Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014
Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som norsk lov. I følge barnekonvensjonen artikkel 24 har barn rett til best mulig helse og helsehjelp. Her heter det at det skal legges vekt på utvikling av de primære helsetjenestene. Barneombudet er derfor glad for at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjenester. Barneombudet takker for invitasjonen til å komme med en innledning på innspillsmøtet. Barneombudets primærfokus er helsetjenester til barn og unge. Forebyggende helsearbeid blant barn er ikke bare viktig for en god barndom, det har konsekvenser for hele livet. Den største utfordringen i primærhelsetjenesten? Når man skal styrke det primære helsetilbudet til barn og unge må man styrke de helsetjenestene som barn og unge bruker og som de selv ønsker. Den største utfordringen er derfor å få opp en robust skolehelsetjeneste til barn og unge. Skolehelsetjenesten har en viktig oppgave med å jobbe helsefremmende for en god psykisk helse blant barn og unge og forebygge utviklingen av psykisk uhelse. Tjenesten har en unik mulighet til å komme i kontakt med barn og unge, gi dem råd og hjelpe med det de måtte slite med. At skolen er en viktig arena for å jobbe med psykisk helse, viser også en fersk rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som viser at et stort flertall av lærerne også mener dette i. Barneombudet er glade for at det ser ut til at Regjeringen forstår at dette er en viktig tjeneste og nylig har styrket både skolehelsetjenesten og helsestasjonen med til sammen ytterligere 200 millioner i år. Vi vil understreke at en styrking av disse tjenestene må skje jevnt over flere år. Disse tjenestene må i tillegg ha mer kompetanse på psykisk helse. Enten ved å ansette en psykolog i tjenestene, eller koble tjenestene tett opp til en psykisk helsetjeneste i kommunen. Den anbefalte (minste)normen for skolehelsetjenesten, er 800 elever per stilling i vdg skole, 550 elever per stilling i ungdomsskolen og 300 elever per stilling i barneskolen ii. Minstenormen er det minimum av stillinger som må ansettes for at tjenesten skal klare å utføre de lovpålagte oppgaver. I Norge mangler det ca. 1500 stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm kan virkeliggjøres. Helsedirektoratet har regnet seg frem til at det vil koste ca 900 millioner å styrke kapasiteten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en nasjonal minstenorm for bemanning iii. En manglende øremerking av ekstrabevilgning på 180 mill til helsestasjons- og skolehelsetjenesten over Statsbudsjettet i 2013 førte i hovedsak til at flere kommuner brukte midlene på alt annet enn helsestasjonsvirksomheten iv. Barneombudet mener at det at en tjeneste ligger langt under anbefalt norm, eller i verste-fall er ikkeeksisterende, er uforsvarlig. Styrking av skolehelsetjenesten og det psykiske helsetilbudet - Hva ønsker barn og unge? Skolehelsetjenestens manglende kapasitet har vært et tilbakevendende tema hos Barneombudet i flere år. I forbindelse med utarbeidelsen av Barneombudets fagrapport 2013 Helse på barns premisser v, hadde vi mange møter med barn og unge. Alle barna var helt tydelige i sitt budskap: 2
De ønsker at helsesøster er på skolen hver dag og at det er nok ansatte i tjenesten. De er også tydelige på at de ønsker at helsesøster skal kunne mer om psykisk helse, eller at det skal ansettes en psykolog i tjenesten. Barn opplever at det er mange som sliter med psykiske problemer eller har andre utfordringer som gjør at det ville være fint å snakke med en fagperson med mye kompetanse på psykisk helse. Hvordan møte denne utfordringen? Først og fremst må barn og unge få mulighet til å si sin mening om hvordan de ønsker at helsetjenestene skal være. I følge barnekonvensjonen artikkel 12 har barn rett til å bli hørt i alle saker som vedrører det. Skal myndighetene få opp en robust skolehelsetjeneste, noe de er nødt til å gjøre, må de ta barn og unge og denne rettigheten på alvor. Barneombudets anbefalinger, er: Myndighetene må fastsette en rettslig bindende minimumsnorm for hvor mange helsesøstre som skal være ansatt i barne-, ungdoms- og videregående skole. Skolehelsetjenesten må gis øremerkede ressurser. Skolehelsetjenesten må suppleres med