VA-plan Tverrlie 7 Utgave: 1 Dato: 08.03.2017
1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Tverrlia 7 Utgave/dato: 1/ Filnavn: VA-plan Tverrlia 7.docx Arkiv ID Oppdrag: 612346-01 VA-plan Tverrlia 7 _ Oppdragsleder: Magnus Skrindo Avdeling: Vann og miljø Fag VA-utredninger og forvaltning Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Magne Kløve/Simen Berger www.asplanviak.no
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering...3 2 Eksisterende VA-forhold og føringer for VA-løsninger i planområdet...3 2.1 Eksisterende hytter i planområdet...3 2.2 Vannforsyningsløsning for Nesfjellet...3 2.3 Spillvann...3 3 Dimensjoneringsgrunnlag...4 4 Råvannskilde...5 4.1 Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner...5 4.2 Uttak av grunnvann i reguleringsplanområdet...9 4.3 Råvann fra Ålsvatnet...9 5 Plan for vannforsyning...10 5.1 Råvann...10 5.2 Utjevningsbasseng...13 5.3 Trykksoneinndeling...14 5.4 Godkjenning av vannforsyningssystem...14 6 VA-Ledningsanlegg...15 6.1 Generelt...15 6.2 Ledningsanlegg...15 7 Overvannshåndtering...16 8 Videre arbeid...17 9 Referanser...18 Vedlegg: Tegning HB101 Oversiktstegning
3 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av privat detajreguleringsplan for Tverrlie 7 Nesfjellet er det vurdert vann- og avløpsløsninger for planlagte tomter. Reguleringsplanen omfatter 103 tomter for fritidsbebyggelse, jfr. tegning HB101 (Vedlegg 1). 2 EKSISTERENDE VA-FORHOLD OG FØRINGER FOR VA-LØSNINGER I PLANOMRÅDET 2.1 Eksisterende hytter i planområdet Innenfor planområdet er det 24 tomter i tidligere godkjent reguleringsplan Tverrlie 4. I Vannog avløpsplan for Tverrlie 4 [1] utarbeidet for reguleringsplan Tverrlie 4, er det forutsatt etablering av borebrønner for hver tomt. Avløpsvann er forutsatt overført til kommunal spillvannsledning ned til Nes renseanlegg. I Tverrlie 4 er det opparbeidet delvis vann- og avløpsanlegg. Det er etablert 3 borebrønner hvor det pr i dag er tilknyttet ca. 5 hytter på hver brønn. Området Tverrlie 4 vil inngå som en del av planen for Tverrlie 7. Det er på tegning HB101 vist bygd ledningsnett. Ledningsnettet er tilnærmet plassert (ikke innmålt). Det er vist tilknytting av spillvannsledning til privat ledningsnett nedenfor planområdet. 2.2 Vannforsyningsløsning for Nesfjellet Det arbeides med en helhetlig plan for vannforsyning for deler av de godkjente utbyggingsområdene i Natten og Tverrlie. Det planlegges bruk av borebrønner i første fase av utbyggingen med mulighet for bruk av overflatevann som råvannskilde som fremtidig løsning dersom det blir aktuelt. Det legges en plan slik et en får få felles vannverk som forsyner større områder. Overordnet plan vil foreligge sommer 2017. Planlagt vannforsyningsanlegg i Tverrlie 7 vil inngå i planen med felles vannforsyning til forsyning av søndre del området på Nesfjellet. Det legges også til rette for forsyning av deler av utbyggingsområdene i nordre del (Natten)/senterområdene. 2.3 Spillvann Det forutsettes at alt spillvann tilknyttes privat ledningsnett nedenfor planområdet som er tilknyttet kommunal overføringsledning til Nes renseanlegg.
4 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved dimensjonering av vannforsyningsanlegg reguleringsplanområdet: Antall personer pr hytte: Spesifikt vannforbruk: Lekkasje: 5 pers 150 l/pers x døgn 50 l/pers x døgn Døgnfaktor: 1,5 Timefaktor: 2,8 Tabell 1 Dimensjoneringsgrunnlag for hele reguleringsplanområdet Beskrivelse Antall Antall pe Sum Q dim Maksdøgn Makstime pr. enhet pe [l/s] [l/s] [l/s] Planlagte hytter 103 5,0 515 Sum totalt 103 515 1,19 1,64 4,05 Det er utført målinger av vannforbruk i området Tverrlie 1, der det er et felles vannforsyningsanlegg for over 100 hytter. Her er det målt et maksimalt døgnforbruk på 750 liter/hytte inklusive lekkasje. Det er i Tabell 1 beregnet teoretisk et maksimalt forbruk som nesten er det dobbelte av det som er målt i Tverrlie 1. Det er likevel i Tabell 1 forutsatt et lavt lekkasjenivå. Den teoretiske beregningen legges til grunn ved dimensjonering av vannforsyningsanlegget, men det forventes at maksimalt døgnforbruk er lavere enn beregnet. Ved beregning av nødvendig råvann til reguleringsplanområdet leggs Q dim til grunn, dvs. ca. 100 m 3 /døgn. Over året vil uttaksmengden være under 0,2 l/s (basert på 60 bruksdøgn).
