Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer)

Transkript

1 best. nr. 550 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 19. desember 1997, nr Sist endret 20. juni Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer)

2 Utgitt januar 1998 Direktoratet for arbeidstilsynet, Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend Avd. 1 nr. 27/1997. Oktober 1998 Forskriften er endret 7. september November 2002 Direktoratet for arbeidstilsynet fastsatte 20. juni 2002 endringer i forskriften, med ikrafttredelsesdato 1. januar Forskriftens tittel ble også endret.

3 Innhold Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer) Innledning Kapittel 1 Innledende bestemmelser Formål Virkeområde Definisjoner Kapittel 2 Alminnelige bestemmelser Hvem forskriften retter seg mot Dispensasjon Kapittel 3 Risikovurdering Klassifisering av biologiske faktorers smitterisiko Risikovurdering Kapittel 4 Verne- og sikkerhetstiltak Erstatning av biologiske faktorer Planlegging av arbeidet Vernetiltak Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter Inneslutningstiltak i industriell virksomhet Hygiene og rengjøring Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling Tiltak ved uforutsett eksponering Kapittel 5 Opplæring, informasjon og medvirkning Opplæring og informasjon Arbeidstakers medvirkning Kapittel 6 Register og helseundersøkelse Register over eksponerte arbeidstakere Helseundersøkelse Kapittel 7 Melding Melding til Arbeidstilsynet Kapittel 8 Klassifiserte biologiske faktorer Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) Kapittel 9 Straff og ikrafttredelse Straffebestemmelser Ikrafttredelse Kommentarer til forskriften

4 Innledning Forskriften gjelder for alle virksomheter, både de som arbeider med kjente biologiske faktorer, som for eksempel mikrobiologiske laboratorier og sykehus, og de hvor arbeidstakerne utilsiktet kan komme i kontakt med helsefarlige biologiske faktorer. Utilsiktet eksponering kan f.eks. forekomme ved behandling av avløpsvann og avfall, i landbruk, fiskeoppdrett, sagbruk, slakterier, vaskerier, næringsmiddelindustri, veterinærvirksomhet, helsetjeneste, begravelsesbyråer, muggsopp i arbeidsatmosfæren og så videre. Forskriften skal beskytte arbeidstakerne både mot smitte og infeksjonssykdom fra de biologiske faktorene og mot de giftige (toksiske) og allergiske stoffene som en del biologiske faktorer gir opphav til. Forskriften klassifiserer biologiske faktorer kun etter faren for smitte (infeksjonsfaren), ikke etter faren for helsepåvirkning fra allergifremkallende eller giftige (toksiske) stoffer. Risikovurderingen skal imidlertid ta hensyn til alle de forskjellige farene som de biologiske faktorene kan gi opphav til. I risikovurderingen er det også naturlig å vektlegge «føre var»-prinsippet, i forhold til at farene fra biologiske faktorer kan være uoversiktlige og vanskelige å bedømme. For utdyping og nærmere forklaringer og eksempler, se veiledningen om biologiske faktorer, best.nr

5 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 1997 med hjemmel i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø med senere endringer og tillegg, 2 nr. 7, 7 nr. 3, 8 nr. 4, 11 nr. 2, 3, 4, 5 og 6, 12 nr. 5, 14 tredje ledd, 21 og 82, med endringer fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 7. september 1998 og med endringer fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 20. juni Forskriften gjennomfører direktiv 2000/54/EF av 18. september 2000 om vern av arbeidstakerne mot fare ved å være utsatt for biologiske agenser på arbeidsplassen (sjuende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF). Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Forskriftens formål er å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet. Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. 3 Definisjoner Biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Biologiske faktorer kan være naturlig forekommende eller genmodifiserte. Levende biologiske faktorer: En cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale. Mikroorganismer: Virus, bakterier, sopp, sporer og protozoer (encellede dyr). Cellekultur: Resultatet av in-vitro dyrkning av celler fra flercellede organismer. 5

6 Endoparasitter: Parasitter som lever hele eller deler av sitt liv i menneskekroppen. Inneslutning: Barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø. Kapittel 2 Alminnelige bestemmelser 4 Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir gjennomført. De plikter som påligger arbeidsgiver, gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, unntatt de plikter som fremgår av 18 og Dispensasjon Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra bestemmelsene om inneslutningstiltak for biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 3, og som normalt ikke smitter gjennom luft, når det er forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet. Kapittel 3 Risikovurdering 6 Klassifisering av biologiske faktorers smitterisiko 1. Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer: en biologisk faktor i smitterisikogruppe 1 forårsaker vanligvis ikke infeksjonssykdom hos mennesker en biologisk faktor i smitterisikogruppe 2 kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling en biologisk faktor i smitterisikogruppe 3 kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling en biologisk faktor i smitterisikogruppe 4 forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling. 6

7 2. For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. 21, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i nummer Ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer som har utviklet multiresistens, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidet må foregå under strengere inneslutningstiltak enn det som er fastsatt for den biologiske faktorens smitterisikogruppe. 7 Risikovurdering Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene og vurdere om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne. Arbeidsgiver skal sørge for at slik vurdering gjentas regelmessig og ved enhver endring av forhold som kan ha innvirkning på arbeidstakernes risiko for å bli eksponert for biologiske faktorer. Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig: hvilke biologiske faktorer som kan forekomme hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid. Arbeidsgiver skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet legge frem risikovurderinger og de opplysninger vurderingene bygger på. 7

