Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av ny finansieringsmodell 1 for inntektsfordeling til helseforetakene (HF-ene) i Helse Midt-Norge RHF (HMN). I følgeevalueringen blir det spesielt fokusert på i hvor stor grad insentivene som ligger i finansieringsmodellen, virker. Er det slik at de behovsbaserte basisrammene til HF-ene faktisk motiverer til en utjevning i forbruket mellom bostedsområdene? Det understrekes at selve inntektsfordelingen ikke avhenger av det faktiske forbruksnivået i bostedsområdet, men håpet er at den behovsbaserte inntektsfordelingen skal gi insentiver til utjevning av forbruksmønsteret i bostedsområdene i regionen. Videre ble det fokusert på de interne pasientstrømmene i regionen. HF-ene i HMN har ulike funksjoner og rammebetingelser og finansieringsmodellen skal ta hensyn til dette. St. Olavs hospital HF (StOlav) har en regionfunksjon, noe som betyr at befolkningen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag må bruke StOlav i tillegg til eget HF for å få et helhetlig helsetjenestetilbud. Det er i denne sammenhengen viktig at det primært er regionpasienter som går fra de to andre bostedsområdene slik at ressursene ved StOlav i størst mulig grad benyttes til dette, og ikke til behandling av lokalsykehuspasienter fra HMR og HNT bosteder. Hvordan de interne pasientstrømmene utviklet seg første året med bruk av Magnussen-modellen er beskrevet i «Notat - nr 1 Følge - evaluering finansierings-modellen Interne pasientstrømmer» (orienteringssak for styret i møte 29. august 2013 (sak nr. 68 2013)). Følgeevalueringen vil pågå over flere år og vil vare inntil modellen er ferdig implementert. Modellen innføres gradvis med sterkere betydning over fire år og vil få full effekt i 2016. Evalueringen vil bestå av flere analyser knyttet til ulike tema, avhengig av hvilke problemstillinger som skal belyses, og avhengig av når datagrunnlag foreligger. Hensikten med en følgeevaluering er å avdekke eventuelle svakheter eller behov for korrigeringer mens modellen gradvis får større betydning. De endelige resultatene av en følgeevaluering vil derfor foreligge fremover i tid, men delresultater kan benyttes underveis i implementeringen. I dette notatet fokuseres det spesielt på forbruksnivået mellom de tre bostedsområdene i regionen. De ferskeste data som foreligger nå er fra driftsåret 2012. Dette året var det første året mo- 1 Finansieringsmodellen er basert på prinsippene i den såkalte Magnussen-modellen (NOU 2008:2) som danner grunnlaget for fordeling av inntekter mellom RHF-ene. Alle RHF har finansieringsmodeller for sine foretak som i hovedsak baseres på kriteriene i Magnussen-modellen. 1
2 dellen ble tatt i bruk, og den hadde en effekt på 20 prosent. I somatisk sektor er det DRG-poeng 2 som benyttes som aktivitetsmål i inntektsfordelingen. Vi har tilgang til pasientdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk sektor slik at vi kan beregne forbruksnivå basert på DRG-poeng selv. Dette gir et bedre grunnlag for å fange opp forskjeller i ressursbehov knyttet til forskjeller i pasientsammensetning mellom HF-ene i bostedsområdene, enn om antall pasienter eller kontakter benyttes. Samtidig gir det en mulighet for å slå sammen de ulike behandlingsnivåene til et aktivitetsmål. I notatet fokuseres det derfor på forbruket målt i DRG-poeng per 1 000 innbyggere for somatisk sektor. I psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vi ikke tilgang til pasientdata fra NPR som i somatisk sektor. Her baseres oversiktene over forbruk på ulike indikatorer for forbruk som presenteres i SAMDATA-rapportene som Helsedirektoratet publiserer årlig 3. Det finnes ikke et aktivitetsmål tilsvarende DRG i somatisk sektor for psykisk helsevern og rusbehandling slik at det ikke er mulig å lage samlede forbruksmål uavhengig av behandlingsnivå. SAMDA- TA lager imidlertid egne indikatorer for de ulike behandlingsnivåene hver for seg. Notatet er organisert slik at etter en kort drøfting av problemstillinger i kapittel 2, gis en oppsummering av resultatene av forbruksanalysene i kapittel 3. For interesserte lesere presenteres resultatene fra analysene i kapittel 4. 2. Problemstilling I finansieringsmodellen fordeles basisrammer etter behovsindikatorer i bostedsområdene og etter HF-enes kostnadsindekser. Hensikten med dette er at det i inntektsfordelingen skal tas hensyn til at befolkningen i bostedsområdene har ulikt behov og at HF-ene har ulike oppgaver og rammebetingelser. Når inntektsrammene fordeles etter behov og aktivitetsbestillingen tilpasses dette, er det rimelig å forvente at forbruksnivået i bostedsområdene utjevnes noe. Problemstillingen blir derfor: Skjer det en utjevning av forbruksnivået mellom bostedsområdene i 2012 i forhold til nivået i 2011? Det understrekes også at det ikke uten videre kan konkluderes med at en eventuell utjevning av forbruksratene skyldes overgangen til Magnussen-modellen. Det kan være mange årsaker til at utjevning av forbruk skjer og det fokuset som har vært på forbruksforskjeller i utgangspunktet kan i seg selv påvirke forbruket. En utvikling i riktig retning må derfor betraktes som en indikasjon på at modellen gir riktige insentiver i forhold til utjevning av forbruksforskjeller. I 2012 ble modellen benyttet for somatisk sektor og psykisk helsevern, mens tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble særfinansiert. Vi presenterer likevel forbrukstall for alle tre sektorene da rusbehandlingen overtas av de tre sykehusforetakene fra 2014. Dersom det skjer endringer fra 2011 til 2012 i rusforetaket, så skyldes det andre forhold enn finansieringsmodellen. 