5 4 RÅVANNSKILDE 4.1 Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner I rapport Vurdering av vannkilder [2] er det gjort en vurdering av uttakspotensialet fra grunnvannsbrønner i området Nesfjellet (Natten og Tverrlie). Teksten nedenfor er utdrag fra denne rapporten. Berggrunnen består av grunnfjellsgneis mot vest og kvartsitt mot øst (se Figur 1). Begge bergartene kan regnes som middels gode vanngivere, men kapasiteten til borede fjellbrønner varierer mye ut fra om borehullet krysser vannførende sprekkesoner. Det ligger flere hundre borebrønner i området. I NGUs Brønnboringsdatabase er kapasiteten på disse oppgitt til mellom 0 og 9 000 l/time. Dette er kapasiteter målt like etter boring. Medianverdien for 159 brønner med oppgitt kapasitet er 120 l/time og total sum er ca. 80 000 l/time (22 l/s). Det må nevnes at det finnes mange flere brønner enn det som er registrert i NGUs database. I Tverrlia 2 og 3 og i Natten er regelen en brønn pr. hytte, men det finnes eksempler på at brønner forsyner flere hytter. Grunnfjellsgneis Kvartsitt Kvartsitt Figur 1. Fjellbrønner og berggrunn området Nesfjellet.
6 Natten Nesbyen Golf og aktivitetspark Nesbyen fjellandsby Golf vann Tverrlia 1 Inntak bekk Tverrlia 2 og 3 Tverrlia 4 og 7 Figur 2: Grov inndeling av de ulike områdene som har vannforsyning fra borebrønner, samt bekkeinntak for vanning av golfbane. Borebrønner registret i NGU`s brønnarkiv er vist med blå sirkel. Det kan være flere brønner som ikke er registrert. (Kilde: Kart fra www.ngu.no) Av 195 brønner med registrert kapasitet er det 22 brønner (11 %) som gir mer enn 1 000 l/time og 18 brønner (9%) som gir mellom 500 og 1 000 l/time. Det er også interessant å se at 75 brønner (knapt 40 %) har en målt kapasitet på mindre enn 50 l/time etter boring. Dette skyldes ikke bare tørt fjell, men også selve boringen som utføres med så stor luftmengde at boreslam presses inn i tynne vannførende sprekkesoner. De fleste av disse brønnene har fått akseptabel kapasitet etter hydraulisk trykking, som åpner opp sprekkesoner som ble fylt med slam under boringen. Dataene fra brønnboringsdatabasen viser tydelig at hydraulisk trykking har en meget gunstig effekt på kapasiteten. Av ca. 50 brønner som er trykt er det oppgitt at kun 4 ikke har fått økt kapasitet, mens det foreligger opplysninger om kapasitetsøkning til over 200 l/time for 20 av brønnene. Man kan også vurdere potensialet for grunnvannsuttak fra fjellbrønner ut fra en hydrologisk betraktning. Man kan anta at maksimalt 5 % av avrenningen bidrar til grunnvannsdannelse i
l/time 7 fjell. Med 18 l/s pr. km 2 i avrenning (data fra NVE) betyr dette at det pr. km 2 er en nydannelse av grunnvann i fjell på 0,9 l/s. Bebyggelsen i Natten og Tverrlie utgjør samlet ca. 6 km 2. I dette området vil fremtidig vannforsyning til fritidsboliger og turisme ligge i størrelsesorden 3-5 l/s (basert på 2500 enheter og 60 bruksdøgn i året). Et samlet kontinuerlig uttak på 4,5 l/s krever et nedbørsfelt på minst 5 km 2. I følge Mattilsynets vannverksregister er samlet uttak for de to eksisterende vannverkene på Nesfjellet under 0,2 l/s i gjennomsnitt over året. Det er derfor ut fra dette realistisk å dekke også et betydelig økt vannbehov med fjellbrønner under forutsetning av at de spres såpass godt i terrenget til å belaste et stort nok nedbørfelt. Kapasitet fjellbrønner Natten og Tverrlia >1000 500-1000 50-500 >50 0 20 40 60 80 100 Antall brønner Figur 3 Kapasitet på fjellbrønner i områdene Natten og Tverrlie.
