Institutt for indremedisin Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen. Risikovurdering i forbindelse med arbeid med biologiske faktorer



Like dokumenter
Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer)

10) I henhold til rådsbeslutning 74/325/EØF6 bør Kommisjonen rådspørre Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/54/EF. av 18. september 2000

Lover og forskrifter om smittevern

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

10 BIOLOGISKE FAKTORER

(12) Translation of european patent specification

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSHF Side 1 av 6 Dokumentplassering: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.8-5

Godkjent av: <ikke styrt>

Fæces Hud Blod. Fæces parasitter. Diagnostikk. Konsentrering Hurtigtest PCR

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

Visjonene bakteriologi / genteknologi

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Forebyggende: Påfør en kald Incimaxx T-oppløsning (0,5 vol. % = 5 ml/l) på hele området ved bruk av skum- eller sprayutstyr.

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

INTERCEPT-BLODSYSTEM FOR BLODPLATERFOTOKJEMISK BEHANDLING (PCT) AV BLODPLATER VED BRUK AV AMOTOSALEN-HYDROKLORID OG UVA-LYS

INTERCEPT- BLODPLATER TEKNISK DATABLAD

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato:

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2011

Arbeid med dyr og smittefare

artus CT/NG QS-RGQ Kit

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1

3. DEFINISJONER... 2

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på før testen utføres.

CERTEST Rotavirus+ Adenovirus

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003

Mikrobiologisk avdeling

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport Laboratorium for medisinsk mikrobiologi

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport Avdeling for medisinsk mikrobiologi

2. Avdelingens funksjoner

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

1. Forord...3 Mål Avdelingens funksjoner Organisasjon Bemanning IKT Kvalitetssikring og HMS Aktivitet...

Program 2019 mikrobiologi og patologi

Det henvises til

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Utkast til fo rskrift o m tiltaksve rdie r o g gre n seve rdie r fo r fysiske o g kje m iske fakto re r i arbe idsm iljø e t sam t sm itte risiko

1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet Seksjon for bakteriologi 6 6.

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Kakerlakker allergi og smittespredning

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Oslo universitetssykehus 2015

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2010

BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA

Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr

Departement Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Våre fokusområder. Avløpstilsyn Gunhild Løvmo seniorinspektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge

Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana

Incimaxx DES Brukerinformasjon

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Mikrobiologisk avdeling

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

Ecoonline - Sommerseminar

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

One assay. Multiple pathogens detection

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM)

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Forord til 3. utgave

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Å r s r a p p o r t 2008

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

Transkript:

Institutt for indremedisin Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Risikovurdering i forbindelse med arbeid med biologiske faktorer jf. 7, FOR 1997-12-19 nr 1322: Arbeidstilsynets forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskriften finnes på internett: http://www.lovdata.no/for/sf/aa/xa-19971219-1322.html Internettadresse for Arbeidstilsynets kommentarer med momenter rundt risikovurdering: http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/fors550.html 1

Instituttet skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet legge frem denne risikovurderingen og de opplysninger vurderingene bygger på. Risikovurderingen skal i oppdatert form være samlet i perm ved rom A227. Om forskriften: Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet. Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Forskriftens formål er å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. Med biologiske faktorer menes mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike. Publikasjonen inneholder kommentarer. 1. Definisjoner, se vedlegg. 2. Virkeområde for risikovurdering: Institutt for indremedisin og Felles forskningssenters forskningsarealer, Haukeland Universitetssykehus, Sentralblokken, 2 etasje. På bakgrunn av utforming av laboratorier og interne rutiner for avfallshåndtering kan laboratoriene håndtere genmodifiserte organismer (GMO) i inneslutningsklasse 2, forutsatt at laboratorieleder på det enkelte laboratorium har innhentet tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet for innesluttet bruk av genmodifiserte organismer (GMO) etter genteknologiloven (FOR 2001-12-21 nr 1600). Den enkelte laboratorieleder skal innhente tillatelse som omfatter aktuelle fellesrom som brukes, spesielt rom A227. Det er verd å merke seg at arbeid med humanpatogener, som ved sykehusets rutinelaboratorium B221 (Infeksjonsseksjonen), normalt håndterer materiale i smitterisikogruppe 2, og at denne virksomheten er organisert som klasse 2 inneslutningsnivå. Det tilsvarende er tilfelle for arbeid med blodutstryk i rom B222. I tillegg har man innhentet tillatelse for å arbeide med GMO i begrenset omfang og i B222. Samlet vurdert bør virksomheten til instituttet samles rundt inneslutningsnivå 2 2