2 DRG-poeng er produktet av sykehusoppholdene eller de polikliniske konsultasjonene og den tilhørende kostnadsvekten for DRG-ene som pasientene grupperes til. Hvert enkelt sykehusopphold og konsultasjon grupperes til en enkelt DRG og det er beregnet en kostnadsvekt for hver enkelt DRG som sier noe om den relative ressursbruken knyttet til pasientbehandlingen i hver DRG. Det finnes samlet sett om lag 900 DRG-er i dagens system. Pasientenes alder, kjønn, behandlingsnivå, sykdom og hvilke tjenester de mottar på sykehusene, bestemmer hvilken DRG de havner i. 3 Indikatorene er hentet fra rapporten «Samdata Spesialisthelsetjenesten 2012», Helsedirektoratet september 2013, bestillings-nr. IS-2074
3 Det er viktig å understreke at i 2012 virket modellen med kun 20 prosent av full effekt, og det er tatt hensyn til dette i aktivitetsbestillingen til HF-ene også. Det er derfor ikke grunn til å forvente de store endringene fra 2011 til 2012. 3. Sammendrag - Status på forbruket etter første året med Magnussenmodellen Magnussen-modellen ble tatt i bruk i inntektsfordelingen i HMN RHF for å gi insentiver til å justere forbruket av spesialisthelsetjenester i henhold til behovet i bostedsområdene. Det understrekes at inntektsfordelingen er basert på behovsindikatorer knyttet til demografiske og sosioøkonomiske forhold i kommunene i bostedsområdene samt en kostnadsindeks som representerer HF-enes ulike kostnadsulemper. Inntektsfordelingen er derfor helt uavhengig av forbruksnivået i bostedsområdet. Det er imidlertid grunn til å tro at forbruksnivået tilpasses den finansieringen som gis, og dermed gir et forbruk som er mer tilpasset behovet til befolkningen i området. Som nevnt innledningsvis var 2012 det første året med Magnussen-modellen og den hadde en innføringsgrad på 20 prosent. Dette betyr at inntektsfordelingen ikke i stor grad var preget av utjevning av forskjeller i behov i bostedsområdene. Insentivene for utjevning av forbruket vokser utover i implementeringsperioden på 4 år når modellen gradvis betyr mer. Ut fra dette er det ikke grunn til å vente de store endringene i forbruksmønster i regionen. Somatisk sektor Oversikten viser en svak utjevning av forbruksforskjellene i 2012 i forhold til 2011 for somatisk sektor. Dette indikerer at innføringen av modellen har ført til en bevegelse i riktig retning. En oversikt over hvordan ulike tilbydere benyttes, viser at det ikke bare er bruken av eget HF som har betydning for forbruket, slik at dette er et sammensatt bilde. Tallene viser at målt i DRGpoeng per 1 000 innbyggere benyttes StOlav mindre av de to andre bostedsområdene fra 2011 til 2012, samtidig som bruken av eget HF økte. HMR bosted brukte eksterne tilbydere like mye i begge årene, mens HNT bosted brukte eksterne tilbydere mindre i 2012 enn i 2011. på denne måten har bruken av eget HF økt i begge de to bostedsområdene. Psykisk helsevern Oversikten over forbruket i psykisk helsevern viser at det er store forskjeller i nivå mellom bostedsområdene. Her er det ikke mulig å korrigere for behovsforskjeller på samme måte som i somatisk sektor, men behovet for psykisk helsevern samlet er høyere i StOlav bosted enn de to andre. Det betyr at en profil der StOlav bosted har et høyere forbruk enn de to andre er å forvente. Videre er det noe høyere behov i HNT bosted enn i HMR bostedsområde. Det har også vært en endring i behov fra 2011 til 2012 der behovet i StOlav og HNT bosted øker, mens det har blitt noe redusert i HMR (se vedlegg 2). Forbruksforskjellene har økt fra 2011 til 2012 i psykisk helsevern for voksne, mens tilsvarende tall for psykisk helsevern for barn og unge ikke var presentert i SAMDATA. Samtidig viste oversiktene at profilen innenfor psykisk helsevern for voksne var ulik profilen for landet for HMN samlet når det gjelder sammensetningen av forbruket av døgnbehandling og poliklinikk. Disse forskjellene hadde også økt fra 2011 til 2012. Dette betyr at for psykisk helsevern har forbruket endret seg i feil retning i forhold til forventningene ved innføring av Magnussen-modellen. Det må tas et lite forbehold om dette da det ikke er korrigert for behovsforskjeller i psykisk helsevern. Som nevnt innledningsvis hadde Magnussen-modellen bare 20 prosent effekt i inntektsfordelingen i 2012, så det er for tidlig å konkludere med at modellen ikke har hatt effekt på forbruket. Bedre forbruksmål og gradvis sterkere betydning av modellen vil bidra til mer robuste resultater.