8 Figur 4. Beliggenhet av fjellbrønner og kapasitet (trykt/ikke trykt) i områdene ved Tverrlie. En videre utbygging av fjellbrønner som vannkilde vil være avhengig av god bassengkapasitet og at det kan etableres brønner med tilstrekkelig kapasitet til å dekke det høye korttids vannforbruket. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende brønner med høy kapasitet for å se hvor disse er boret i forhold til bergartstype, forkastningssoner og oppsprekking. Dette kan gi nyttig informasjon for plassering av eventuelle nye fjellbrønner som skal tilknyttes et felles vannverk. Det vil bli krevende å dekke framtidig vannbehov med fjellbrønner for hele Nesfjellet med forventet utbygging. Dette begrunnes med at det samlede uttaket i perioder vil bli høyere enn tilsiget, slik at det kan oppstå en generell senkning av grunnvannsnivået i hele området, noe som igjen kan føre til tørrlagte brønner. Derfor legges det inn som en mulig fremtidig løsning uttak av råvann fra Ålsvatnet.
9 4.2 Uttak av grunnvann i reguleringsplanområdet Figur 5 viser forkastningssoner og oppsprekking i reguleringsplanområdet hvor en vurderer det som best egnet å plassere nye grunnvannsbrønner. I samme figur er det angitt aktuelle plasseringer av nye brønner samt at de tre etablerte brønnene er vist, se også tegning HB101. Det er også muligheten å etablere brønner sør for reguleringsplanområdet for å utnytte område hvor det i dag ikke er grunnvannsuttak. GV5 GV4 GV1 GV3 GV2 GV6 GV10 GV11 GV7 Fremtidig råvann fra Ålsvatnet GV8 GV9 Evt. supplerende brønner Figur 5. Områder for plassering av grunnvannsbrønner basert på forkastningssoner og oppsprekking. GV1-3 er etablerte brønner, GV4-11 angir aktuelle nye brønner. Etablering av brønner mot sørøst er også aktuelt. Brønn GV3 har målt kapasitet på 1200 ltr/time, mens brønn GV1 og GV2 har lavere kapasitet. Dette gir en indikasjon på hvor nye brønner må plasseres med bakgrunn i forkastningssoner og oppsprekking. 4.3 Råvann fra Ålsvatnet Løsning for uttak av råvann fra Ålsvatnet vil bli omtalt nærmere i overordnet plan det arbeides med. Det legges med råvannsledning i grøft fra utjevningsbasseng til vannbehandlingsanlegg som kan forlenges til Ålsvatnet for fremtidig råvannsuttak. I tillegg til trekkerør for signaloverføring fra utjveningsbasseng, legges det også med trekkerør fra vannbehandlingsanlegg med tanke på signalkabel og strøm til pumpestasjon ved Ålsvatnet Videre legges det til rette for utvidelse av vannbehandlingsanlegget for uttak av råvann fra Ålsvatnet.
10 5 PLAN FOR VANNFORSYNING 5.1 Råvann Forslag til plassering av behandlingsanlegget og utjevningsbasseng er vist på tegning HB101 (vedlegg 1). Det er avsatt egne formål for dette i reguleringsplanen. Videre er det angitt tilnærmet plassering av planlagte brønner. Det er forutsatt egen råvannsledning fra alle brønnene, bortsett fra ledning fra GV9, der en tar høyde for tilknytting av evt. ekstra brønner til samme råvannsledning. Det er videre lagt til grunn at GV1-3 tilknyttes vannbehandlingsanlegget, når en får lagt råvannsledninger opp til vannbehandlingsanlegget og dette står klart. Inntil videre forsyner brønnene bygde hytter i området. Som nevnt legges det opp til inntil 100 m 3 /døgn råvannsuttak for reguleringsplanområdet. Dette er trolig mindre ut fra målinger som er gjort ved vannverket til Tverrlie 1. Det forventes at en må etablere min. 2 ekstra brønner i tillegg til brønnene GV1-3 for å kunne forsyne reguleringsplanområdet. Men det legges opp til å etablere flere brønner i reguleringsplanområdet for å kunne forsyne flere utbyggingsområder i Tverrlie og sentralområdet i Nesfjellet. Det legges derfor med råvannsledninger til alle angitt punkter på tegning HB101. Det vil bli lagt med trekkrør for strømkabel til brønn, slik at start/stopp av brønn styres fra vannbehandlingsanlegget. Brønnene som ligger lengst i fra og allerede etablerte brønner GV1-3 som har trykktank og egen strømforsyning, styres med automatventil i vannbehandlingsanlegget. Figur 6 viser skjematisk hvordan vannforsyningsanlegget kan utformes. Det legges som nevnt separate vannledninger fra hver av grunnvannsbrønnene som etableres. Pumping fra hver brønn alterneres, og gangtid må tilpasses målt kapasitet i hver brønn. Disse pumpene pumper vannet gjennom behandlingsanlegget til et utjevningsbasseng. Flytskjemaet i Figur 6 viser et UV-anlegg som vil være minimum behandling av råvannet. Dette defineres normalt som den ene av de to hygieniske barrierene som kreves. Figur 6 viser et jern-/manganfilter som et eksempel. Dersom det kan dokumenteres med vannanalyser at vannkvaliteten i råvannet fra brønnene er hygienisk god, kan brønnene (vannkildene) defineres som en hygienisk barriere, og da vil det normalt være nok med et UV-anlegg for å ha to hygieniske barrierene slik som kreves.