og håndtering av smitterisikogruppe 2. Dette er i tråd med 11.2. Arbeid med smitterisikogruppe 3 må vurderes særskilt (se Risikovurdering under). Instituttet ønsker å samle arbeid med GMO ut fra sikkerhetsmessige og praktiske årsaker. Derfor tar Instituttets risikovurdering spesielt hensyn til bruk av GMOdedikert rom A227. 3. Revidering av risikovurdering: Instituttet skal sørge for at risikovurdering gjentas årlig og ved enhver endring av forhold som kan ha innvirkning på arbeidstakernes risiko for å bli eksponert for biologiske faktorer. 4. Premiss for risikovurdering: Alt arbeid i tråd med god laboratoriepraksis. Laboratorieutforming og avfallshåndtering i tråd med Inneslutningsnivå 2 jf FOR 2001-12-21 nr 1600: Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. 5. Ansvarlig for risikovurdering er avdelingsleder/styrer ved instituttet. Iverksetting og utføring kan deligeres. 3

6. Risikovurdering: Biologiske faktorer som kan forekomme i rom A227: Laboratoriestammer av E. coli i smitterisikogruppe 1 a. Transformert med DNA for rekombinant arbeid (GMO) i inneslutningsnivå 2. Risikovurdering er foretatt ved søknad og melding i henhold til genteknologiloven for den enkelte laboratorieleder med GMO godkjent i inneslutningsnivå 2. Humanpatogener i smitterisikogruppe 2 (se 21, FOR 1997-12-19 nr 1322). a. Transformert med DNA for rekombinant arbeid (GMO) i inneslutningsnivå 2. Risikovurdering er foretatt ved søknad og melding i henhold til genteknologiloven for den enkelte laboratorieleder med GMO godkjent i inneslutningsnivå 2. Humanpatogener i smitterisikogruppe 3, hvor det ut fra uttalelse fra de ansvarlige myndigheter kan fastslås at et lavere inneslutningsnivå er tilstrekkelig ( 11.2). Se vedlegg for liste for slike humanpatogener og tilhørende myndighetsuttalelse. Dersom en biologisk faktor ikke er oppgitt på listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. 21, må laboratorieleder i samråd med ansvarlige myndigheter vurdere hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren skal plasseres i. All bruk av rom A227 skal utføres av trenet personale. Oppdyrkning av humanpatogener i smitterisikogruppe 2 og 3 skal utføres av spesielt erfarent personale som merker og emballere materialet for sikker oppdyrkning. Det påhviler den enkelte laboratorieleder å utpeke personale. Det påligger laboratorieleder at tilstrekkelig kunnskap om de biologiske faktorene innehas av brukerpersonalet, og at denne kunnskapen må gi arbeidstakerne grunnlag for å vurdere helserisikoen ved arbeidet. Dette vil minst omfatte informasjon om potensiell helsefare, forholdsregler som skal tas for å unngå eksponering, regler om hygiene, hvordan verneutstyr og arbeidstøy skal brukes og tiltak som skal settes i verk ved uhell eller for å forebygge uhell. 4