4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling I rusbehandlingen er det relativt stor forskjell i forbruket av døgnbehandling mellom bostedsområdene i Midt-Norge, men i gjennomsnitt ligger regionen nær forbruket for landet. Forskjellene mellom bostedsområdene ble noe mindre i perioden. Det polikliniske forbruket mellom bostedsområdene i Midt-Norge er noenlunde likt når det måles mot den voksne befolkningen, men noe høyere i HMR enn i de to andre. Regionen samlet ligger betydelig lavere enn landet i nivå. Samlet vurdering En samlet vurdering viser at det fortsatt er forskjeller i forbruk mellom bostedsområdene i regionen. I somatisk sektor har vi fått en liten utjevning, mens det i psykisk helsevern faktisk har skjedd en svak økning i forbruksforskjellene i voksenpsykiatrien. Her er forbruksmålene ikke like gode som for somatisk sektor, så resultatene må tolkes i lys av det. Vår vurdering er at det bør utvikles bedre forbruksmål for psykisk helsevern og at forbruksutviklingen følges nøye fremover. Resultatene så langt tyder på at det er behov for fokus på forbruksforskjeller fremover selv om finansieringsmodellen gir insentiver i retning av utjevning av forbruk. Det blir derfor gjennomført forbruksanalyser hvert år i implementeringsperioden.
5 4. Forbruket i Midt-Norge i 2012 I det følgende presenteres forbruksrater for de tre sektorene. I somatisk sektor presenteres antall DRG-poeng per 1000 innbyggere for alle behandlingsnivåene samlet. For psykisk helsevern presenteres flere forbruksindikatorer for de ulike behandlingsnivåene basert på SAMDATArapporten. Det samme gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 4.1 Forbruket i somatisk sektor Alle behandlingsnivåer samlet I figur 4.1 gis en oversikt over antall DRG-poeng per 1 000 innbyggere i de tre bostedsområdene i HMN, for regionen samlet og for Norge samlet 4. Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere 2011 og 2012 for pasienter bosatt i Midt- Norge etter bostedsområde. Faktiske verdier 350 300 310 311 279 281 279 325 326 300 301 300 289 293 250 200 Faktisk rate 2011 Faktisk rate 2012 150 100 50 0 HMR bosted StOlav bosted HNT bosted HMN Norge Figur 4.1 Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere 2011 og 2012 for pasienter bosatt i Midt-Norge. Figur 4.1 viser at forbruksraten for pasienter bosatt i regionen ikke har endret seg fra 2011 til 2012, mens det har vært en økning i forbruksraten samlet for Norge. For bostedsområdene våre har det vært en økning i Helse Møre og Romsdal (HMR) og Helse Nord-Trøndelag (HNT) bostedsområder, mens det har vært stabilt i StOlav bostedsområde. Når det tas hensyn til sammenslåingen av de to pasientadministrative systemene ville den faktiske raten for StOlav bostedsområde vært 281 DRG-poeng per 1 000 innbyggere (se fotnote 4). Dette betyr at 4 I 2012 ble de pasientadministrative systemene ved Orkdal sanitetsforenings sykehus og StOlav slått sammen til ett system. Dette medfører at alle overføringer mellom de to ikke blir beregnet som to sykehusopphold, men som ett. Dette gir igjen en estimert reduksjon i antall DRG-poeng på om lag 700. Dersom sammenslåingen ikke hadde blitt gjort i 2012 hadde forbruksraten samlet for StOlav vært på 281 DRG-poeng per 1000 innbyggere i 2012 og 301 for HMN. Dette betyr at forbruket reelt sett har økt for StOlav bostedsområde og for HMN samlet.
6 avstanden mellom høyest og lavest forbruk har blitt noe mindre i 2012 enn hva som var tilfelle i 2011. I figur 4.1 er det ikke korrigert for at det er relativt store forskjeller i behovet for somatiske helsetjenester i regionen. Figur 4.2 viser hvordan behovsforskjellene mellom bostedsområdene i regionen og for regionen i forhold til landet samlet, er uttrykt ved behovsindekser 5. Figur 4.2 Behovsindekser for bostedsområdene i Midt-Norge 2011 og 2012 Behovet har økt fra 2011 til 2012 i alle bostedsområdene i Midt-Norge, men minst i HMR bostedsområde og mest i HNT bostedsområde. Når forbruket skal sammenlignes mellom bostedsområdene er det viktig å ta hensyn til at behovet er ulikt mellom områdene og at det har endret seg ulikt fra 2011 til 2012. I figur 4.3 er forbruksratene (vist i figur 4.1over) korrigert for disse forskjellene 6. 5 Behovsindeksene er satt sammen av demografiske og sosioøkonomiske forhold i bostedsområdene basert på data fra kommunene i områdene. Indeksene er basert på indeksene som benyttes i Magnussen-modellen som benyttes til fordeling av inntekter gjennom statsbudsjettet til de fire helseregionene. 6 Korreksjonen er gjort ved at ratene er dividert på behovsindeksene i bostedsområdene.
