Barn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med? Om psykososialt arbeid, miljørettet helsevern. Ingrid Sønstebø, kommunepsykolog 21.september 2010
Agenda Hvordan står det til med befolkningens psykiske helse? Hva øker risikoen for utvikling av psykiske helseplager? Hva beskytter? Hvordan kan barnehager og skoler bidra i arbeidet med å bedre barnas psykiske helse?
Begrepsavklaring Psykiske vansker Psykiske lidelser Symptombelastning men ikke Belastning så stor at diagnosekriterier er nødvendigvis så stor at det kan stilles oppfylt (DSM IV, ICD 10) en diagnose Vanlig måltall for behandlingsbehov Brukes som måltall for forebygging Registreres sjelden i Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser befolkningsundersøkelser Krever strukturert klinisk intervju Kan måles med spørreskjema
Forekomst av psykiske lidelser i den norske befolkningen - voksne Ca 50% vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og 30% i løpet av ett år. Vanligst: Angst: Ca 25% av befolkningen vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og 15 % i løpet av ett år. Depresjon: ca 20% rammes i løpet av livet og 10% i løpet av ett år. Alkoholavhengighet og misbruk: Ca 25% rammes i løpet av livet, og 15 % i løpet av ett år. (Folkehelseinstituttet, 2009)
Forekomst av psykiske helseplager i den norske befolkningen barn og ungdom Til enhver tid har 15-20 % av barn og unge psykiske vansker. Av disse har ca 8% en diagnostiserbar psykisk lidelse. Når norske barn fyller 16 år, har 37% hatt en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av barneårene. Vanligst lidelser for barn og ungdom: Ca 20 % av befolkningen over 18 år har hatt en angstlidelse i løpet av oppveksten Mellom 15-20 % en depressiv lidelse Mellom 5 og 10 % en atferdsforstyrrelse (Folkehelseinstituttet, 2009)
Stabilitet og endring Det er normalt å ha psykiske helseplager i perioder, og for de fleste er disse plagene forbigående. Forskning viser imidlertid at 25% av barna som har betydelige psykiske vansker ved 1 ½ års alder, har dette også når de har fylt 4 år. 40% av fireåringene med stor symptombelastning, sliter tilsvarende når de blir tolv år.
Hvor mange av barna får behandling i spesialisthelsetjenesten? 7,6% av ungdom i alderen 13-18 år fikk hjelp innen psykisk helsevern i 2008. Tilsvarende tall for barn i alderen 0-7 år, var 1% (SINTEF, rapport 2/09) Ofte kunne de gryende vanskene hos barn som blir henvist til BUP i en alder av 10 12 år for befestede psykiske vansker, vært oppdaget og bearbeidet allerede i barnehagealder. Mange blir dessuten aldri henvist.
Kostnader, personlig og samfunnsøkonomisk Mer enn halvparten i gruppen uføretrygdete under 40 år i Norge, er trygdet på grunn av psykisk lidelse. En fjerdedel har aldri fått hjelp
Hvorfor får ikke flere barn behandling i BUP tidligere? Vanskene blir ikke oppdaget. Mangel på kunnskap og kartleggingsrutiner eller de blir ikke gjort noe med. Vente og se -holdninger er vanlig Misforståelser / feildiagnostisering Systemet med henvisning via fastlege ikke alltid gunstig. Fastleger fanger sjelden opp barns psykiske vansker der disse er diffuse søkes ikke av barn med psykiske vansker søkes ikke av foreldre før vanskene blir alvorlige
Alt for få barn får hjelp tidlig også fra Barnevernet. Offentlig statistikk viser at kommunen ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder barn med tiltak fra barnevernet. Dette til tross for store sosiale problemer i kommunen samt relativt sparsomme forebyggende tiltak. Det er dermed nærliggende å tenke at vi oppdager for få barn som kan ha nytte av hjelp fra barnevernet, eller at det ikke er kultur for å melde i tilstrekkelig grad. (kilde: www.shdir.no, kommuneprofiler, tall fra 2008)
Hvordan snu utviklingen? Alt for mange barn utvikler psykiske lidelser Alt for få får hjelp tidlig Vi må jobbe for å forebygge utvikling av psykiske helsevansker hos barna Vi må sørge for å oppdage de barna som utvikler psykiske helseplager, sik at de kan få hjelp tidlig
Hvordan? Med dagens metoder kan vi finne de som har psykiske vansker her og nå. Men: - Vi kan ikke sikkert nok vite hvem av disse som har forbigående vansker - Vi kan ikke forutse hvem som vil utvikle psykiske lidelser senere Måling av barnas symptomnivå er viktig, men ikke tilstrekkelig.