Arbeidsgiver må vurdere om en biologiske faktor skal klassifiseres i en annen smitterisikogruppe når det er gjort endringer av det genetiske materialet. Biologisk materiale har i seg selv evnen til å provosere allergi hos disponerte personer. Generelt skal alle beskytte seg mot direkte kontakt med mikroorganismer og deres dyrkningsmedier med hansker og arbeidstøy. Dette er i tråd med god laboratoriepraksis. Risiko for å utvikle allergi mot materialer brukt i rom A227 anses som liten. Humanpatogenene som omtales over kan i noen tilfeller produsere biologisk aktive toksiner. Disse anses kun helseskadelige for eksponerte personer som ledd i en infeksjon, eller ved inntak av større mengder næringsmedium. Risiko for helseskadelig effekt av toksiner for mikroorganismer brukt i rom A227 anses meget liten. Risiko for å erverve infeksjonssykdom ved arbeid med biologiske faktorer i rom A227 vurderes som meget liten. Dette bygger på historisk erfaring med slikt arbeide ved institutt og avdeling, og erfaringen fra tilsvarende laboratorier i inn- og ut-land. Spesielle genmodifiserte organismer kan teoretisk introdusere gener med krefttransformerende potensiale til mennesker. Sannsynligheten for at dette skal skje under arbeid med rekombinant DNA i laboratoriestammer av bakterier er meget liten, og det er ikke kjent at slikt kan forekomme fra forskningslitteratur eller gjennom anekdotiske fremstillinger. Sannsynligheten for en arbeidstaker kan få helseskade av de biologiske faktorene benyttet i rom A227 vurderes samlet som meget liten. Dette bygger på historisk erfaring med slikt arbeide ved institutt og avdeling, og erfaringen fra tilsvarende laboratorier i inn- og utland. Arbeidstakers helsetilstand må det også tas hensyn til. Ved alvorlig immunsvekkelse som følge av ervervet eller arvelig immunsvikt bør trolig arbeid med omtalte biologiske faktorer unngås. Det påhviler arbeidstager i samarbeid med laboratorieleder å avklare slike forhold. 5

7. Tiltak ved uforutsett eksponering (med bakgrunn i 15, FOR 1997-12-19 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen). Instituttet har følgende beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer: 1. Arbeidstaker vasker av materiale med vann og såpe og tar av eksponert materiale i ukontaminerts sone i rommet hvor forurensingen skjer. Det er telefon/høytafon i rommet slik at man kan få hjelp. Det skal ikke brukes løsninger eller børste som kan skade hud og slimhinnebarrierer. 2. Arbeidsleder, verneombud og instituttledelse varsles. 3. Materialets art identifiseres, og det tas prøve av materialet for identifisering. 4. Ved stikkskader (brudd på hud- og slimhinnebarrierer) følges 1-3, samt at sykehusets legevakt i Infeksjonsmedisin kontaktes og konsulteres. 5. Arbeidstaker skal følges opp med gjennomgang av episoden med arbeidsleder, verneombud og instituttleder. 6. Ved behov for legeundersøkelse settes det opp et egnet kontrollregime. Ved uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom skal Instituttet sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og. Instituttet skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk. Tilsvarende ansvar påhviler instituttet overfor sykehusets arbeidstagere og medarbeidere uten ansettelsesforhold som arbeider i Instituttets område. Instituttet ved instituttleder skal straks varsle Arbeidstilsynets distriktskontor om ulykker og uhell. Bergen, 28/8-2003 Alfred Halstensen Instituttstyrer Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen 6

VEDLEGG DEFINISJONER 1. Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer (FOR 1997-12-19 nr 1322): - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 1 forårsaker vanligvis ikke infeksjonssykdom hos mennesker - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 2 kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 3 kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 4 forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling. 2. Laboratorie-virksomhet klassifiseres med tilhørende inneslutningsnivåer ( 6, FOR 2001-12-21 nr 1600): Klasse 1: virksomhet som ikke innebærer risiko eller bare ubetydelig risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 1 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. Klasse 2: virksomhet som innebærer liten risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 2 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. Klasse 3: virksomhet som innebærer moderat risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 3 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. Klasse 4: virksomhet som innebærer stor risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 4 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. 7

FOR 1997-12-19 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Kapittel 8. Klassifiserte biologiske faktorer 21. Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) Listen inneholder kun biologiske faktorer som forårsaker infeksjonssykdommer hos mennesker. I tillegg gir listen en oversikt over følgende merknader: A: kan forårsake allergiske reaksjoner. D: Registre over arbeidstakere som utsettes for denne biologiske faktoren skal oppbevares i minst 10 år etter siste kjente eksponering T: Toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner. V: Effektiv vaksine finnes. Bakterier og lignende Smitterisik gruppe Merknad Actinobacillus actinomycetemcomitans 2 Actinomadura madurae 2 Actinomadura pelletieri 2 Actinomyces gerencseriae 2 Actinomyces israelii 2 Actinomyces pyogenes 2 Actinomyces spp.1 2 Arcanobacterium haemolyticum (Corynebacterium haemolyticum) 2 Bacillus anthracis 3 8