flere faggrupper. Fylkesmennene må følge tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig skolehelsetjenestetilbud. Etter tilsyn må Fylkesmannen få mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner overfor kommuner som ikke tilbyr barn og unge en forsvarlig skolehelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet og Fylkesmennene må sørge for at barn og unge blir hørt ved tilsyn. For øvrige anbefalinger viser vi til Barneombudets fagrapport «Helse på barns premisser» hvor vi snakket med barn og ungdom om hva slags helsetjenester de ønsker. Barns klagemuligheter forutsetter noe konkret å klage på En sentral faktor i en forsvarlighetsvurdering av en tjeneste er hvorvidt det er tilstrekkelig ansatte til å utføre oppgavene. Det vet vi at det ikke er i dag. Skal barn har en reell klagemulighet på en manglende skolehelsetjeneste er første bud at det er fastlagt en rettslig bindende minimumsnorm for hvor mange helsesøstre som skal være ansatt i tjenesten. Og skolehelsetjenesten må gis øremerkede ressurser. Styrking av det kommunale psykiske helsetilbudet til barn med fluktbakgrunn I forbindelse med rapporten Helse på barns premisser snakket Barneombudet med flere barn med fluktbakgrunn og med ansatte i kommunene. Det mener at kommunale tjenestene må ha bedre kompetanse om behovene til denne gruppen barn, særlig om helsebehovene og deres psykiske helse. Barneombudet anbefaler: Helsemyndighetene må utvikle og implementere kartleggingsmetoder som gjør førstelinjetjenesten i stand til å avdekke psykiske helseproblemer hos barn og unge med fluktbakgrunn. 3
En psykisk helsetjeneste i kommunen - også tilbud for barn utsatt for vold og overgrep I forbindelse med arbeidet med rapporten Helse på barns premisser, snakket Barneombudet med flere barn utsatt for vold og overgrep. Mange barn som har erfaring med vold og overgrep passer ikke inn i BUP slik denne tjenesten fungerer i dag, hvor det gjerne vil være fokus på diagnostisering og sykdom. Barn vi snakket med beskriver også et sterkt sykdomsfokus hos BUP. Det er ikke gitt at det er riktig å gi barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep en diagnose. Men barna og deres familier kan ha et stort behov for en eller annen form for oppfølging og hjelp der de bor. Barneombudet mener at en styrket kommunal psykisk helsetjeneste også bør kunne gi et tilbud til barn utsatt for vold og overgrep. Myndighetene må sørge for at barns erfaringer og ønsker kommer frem når man skal organisere og forme tilbudet til barn utsatt for vold og overgrep. Helsestasjonen 0-6 år Det er også en utfordring å styrke helsestasjonstjenesten for de minste. Det innebærer for eksempel at den gravide må spørres om vold og overgrep i hjemmet, og at alle nybakte mødre må få minimum ett hjemmebesøk. Helsesøster må få økt kompetanse om svangerskapsdepresjon hos mor, samt i å oppdage barn som kan være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Dette innebærer at de også må få styrket kompetanse til å sende bekymringsmeldinger til barnevernet når de mener det er grunn til å være bekymret for omsorgssituasjonen til et barn. Konklusjon Som en del av å få opp en robust skolehelsetjeneste, må det kommunale psykiske helsearbeidet i kommunen styrkes. I hvilken grad en psykisk helsetjeneste i kommunen skal drive utstrakt behandling kan ikke vi ta stilling til, men tjenestene må kunne behandle lettere psykiske lidelser og stille opp for barn som er skrevet ut fra en døgninstitusjon i spesialisthelsetjenesten eller ferdigbehandlet i BUP (psykisk helsevern). Avslutningsvis vil vi understreke at vi mener departementet bør arrangerer møter med barn og unge i arbeidet med stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjenester. For på denne måten å få deres innspill om hva slags tjenester de trenger og vil ha. Kontakt Barneombudet: post@barneombudet.no facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet Kontaktperson: seniorrådgiver Tone Viljugrein tv@barneombudet.no 4
i www.nifu.no/publications/1135312/ ii Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1798, Helsedirektoratet 2010. iii Som note 2 iv Se Tidsskriftet Sykepleien, blant annet på nett: http://bit.ly/1mgaicd v Se Barneombudets rapport: http://barneombudet.no/rapporthelsepabarnspremisser/ 5