7 Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere 2011 og 2012 for pasienter bosatt i Midt- Norge etter bostedsområde korrigert for forskjeller i behov. 350 300 301 302 285 286 284 303 302 295 295 294 289 293 250 200 Rate korrigert for behov 2011 Rate korrigert for behov 2012 150 100 50 0 HMR bosted StOlav bosted HNT bosted HMN Norge Figur 4.3 Antall DRG-poeng per 1 000 innbyggere 2011 og 2012 for pasienter bosatt i Midt-Norge etter bostedsområde korrigert for forskjeller i behov Behovsindeksene viste at behovet økte fra 2011 til 2012 for pasienter bosatt i Midt-Norge. Når det tas hensyn til dette viser figur 4.3 at forbruksraten for Midt-Norge reduseres fra 2011 til 2012 selv om den faktiske raten var uendret (se figur 4.1). Videre viser figur 4.3 at forbruksraten korrigert for behovsforskjeller har blitt redusert i StOlav og HNT bostedsområder, mens den har økt i HMR bostedsområde 7. Når det korrigeres for sammenslåingen av de pasientadministrative systemene mellom Orkdal sanitetsforenings sykehus og StOlav ville raten i StOlav bostedsområde vært på 286 i 2012 (se fotnote 7). Raten for HMN samlet hadde blitt på 295 dersom denne endringen ikke hadde blitt gjort. Det kan oppsummeres med at når det korrigeres for behov har forbruket av somatiske spesialisthelsetjenester vært uendret fra 2011 til 2012, samtidig som at forskjellene mellom bostedsområdene har blitt redusert. Korrigert for behovsforskjeller er forbruket målt i DRG-poeng på samme nivå i HMR og HNT bostedsområder i 2012. Døgnpasienter Når forbruket måles i DRG-poeng betyr døgnoppholdene mye i forbruksraten. Figur 4.4 viser forbruksratene for DRG-poeng for døgnoppholdene i 2011 og 2012 når det korrigeres for behovsforskjeller 7 I 2012 ble de pasientadministrative systemene ved Orkdal sanitetsforenings sykehus og StOlav slått sammen til ett system. Dette medfører at alle overføringer mellom de to ikke blir beregnet som to sykehusopphold, men som ett. Dette gir igjen en estimert reduksjon i antall DRG-poeng på om lag 700. Dersom sammenslåingen ikke hadde blitt gjort i 2012 hadde forbruksraten samlet for StOlav vært på 286 DRG-poeng per 1000 innbyggere når det korrigeres for behovsforskjeller og 295 for HMN. Forbruket har derfor reelt sett økt i StOlav bostedsområde i tidsrommet og vært stabilt i HMN.
8 Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere for døgnpasienter bosatt i Midt- Norge 2011 og 2012 etter bostedsområde korrigert for behovsforskjeller 250 200 223 225 202 204 202 223 224 214 216 215 150 100 Rate DRG-poeng døgn 2011 Rate DRG-poeng døgn 2012 50 0 HMR bosted StOlav bosted HNT bosted HMN bosted Figur 4.4 Antall DRG-poeng per 1 000 innbyggere 2011 og 2012 for døgnpasienter bosatt i Midt-Norge etter bostedsområde korrigert for forskjeller i behov Både i HMR og HNT bosted har forbruket for døgnpasientene økt når det korrigeres for behovsforskjeller, mens det har vært uendret i StOlav bostedsområde. Forbruket for døgnpasientene vokste fra 2011 til 2012 og er høyest i HMR bostedsområde og lavest i StOlav bostedsområde 8. Forskjellen mellom høyest og lavest forbruksnivå har vært tilnærmet uendret i tidsrommet fra 2011 til 2012. Forbruket for døgnpasienter målt i DRG-poeng har dermed ikke endret seg nevneverdig etter første året med bruk av Magnussen-modellen. Endring i DRG-poeng kan oppstå som følge av endring i følgende tre forhold eller en kombinasjon av disse: Endring i antall episoder (sykehusopphold eller konsultasjoner) Endringer i DRG-sammensetningen av episodene (relativt sett flere episoder i mer ressurskrevende DRG-er eller omvendt) Endringer i DRG-systemet med kostnadsvekter 8 Dersom de 700 DRG-poengene som skyldes sammenslåingen mellom pas Orkdal sanitetsforenings sykehus og StOlav er knyttet til døgnopphold, ville forbruksraten ved StOlav vært 204 og for HMN 216 når det korrigeres for behovsforskjeller.