Bacteroides fragilis 2 Bartonella bacilliformis 2 Bartonella (Rochalimea) spp.1 2 Bordetella bronchiseptica 2 Bordetella parapertussis 2 Bordetella pertussis 2 V Borrelia burgdorferi 2 Borrelia duttonii 2 Borrelia recurrentis 2 Borrelia spp.1 2 Brucella abortus 3 Brucella canis 3 Brucella melitensis 3 Brucella suis 3 Burkholderia mallei (Pseudomonas mallei) 3 Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei) 3 Campylobacter fetus 2 Campylobacter jejuni 2 Campylobacter spp.1 2 Cardiobacterium hominis 2 Chlamydia pneumoniae 2 Chlamydia trachomatis 2 Chlamydia psittaci (aviære stammer) 3 Chlamydia psittaci (andre stammer) 2 Clostridium botulinum 2 T Clostridium perfringens 2 Clostridium tetani 2 T, V Clostridium spp.1 2 Corynebacterium diphtheriae 2 T, V Corynebacterium minutissimum 2 Corynebacterium pseudotuberculosis 2 Corynebacterium spp.1 2 Coxiella burnetii 3 Edwardsiella tarda 2 9

Ehrlichia sennetsu (Rickettsia sennetsu) 2 Ehrlichia spp.1 2 Eikenella corrodens 2 Enterobacter aerogenes/cloacae 2 Enterobacter spp.1 2 Enterococcus spp.1 2 Erysipelothrix rhusiopathiae 2 Escherichia coli2 2 Escherichia coli, verocytotoksiske stammer f.eks. O157:H7 eller O103 33 T Flavobacterium meningosepticum 2 Fluoribacter bozemanae (Legionella) 2 Francisella tularensis (Type A) 3 Francisella tularensis (Type B) 2 Fusobacterium necrophorum 2 Gardnerella vaginalis 2 Haemophilus ducreyi 2 Haemophilus influenzae 2 V Haemophilus spp.1 2 Helicobacter pylori 2 Klebsiella oxytoca 2 Klebsiella pneumoniae 2 Klebsiella spp.1 2 Legionella pneumophila 2 Legionella spp.1 2 Leptospira interrogans (alle serotyper) 2 Listeria monocytogenes 2 Listeria ivanovii 2 Morganella morganii 2 Mycobacterium africanum 3 V Mycobacterium avium/intracellulare 2 Mycobacterium bovis (unntatt BCG-stammer) 3 V Mycobacterium chelonae 2 Mycobacterium fortuitum 2 Mycobacterium kansasii 2 10

Mycobacterium leprae 3 Mycobacterium malmoense 2 Mycobacterium marinum 2 Mycobacterium microti 33 Mycobacterium paratuberculosis 2 Mycobacterium scrofulaceum 2 Mycobacterium simiae 2 Mycobacterium szulgai 2 Mycobacterium tuberculosis 3 V Mycobacterium ulcerans 33 Mycobacterium xenopi 2 Mycoplasma caviae 2 Mycoplasma hominis 2 Mycoplasma pneumoniae 2 Neisseria gonorrhoeae 2 Neisseria meningitidis 2 V Nocardia asteroides 2 Nocardia brasiliensis 2 Nocardia farcinica 2 Nocardia nova 2 Nocardia otitidiscaviarum 2 Pasteurella multocida 2 Pasteurella spp.1 2 Peptostreptococcus anaerobius 2 Plesiomonas shigelloides 2 Porphyromonas spp.1 2 Prevotella spp.1 2 Proteus mirabilis 2 Proteus penneri 2 Proteus vulgaris 2 Providencia alcalifaciens 2 Providencia rettgeri 2 Providencia spp.1 2 Pseudomonas aeruginosa 2 11