11 Ut fra de prøvene som er tatt ut fra de tre eksisterende brønnene så ser det ut til å være god vannkvalitet, men at det er behov for jern/manganfilter. Det er behov for å ta flere prøver med flere parametere før en endelig konkluderer med nødvendig vannbehandling. Figur 6. Figur viser eksempel på flytskjema for planlagt felles vannforsyningsanlegg for ca. 180 hytter i Ål. Som nevnt tidligere vil en også legge til rette for å kunne utvide vannbehandlingsanlegget med uttak av råvann fra Ålsvatnet. På tegning HB101 er det forutsatt at det legges med en VL160 opp til utjevningsbassenget som kan videreføres til Ålsvatnet. Ut fra foreliggende vannkvalitetsdata for Ålsvatnet er følgende vannbehandling nødvendig for å oppfylle krav i drikkevannsforskriften: Fargefjerning (eks nivå er 23-35, krav er 20) Partikkelfjerning Justering av ph (eks nivå er 6,1-6,2) Desinfeksjon 2 hygieniske barrierer Mht. nødvendig vannbehandling så er fargefjerningstrinnet den viktigste prosessdelen i anlegget som har størst påvirkning for både kostander, drift og utslipp av kjemikalier mv. Foreløpig vurdering er trolig membranfiltrering som vannbehandlingsprosess for Ålsvatnet.
12 Dette er ut fra bla. følgende forhold: Driftsmessig enkleste anlegget å holde drift av de ulike typene anlegg skissert over Mindre kjemikaliebruk, mindre håndtering av kjemikalier for driftspersonell og mindre utslipp fra anlegget enn koaguleringsanlegg Godt egent for utbygging i flere etapper Figur 7 Eksempel på membranfilter rigg. Figur 8 Eksempel på utforming av vannbehandlingsanlegg for grunnvann og trykkøkningsstasjon. Utjevningstanker plasseres ikke ved siden av bygget som figuren viser, men ca. 20 høydemeter over vannbehandlingsanlegget (basseng kote 980-982).
13 5.2 Utjevningsbasseng Volum utjevningsbasseng: Sikkerhetsvolum for 515 pe (forutsetter 16 timers midlere vannforsyning inkl. lekkasje): 515 pe x 200 l/pe x 16/24 = 69 m 3 Utjevningsvolum for 515 pe (forutsetter 50% av maks døgnforbruk): 515 pe x 150 l/pe x 1,5 x 25/100 =58 m 3 Ser en også på brannvannsforsyning er dette 20 l/s i 1 time = 72 m 3 Det er viktig ikke å overdimensjonere et høydebasseng for et hyttefelt, siden det til tider vil være svært lite forbruk fra bassenget. I dette tilfellet blir sikkerhetsvolumet og brannvolumet dimensjonerende. Utjevningsvolumet inngår i totalvolumet. Det forutsettes at en som første byggetrinn setter ned en liggende glassfibertank på min. 75 m 3. Denne suppleres med et ekstra basseng ved tilknytting av området nedenfor og når antall tilknyttinger tilsier at volumet bør økes. Det gjøres da en vurdering av størrelse av basseng nummer 2, når ser antall tilknyttinger samt supplerende basseng i Nesfjellet som inngår i systemet. Figur 9. Bilde viser utjevningstank under montering.