9 Helsedirektoratet oppdaterer logikken i DRG-systemet og systemets kostnadsvekter årlig. Systemet kalibreres slik at ny løsning gir samme antall DRG-poeng som den gamle løsningen på landsbasis, men for hele regioner og enkelt-hf, kan dette påvirke antall DRG-poeng uten at det har skjedd en endring i aktiviteten eller DRG-sammensetningen. For å få et bedre bilde på hvordan forbruket har endret seg, bør forbruket målt i DRG-poeng suppleres med forbruksrater knyttet til episodene. I figur 4.5 presenteres antall døgnopphold per 1 000 innbyggere i Midt-Norge. Antall døgnopphold per 1000 innbyggere 2011 og 2012 for pasienter bosatt i Midt- Norge etter bosted korrigert for behovsforskjeller 200 180 160 184 182 164 162 160 177 178 174 173 172 140 120 100 Rate døgnopphold 2011 Rate døgnopphold 2012 80 60 40 20 0 HMR bosted StOlav bosted HNT bosted HMN bosted Figur 4.5 Antall sykehusopphold per 1 000 innbyggere for døgnpasienter bosatt i HMN 2011 og 2012 etter bostedsområdekorrigert for forskjeller i behov Forbruket målt i antall døgnopphold per 1 000 innbyggere viser en litt annen utvikling enn forbruket målt i DRG-poeng. Her er det bare HNT bosted som har hatt en økning i forbruket fra 2011, mens både HMR og StOlav bosted hadde en nedgang i raten 9. Reduksjonen ved StOlav er reelt sett noe mindre da sammenslåingen av pas mellom de to sykehusene reduserte antall sykehusopphold med om lag 560 (se fotnote 9). Forskjellen mellom høyest og lavest i de to årene var uendret i 2012 og HMR bosted ligger høyest i begge årene. Forskjellen mellom HMR og HNT bosted ble noe mindre i 2012 enn i 2011. Dagbehandling og poliklinikk NPR definerer dagbehandling som alle dagopphold i kirurgisk DRG samt dagopphold inn til rutinemessig dialyse. All annen dagbehandling defineres som poliklinikk. Dette er en variabel som NPR estimerer med bakgrunn i forskjellige typer opplysninger som er knyttet til pasientene i datagrunnlagene som HF-ene leverer til NPR. Variabelen vil derfor være et estimat på den reelle aktiviteten knyttet til de to behandlingsnivåene dagbehandling og poliklinikk. Grunnen til at NPR lager opplysninger om behandlingsnivå selv, er at registreringen av tredelt behandlingsnivå fra HF-ene har vært for dårlig. For å unngå at forbruksratene skal bli preget av eventuelle svakheter i 9 Sammenslåingen av de pasientadministrative systemene ved Orkdal sanitetsforenings sykehus og StOlav førte til en reduksjon på om lag 560 døgnopphold dersom alt er knyttet til døgnpasientene og at DRG-indeksen er lik DRG-indeksen for alle døgnoppholdene som i 2012 var lik 1,259 ved StOlav.
10 estimeringen til NPR, slås disse to behandlingsnivåene sammen i oversiktene her. I figur 4.6 presenteres antall DRG-poeng per 1 000 innbyggere for dag- og polikliniske pasienter bosatt i Midt- Norge 2011 og 2012 etter bostedsområde. Ratene er korrigert for behovsforskjellene i områdene. Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere for dag-og poliklinikkpasienter bosatt i Midt-Norge 2011 og 2012 etter bostedsområde korrigert for behovsforskjeller 90 80 78 77 83 82 80 80 78 79 70 60 50 40 Rate DRG-poeng dag og polikl 2011 Rate DRG-poeng dag og polikl 2012 30 20 10 0 HMR bosted StOlav bosted HNT bosted HMN bosted Figur 4.6 Antall DRG-poeng per 1000 innbyggere for dag- og poliklinikkpasienter bosatt i Midt-Norge 2011 og 2012 etter bostedsområde korrigert for forskjeller i behov Alle bostedsområdene har hatt en nedgang i antall DRG-poeng per 1000 innbyggere fra 2011 til 2012 for dag- og polikliniske pasienter. Forbruket av dag og poliklinikk er høyest i StOlav bostedsområde og lavest i HMR bosted. Avstanden mellom høyest og lavest har vært stabil i tidsrommet. Forskjellen på HMR og HNT har blitt mindre fra 2011 til 2012 da reduksjonen i HNT var betydelig større enn i HMR bostedsområde. I figur 4.7 presenteres rater basert på summen av antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner.
11 Antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner per 1000 innbyggere for pasienter bosatt i Midt-Norge 2011 og 2012 etter bosted korrigert for behovsforskjeller 1 800 1 600 1 400 1 429 1 381 1 547 1 553 1 451 1 442 1 465 1 484 1 200 1 000 Rate dagopph og polikl. Kons 2011 Rate dagopph og polikl. Kons 2012 800 600 400 200 0 HMR bosted StOlav bosted HNT bosted HMN bosted Figur 4.7 Antall opphold og konsultasjoner per 1 000 innbyggere for dag- og poliklinikkpasienter bosatt i Midt-Norge 2011 og 2012 etter bostedsområde korrigert for forskjeller i behov Bildet gir motsatt utvikling når forbruket måles som antall opphold og konsultasjoner per 1 000 innbyggere i forhold til tilsvarende forbruk målt i DRG-poeng. Nå er det en økning i regionen totalt fra 2011 til 2012 og det er kun HNT bosted som har en nedgang. Dette betyr at dagvirksomheten har blitt mindre ressurskrevende i perioden. Forskjellen mellom lavest og høyest forbruksrate for dagvirksomheten har blitt betydelig redusert fra 2011 til 2012. Sammensetningen av tjenestetilbudet I figur 4.8 presenteres forbruksrater når det skilles på tilbyder av tjenester. Det er ikke korrigert for sammenslåingen av pas ved OSS og StOlav i denne oversikten. En korrigering av dette ville gitt en økning på om lag 2 DRG-poeng per 1 000 innbyggere brukt ved StOlav i 2012.