Rhodococcus equi 2 Rickettsia akari 33 Rickettsia canada 33 Rickettsia conorii 3 Rickettsia montana 33 Rickettsia typhi (mooseri) 3 Rickettsia prowazekii 3 Rickettsia rickettsii 3 Rickettsia tsutsugamushi 3 Rickettsia spp.1 2 Bartonella quintana (Rochalimaea quintana) 2 Salmonella arizonae 2 Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhimurium 2 Salmonella paratyphi A, B, CC 2 Salmonella typhi 33 V Salmonella (andre serotyper) 2 Serpulina spp.1 2 Shigella boydii 2 Shigella dysenteriae (Type 1) 33 T Shigella dysenteriae (bortsett fra type 1) 2 Shigella flexneri 2 Shigella sonnei 2 Staphylococcus aureus 2 Streptobacillus moniliformis 2 Streptococcus pneumoniae 2 V Streptococcus pyogenes 2 Streptococcus suis 2 Streptococcus spp.1 2 Treponema carateum 2 Treponema pallidum 2 Treponema pertenue 2 Treponema spp.1 2 Vibrio cholerae (herunder El Tor) 2 V 12

Vibrio parahaemoloyticus 2 Vibrio spp.1 2 Yersinia enterocolitica 2 Yersinia pestis 3 V Yersinia pseudotuberculosis 2 Yersinia spp.1 2 Virus Smitterisikogruppe Merknad Adenoviridae 2 Arenaviridae LCM-Lassavirus (den gamle verdens arenavirus): - Lassavirus 4 - Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (neurotrope stammer) 3 - Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (andre stammer) 2 - Mopeia virus 2 - Andre virus i LCM-Lassa-komplekset 2 Tacaribevirus-komplekset (den nye verdens arenavirus): - Guanarito virus 4 - Junin virus 4 - Sabia virus 4 - Machupo virus 4 - Flexal virus 3 - Andre virus i Tacaribekomplekset 2 Astroviridae 2 Bunyaviridae Belgrad virus (også kalt Dobrava virus) 3 Bhanja virus 2 Bunyamweravirus 2 Californiaencephalittvirus 2 Germiston virus 2 Oropouchevirus 3 Sin Nombre virus (tidligere Muerto Canyon virus) 3 13

Hantavirus: - Hantaan (Koreansk hemoragisk feber) 3 - Seoulvirus 3 - Puumalavirus 2 - Prospect Hill-virus 2 - Andre hantavirus 2 Nairovirus: - Kongo-krimfebervirus 4 - Hazaravirus 2 Phlebovirus: - Rift Valley-febervirus 3 V - Sandfluefebervirus 2 - Toscanavirus 2 - Andre bunyavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2 Caliciviridae - Hepatitt E-virus 33 - Norwalkvirus 2 - Andre calicivirus 2 Coronaviridae 2 Filoviridae - Ebolavirus 4 - Marburgvirus 4 Flaviviridae - Australsk encerfalittvirus (Murrey VaIley-encefalitt) 3 - Sentraleuropeisk flåttspredd encefalitt-virus 33 V - Absettarovvirus 3 - Hanzalovavirus 3 - Hyprvirus 3 - Kumlingevirus 3 - Denguevirus type 1-4 3 - Hepatitt C-virus 33 D - Hepatitt G-virus 33 D - Japansk B-encefalitt-virus 3 V - Kyasanur Forest-virus 3 V 14

- Louping ill-virus 33 - Omskvirus (flåttspredd encefalitt) 3 V - Powassanvirus 3 - Rociovirus 3 - Russisk vår-/sommerencefalitt-virus (RSSE) (Flåttspredd encefalitt) 3 V - St. Louis encefalitt-virus 3 - Wesselsbronvirus 33 - Vest-Nilen-feber-virus 3 - Gulfebervirus 3 V - Andre flavivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2 Hepadnaviridae - Hepatitt B-virus 33 V, D - Hepatitt D-virus (delta)4 33 V, D Herpesviridae - Cytomegalovirus 2 - Epstein-Barr-virus 2 - Herpesvirus simiae (virus B) 3 - Herpes simplex-virus, type 1 og 2 2 - Herpesvirus varicella-zoster 2 - Humant B-lymphotrophic virus (HBLV-HHV6) 2 - Humant herpesvirus 7 2 - Humant herpesvirus 8 2 D Orthomyxoviridae - Influensavirus type A, B og C 2 V5 - Flåttspredde orthomyxoviridae: Dhori- og Thogotovirus 2 Papovaviridae - BK and JC virus 2 D6 - Humant papillomavirus 2 D6 Paramyxoviridae - Meslingvirus 2 V - Kusmavirus 2 V - Newcastle disease-virus 2 - Para influensavirus type 1 til 4 2 - Respiratorisk syncytialt virus 2 15