8 Kapittel 4 Verne- og sikkerhetstiltak 8 Erstatning av biologiske faktorer Arbeidsgiver skal ikke bruke helsefarlige biologiske faktorer, dersom de kan erstattes med biologiske faktorer som er mindre helsefarlige for arbeidstaker. 9 Planlegging av arbeidet Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsprosesser og kontrolltiltak slik at forekomst av helsefarlige biologiske faktorer utenfor den primære inneslutning, unngås eller reduseres til lavest mulig nivå. Arbeidsgiver skal sørge for at antall arbeidstakere som eksponeres eller kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer, er lavest mulig. 10 Vernetiltak a) Fjerning av kilde Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker. b) Inneslutningstiltak På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak i henhold til 11 og 12 iverksettes. c) Arbeidstøy og personlig verneutstyr Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr. d) Vaksinasjon Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen. e) Advarselsskilt Arbeidsgiver skal sørge for at områder hvor det er risiko for biologisk betinget helsefare merkes med følgende advarselsskilt; Symbolet er svart på gul bakgrunn omgitt av et svart triangel. 8

9 11 Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter 1. I laboratorier der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer, eller det håndteres forsøksdyr som med hensikt er blitt smittet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 eller 4, jf. 6, eller som er eller mistenkes for å være bærere av slike faktorer, skal det for å begrense infeksjonsrisikoen settes i verk følgende inneslutningstiltak: a) minst inneslutningsnivå 2 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2 b) minst inneslutningsnivå 3 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 c) minst inneslutningsnivå 4 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4 2. I laboratorier, hvor det uten at det er laboratoriets hensikt å arbeide med biologiske faktorer, likevel håndteres materiale som kan inneholde biologiske faktorer som kan forårsake sykdommer hos mennesker, skal inneslutningsnivået minst være nivå 2. Inneslutningsnivå 3 eller 4 skal anvendes i de tilfeller hvor dette i følge eksisterende kunnskap eller mistanke må anses som nødvendig, med mindre det ut fra uttalelse fra de ansvarlige myndigheter kan fastslås at et lavere inneslutningsnivå er tilstrekkelig. 3. I isolasjonsenheter hvor det oppholder seg mennesker eller dyr, som er eller antas å være smittet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, jf. 6, skal de av inneslutningstiltakene som er nevnt i kolonne A, og som i henhold til risikovurderingen anses nødvendig, iverksettes. 4. Når risikovurderingen viser at det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for kontroll, eventuelt med prøvetaking, for å finne ut om de helsefarlige biologiske faktorene har kommet utenfor det innesluttede området. 5. I laboratorier skal følgende inneslutningstiltak gjøres: 9

10 10

11 12 Inneslutningstiltak i industriell virksomhet 1. Ved industrielle prosesser hvor det anvendes biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4 skal følgende tiltak iverksettes: a) minst inneslutningsnivå 2 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2 b) minst inneslutningsnivå 3 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 c) minst inneslutningsnivå 4 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4 2. Ved industriell bruk av biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 eller 4 skal tiltak som de ansvarlige myndigheter har bestemt iverksettes. 3. For aktiviteter som omfattes av denne paragraf, hvor det ikke har vært mulig å foreta en endelig klassifisering av en biologisk faktor, men hvor det foreligger indikasjoner om at den planlagte bruk kan medføre en alvorlig helsefare for arbeidstakerne, skal arbeidet utføres i lokaler minst svarende til inneslutningsnivå Når risikovurderingen viser at det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for kontroll, eventuelt med prøvetaking, for å finne ut om de helsefarlige biologiske faktorene har kommet utenfor det innesluttede området. 5. For industriell prosesser skal følgende inneslutningstiltak gjøres:: 11

12 12

13 13 Hygiene og rengjøring Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltak som forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sørge for at egnede desinfeksjons-, vaske- og toalettmuligheter stilles til rådighet for arbeidstakere som utsettes for biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr skal destrueres om nødvendig. Arbeidsgiver skal etablere rutiner for å sikre nødvendig desinfeksjon av arbeidsområder. Omkostninger i forbindelse med vernetiltak skal ikke belastes arbeidstaker. 14 Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling Arbeidsgiver skal etablere de rutiner som er nødvendig for å sikre forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av biologiske faktorer på arbeidsstedet. Det skal etableres spesifikke rutiner for å ta ut, håndtere og undersøke prøver fra mennesker og dyr, som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sikre at innsamling, oppbevaring og fjerning av avfall skjer uten at arbeidstakerne utsettes for helsefare. Avfallsbeholderne skal være klart og entydig merket og om nødvendig helt tette. Avfallet skal om nødvendig uskadeliggjøres ved passende forbehandling. 15 Tiltak ved uforutsett eksponering Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer. 13

14 Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Arbeidsgiveren skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk. Arbeidsgiver skal straks varsle Arbeidstilsynet om ulykker og uhell. Kapittel 5 Opplæring, informasjon og medvirkning 16 Opplæring og informasjon Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, nødvendige vernetiltak, hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr, inklusiv vernetøy. Tilsvarende opplæring skal også gis til verneombud/hovedverneombud. Opplæringen skal tilpasses nye eller endrede forhold på arbeidsplassen og gjentas når det er nødvendig. Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødsituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen. Arbeidstaker skal ha tilgang til de opplysninger som angår ham personlig i register som nevnt i 18. Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til kollektive opplysninger av ikke-personlig art. 17 Arbeidstakers medvirkning Planlegging og vurdering av arbeidsmiljø og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstaker, verneombud/hovedverneombud eller annen representant for arbeidstaker, der det ikke er verneombud/hovedverneombud. 14