Miljøfaktorer Informasjon om risikofaktorer og beskyttende faktorer i førskolebarnas oppvekstmiljø forutsier barnas symptomnivå i ungdomsalder i like sterk grad som tidlige symptomer Vi finner like mange utsatte barn om vi legger til grunn kunnskap om risikoforhold i omgivelsene, som om vi bruker kunnskap om symptomer hos individet. Kunnskap om miljøfaktorer er derfor et viktig supplement til måling av symptomer hos barna. Kunnskap om risiko og beskyttelse også viktig fordi faktorene kan påvirkes, og dermed vil barnas risiko kunne minskes.
Risikofaktorer Risikoen for å utvikle psykiske helseplager øker vesentlig dersom: Foreldrene har psykiske lidelser og/eller rusproblemer som varer over tid Foreldrene er voldelige Familien, eller barna selv, er flyktninger med traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold og tap av familie og venner Barnet er marginaliserte, sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget eller mobbes på skolen Barnet er født med særlig biologisk risiko av ukjent årsak eller knyttet til eksponering for alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, tobakk, underog feilernæring og miljøgifter - Barnet utsettes for mobbing
Mobbing Omfang: 24% av barna oppgir å ha blitt mobbet på skolen og 5,4% har vært utsatt for alvorlig eller hyppig mobbing. Dette er en økning fra 4,5% i 2005 (Elevundersøkelsen 2008) Hyppighet: 17 % oppgir at de er involvert i mobbing minst 2 eller 3 ganger i måneden som offer, mobber eller begge deler (Olweus, 2002).
Konsekvenser Mobbing er en sterk risikofaktor for både akutte og senere psykiske lidelser (Olweus, 1992). I en norsk studie fant man at omkring halvparten av de voksne pasientene som søkte poliklinisk hjelp for psykiske lidelser, hadde vært utsatt for alvorlig mobbing på skolen (Fosse, 2006) 90% av mobbede elever rapporterer om et fall i karakterer i skolen (Olweus, 1992). Elevene som mobber (spesielt gutter), har forhøyet risiko for å utvikle problematferd som kriminalitet og rusmisbruk (Sosial- og helsedirektoratet, 2007. IS-1455; Sourander et al., 2007). 60 % av guttene som var mobbere i 7. til 10. klasse var blitt dømt for minst én kriminell handling ved fylte 24 år (Olweus, 2009). Forskning tyder også på at godt skolemiljø virke som en buffer mot livets påkjenninger for barn og unge (Nordahl, 2006). Tiltak for forebygging av mobbing er meget verdifulle i folkehelseperspektiv.
Størst risiko Risikoen øker når: Belastningene blir store Rammer mange livsområder Varer over lang tid
En ulykke kommer sjelden alene Vanskelige familieforhold og fattigdom er ofte ledsaget av konflikter mellom foreldrene og skilsmisse, mangelfull utdanning og usikker tilknytning til arbeidslivet I følge utredninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2002 og fra UNICEF i 2005, lever 40 000 norske barn (3,4-4 %) i familier med inntekter under fattigdomsgrensen (SSBU, 2002, UNICEF 2005). Noen lever under så belastende oppvekstkår og knapphet på sosiale og materielle ressurser at vi allerede før fødselen vet at de har øket sannsynlighet for å utvikle emosjonelle lidelser og atferdsforstyrrelser
Beskyttende faktorer. Resiliens Beskyttende miljøfaktorer: - Oppvekst med ressurssterke foreldre Varm, støttende, konsekvent oppdragelsesstil God sosial støtte fra venner og familie i perioder med belastninger Støttende lærere og medelever Kosthold rikt på grovt brød, grønnsaker og frukt, med moderat sukkerinnhold Beskyttende faktorer hos barnet: Gode kognitive evner Positive temperamentstrekk som høy fleksibilitet og sosialitet Evne til å regulere følelser, roe seg ned, konsentrere seg, være målbevisst Fysisk aktivitet og aktiv lek fra tidlig alder
Oppbygging av sosial kompetanse Empati Prososial atferd Selvkontroll Selvhevdelse Lek, glede og humor
Å bedre barns psykiske helse En umulig oppgave? I Norge får alle barn skoletannpleie. Barnas tenner undersøkes minst annethvert år. Ved risiko blir tennene fulgt opp ved hyppigere undersøkelser. Behandling utføres der det er nødvendig. Klarer vi det med tannhelse, må vi kunne klare det med psykisk helse også!