12 Figur 4.8 DRG-poeng per 1 000 innbyggere 2012 for pasienter bosatt i Midt-Norge etter bostedsområde og tjenestetilbyder korrigert for behovsforskjeller. Figuren viser relativt klart at bruk av andre tilbydere enn HF i HMN ikke bidrar til en stor utjevning av forbruksnivået mellom områdene i regionen, men forskjellen mellom lavest og høyest nivå blir mindre når alle tilbydere inkluderes enn når nivået måles kun for HF i HMN RHF. Forbruket basert på HF i HMN gir høyest rate i HMR bostedsområde, mens en relativ stor forskjell i bruken av andre tjenesteytere i HNT bostedsområde løfter forbruket i HNT bosted opp til samme nivå som forbruket i HMR bosted. Den største forskjellen i bruk av andre tjenesteytere er knyttet til bruken av avtalespesialister der HNT bostedsområde har 3 ganger høyere forbruk enn HMR bostedsområde. En oppstilling av samme type tabell for 2011 viser at det har vært små endringer i den relative bruken av tilbyderne mellom bostedsområdene fra 2011 til 2012 (se vedlegg 1). For HMR bostedsområde har bruken av eget HF økt noe, mens bruken av andre HF i HMN er redusert noe. I StOlav bostedsområde har bruken av eget HF blitt redusert fra 2011 til 2012 (dette gjelder selv om det korrigeres for sammenslåingen av pas OSS og StOlav). Dette området benyttet andre HF
13 i HMN lite, men den lille bruken som er, har økt. I HNT bostedsområde har det vært en økning i bruken av eget HF og en reduksjon i bruken av andre HF i Midt-Norge. Oppsummering bruk somatiske tjenester Forbruket målt i antall DRG-poeng per 1 000 innbyggere korrigert for behovsforskjeller mellom bostedsområdene viser at det samlede forbruket i Midt-Norge har vært uendret fra 2011 til 2012 mens tilsvarende tall for Norge samlet har økt i samme tidsrom. Samtidig viser tallene at forskjellene mellom høyest og lavest rate har blitt noe mindre fra 2011 til 2012. HMR bosted og HNT bosted har samme nivå i 2012, mens StOlav bostedsområde fortsatt ligger lavere enn de to andre. Det kan oppsummeres med at det er en bevegelse i riktig retning for forbruksnivåene i regionen etter innføringen av modellen. En splitting av forbruket på døgnopphold og poliklinikk sammen med dagbehandling, viser at det er noe forskjellig sammensetning av forbruket i de tre bostedsområdene. StOlav bostedsområde har lavest forbruk av døgnbehandling, både målt i DRG-poeng og opphold, samtidig som forbruket av poliklinikk er høyest i dette området også her målt både i DRG-poeng og antall konsultasjoner og dagbehandlinger. En oversikt over sammensetningen av tjenestetilbyderne i bostedsområdene viser at når forbruket ved egne HF ses isolert er det StOlav bosted som ligger høyest noe som er naturlig da StOlav har regionfunksjon i HMN. Når forbruket av StOlav fra HMR og HNT bosteder inkluderes, er det StOlav som ligger lavest og HMR høyest. Når forbruket ved HF utenfor regionen og private tilbydere inkluderes, løftes HNT bosted opp til samme nivå som HMR. Dette mønsteret har ikke endret seg mye fra 2011, men HMR og HNT bosted har hatt en økning av forbruket ved eget HF, mens StOlav bosted har hatt en svak nedgang av bruken av eget HF. 4.2 Forbruket i Psykisk helsevern I psykisk helsevern har vi ikke pasientdata fra NPR slik som i somatisk sektor. Her må vi derfor benytte andre kilder for beskrivelse av forbruksnivå. SAMDATA-publikasjonene inneholder indikatorer for forbruk i psykisk helsevern. De siste publiserte tallene er fra driftsåret 2012. I fremstillingene nedenfor benytter vi SAMDATA for å beskrive forbruksnivå i psykisk helsevern for voksne og barn og unge hver for seg. Det finnes ikke et helhetlig forbruksmål innenfor psykisk helsevern da det ikke er tatt i bruk et DRG-system eller lignende for denne sektoren. Det skilles derfor mellom døgnbehandling og polikliniske tjenester (inkludert dagbehandling). 4.2.1 Psykisk helsevern for voksne I psykisk helsevern for voksne benyttes befolkning i aldersgruppen 18 år og over for å beregne forbruksrater. Det presenteres tall for bostedsområdene i HMN samt rate for landet samlet. Det presenteres kun faktiske tall da det ikke er beregnet behovsindekser for psykisk helsevern for voksne og barn og unge separat. Behovsindeksene er også basert på det samlede behovet for spesialisthelsetjenester i befolkningen slik at det ikke vil være naturlig å benytte dem på behandlingsnivåene hver for seg. I vedlegg 2 presenteres behovsindekser for samlet psykisk helsevern for 2011 og 2012. Døgnbehandling psykisk helsevern for voksne I figur 4.9 gis en oversikt over antall utskrivninger per 10 000 innbyggere 18 år og over for bostedene i Midt-Norge og landet. Data er hentet fra SAMDATA og gjelder årene 2011 og 2012
14 Figur 4.9 Antall utskrivninger per 10 000 innbyggere 18 år og over for pasienter bosatt i Midt-Norge 2011 og 2012 psykisk helsevern for voksne etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Figuren viser at det har vært en økning av forbruket av utskrivninger fra 2011 til 2012 for regionen samlet. Både HMR og StOlav bosted hadde en økning i utskrivningsrate, mens HNT bosted hadde en nedgang. Når HNT bosted lå lavest i nivå i utgangspunktet, ble spredningen mellom bostedene større, når det gjelder utskrivninger. Poliklinisk virksomhet psykisk helsevern for voksne I figur 4.10 presenteres tilsvarende oversikter for poliklinikk. Konsultasjoner hos avtalespesialistene er inkludert i tallene.