14 5.3 Trykksoneinndeling Til forsyning ut på nett monteres det trykkøkningspumper i ventilkammer i vannbehandlingsanlegget. Øvre del av forsyningsområdet forsynes fra trykkøkningsstasjon Nedre del av området vil få forsyning direkte fra utjevningsbassenget. Trykk bestemt av 1 HB 1 Syningen/Natten (evt. fremtidig sammenkobling) 2 Trykkøkningsstasjon TR2 plassert i vannbehandlingsanlegget, kote ca. 960 Statisk trykk (kt) 1080 (1085) Trykksone Forsyningsområde (kt) Tappe-trykk (mvs) 1005-1055 25-75 1030 955-1005 25-75 3 Høgdebasseng HB2 980 (982) 905-955 " 4 Reduksjonsventil/-kum R4-1 930 855-905 " 5 Reduksjonsventil/-kum R5-1 880 805 855 " Tabell 2. Trykksoneinndeling i reguleringsplanområdet. Tomtene H1-5 forsynes via reduksjonkum R4-1. I tillegg monteres reduksjonskum R5-1 til forsyning av trykksone 5 nedenfor reguleringsplanområdet (m.a. Skitunet) samt videre forsyning til trykksone 6 og 7. 5.4 Godkjenning av vannforsyningssystem Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: Godkjenning av planer Tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å kunne etablere brønner i en tidlig fase for klarlegge kvalitet og kapasitet til disse.
15 6 VA-LEDNINGSANLEGG 6.1 Generelt Foreløpig vurdering av traseer for ledningsnett og dimensjoner for vann og avløpsledninger er vist på tegning HB101. Ved detaljprosjektering utarbeides plan- og profiltegning. Ved detaljprosjektering bestemmes også endelig dimensjoner, grøftedybder og eventuell frostsikring med isolasjon. 6.2 Ledningsanlegg Det er forutsatt Ø160 PP spillvannsledninger på hovedledninger og Ø110 PP for samleledninger. Det benyttes inspeksjonskummer i plast ved alle tilknyttinger. Figur 10. Eksempel på plast inspeksjonskum. Der det er stort fall i grøfta benyttes helsveiset PE-ledning. Dette gjelder traseen fra reduksjonskum R4-1 og ned til tomtene H1-H5, der fallet er ca. 25%. Det kan her også monteres inn en fall-kum som energidreper. Som nevnt tidligere legges det råvannsledning fra alle planlagte grunnvannsbrønner. Til GV9 er det planlagt dimensjon Ø75, slik at det kan knyttes på evt. flere brønner mot sørvest. Det legges Ø160 (alt Ø110) fylleledning fra vannbehandlingsanlegget og opp til utjevningsbasseng. Tappeledning fra basseng og ned til vannbehandlingsanlegget legges det Ø225 (alt Ø200). Det legges også med overløpsledning fra basseng samt den fremtidige råvannsledningen til Ålsvatnet. Som forsyningsledning mot trykksone 4 og 5 mot sørvest, og videre nedover benyttes Ø160. På denne strekningen vil det da være mulig å montere brannventil i kum til fylling av brannbil.
16 Fyllepunkt til brannbil kan også monteres i luke i vegg i ventilkammer/ vannbehandlingsanlegg (evt. hydrant), slik at en har enkel tilgang også vinterstid. Videre legges det Ø160 (trykksone T3) ledning fra vannbehandlingsanlegg og nordover for mulig fremtidig forsyning av området F9 i kommuneplanen. Det legges også her med en Ø90 (trykksone T2) til mulig forsyning av F7C og øverst i F9 området, samt mulig sammenkobling mot Natten/Syningen-området. 7 OVERVANNSHÅNDTERING Det legges ikke opp til noe lukket overvannsnett i området, kun bortledning av overvann via veg-grøfter og supplerende avskjærende grøfter. Nedbørsfeltet er begrenset i Tverrlie 7, da dette avgrenses av Ålvasshaugen mot øst. Området øst for disse dreneres mot Ålsvatnet. Mye av feltet vil bli ledet til bekk nordvest for planområdet. Denne bekken har trygg bortledning gjennom Tverrlie-området og til Lislesetbekken. Sørøstre del av området kan ledes direkte til Lislesetbekken. Figur 11. Bortledning av overvann
17 Ved detaljprosjektering må det vurderes trygge vannveier for overflatevann. Det gjøres beregninger for stikkrenner under veger som er vesentlige for bortledning av overflatevann. På tegning HB101 er det angitt åpne grøfter for avskjæring av overflatevann mot sør og nord. 8 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: - Starte prosessen med godkjenning av vannforsyningssystem - Detaljprosjektere vannforsyningsanlegg samt ledningsanlegg. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel søkes om samtidig. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk. Innhente brukstillatelse for vannforsyningsanlegg.
18 9 REFERANSER [1] L. V. Consult, Vann og avløpsplan. Tverrlie 4, 2015. [2] AsplanViak, Vurdering av vannkilder, 2016.