15 Kapittel 6 Register og helseundersøkelse 18 Register over eksponerte arbeidstakere Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 og/eller 4. Registeret skal inneholde opplysninger om den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell. Register skal oppbevares i minst ti år etter at eksponeringen er opphørt. I følgende tilfeller skal registeret oppbevares i inntil 40 år etter den siste kjente eksponering som kan medføre infeksjon: a) med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner b) som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere c) som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut d) som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling e) som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt. Verne- og helsepersonale, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og Arbeidstilsynet skal ha tilgang til opplysninger i register som nevnt i første ledd. Register over eksponerte arbeidstakere skal stilles til rådighet for Arbeidstilsynet i tilfelle virksomheten innstilles. 19 Helseundersøkelse Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse. Helseundersøkelsen skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller tiltak som kan redusere arbeidstakers risiko for helseskade som følge av arbeid med biologiske faktorer. Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. 15

16 Undersøkelse skal utføres av kompetent helsepersonell. Dersom det konstateres at en arbeidstaker lider av en infeksjon og/eller en sykdom som kan skyldes eksponering for en biologisk faktor i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte. Kapittel 7 Melding 20 Melding til Arbeidstilsynet 1. Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og Det skal gis ny melding i følgende tilfeller: a) Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for. b) Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4. c) Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til 6 nummer 2. d) Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser og/eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet. 3. Laboratorier som foretar diagnostisering i forbindelse med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4, skal kun gi melding om sin virksomhet. 4. Melding etter denne paragrafen skal inneholde følgende opplysninger: a) navn, adresse og organisasjonsnummer på virksomheten eller anlegget b) navn på den person som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og vedkommendes faglige kvalifikasjoner c) navn på verneombud/hovedverneombud d) resultatene av risikovurderingen i henhold til 7 e) arten av den biologiske faktor f) de planlagte verne- og sikkerhetstiltak. Arbeidsgiver og verneombud/hovedverneombud skal undertegne meldingen. Verneombud/hovedverneombud kan avgi egen uttalelse. 16

17 Kapittel 8 Klassifiserte biologiske faktorer 21 Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) Listen inneholder kun biologiske faktorer som forårsaker infeksjonssykdommer hos mennesker. I tillegg gir listen en oversikt over følgende merknader: A: kan forårsake allergiske reaksjoner. D: Registre over arbeidstakere som utsettes for denne biologiske faktoren skal oppbevares i minst 10 år etter siste kjente eksponering T: Toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner. V: Effektiv vaksine finnes. Bakterier og lignende Smitterisiko gruppe Merknad Actinobacillus actinomycetemcomitans 2 Actinomadura madurae 2 Actinomadura pelletieri 2 Actinomyces gerencseriae 2 Actinomyces israelii 2 Actinomyces pyogenes 2 Actinomyces spp. 1) 2 Arcanobacterium haemolyticum (Corynebacterium haemolyticum) 2 Bacillus anthracis 3 Bacteroides fragilis 2 Bartonella bacilliformis 2 Bartonella (Rochalimea) spp.1) 2 Bordetella bronchiseptica 2 Bordetella parapertussis 2 Bordetella pertussis 2 V Borrelia burgdorferi 2 Borrelia duttonii 2 Borrelia recurrentis 2 17

18 Borrelia spp. 1) 2 Brucella abortus 3 Brucella canis 3 Brucella melitensis 3 Brucella suis 3 Smitterisiko gruppe Merknad Burkholderia mallei (Pseudomonas mallei) 3 Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei) 3 Campylobacter fetus 2 Campylobacter jejuni 2 Campylobacter spp. 1) 2 Cardiobacterium hominis 2 Chlamydia pneumoniae 2 Chlamydia trachomatis 2 Chlamydia psittaci (aviære stammer) 3 Chlamydia psittaci (andre stammer) 2 Clostridium botulinum 2 T Clostridium perfringens 2 Clostridium tetani 2 T,V Clostridium spp. 1) 2 Corynebacterium diphtheriae 2 T,V Corynebacterium minutissimum 2 Corynebacterium pseudotuberculosis 2 Corynebacterium spp. 1) 2 Coxiella burnetii 3 Edwardsiella tarda 2 Ehrlichia sennetsu (Rickettsia sennetsu) 2 Ehrlichia spp. 1) 2 Eikenella corrodens 2 Enterobacter aerogenes/cloacae 2 Enterobacter spp. 1) 2 18

19 Enterococcus spp. 1) 2 Erysipelothrix rhusiopathiae 2 Smitterisiko gruppe Merknad Escherichia coli 2) 2 Escherichia coli, verocytotoksiske stammer f.eks. O157:H7 eller O ) T Flavobacterium meningosepticum 2 Fluoribacter bozemanae (Legionella) 2 Francisella tularensis (Type A) 3 Francisella tularensis (Type B) 2 Fusobacterium necrophorum 2 Gardnerella vaginalis 2 Haemophilus ducreyi 2 Haemophilus influenzae 2 V Haemophilus spp. 1) 2 Helicobacter pylori 2 Klebsiella oxytoca 2 Klebsiella pneumoniae 2 Klebsiella spp. 1) 2 Legionella pneumophila 2 Legionella spp. 1) 2 Leptospira interrogans (alle serotyper) 2 Listeria monocytogenes 2 Listeria ivanovii 2 Morganella morganii 2 Mycobacterium africanum 3 V Mycobacterium avium/intracellulare 2 Mycobacterium bovis (unntatt BCG-stammer) 3 V Mycobacterium chelonae 2 Mycobacterium fortuitum 2 Mycobacterium kansasii 2 Mycobacterium leprae 3 19