15 Figur 4.10 Antall polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år og over for pasienter bosatt i Midt-Norge 2011 og 2012 psykisk helsevern for voksne etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Forbruket i regionen er lavere enn forbruket for landet samlet i begge årene. For landet var det en økning i antall konsultasjoner per 10 000 innbyggere fra 2011 til 2012, mens det var en reduksjon i Midt-Norge. I StOlav og HNT bostedsområder var det en økning i konsultasjonsratene, mens det var en nedgang i HMR bostedsområde. Forskjellene mellom bostedsområdene er mindre for konsultasjonene enn tilsvarende stall for døgnvirksomheten. For konsultasjonene har HNT bostedsområde et høyere nivå i 2012 enn HMR bosted. I figur 4.11 presenteres samme oversikt når det skilles mellom konsultasjoner i offentlige poliklinikker og avtalespesialister.
16 Figur 4.11 Antall polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år og over for pasienter bosatt i Midt-Norge 2012 psykisk helsevern for voksne etter bostedsområde og tjenestetilbyder. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Forbruket av avtalespesialister er betydelig høyere for landet enn for Midt-Norge. Ved de offentlige poliklinikkene er bruken i Midt-Norge høyere enn for landet. Det er relativt lik bruk av avtalespesialister i regionen, men prosentandelen i StOlav bostedsområde er noe lavere enn i de to andre. Bruken av spesialistene fører derfor til en liten reduksjon av forskjeller mellom bostedsområdene. 4.2.2 Psykisk helsevern for barn og unge I psykisk helsevern for barn og unge benyttes befolkningen i aldersgruppen 0-17 år for å beregne forbruksrater. Det presenteres tall for bostedsområdene i HMN og HMN bosted samlet samt rate for landet samlet. SAMDATA-rapporten presentere ikke forbrukstall for 2011 for dette området. Døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge I figur 4.12 presenteres antall utskrivninger per 1000 innbyggere i aldersgruppen 0-17 år for pasienter bosatt i Midt-Norge. Det ble ikke presentert tall fra 2011 i psykisk helsevern for barn og unge i SAMDATA-rapporten.
17 Figur 4.12 Antall utskrivninger per 10 000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Midt-Norge 2012 psykisk helsevern for barn og unge etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Figuren viser at HMN har et betydelig høyere forbruk av døgnvirksomheten målt i utskrivninger enn landet samlet. Det lave nivået for Norge skyldes et svært lavt forbruk i Helse Sør-Øst med bare 13 per 10 000 innbyggere 0-17 år. De to andre helseregionene ligger nærmere raten i HMN med 31 og 39 henholdsvis for Helse Vest og Helse Nord. HNT bosted har det høyeste forbruket av døgnvirksomhet i psykisk helsevern for barn og unge mens HMR bosted ligger lavest. Døgnvirksomheten for barn og unge utgjør en liten gruppe målt i antall utskrivninger og det var samlet snakk om 550 utskrivninger i 2012 i HMN. Poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge I figur 4.13 presenteres antall polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere i aldersgruppen 0-17 år 2012 for psykisk helsevern for barn og unge. Det presenteres tall for bostedsområdene i Midt-Norge og for landet samlet. Tallene er hentet fra SAMDATA-rapporten for 2012.
18 Figur 4.13 Antall polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Midt-Norge 2012 psykisk helsevern for barn og unge etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 HMN ligger høyere enn gjennomsnittet for landet i forbruk av poliklinikk for barn og unge. Her er det store forskjeller i HMN med betydelige lavere forbruk i HNT bostedsområde enn tilsvarende i StOlav bostedsområde som ligger høyest i regionen. Dersom døgn- og poliklinisk virksomhet betraktes under ett viser tallene at HNT utmerker seg med en profil med høyest forbruk av døgnbehandling og lavest forbruk av poliklinikk. Samlet virksomhet psykisk helsevern for barn og unge I figur 4.14 presenteres en oversikt over hvor mange pasienter per 10 000 innbyggere som har vært i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge i 2012 enten som døgnbehandling, poliklinisk kontakt eller begge deler.