Parvoviridae - Humant parvovirus (B 19) 2 Picomaviridae - Akutt hemoragisk konjuktivittvirus (AHC) 2 - Coxsackieviruses 2 - Echo-virus 2 - Hepatitt A-virus (humant enterovirus, type 72) 2 V - Poliovirus 2 V - Rhinovirus 2 Poxviridae - Bøffelkoppevirus7 2 - Kukoppevirus 2 - Elefantkoppevirus8 2 - Melkeknutevirus 2 - Molluscum contagiosum-virus 2 - Apekoppevirus 3 V - Orfvirus 2 - Kaninkoppevirus9 2 - Vacciniavirus 2 - Variola (major og minor)-virus 4 V - Hvite kopper-virus («variola virus») 4 V - Yatapox-virus (Tana og Yaba) 2 Reoviridae - Coltivirus 2 - Humane rotavirus 2 - Orbivirus 2 - Reovirus 2 Retroviridae - Humane immunsviktvirus (HIV), type 1 og 2 33 D - Humane T-cellelymfotropevirus (HTLV), type 1 og 2 33 D - SIV (Simianape-immunsviktvirus)10 33 Rhabdoviridae - Rabiesvirus 33 V - Vesikulær stomatitt-virus 2 16

Togaviridae Alfavirus: - Østamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V - Bebaruvirus 2 - Chikungunyavirus 33 - Evergladesvirus 33 - Mayarovirus 3 - Mucambovirus 33 - Ndumuvirus 3 - O'nyong-nyongvirus 2 - Ross River-virus 2 - Semliki Forest-virus 2 - Sindbisvirus 2 - Tonatevirus 33 - Venezuelansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V - Vestamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V - Andre kjente alfavirus 2 Rubivirus (røde hunder) 2 V Toroviridae 2 Uklassifiserte virus - Hepatitt virus, ennå ikke identifisert 33 D - Equin morbillivirus 4 Ukonvensjonelle faktorer knyttet til overførbare spongiforme encefalopatier (prioner): - Creutzfeldt-Jakobs sykdom 33 D6 - Variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom 33 D6 Bovin spongiform encefalopati (BSE) og andre relaterte overførbare spongiforme enchefalopatier (TSE-er)11 33 D6 Gerstmann-Straussler-Scheinker-syndromet 33 D6 Kuru 33 D6 Parasitter Smitterisikogruppe Merknad 17

Acanthamoeba castellani 2 Ancylostoma duodenale 2 Angiostrongylus cantonensis 2 Angiostrongylus costaricensis 2 Ascaris lumbricoides 2 A Ascaris suum 2 A Babesia divergens 2 Babesia microti 2 Balantidium coli 2 Brugia malayi 2 Brugia pahangi 2 Capillaria philippinensis 2 Capillaria spp.1 2 Clonorchis sinensis 2 Clonorchis viverrini 2 Cryptosporidium parvum 2 Cryptosporidium spp.1 2 Cyclospora cayetanensis 2 Dipetalonema streptocerca 2 Diphyllobothrium latum 2 Dracunculus medinensis 2 Echinococcus granulosus 33 Echinococcus multilocularis 33 Echinococcus vogeli 33 Entamoeba histolytica 2 Fasciola gigantica 2 Faciola hepatica 2 Fasciolopsis buski 2 Giardia lamblia (Giardia intestinalis) 2 Hymenolepis diminuta 2 Hymenolepis nana 2 Leishmania braziliensis 33 Leishmania donovani 33 Leishmania ethiopica 2 18