20 Mycobacterium malmoense 2 Mycobacterium marinum 2 Mycobacterium microti 3 3) Mycobacterium paratuberculosis 2 Mycobacterium scrofulaceum 2 Mycobacterium simiae 2 Mycobacterium szulgai 2 Mycobacterium tuberculosis 3 V Mycobacterium ulcerans 3 3) Mycobacterium xenopi 2 Mycoplasma caviae 2 Mycoplasma hominis 2 Mycoplasma pneumoniae 2 Neisseria gonorrhoeae 2 Neisseria meningitidis 2 V Nocardia asteroides 2 Nocardia brasiliensis 2 Nocardia farcinica 2 Nocardia nova 2 Nocardia otitidiscaviarum 2 Pasteurella multocida 2 Pasteurella spp. 1) 2 Peptostreptococcus anaerobius 2 Plesiomonas shigelloides 2 Porphyromonas spp. 1) 2 Prevotella spp. 1) 2 Proteus mirabilis 2 Proteus penneri 2 Proteus vulgaris 2 Smitterisiko gruppe Providencia alcalifaciens 2 Providencia rettgeri 2 Merknad 20

21 Providencia spp. 1) 2 Pseudomonas aeruginosa 2 Rhodococcus equi 2 Rickettsia akari 3 3) Rickettsia canada 3 3) Rickettsia conorii 3 Rickettsia montana 3 3) Rickettsia typhi (mooseri) 3 Rickettsia prowazekii 3 Rickettsia rickettsii 3 Rickettsia tsutsugamushi 3 Rickettsia spp.1) 2 Bartonella quintana (Rochalimaea quintana) 2 Salmonella arizonae 2 Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhimurium 2 Salmonella paratyphi A,B,C 2 Salmonella typhi 3 3) V Salmonella (andre serotyper) 2 Serpulina spp.1) 2 Shigella boydii 2 Shigella dysenteriae (Type 1) 3 3) T Shigella dysenteriae (bortsett fra type 1) 2 Shigella flexneri 2 Shigella sonnei 2 Staphylococcus aureus 2 Streptobacillus moniliformis 2 Streptococcus pneumoniae 2 V Streptococcus pyogenes 2 Smitterisiko gruppe Streptococcus suis 2 Streptococcus spp. 1) 2 Merknad 21

22 Treponema carateum 2 Treponema pallidum 2 Treponema pertenue 2 Treponema spp. 1) 2 Vibrio cholerae (herunder El Tor) 2 V Vibrio parahaemoloyticus 2 Vibrio spp. 1) 2 Yersinia enterocolitica 2 Yersinia pestis 3 V Yersinia pseudotuberculosis 2 Yersinia spp. 1) 2 Smitterisiko gruppe Merknad Virus Adenoviridae 2 Arenaviridae LCM-Lassavirus (den gamle verdens arenavirus): Lassavirus 4 Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (neurotrope stammer) 3 Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (andre stammer) 2 Mopeia virus 2 Andre virus i LCM-Lassa-komplekset 2 Tacaribevirus-komplekset (den nye verdens arenavirus): Guanarito virus Junin virus 4 Sabia virus 4 Machupo virus 4 Flexal virus 3 Andre virus i Tacaribekomplekset 2 Astroviridae 2 Bunyaviridae 22

23 Belgrad virus (også kalt Dobrava virus) 3 Bhanja virus 2 Bunyamweravirus 2 Californiaencephalittvirus 2 Germiston virus 2 Oropouchevirus 3 Sin Nombre virus (tidligere Muerto Canyon virus) 3 Hantavirus: Hantaan (Koreansk hemoragisk feber) 3 Seoulvirus 3 Puumalavirus 2 Prospect Hill-virus 2 Andre hantavirus 2 Nairovirus: Kongo-krimfebervirus 4 Hazaravirus 2 Phlebovirus: Rift Valley-febervirus 3 V Sandfluefebervirus 2 Toscanavirus 2 Andre bunyavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2 Caliciviridae Hepatitt E-virus 3 3) Norwalkvirus 2 Andre calicivirus 2 Coronaviridae 2 Filoviridae Ebolavirus 4 Smitterisiko gruppe Marburgvirus 4 Flaviviridae Merknad 23

24 Australsk encerfalittvirus (Murrey VaIley-encefalitt) 3 Sentraleuropeisk flåttspredd encefalitt-virus 3 3) V Absettarovvirus 3 Hanzalovavirus 3 Hyprvirus 3 Kumlingevirus 3 Denguevirus type Hepatitt C-virus 3 3) D Hepatitt G-virus 3 3) D Japansk B-encefalitt-virus 3 V Kyasanur Forest-virus 3 V Louping ill -virus 3 3) Omskvirus (flåttspredd encefalitt) 3 V Powassanvirus 3 Rociovirus 3 Russisk vår-/sommerencefalitt-virus (RSSE) (Flåttspredd encefalitt) 3 V St. Louis encefalitt-virus 3 Wesselsbronvirus 3 3) Vest-Nilen-feber-virus 3 Gulfebervirus 3 V Andre flavivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2 Hepadnaviridae Hepatitt B-virus 3 3) V, D Hepatitt D-virus (delta) 4) 3 3) V, D Herpesviridae Smitterisiko gruppe Cytomegalovirus 2 Epstein-Barr-virus 2 Herpesvirus simiae (virus B) 3 Herpes simplex-virus, type 1 og 2 2 Herpesvirus varicella-zoster 2 Merknad 24

