-flagget.

20 Å SE INNBEFATTER Å FORSTÅ Når et frokostbord er dekket med brød, pålegg, tallerken, kopp, egg, bestikk, og vi får dette som et bilde på netthinna, tolker vi dette umiddelbart som en frokostbord. Hvis en svaksynt person ser det samme bordet, men bare får med seg noen av elementene, for eksempel koppen og kanskje en skje, så er det ikke gitt at tolkningen blir et frokostbord. For demente kan dette være svært forvirrende.

21 BETYDNINGEN AV KONTRASTER Kilde: Foto tatt av kursdeltaker på kurs Universell utforming og svaksynte, Kjøbenhavn og Lübeck.

Kilde: Nersveen, Jonny. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling, NTH 1991:50 22 Hva søker øyet? Øyet søker alltid de største kontrastene først. Rekkefølgen på hva vi ser er faktisk ikke likegyldig.

23 Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. Kilde: Lys = å se eller ikke se. Norges blindeforbund For en synshemmet kan avsatsen være usynlig.

Forsterket perspektiv Kilde: Lys = å se eller ikke se. Norges blindeforbund 24 MED FORSTERKEDE KONTRASTER KAN VI GJENVINNE NOE AV DYBDESYNET Perspektiv Uklart perspektiv

Luminanskontrasten 25 GRENSEVERDIER FOR SYNLIGHET SOM FUNKSJON AV ALDEREN 1.2 1 0.8 0.6 0.4 80 år 60 år 20 år 0.2 0 0 50 100 150 200 Bakgrunnens reflekterte belysningssstyrke i lux Kilde: Lys = å se eller ikke se. 2. utgave. Norges blindeforbund, 2010.

FARGER ER EN DEL AV OMGIVELSENES KODER FORSVINNER FARGENE, FORSVINNER OGSÅ DELER AV DET VI SKAL FORSTÅ OG SOM VI KAN MEMORERE 26

27 Luminansens innvirkning på oppfattelse av farger Øyets følsomhet for ulike farger Luminansen skapes av kombinasjonen lys, fargens bølgelengde og fargens lyshet

28 Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn 0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år. 0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 20 år 0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 20 år 0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 20 år 0,074 lux 216,7 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 80 år 0,028 lux 86,5 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 80 år 0,018 lux 62,1 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 80 år

Minimum belysningsstyrke i lux 29 OPPFATTELSE AV FARGER 1000 900 800 700 600 500 400 300 20 år 60 år 80 år 200 100 0 5 15 25 35 45 55 65 75 85 95 Refleksjonsfaktoren i % Kilde: Lys = å se eller ikke se.2. utgave. Norges blindeforbund, 2010

30 Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger seg som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Resultatet blir at avbildingen på netthinna virker som om alle farger blir lysere og mer matte. Vi kan sammenlikne det med å se gjennom en skitten frontrute på en bil i solskinn. Det er først og fremst sollyset, spotlights og utendørsbelysning som kan gi denne effekten. Foto: Jonny Nersveen Kilde: Norges byggforskningsinstitutt

Lyskasterne som belyser veggpynten blir blendende når vi gå oppover trappen. Foto tatt av kursdeltaker på kurset Universell utforming og svaksynte, Norges blindeforbund, Kiel 2006. 31

Trappen går rett mot vinduer som blender. Kilde: Foto tatt av kursdeltaker på kurset Universell utforming og svaksynte, Norges blindeforbund, Lübeck 2007 32

33 Slik kan et sted bli seende ut pga synsnedsettende blending. Rundtstrålende armaturer er ikke tingen for svaksynte. Lys som blender øker risikoen for ulykker. Foto tatt av kursdeltaker på kurset Universell utforming og svaksynte, Norges blindeforbund

34 Adaptasjon Kurve: Fra lyst til mørkt Tid Adaptasjonstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av svaksynte. Svaksynte adapterer saktere enn normaltseende personer. Dette er et problem både ute og inne. Ikke skap brå overganger fra lys til mørkt. Kilder: Kurve: Bjørset, Hans-Henrik. Lysteknikk, Universitetsforlaget, 1980. Foto: Jonny Nersveen

35 Synsnedsettende blending Svaksynte er normalt svært utsatt for synsnedsettende blending Kilde: Jonny Nersveen og NBI

36 Adaptasjon (tilpasning) Fra lyst til mørkt Tid Adaptasjonstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av synssvakhet. Svaksynte adapterer saktere enn normaltseende personer. Kilde: Jonny Nersveen

NOEN GODE LØSNINGSEKSEMPLER 37

38 Dette er et eksempel på å skape identitet. Både gulvet og plantene bidrar til dette. Husk bare på at plantene kan bli snublefeller. Kilde: Lyskurs, Norges bli

39 Taktilt språk Merking av busstopp. Denne har god visuell kontrast samtidig med at den er taktil. Var vel det smarteste vi så i Kiel. Kilde: Lyskurs, Norges b

40 Taktilt språk Meget god ledelinje. Denne ledelinjen er meget tydelig og er også godt harmonisert i forholds til byggets geometri. Kilde: Lyskurs, Norges bli

41 Synliggjøring av risiko Denne trappen har en meget god markering av trinn. Her ser vi også fordelen av å benytte ulike materialer i trapp og gelender. Legg merke til hvor lett det er å oppfatte dybden i bildet. Dette skyldes linjemerkingen på perrongen. Kilde: Lyskurs, Norges b

42 Taktilt språk Her har man lagt brostein i forskjellig retning for å markere kryss. Løsningen er både logisk og estetisk ren. Kilde: Lyskurs, Norges bli

43 Ryddighet og struktur Ryddig og fin inngang som var lett å forstå. Belysningen på søylene markerer at de finnes. Kilde: Lyskurs, Norges b

44 Synlighet Heisknapper som lyser. Ikke så dumt å bruke rødt lys, fordi rødt lys blender lite. Kilde: Lyskurs, Norges blin

45 Å forstå hva man har gjort Knappene man har trykket inn lyser. Det er en god ting. Imidlertid kunne de nederste knappene lyst hele tiden, slik at man lettere fant dem. Knappene hadde imidlertid taktil merking. Kilde: Lyskurs, Norges blin

46 Forsterkede kontraster Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund

47 Redusert blending Ved å benytte mørkere bakgrunn ved oppvaskbenken, kan man øke lysmengden fra overlyset uten at det blending. Ikke bruk spotlights, da det gir reflekser i oppvaskkum og benkeplate. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund

48 Riktig valg av lysarmatur Plafond-armaturen er egnet i inngangspartier, som takarmatur i soverom, fordi den er godt avblendet og sender lys inn i skap, etc. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund

Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund 49 Identitet Her er lys brukt bevisst for å skape gjenkjennbarhet og identitet

50 Vær fargeglad Kilde: Alt du bør vite om synet ditt, Norges blindeforbund

51 TAKK FOR MEG ADRESSE: FØRSTEAMANUENSIS, DR.ING. JONNY NERSVEEN HØGSKOLEN I GJØVIK AVDELING TEKNOLOGI, ØKONOMI OG LEDELSE TELEFON +47 611 35 702 MOBIL +47 93 44 51 21 E-POST: JONNY.NERSVEEN@HIG.NO