19 Figur 4.14 Antall pasienter per 10 000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Midt- Norge 2012 psykisk helsevern for barn og unge etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Når forbruket måles i antall pasienter som har fått enten døgnbehandling eller poliklinisk behandling eller begge deler per 10 000 innbyggere har HMN et lavere forbruk enn landet samlet. Høyest forbruk har HNT bosted mens lavest har HMR bosted når antall pasienter er mål for forbruket. Det understrekes at det ikke er korrigert for behovsforskjeller i disse forbrukstallene. Oppsummering forbruk psykisk helsevern Det er ikke noe helhetlig mål for forbruket i psykisk helsevern. I psykisk helsevern for voksne er det relativt stor forskjell i forbruksnivå mellom bostedsområdene i Midt-Norge og forskjellene har blitt større fra 2011 til 2012. Forbruksnivået er her målt ved antall utskrivninger og polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år og over. HMR og StOlav bosteder har begge hatt en økning av forbruket av døgnbehandling, mens HNT bosted har hatt en nedgang. Vi ligger høyere enn landet i forbruk av døgnbehandling og forskjellen mot landet har økt i tidsrommet. I forbruket av polikliniske tjenester er forskjellene noe mindre, men de har økt i fra 2011 til 2012 her også. HMN ligger betydelig lavere enn landet samlet i forbruk av polikliniske tjenester, og denne forskjellen har blitt noe større fra 2011 til 2012. Det kan derfor oppsummeres med at i psykisk helsevern for voksne har forskjellene i forbruk mellom bostedsområdene økt noe og forskjellene er store i utgangspunktet. Samtidig har forbruket i Midt-Norge en profil der døgnbe-
20 handlingen er høyere enn forbruket for landet og det polikliniske forbruket lavere enn landet. Dette er ikke nødvendigvis en ønsket profil innenfor psykisk helsevern. HNT bosted utmerker seg i positiv retning her da de i utgangspunktet har et lavt forbruk av døgnbehandling i forhold til landet og samtidig har hatt en nedgang fra 2011 til 2012. De ligger fortsatt lavt i forhold til landet for poliklinikk også, men hadde en økning i raten for poliklinikk. I det psykiske helsevernet for barn og unge ble det ikke presentert endringstall i SAMDATArapporten. Her kan vi bare oppsummere med at det er relativt stor forskjeller mellom bostedsområdene. Samtidig ser vi at HMN har et høyt forbruk av døgnbehandling i forhold til landet, mens forbruket av poliklinikk er høyt i forhold til landet. Unntaket her er HNT som har et lavt forbruk av poliklinikk i forhold til landet og de andre bostedsområdene i Midt-Norge. 4.3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Som i psykisk helsevern har vi ikke tilgang på pasientdata fra NPR for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det betyr at forbruksoversiktene her også er basert på SAMDATA- indikatorer for forbruk. Det er kun presentert tall for 2012 i SAMDATA-rapporten, med prosentvis endring fra 2011 for innleggelser og polikliniske konsultasjoner per 10 000 og 1 000 voksne innbyggere (18 år og over). Døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling I figur 4.15 presenteres en oversikt over antall pasienter og antall innleggelser per 10 000 innbyggere 18 år og over etter bostedsområde i Midt-Norge 2012.
21 Figur 4.15 Antall pasienter og innleggelser per 10 000 innbyggere 18 år og over for pasienter bosatt i Midt-Norge 2012 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Figuren viser at HMN er nær landsgjennomsnittet for begge målene for døgnbehandling. forskjellene internt i regionen er imidlertid betydelige der HMR bosted ligger høyest og HNT bosted ligger lavest. Dette gjelder for begge målene. SAMDATA-rapporten viser også prosentvis endring for innleggelsesraten og den viser at både HMR bosted og StOlav bosted har hatt en nedgang i raten på henholdsvis 7 og 10 prosent mens HNT bosted har hatt en økning i raten på 6 prosent. Dette betyr at det har blitt noe mindre forskjeller fra 2011 til 2012. Poliklinisk virksomhet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 4.16 viser en oversikt over antall konsultasjoner med refusjon, inkludert rus i PH, per 1 000 innbyggere 18 år og over etter bostedsområde for 2012.
22 Figur 4.16 Antall konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år og over for pasienter bosatt i Midt-Norge 2012 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling etter bostedsområde. Kilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012 Forbruket av polikliniske tjenester i rusbehandlingen er betydelig lavere i Midt-Norge enn for landet samlet. Forbruksforskjellene mellom bostedsområdene er imidlertid små. Prosentvis endring fra 2011 viser at HMR bostedsområde hadde en nedgang på 5 prosent mens ratene for StOlav og HNT bosteder økte med henholdsvis 4 og 7 prosent. Det betyr at det har vært en utjevning av forbruket av polikliniske tjenester i rusbehandlingen i Midt-Norge. Forbruksraten i HMN samlet er betydelig lavere enn tilsvarende tall for landet samlet. Dersom HMN skulle hatt samme rate som gjennomsnittet for landet, måtte antall konsultasjoner øke med om lag 15 000 i 2012. Dette er en økning på om lag 40 prosent i forhold til det faktiske antallet konsultasjoner. Oppsummering tverrfaglig spesialisert rusbehandling Rusbehandlingen var i 2012 et eget HF i HMN og ble særfinansiert. Dette betyr at det ikke lå noen insentiver til utligning av forbruksforskjeller mellom bostedsområdene i Midt-Norge. Rusbehandlingen er nå integrert i HF-ene og vil etter hvert bli finansiert på samme måte som de andre sektorene (tidligst i inntektsfordelingen for 2015). Det er derfor interessant å følge utviklingen i forbruksnivå for denne sektoren også. SAM DATA-indikatorene viser at det er relativt store forskjeller i forbruksrater for døgnbehandlingen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i HMN. Dette gjelder både når antall døgnpasienter og antall innleggelser måles i forhold til den voksne befolkningen. HMR bosted har det høyeste forbruket, mens HNT bosted ligger lavest. Gjennomsnittet i Midt-Norge er imidlertid nær landet som helhet for døgnbehandlingen. De prosentvise endringene som er presentert i SAMDATA viser at det har blitt noe mindre forskjeller enn tilsva-
rende tall for 2011. Det polikliniske forbruket er relativt likt mellom bostedsområdene i Midt- Norge, men ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for landet. 23
Vedlegg 1 Forbruksrater etter tilbyder og bostedsområder 2011 24
Vedlegg 2 Behovsindekser for psykisk helsevern 2011 og 2012 25