25 Humant B-lymphotrophic virus (HBLV-HHV6) 2 Humant herpesvirus 7 2 Humant herpesvirus 8 2 D Orthomyxoviridae Influensavirus type A,B og C 2 V 5) Flåttspredde orthomyxoviridae: Dhori- og Thogotovirus 2 Papovaviridae BK and JC virus 2 D 6) Humant papillomavirus 2 D 6) Paramyxoviridae Meslingvirus 2 V Kusmavirus 2 V Newcastle disease-virus 2 Para influensavirus type 1 til 4 2 Respiratorisk syncytialt virus 2 Parvoviridae Humant parvovirus (B 19) 2 Picomaviridae Akutt hemoragisk konjuktivittvirus (AHC) 2 Coxsackieviruses 2 Echo-virus 2 Hepatitt A-virus (humant enterovirus, type 72) 2 V Poliovirus 2 V Rhinovirus 2 Poxviridae Bøffelkoppevirus 7) 2 Kukoppevirus 2 Elefantkoppevirus 8) 2 Melkeknutevirus 2 Smitterisiko gruppe Merknad Molluscum contagiosum-virus 2 Apekoppevirus 3 V 25

26 Orfvirus 2 Kaninkoppevirus 9) 2 Vacciniavirus 2 Variola (major og minor)-virus 4 V Hvite kopper-virus («variola virus») 4 V Yatapox-virus (Tana og Yaba) 2 Reoviridae Coltivirus 2 Humane rotavirus 2 Orbivirus 2 Reovirus 2 Retroviridae Humane immunsviktvirus (HIV), type 1 og 2 3 3) D Humane T-cellelymfotropevirus (HTLV), type 1 og 2 3 3) D SIV (Simianape-immunsviktvirus) 10) 3 3) Rhabdoviridae Rabiesvirus 3 3) V Vesikulær stomatitt-virus 2 Togaviridae Alfavirus: Østamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V Bebaruvirus 2 Chikungunyavirus 3 3) Evergladesvirus 3 3) Mayarovirus 3 Mucambovirus 3 3) Ndumuvirus 3 O'nyong-nyongvirus 2 Ross River-virus 2 Smitterisiko gruppe Semliki Forest-virus 2 Sindbisvirus 2 Merknad 26

27 Tonatevirus 3 3) Venezuelansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V Vestamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V Andre kjente alfavirus 2 Rubivirus (røde hunder) 2 V Toroviridae 2 Uklassifiserte virus Smitterisiko gruppe Merknad Hepatitt virus, ennå ikke identifisert 3 3) D Equin morbillivirus 4 Ukonvensjonelle faktorer knyttet til overførbare spongiforme encefalopatier (prioner): Creutzfeldt-Jakobs sykdom 3 3) D 6) Variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom 3 3) D 6) Bovin spongiform encefalopati (BSE) og andre relaterte overførbare spongiforme enchefalopatier (TSE er) 11) 3 3) D 6) Gerstmann-Straussler-Scheinker syndromet 3 3) D 6) Kuru 3 3) D 6) Parasitter Acanthamoeba castellani 2 Ancylostoma duodenale 2 Angiostrongylus cantonensis 2 Angiostrongylus costaricensis 2 Ascaris lumbricoides 2 A Ascaris suum 2 A Babesia divergens 2 Babesia microti 2 Balantidium coli 2 Brugia malayi 2 Brugia pahangi 2 27

28 Capillaria philippinensis 2 Capillaria spp. 1) 2 Clonorchis sinensis 2 Clonorchis viverrini 2 Cryptosporidium parvum 2 Cryptosporidium spp. 1) 2 Cyclospora cayetanensis 2 Dipetalonema streptocerca 2 Diphyllobothrium latum 2 Dracunculus medinensis 2 Echinococcus granulosus 3 3) Echinococcus multilocularis 3 3) Echinococcus vogeli 3 3) Entamoeba histolytica 2 Fasciola gigantica 2 Faciola hepatica 2 Fasciolopsis buski 2 Giardia lamblia (Giardia intestinalis) 2 Hymenolepis diminuta 2 Hymenolepis nana 2 Leishmania braziliensis 3 3) Leishmania donovani 3 3) Leishmania ethiopica 2 Leishmania mexicana 2 Leishmania peruviana 2 Leishmania tropica 2 Leishmania major 2 Leishmania spp. 1) 2 Loa loa Smitterisiko gruppe Mansonella ozzardi 2 Mansonella perstans 2 Merknad 28

29 Naegleria fowleri 3 Necator americanus 2 Onchocerca volvulus 2 Opisthorchis felineus 2 Opisthorchis spp. 1) 2 Paragonimus westermani 2 Plasmodium falciparum 3 3) Plasmodium spp. 1) (hos mennesker og hos aper) 2 Sarcocystis suihominis 2 Schistosoma haematobioum 2 Schistosoma intercalatum 2 Schistosoma japonicum 2 Schistosoma mansoni 2 Schistosoma mekongi 2 Strongyloides stercoralis 2 Strongyloides spp. 1) 2 Taenia saginata 2 Taenia solium 3 3) Toxocara canis 2 Toxoplasma gondii 2 Trichinella spiralis 2 Tricuris trichiura 2 Trypanosoma brucei brucei 2 Trypanosoma brucei gambiense 2 Trypanosoma brucei rhodesiense 3 3) Trypanosoma cruzi 3 Wuchereria bancrofti 2 Smitterisiko gruppe Merknad 29