Leishmania mexicana 2 Leishmania peruviana 2 Leishmania tropica 2 Leishmania major 2 Leishmania spp.1 2 Loa loa 2 Mansonella ozzardi 2 Mansonella perstans 2 Naegleria fowleri 3 Necator americanus 2 Onchocerca volvulus 2 Opisthorchis felineus 2 Opisthorchis spp.1 2 Paragonimus westermani 2 Plasmodium falciparum 33 Plasmodium spp.1 (hos mennesker og hos aper) 2 Sarcocystis suihominis 2 Schistosoma haematobioum 2 Schistosoma intercalatum 2 Schistosoma japonicum 2 Schistosoma mansoni 2 Schistosoma mekongi 2 Strongyloides stercoralis 2 Strongyloides spp.1 2 Taenia saginata 2 Taenia solium 33 Toxocara canis 2 Toxoplasma gondii 2 Trichinella spiralis 2 Tricuris trichiura 2 Trypanosoma brucei brucei 2 Trypanosoma brucei gambiense 2 Trypanosoma brucei rhodesiense 33 Trypanosoma cruzi 3 19

Wuchereria bancrofti 2 Sopp Smitterisikogruppe Merknad Aspergillus fumigatus 2 A Blastomyces dermatitidis (Ajellomyces dermatitidis) 3 Candida albicans 2 A Candida tropicalis 2 Cladophialophora bantiana (tidligere: Xylohypha bantiana, Cladosporium bantianum eller tridhoides) 3 Coccidioides immitis 3 A Cryptococcus neoformans var. neoformans (Filobasidiella neoformans var. neoformans) 2 A Cryptococcus neoformans var. gattii (Filobasidiella bacillispora) 2 A Emmonsia parvavum var. parva 2 Emmonsia parvavum var. crescens 2 Epidermophyton floccosum 2 A Fonsecaea compacta 2 Fonsecaea pedrosoi 2 Histoplasma capsulatum var. capsulatum (Ajellomyces capsulatus) 3 Histoplasma capsulatum duboisii 3 Madurella grisea 2 Madurella mycetomatis 2 Microsporum spp.1 2 A Neotestudina rosatii 2 Paracoccidioides brasiliensis 3 Penicillium marneffei 2 A Scedosporium apiospermum (Pseudallescheria boydii) 2 Scedosporium prolificans (inflatum) 2 Sporothrix schenckii 2 Trichophyton rubrum 2 20

Trichophyton spp.1 2 Noter 1 Betegnelsen «spp.» henviser til andre arter innen slekten som man vet er sykdomsfremkallende for mennesker. 2 Unntatt stammer som ikke er sykdomsfremkallende. 3 Smitter normalt ikke gjennom luften. 4 En infeksjon med hepatitt D-viruset fremkaller sykdom hos arbeidstakeren bare dersom infeksjonen inntreffer samtidig med eller etter en infeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Vaksinering mot hepatitt B-viruset beskytter derfor arbeidstakere som ikke er smittet av dette viruset, mot hepatitt D-viruset (delta). 5 Bare for type A og B. 6 Anbefalt for arbeid som medfører direkte kontakt med disse faktorene. 7 To virus er identifisert: en type buffalokoppevirus og en variant av vacciniaviruset. 8 Variant av kukoppeviruset. 9 Variant av vacciniaviruset. 10 Det foreligger i dag ingen bevis for at retrovirus som stammer fra aper kan forårsake sykdom hos mennesker. For arbeid som medfører eksponering for slike retrovirus anbefales inneslutningsnivå 3 som forebyggende tiltak. 11 Det foreligger ikke bevis for at faktorer som forårsaker andre TSE-er enn BSE hos dyr fører til infeksjoner hos mennesker. Som forebyggende tiltak anbefales likevel å bruke det inneslutningsnivået som benyttes for faktorer i smitterisikogruppe 3 (med fotnote 3), ved laboratoriearbeid; unntatt for laboratoriearbeid i forbindelse med identifisert scrapie-faktor hvor inneslutningsnivå 2 er tilstrekkelig. 21