BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer



Like dokumenter
Metodebeskrivelse. Midtre Namdal. Eli- Anne T.Willard, Hege Aar, Bente Brauten, Tone Refsnes

Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Når barn er pårørende

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Ungdommers opplevelser

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Fransiskushjelpen. «Hjelpe, lindre og være tilstede» Grunnlagt i 1956 Alle tjenester i Fransiskushjelpen er gratis og åpne for alle

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

La din stemme høres!

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

Når en du er glad i får brystkreft

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Prestfoss skole Sigdal kommune

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Målsetninger for prosjektet

Pårørendesamtaler med barn og og unge

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Styrking av følelses- og tankebevissthet

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

Transkript:

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper Oversatt av Herbert Jansen, Levanger i 2003 Skriftlig materiell Spill Videoer COPYRIGHT BUP Familieenhet Sykehuset Levanger og Organisasjonen Voksne for Barn

BAPP OMFANG Fra ca 2003-2006 2006 ca 140 barn har tatt imot tilbudet Ca 10 barn har sluttet 16 kommuner har forankret Bapp modellen En tredjedel av barna blir henvist videre til BUP Nettverk av ca 40 gruppeledere i Bapp

SAMARBEID MELLOM 2.LINJE TJENESTEN OG KOMMUNENE 1-22 dagers opplæringskurs Veileder fra 2.linjetjenesten (veilede gruppeledere i barnegruppe og foreldregruppe) over 10 samlinger. Bisittere fra kommunen. Kommunene overtar neste gruppe med veiledere sittende i gruppen. BAPP-koordinator på 3 besøk k til gruppene Veiledning før f r hver samling.

SAMARBEID MELLOM 2.LINJETJENESTEN OG KOMMUNENE Bapp-koordinator har hovedansvar for alle kommunene og rekruttering Veiledning ift rekruttering, gruppelederskap, co- lederskap,, gruppedynamikk og opplæringsprogrammet Midtveisevaluering Alle kommunene er inne til evaluering en gang pr. gruppe Kvalitetskontroll Besøk k av Bapp-koordinator Nettverkssamlinger 2 ganger i året

MÅLSETTING MED GRUPPEPROGRAMMET Forebygge alvorlige psykiske problemer hos barn som følge f av psykiske problem eller rusproblem hos en eller begge foreldrene

DELMÅL L MED GRUPPEPROGRAMMET Bryte isolasjon ved å gi gjenkjennelse og gjøre det klart at de ikke er eneste barn som har psykisk syk eller rusavhengig far eller mor Forbedre et reelt syn påp seg selv og påp faren/moren ved: Å gi informasjon om sykdommen, og medfølgende symptomer Å gi informasjon om følgene f for barna Å gi innsikt i egne ressurser og i ressursene til faren/moren Øke kompetanse ved Å lære ferdigheter for å takle negative reaksjoner fra omgivelsene Å lære ferdigheter for å bruke nettverk og eventuelt for å få et større nettverk Å lære å være selvstendig Å lære å kjenne igjen sine egne følelser f og sette ord påp følelser Å lære å takle følelser f av skam, skyld og sinne

PROGRAMMETS STRUKTUR 8 samlinger som varer 1,5 time. 2 foreldresamlinger 1 gjensynssamling Fast struktur, intervju og lytting Gruppelederne forbereder og evaluerer 0,5 time før r og etter Alle samlingene starter med uken som har vært, v alle barna forteller fra uken Barnet i fokus

PROGRAMMETS STRUKTUR Målet er: Oppvarming bli vant med gruppen Øke kontakt mellom barna Lederne får f r innsikt i hva barna er opptatt av Å snakke om artige ting Å snakke om hjemmesituasjonen sammen med andre

GRUPPENS EGENART Gjøre og snakkegruppe er en forebyggende gruppe, ikke en terapigruppe Det er en lukket gruppe fast antall 10 møter 2-33 gruppeledere Gruppens størrelse 6 stk minimum 4

GRUPPENS EGENART Strukturerte oppgaver prat og leiking Arbeidsmappe tilbarnet Lokale legges i barnets nærmiljn rmiljø helsestasjon, ungdomsklubb, mental helse etc. Fysisk rom for å leke og bevege seg

GRUPPENS EGENART Gruppeprosess er viktig! La barna fåf spørre hverandre, og dele tanker Lederne er gruppemodeller, utfordrende på egne følelser f og opplevelser

FORELDRESAMLING VIKTIGE MÅLM Å øke foreldrenes engasjement i og forståelse for barnet og hans/hennes situasjon Å gi informasjon om hva barnet har lært l i gruppen, og hvorfor Å gi innsikt i hvilke følger f det har for et barn at mor eller far lider av en psykisk forstyrrelse eller har et rusproblem, påp en slik måte m at de ikke blir skyldiggjort

FORELDRESAMLING VIKTIGE MÅLM Gjøre det mulig å snakke om å være en utilstrekkelig forelder Å gi innsikt i hvor viktig det er å gi barnet tillatelse til å snakke med andre om sin syke far eller mor Å gi innsikt i betydningen av at foreldre søker støtte tte Å gi innsikt i hva foreldrene kam gjøre i relasjon til deres barn

FORELDRENES UTSAGN Barna gleder seg til å komme påp Bapp-gruppa etter hvert, de er helt i 100! Jeg og barnet mitt har fått f bedre kontakt Det har blitt mer åpenhet om at jeg har hatt problemer Barnet mitt har blitt tøffere t til å si ifra, men det er også vanskelig Barnet mitt forstår r mer av hva jeg sliter med Jeg føler f meg bedre selv, fordi jeg vet at barnet mitt forstår r mer av mine problemer Barnet mitt sier at det er artig påp Bapp-gruppe gruppe Barnet mitt sier mer fra hjemme og påp skolen Vi har fått f noe felles med Bapp-gruppa et bedre samhold

BARNAS EGNE SPØRSM RSMÅL Hvorfor fikk mamma psykiske problemer Kan pappa også bli syk, når n r mamma er blitt det? Kan jeg bli psykisk syk?

REKRUTTERINGSPROSESS Informasjon og samarbeid Bruk av media

GJENNOMFØRING Anerkjennelse fra foresatte Trygghet gjennom åpenhet Miljøet i og rundt gruppa

RESSURSER PERSONELL 4 gruppeledere Utfyllende kompetanse TIDSBRUK Informasjon/hjemm ebesøk k i forkant Være tilgjengelig Forberedelser BAPP -dagene

HVEM ER DISSE BARNA? Erfaringer sås langt

REKRUTTERINGSVERDIER Hva tenker vi om psykiske problemer? Hvordan tenker vi om rusproblemer? Hvem er de menneskene vi møter m med disse problemene? Hva tenker de selv om sine egne problemer, og hvordan dette påvirker p virker barna? Informere barna og snakke med dem Hvordan bryte skammen? Skape åpenhet og tillit er viktig i rekrutteringsprosessen Fint å være 2 gruppeledere som er sammen om å rekruttere

REKRUTTERINGSVERDIER Verdigrunnlaget i BAPP-modellen er at en møter mennesker i sitt miljø hvor de lever Viktig at det er kommunens eget helsepersonell som kjenner familien som foretar hjemmebesøk k og snakker med familiene Viktig å snakke et språk k som gjør r at familiene føler f seg forstått, tt, sett og hørth