30 Sopp Aspergillus fumigatus 2 A Blastomyces dermatitidis (Ajellomyces dermatitidis) 3 Candida albicans 2 A Candida tropicalis 2 Cladophialophora bantiana (tidligere: Xylohypha bantiana, Cladosporium bantianum eller tridhoides) 3 Coccidioides immitis 3 A Cryptococcus neoformans var. neoformans (Filobasidiella neoformans var. neoformans) 2 A Cryptococcus neoformans var. gattii (Filobasidiella bacillispora) 2 A Emmonsia parvavum var. parva 2 Emmonsia parvavum var. crescens 2 Epidermophyton floccosum 2 A Fonsecaea compacta 2 Fonsecaea pedrosoi 2 Histoplasma capsulatum var. capsulatum (Ajellomyces capsulatus) 3 Histoplasma capsulatum duboisii 3 Madurella grisea 2 Madurella mycetomatis 2 Microsporum spp. 1) 2 A Neotestudina rosatii 2 Paracoccidioides brasiliensis 3 Penicillium marneffei 2 A Scedosporium apiospermum (Pseudallescheria boydii) 2 Scedosporium prolificans (inflatum) 2 Sporothrix schenckii 2 Trichophyton rubrum 2 Trichophyton spp. 1) 2 Smitterisiko gruppe Merknad 30

31 Noter 1) Betegnelsen «spp.» henviser til andre arter innen slekten som man vet er sykdomsfremkallende for mennesker. 2) Unntatt stammer som ikke er sykdomsfremkallende. 3) Smitter normalt ikke gjennom luften. 4) En infeksjon med hepatitt D viruset fremkaller sykdom hos arbeidstakeren bare dersom infeksjonen inntreffer samtidig med eller etter en infeksjon forårsaket av hepatitt B viruset. Vaksinering mot hepatitt B viruset beskytter derfor arbeidstakere som ikke er smittet av dette viruset, mot hepatitt D viruset (delta). 5) Bare for type A og B. 6) Anbefalt for arbeid som medfører direkte kontakt med disse faktorene. 7) To virus er identifisert: en type buffalokoppevirus og en variant av vacciniaviruset. 8) Variant av kukoppeviruset. 9) Variant av vacciniaviruset. 10) Det foreligger i dag ingen bevis for at retrovirus som stammer fra aper kan forårsake sykdom hos mennesker. For arbeid som medfører eksponering for slike retrovirus anbefales inneslutningsnivå 3 som forebyggende tiltak. 11) Det foreligger ikke bevis for at faktorer som forårsaker andre TSE er enn BSE hos dyr fører til infeksjoner hos mennesker. Som forebyggende tiltak anbefales likevel å bruke det inneslutningsnivået som benyttes for faktorer i smitterisikogruppe 3 (med fotnote 3), ved laboratoriearbeid; unntatt for laboratoriearbeid i forbindelse med identifisert scrapie-faktor hvor inneslutningsnivå 2 er tilstrekkelig. 31

32 Kapittel 9 Straff og ikrafttredelse 22 Straffebestemmelser Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven kapittel XIV og straffeloven 48 a og 48 b. 23 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å foreta endringer av forskriften. Endringer fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 20. juni 2002 trer i kraft 1. januar

33 Kommentarer til forskriften Det er utarbeidet en veiledning til forskriften: Veiledning til biologiske faktorer, best.nr Veiledningen kan bestilles fra Tiden Norsk Forlag, tlf Se også Arbeidstilsynets hjemmesider Til 2 Virkeområde Forskriften gjelder for alle virksomheter der biologiske faktorer er til stede, dyrkes eller undersøkes. Bestemmelsene gjelder også for utilsiktet eksponering for biologiske faktorer, som for eksempel ved behandling av avløpsvann og avfall, i landbruk, slakterier, næringsmiddelindustri, veterinærvirksomhet, helsetjeneste og begravelsesbyråer, eller der muggsopp forurenser arbeidsatmosfæren. Forskriften gjelder også enmannsforetak, dette kan f.eks. være aktuelt innen landbruket, bygg og anleggsbransjen osv. Til 3 Definisjoner Til biologiske faktorer: Til døde biologiske faktorer regnes også deler av de biologiske faktorene, for eksempel enzymer/proteiner og fettsyrer. Disse kan gi allergiske og/eller toksiske virkninger. Infeksjoner fremkalt av biologiske faktorer kan også være kreftfremkallende (f. eks. Human papilloma virus) eller fosterskadelige (f.eks. Toksoplasma gondii). Til cellekulturer: «In vitro» betyr «i glass», dvs. cellen dyrkes utenfor organismen. Til inneslutning: Med barriere menes både bygningsmessige, tekniske og organisatoriske tiltak, samt alle andre tiltak som kan være aktuelle for å oppnå effektiv inneslutning av de biologiske faktorene. Til 5 Dispensasjon Dispensasjonsadgangen er begrenset til biologiske faktorer i klasse 3 som ikke smitter gjennom luft, dvs. de biologiske faktorene i listen over klassifiserte biologiske faktorer som er merket med note 3 i 21. Søknad om dispensasjon vil bli vurdert på bakgrunn av risikovurdering, jf. 7. Søknaden må inneholde hvilke tiltak som ikke blir ivaretatt, en begrunnelse for hvorfor de enkelte inneslutningstiltakene ikke er gjennomført, og hvordan arbeidstakernes helse og sikkerhet ivaretas. 33

