Notat fra Økonomiavdelingen Til : Fra: Kopi: Sak: Rådmann Knut Haugestad Økonomisjef Sjur Authen BEFOLKNINGSPROGNOSER Saksnr./Arkivkode Løpenr. Sted Dato 11/1424-145 4697/12 VESTBY 15.03.2012 INNLEDNING Utfra debatter i kommunestyret, formannskapet og finanskomiteen kan det virke som om det er i ferd med å feste seg et inntrykk av at kommunen undervurderer befolkningsveksten. Det kan derfor være greit å ta en rask gjennomgang av hva som har blitt prognosert og sammenligne dette med faktisk resultat. Samtidig kan det for ordens skyld være greit med en gjennomgang av hvordan prognosene blir laget, og hva som ligger til grunn for prognosene da det også har vært reist tvil om administrasjonen har valgt riktig fremskrivningsalternativ og om man har tatt hensyn til flyttemønsteret i Vestby. Innledningsvis kan det være greit å minne om at prognoser er prognoser. Det er ikke en eksakt vitenskap som gir et svar med to streker under. Det er også slik at jo lenger frem man prognoserer jo større er muligheten for feil. Dette henger sammen med flere forhold, for eksempel at kommunen åpner for mer boligbygging i et område en forutsatt tidligere. GRUNNLAGSDATA For å lage prognosene brukes Rambøll A/S. Dette firmaet brukes av alle Follo-kommunene. Grunnlaget som brukes for prognosene er den historiske folketallsutviklingen i Vestby kommune fordelt på skolekrets og alder. SSB utarbeider på bakgrunn av de historiske tallene i Vestby tre alternativer, lav, midlere og høy. Vi har valgt å bruke midlere befolkningsvekst som grunnlag for prognosene som kjøres. Det er viktig å være klar over at dette er det midlere alternativet for Vestby. Det er altså ikke en middels befolkningsvekst i nasjonal sammenheng som legges til grunn for prognosene, men det midlere alternativet for Vestby basert på den høye veksten som har vært de siste årene i kommunen. I prognoseprogrammet legges videre inn ledig tomtekapasitet. Det har vært noe varierende hva som har blitt lagt inn her. Tidligere (frem til og med 2005 prognosen) la man inn det som utbyggere meldte inn de kom til å bygge ut. Fra 2006 prognosen ble dette justert for innspill fra bygningsavdelingen utfra hva som var omsøkt av tiltak, og en mer markedsmessig vurdering. Før prognosekjøringer sjekkes det også ut med de større utbyggerne om beregnet utbyggingstakt forventes å kunne realiseres, men det er selvfølgelig også vanskelig for tiltakshaver å ha noen bastant formening om dette. Når det gjelder påstanden om at det i Vestby er slik at eldre uten barn flytter ut, og unge familier inn medfører det en viss riktighet. I forhold til prognosene er dette likevel ikke noe poeng, det er tatt høyde for dette flyttemønsteret i de historiske tallene.
Kommuneplanleggeren har tatt en rask sjekk opp mot andre tilflyttingskommuner vi kan sammenligne oss med i Akershus. Befolkningsutviklingen ser stort sett ut til å ligge på samme nivå som for Vestby. Hittil har ikke politikerne åpnet for større, nye felt i Vestby. Dette har også selvsagt en innvirkning på prognosene. Nå som mer og mer av gamle prosjekter er og blir ferdigstilt og nye, større ikke kommer til, vil dette medvirke til å dempe befolkningsøkingen i enkelte skolekretser som Son og Brevik. BEFOLKNINGSUTVIKLING TOTAL Hvis man ser på faktisk utvikling for Vestby kommune som helhet vil man få frem et relativt interessant bilde. Vi har tatt utgangspunkt i 2012. Ved årsskiftet bodde det 15.143 mennesker i Vestby kommune. Fra 2003 til 2011 har vi hatt følgende prognose for 2012: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 17988 17800 17409 15996 15800 15619 15727 15439 15195 Som man ser er det riktig at prognosene har bommet i forhold til faktisk utvikling. Det som er noe spesielt er at bommen er motsatt vei av det som hevdes av enkelte i det politiske miljøet. Alle år fra 2003 til 2011 har anslaget på folketall i 2012 vært høyere en hva det faktisk ble. Differansen mellom faktisk resultat og prognose var stor i 2003, 2004 og 2005. Fra 2006, hvor administrasjonen begynte en nedtoning av utbyggernes noe optimistiske anslag, har differansen blitt redusert. Likevel er det slik at også prognosene i disse årene var høyere enn faktisk resultat. Prognose og resultat kan også fremstilles grafisk slik: ELEVTALLSUTVIKLING Neste påstand som gjenstår å undersøke er om det er hold i at prognosene undervurderer barnetallet, eller behovet for skolekapasitet. Dette gjort på samme måte med å se prognosen for 2012 det enkelte år sammenliknet med hva det faktisk har blitt. For disse sammenlikningene har vi valgt å bruke antall elever faktisk innskrevet på den enkelte skole pr 7 mars 2012.