Barnehager og skoler Glimrende mulighet til å: Redusere risiko Øke beskyttelse Oppdage barn i fare for skjevutvikling I barnehager og skoler kan man gjøre mye for å forebygge psykiske helseplager hos barna!
Samfunnspsykologi Klinisk samfunnspsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet, herunder å forebygge utvikling av psykiske helseplager. Kunnskapsgrunnlaget for samfunnspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med psykologfaglig ekspertise i kontekst av klientens egenskaper, kultur og preferanser. Samfunnspsykologen anvender psykologisk kunnskap og psykologiske ferdigheter overfor individ, gruppe, system og organisasjon på ulike arenaer, fra familie, til nabolag, arbeidsplass og samfunnsliv. Metodene som brukes er kartlegging, behandling, veiledning og konsultasjon, nettverkstilnærminger og annet systemrettet arbeid. Samfunnspsykologen har fokus på kontekstuelle, fremmende og hemmende faktorer som har betydning for folks helse og utvikling. Samfunnspsykologisk kartlegging og behandling utføres typisk som tidlig intervensjon på lavterskelnivå, og har fokus på ressurser og mestring. Samfunnspsykologene bidrar med faglige innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser, og formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå i samfunnet. (Sentralstyret, NPF 2008)
Oppgaver for kommunepsykologer Risikoreduksjon Helsefremmende arbeid Kompetanseheving hos de som jobber med barn Folkeopplysning om psykisk helse Implementering av gode metoder til å oppdage barn som har behov for hjelp Utvikling av gode lavterskel hjelpetilbud
Vi vet hva som vil hjelpe! 1. Vi har utviklet gode screeningverktøy for å oppdage mennesker med behov for hjelp på et tidlig stadium 2. Vi kan tilby lavterskelbehandling Vi kan iverksette forebyggende tiltak i: 3. Bomiljøene - gjennom å etablere flere arenaer og aktivitetstilbud hvor barn og unge kan møtes og utvikle støttende vennskapsforhold. 5. Barnehagene - for å øke den helsefremmende virkningen barnehagen kan ha både for barn flest og for barn som vokser opp med vanskelige familiære og sosioøkonomiske forhold 6. Skolen - både ved å intensivere tiltak mot mobbing samt å iverksette tiltak som bedrer barnas sosiale ferdigheter, evne til konfliktløsning og kunnskap om psykiske vansker og lidelser.
Vi kan ha mer oppmerksomhet mot barn som lever med foreldre som: 7. Har psykiske lidelser f. eks. rutinemessig bruk av kartleggingsverktøy (EPDS) med tilhørende støttesamtaler for å fange opp kvinner som er deprimerte i svangerskap og barseltid og settes inn hjelp på et tidlig tidspunkt 8. Misbruker rusmidler f. eks. at rusbruk rutinemessig kartlegges allerede i svangerskapsomsorgen og at kommunene ansetter spesialutdannet personell til å arbeide med denne målgruppen 9. Er voldelige f. eks. øke kunnskapen hos fagpersonell om signaler på at barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Vi kan også innføres sanksjoner overfor offentlig ansatte som unnlater å følge opp meldeplikten
10. Vi kan rette mer oppmerksomhet mot barn og unge med utviklingsforstyrrelser, særlig å øke: Opplæringstilbudet til foreldre, lærere og andre for å hindre at barn og unge med utviklingsforstyrrelser som ADHD og følger etter ruseksponering i svangerskapet utvikler tilleggslidelser som kan være vel så invalidiserende som den tilgrunnliggende lidelsen
Barnehage Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon Fra tidlig alder Sammenhengende i flere år Observert av fagpersonell I naturlig samspill med andre barn Personalet ser foreldrene/pårørende 2 ganger daglig Unik arena for forebygging og tidlig intervensjon Stort statlig ansvar
Helseprofiler for Ringerike kommune Kommunen har en høy andel innbyggere i yrkesaktiv alder med grunnskole som høyeste utdanning Arbeidsledigheten for yngste aldersgruppe (16-24 år) er nesten dobbelt så høy som landsgjennomsnittet Høyt antall innbyggere som mottar sosialhjelp, langvarig stønad Svært mange i yngste aldersgruppe som mottar langvarig sosialhjelp Kommunens innbyggere ligger også over snitt når det gjelder mennesker på attføring og rehabiliteringspenger Over landsgjennomsnittet for uførepensjonister i alderen 16-49 år (kilde: Sosial- og Helsedirektoratet (www.shdir.no), kommuneprofiler. Tall fra 2007):