34 Til 6 Klassifisering av biologiske faktorer Biologiske faktorer skal klassifiseres i forhold til den infeksjonsfare de representerer. Biologiske faktorer kan være helseskadelige selv om de ikke forårsaker smittsomme sykdommer. Dette kan skyldes bl.a. giftvirkning eller allergifremkallende egenskaper. Slike egenskaper må det tas hensyn til i risikovurderingen, jf. 7. Arbeid som medfører eksponering for biologiske faktorer i risikogruppe 3 og 4, er forbudt for personer under 18 år, jf. 9 i forskrift om arbeid av barn og ungdom, best. nr Ved bruk av helsefarlige biologiske faktorer, skal det utarbeides et informasjonsblad som skal inngå i virksomhetens stoffkartotek, jf. forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheten, best.nr Til nummer 2 og 3: Arbeidsgiver må vurdere om en biologiske faktor skal klassifiseres i en annen smitterisikogruppe når det er gjort endringer av det genetiske materialet. Til 7 Risikovurdering Kartlegging og påfølgende risikovurdering er en forutsetning for arbeidet med risikoreduserende tiltak. Omfanget av risikovurderingen vil variere avhengig av hva slags arbeid som utføres i virksomheten. Risikovurderingen skal være skriftlig og inngå i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø, og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best.nr Dokumentasjonen skal være utformet og oppdatert på en oversiktlig måte, slik at en ved gjennomsyn kan få en bekreftelse på at forskriften følges. Risikovurderingen skal oppdateres regelmessig, spesielt ved endring i arbeidsforholdene som har betydning for eksponeringen for biologiske faktorer, eller om resultatene fra for eksempel helseundersøkelsene viser at det er nødvendig. Arbeidstilsynet kan etter arbeidsmiljøloven 82 kreve at risikovurderingen fremlegges for Arbeidstilsynet. Tiltak som er gjennomført i samsvar med forskriften her, skal være dokumentert. Til kulepunkt 1: Det må også tas hensyn til usikkerheten om hvorvidt pasienter, dyr, prøver eller annet materiale er forurenset med biologisk materiale. Til kulepunkt 3: Dersom en biologisk faktor ikke er oppgitt på listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. 21, må det vurderes hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren skal plasseres i. 34

35 Til kulepunkt 4: Både infeksjonsfare og andre helsefarer som allergiske reaksjoner og påvirkning av toksiner skal vurderes. Farene forbundet med de biologiske faktorene som en tror kan forekomme, skal også vurderes. Til kulepunkt 5: Dette gjelder bl.a. ved vurdering av antall og type isolater etter Statens helsetilsyns retningslinjer for bruk av isolering til å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Til kulepunkt 6: Det må bl.a. vurderes hvilke farer selve aktiviteten fører med seg. Arbeidstakers helsetilstand må det også tas hensyn til. Vurdering ut i fra «smittekjeden» kan her være aktuelt, jf. veiledingen til biologiske faktorer, best.nr Til 8 Erstatning av biologiske faktorer Med «bruk av» menes aktiv og planlagt bruk av biologiske faktorer. Til 10 Vernetiltak Til bokstav a: Fjerning av biologiske faktorer er særlig aktuelt ved utilsiktet eksponering som fuktskader og inneklimaproblematikk. Til bokstav b: Inneslutningstiltak skal også vurderes på bakgrunn av risikovurderingen, for annet enn industrielle prosesser, isolasjonsenheter og laboratorier. Til bokstav c: Bruk av personlig verneutstyr er regulert i forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, best.nr Til bokstav d: På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiver tilby vaksinasjon. Den offentlige helsetjenesten og Nasjonalt folkehelseinstitutt har oversikt over de tilgjengelige vaksinene. Det er frivillig for arbeidstaker å ta imot tilbudet om vaksinasjon. Med effektiv vaksine menes at vaksinen har rimelig god beskyttelsesgrad. Med sikker vaksine menes at vaksineringen ikke medfører vesentlig helserisiko for den ansatte som lar seg vaksinere. Reglene om vaksinering i forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmenfarlig smittsom sykdom til Smittevernloven, vil også komme i betraktning ved utbrudd av visse smittsomme sykdommer i Norge. 35

36 Til bokstav e: Skiltet for biologisk betinget helsefare kan kombineres med andre relevante advarselsskilt. Til 11 Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter Biologiske faktorer klassifiseres etter den smitterisiko de representerer, jf. 6. Liste over klassifiserte biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4, er gitt i 21. Når det er bestemt hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren er klassifisert i, kan inneslutningsnivå bestemmes ut fra 11. Til nummer 2, andre ledd: Med ansvarlig myndighet menes Arbeidstilsynet, helsemyndighetene og miljømyndighetene som forvalter for eksempel smittevernloven og genteknologiloven. Arbeidstilsynet skal alltid være med å vurdere forholdene når andre ansvarlige myndigheter gir tillatelse til å benytte et lavere inneslutningsnivå enn 3 eller 4, der dette ellers ville være naturlig. Til nummer 3: Når det gjelder isolasjonsenheter, må det dokumenteres i risikovurderingen grunnlaget for vurderingen av punktene i kolonne A. Risikovurderingen må også ta hensyn til Statens helsetilsyns retningslinjer for bruk av isolering til å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Til nummer 5: I tabellen er det gitt både krav og anbefalinger. Dersom ikke anbefalingene i tabellene er fulgt, må det dokumenteres i risikovurderingen hvorfor virksomheten mener dette er forsvarlig. Inneslutningstiltak er nærmere beskrevet i veiledningen til biologiske faktorer, best.nr Til 12 Inneslutningstiltak i industriell virksomhet Biologiske faktorer klassifiseres etter den smitterisiko de representerer, jf. 6. Liste over klassifiserte biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4, er gitt i 21. Når det er bestemt hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren er klassifisert i, kan inneslutningsnivå bestemmes ut fra 12. Til nummer 5: I tabellen er det gitt både krav og anbefalinger. Dersom ikke anbefalingene i tabellene er fulgt, må det dokumenteres i risikovurderingen hvorfor virksomheten mener dette er forsvarlig. Inneslutningstiltak er nærmere beskrevet i veiledningen til biologiske faktorer, best.nr