Bjørlien skolekrets For Bjørlien skolekrets er faktum at for alle undersøkte år har prognosen vært høyere enn hva elevtallet faktisk ser ut til å bli. Vestby skolekrets For Vestby skolekrets er faktum at for alle undersøkte år har prognosen vært høyere enn hva elevtallet faktisk ser til å bli.
Garder skolekrets Garder skolekrets er vanskelig å prognosere på grunn av størrelsen. En flytting til eller fra kan ha store utsalg. Likevel er faktum at for alle undersøkte år med unntak av 2006 har prognosen vært høyere enn hva elevtallet faktisk ser ut til å bli. Hølen skolekrets For Hølen skolekrets er faktum at for alle undersøkte år har prognosen vært høyere enn hva elevtallet faktisk ser ut til å bli.
Son og Brevik skolekrets Son og Brevik skolekrets er slått sammen da kretsgrensene er flyttet for noen klassetrinn, men likevel slik at man kan få gå på en annen skole dersom eldre søsken fortsatt går der. I analysesammenheng blir dette vanskelig å håndtere, og man får det beste bildet ved å se de to skolene i sammenheng. Fra 2005 til 2007 var prognosene for 2012 lavere enn hva elevtallet faktisk blir. For 2008 til 2010 var prognosene høyere. For 2011 var prognosen for 2012 8 elever lavere enn hva elevtallet faktisk ser ut til å bli. Dette tilsvarer et avvik på 1,3%. Grevlingen ungdomsskole Prognosen for 2012 vedtatt i 2003 (vises ikke i diagrammet) viser at man forutsatte 324 elever på Grevlingen. Denne prognosen lå blant annet til grunn for dimensjoneringen av Grevlingen ungdomsskole. Det er vanskelig å gå etter hva som lå til grunn for prognosene i 2005 og 2007 som har et relativt stort avvik. De siste årene er faktum at prognosen har vært høyere enn hva elevtallet faktisk ser ut til å bli.
Risil ungdomsskole For Risil ungdomsskole er faktum at for alle undersøkte år har prognosen vært høyere enn hva elevtallet faktisk ser ut til å bli. KLASSETALL OG SKOLESTØRRELSER Det har også blitt hevdet at skolene vil sprekke dersom staten vedtar lavere elevtall i hver enkelt klasse. Dette er feil. Høringen som ble behandlet politisk tidligere i år setter ingen begrensninger på hvor store grupper man kan ha i hvert undervisningsrom, men har forskjellige forslag til hvor mange elever som kan være pr lærer. Dersom man går fra et tak på 30, som i dagens ungdomsskole til 25 vil dette medføre at ressursinnsatsen må økes med 20 prosent. Det betyr ikke at man må bygge på samtlige skoler i landet. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Som gjennomgangen viser er det i prognosene tatt høyde for den høye befolkningsveksten og flyttemønsteret. Når vi i våre prognoser viser til at vi bruker det midlere alternativet er dette for Vestby kommune, og må ikke forstås som om man legger til grunn en middels folkevekst i Vestby. Alle prognoser vært høyere en hva resultatet ble i 2012. Unntaket er for Son og Brevik hvor det ser ut til å bli 8 elever mer enn prognosen for 2012 tilsa i 2011. Det kan således med rette sies at prognosene har vist feil, men i motsatt retning av hva mange har hevdet de siste månedene. Man kan derfor ikke argumentere med at prognosene har vært for lave i all tid. Man kan heller ikke argumentere med at prognosene ikke tar inn over seg den høye veksten i Vestby kommune. Heller ikke påstanden om at prognosene tar ikke inn over seg flyttemønsteret i Vestby er riktig. Som sagt innledningsvis vil det bestandig være usikkerhet knyttet til prognosene. I hovedsak har imidlertid tidligere prognoser truffet bra, avvikene har stort sett vært at faktisk befolkningsvekst har blitt noe lavere enn prognosene.