37 Til 13 Hygiene og rengjøring Til første ledd: Det er en fordel om dette fremgår av arbeidsinstrukser eller reglementer. Til andre ledd: Vannkraner skal være slik at de kan utløses av fotocelle eller med foten eller albuen, dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig. Desinfeksjonsmidler kan være nødvendige i tillegg til vaskemuligheter. Der vaskemuligheter ikke er mulig, skal desinfeksjonsmidler stilles til rådighet, for eksempel ved feltarbeid. Til 14 Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling For genmodifiserte mikroorganismer reguleres dette også i forskrift 21. des nr om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. Til første ledd: Med prøver menes her blod, urin og andre biologiske prøver fra mennesker eller dyr som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer. Til andre ledd: Avfallsbeholderne bør merkes med hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorene tilhører. Til 15 Tiltak ved uforutsett eksponering For genmodifiserte mikroorganismer reguleres dette også i forskrift 21. des nr 1600 om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. Til første ledd: Når det gjelder opplæring og informasjon om beredskapsplanen, vises det til 16. Til 16 Opplæring og informasjon Til første ledd: Opplæringen om de biologiske faktorene må gi arbeidstakerne grunnlag for å vurdere helserisikoen ved arbeidet. Dette vil minst omfatte informasjon om potensiell helsefare, forholdsregler som skal tas for å unngå eksponering, regler om hygiene, hvordan verneutstyr og arbeidstøy skal brukes og tiltak som skal settes i verk ved uhell eller for å forebygge uhell. Der det ikke er verneombud/hovedverneombud, skal tilsvarende opplæring gis til arbeidstakers representant. 37

38 Til 17 Arbeidstakers medvirkning Viser her til arbeidsmiljøloven 26 om verneombudets oppgaver. Til 18 Register over eksponerte arbeidstakere Til første ledd: Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 og/eller 4 omfatter de faktorene som er klassifisert i listen i 21, og de faktorer arbeidsgiver selv har klassifisert i henhold til 6, nummer 2. Registeret skal ikke inneholde flere opplysninger enn de som er nevnt i forskriften, spesielt ikke opplysninger av personlig karakter, som medisinske opplysninger. Registeret skal meldes til Datatilsynet, dersom det føres elektronisk, jf. personregisterloven. Til 19 Helseundersøkelse Til første ledd: Paragrafen utdyper arbeidsgivers plikt til å sørge for en løpende kontroll med arbeidstakernes helse når det er fare for at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan føre til helseskader på kort og lang sikt, jf. arbeidsmiljøloven 14, annet ledd, bokstav c. Arbeidsgivers plikt til å sørge for at arbeidstaker skal gjennomgå helseundersøkelse innebærer at virksomheten må dekke utgiftene til undersøkelsen. Dersom risikovurderingen viser at arbeidstakere kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstakerne gjennomgå egnet helseundersøkelse. Med «vanlige hygieniske vernetiltak» menes enkle tiltak og rutiner for å hindre at arbeidstaker blir smittet, som god håndvask etter at en har kommet til å ta i noe som kan være forurenset med smittsomme mikrober bruk av hansker når en kan komme til å ta i noe som kan være forurenset, som ved rutinemessig blodprøvetaking og sårskifting bruk av ekstra forkle når en håndterer noe som er forurenset med smittsomme mikrober rask skifting av arbeidstøy som er blitt tilsølt med noe som kan være forurenset med smittsomme mikrober. Det må skilles mellom vernetiltak som skal hindre smitte til pasienter (se bl.a. følgende veiledninger: Forebygging av blodsmitte i helsevesenet IK og Smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner IK 2532) og tiltak som skal hindre at arbeidstakere herunder helsepersonell, blir smittet. 38

39 Til andre ledd: Helseundersøkelser skal bidra til å avdekke ugunstige helseeffekter som følge av arbeidet og arbeidsmiljøet, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak. Helseundersøkelse er aktuelt dersom: det er sannsynlig at sykdom eller andre ugunstige helseeffekter kan oppstå under de eksponeringsforhold som arbeidstakeren arbeider under, jf. risikovurderingen, 8 det finnes egnet helseundersøkelse som innebærer minimal risiko for arbeidstakeren og som kan påvise sykdommen eller helseeffekten, og gi grunnlag for forebyggende tiltak som kan fjerne eller redusere risiko for helseskade hos den aktuelle arbeidstakeren eller hos andre arbeidstakere. Når det ikke finnes egnede helseundersøkelser, er andre helseundersøkelser som ikke kan bidra til redusert risiko uheldige, fordi de kan gi opphav til følelse av falsk trygghet overfor de biologiske faktorer en er utsatt for. Til tredje ledd: Innhold i helseundersøkelsen: Helseundersøkelsen må foretas på bakgrunn av aktuell arbeidsmedisinsk kunnskap og være i samsvar med gode arbeidsmedisinske prinsipper og praksis, og den bør omfatte minst følgende: registrering av arbeidstakerens yrkeshistorie med tidligere og nåværende eksponeringer registrering av tidligere sykehistorie og nåværende helsetilstand spesialundersøkelser eller prøver for påvisning av skade eller økt mottakelighet for skade, eventuelt tidlige og reversible skadevirkninger, dersom slike undersøkelser eller prøvemetoder er utviklet og anvendelsen er medisinsk velbegrunnet og i arbeidstakerens interesse. Biologisk overvåking kan inngå i helseundersøkelsen. Ved helseundersøkelsen må det også tas hensyn til at biologiske faktorer kan gi forplantningsskade, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø, best.nr. 535, fastsatt ved kgl.res Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) har utarbeidet veiledninger om utførelse av helseundersøkelser. Legens meldeplikt: Legen skal melde skriftlig til Arbeidstilsynet alle tilfeller av sykdom som legen mener skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, jf. arbeidsmiljøloven 22. Skjema for melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade har best.nr. 154 (b bokmål og c nynorsk). 39