Plantyper Alle typer planer lages for å imøtekomme krav og råd fra myndighetene, slik som gode uteoppholdsarealer, god trafikksikkerhet, gode støyforhold ute og inne, næringsareal på strategiske steder og mye mer. Det er ulik detaljeringsgrad for de ulike plantypene. De minst detaljerte er størst og ligger øverst i planhierarkiet. De mest detaljerte ligger nederst. I noen tilfeller går en prosess gjennom alle plantypene, og i andre tilfeller «hopper» man over ett eller flere trinn. For eksempel kan en byggesak behandles direkte fra kommuneplan, mens en i andre tilfeller krever at tiltaket er i tråd med alle de fire plantypene før byggesaken kan behandles. Ulike plantyper, lagt opp som hierarki etter detaljeringsgrad: 1. Kommuneplan 2. Kommunedelplan 3. Områdereguleringsplan 4. Detaljreguleringsplan 5. (byggesak) Kommuneplan og kommunedelplan Utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 11. Hele kommunen skal inngå i en kommuneplan. I Ringerike har gjeldende kommuneplan et «hull», men dette er vi i gang med å tette igjen. En kommuneplan er lite detaljert, og viser større flater med hovedformål, for eksempel boligbebyggelse, friområde eller industri. I en kommunedelplan inngår deler av kommunen. Det kan for eksempel være Ådalsfjella eller Hønefoss. En kommunedelplan er mer detaljert enn en kommuneplan.
Områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan Utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 12. En områdereguleringsplan kan være ganske stor, noen eksempler fra Ringerike nå er Kunnskapsparken Ringerike og Soknedalsveien 5-27, som er henholdsvis ca 167 daa og ca 35 daa. En områdereguleringsplan er kommunens plan, men forslaget kan likevel komme fra en privat forslagsstiller, slik som i Soknedalsveien 5-27. Områdeplan brukes for større områder som bør ses i sammenheng, og det stilles ofte krav til detaljreguleringsplan for hele eller deler av området før det kan leveres byggesøknad. En områderegulering deler det som for eksempel var en stor gul flate i kommuneplanen opp i grønne, gule og grå flater. Det er også mulig å lage områdereguleringer som er så detaljerte at det ikke stilles krav til detaljregulering før byggesøknad. En detaljreguleringsplan kan variere i størrelse, de minste er bare 3-4 daa. En detaljregulering er så detaljert at neste skritt er en byggesøknad med detaljerte tegninger av byggene som er tenkt. En detaljreguleringsplan viser hvor store de ulike arealene skal være, for eksempel hvor store uteoppholdsarealet til en boligblokk skal være eller hvor stor parkeringsplassen skal være foran en butikk. Den regulerer også høyden på bygg, hvor mange boenheter eller m 2 med næring som er tillatt, og mange andre ting.
Planprosess 1. Forhåndskonferanse Oppstartsmøte Grunneier tar kontakt med kommunen angående ønske om å utvikle eiendom. Kommunen avgjør om det kreves reguleringsplan før byggesak i hvert enkelt tilfelle. Om det kreves reguleringsplan ber kommunen grunneier leie en konsulent med fagkunnskap på reguleringsplaner og planprosesser for å følge opp krav i plan- og bygningsloven. Grunneier og konsulent omtales deretter som «forslagsstiller». Det kreves reguleringsplan i tilfeller der utviklingsplanene ikke er i tråd med kommuneplan, der det er krav i kommuneplan om reguleringsplan og der planene er av en viss størrelse. I noen tilfeller gjennomføres en forhåndskonferanse hvor grunneier blir informert om planprosesser og forventninger osv. I alle tilfeller gjennomføres et oppstartsmøte, som er lovpålagt. Et oppstartsmøte skal sikre at alle aktuelle parter i kommunen blir informert om utviklingsplanene og får mulighet til å komme med sine innspill på et tidlig tidspunkt. For eksempel kan dette være vann- og avløpssituasjonen i området, mistanke om forurensa grunn eller bekymring for barnehage-/skoleplasser i området.
2. Forhåndshøring I noen planprosesser gjennomfører vi en forhåndshøring. Dette er ikke lovpålagt, men gir politikerne mer «kjøtt på beinet» når de skal vurdere om planarbeidet skal startes opp eller ikke. Forhåndshøring brukes i tilfeller der det er store eller kontroversielle planer som er tenkt starta. Ved forhåndshøring sendes en kort beskrivelse av planområdet, utviklingsplanene, tenkte konsekvenser og planprosessen sendes ut til aktuelle myndigheter og parter i kommunen, og noen ganger også naboer. Beskrivelsene er laga av forslagsstiller. 3. Utarbeiding av utkast til planprogram og saksframlegg til politisk behandling (politisk oppstart) Forslagsstiller utarbeider utkast til planprogram som inneholder en plan for planarbeidet og oversikt over konsekvenser som skal utredes i planarbeidet. Saksbehandler skriver saksframlegg som skal legges fram for politikerne som deres grunnlag for å vurdere om planarbeidet skal startes eller ikke. Innspill innsendt etter eventuell forhåndshøring oppsummeres og vurderes av forslagsstiller og rådmannen. Politikerne kan vedta at planarbeidet skal startes, at planarbeidet skal utsettes fordi de ønsker noe annerledes ved planen eller at planarbeidet skal stoppes fordi de ikke ønsker utviklinga planen legger opp til. 4. Utkast til planprogram sendes på høring/planarbeidet stoppes Om det blir vedtatt at planarbeidet skal starte sendes utkastet til planprogram på høring sammen med de andre saksdokumentene (saksframlegg og protokoller fra politiske møter). Høringsbrevet sendes berørte naboer i tillegg til aktuelle myndigheter og parter i kommunen. Fristen for innsending av innspill skal være seinest seks uker fra brevet sendes ut. Høringer/offentlig ettersyn skal varsles i brev til berørte parter og i lokalavis og på nett. Det bes om innspill til utkastet til planprogram og til de generelle utviklingsplanene. Om det kommer innsigelser fra myndighetene med innsigelsesmyndighet må disse løses før planprosessen kan gå videre.
5. Ferdigstillelse av planprogram og saksframlegg til politisk behandling. Fastsatt planprogram sendes de som har sendt innspill etter oppstart Forslagsstiller ferdigstiller planprogrammet i henhold til innspill som er innsendt i høringsperioden. Saksbehandler skriver saksframlegg for fastsetting av planprogram. Innspill innsendt etter oppstart oppsummeres og vurderes av forslagsstiller og rådmannen. Det reviderte planprogrammet legges ved til politisk behandling. Fastsatt planprogram skal sendes de som har sendt innspill til kommunen etter oppstart av planarbeidet. Eventuelle innsigelser må løses opp i. 6. Planforslag med konsekvensutredning utarbeides og legges ved saksframlegg til politisk behandling (1. gangsbehandling) I henhold til fastsatt planprogram utarbeides planforslag og konsekvensutredning av forslagsstiller. Planforslaget skal bestå av plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Eventuelle undersøkelser og analyser som skal gjøres blir gjort i denne perioden. Dette kan for eksempel være støyundersøkelser, arkeologiske undersøkelser og grunnundersøkelser. Saksbehandler skriver saksframlegg hvor planforslaget forklares og rådmannens anbefaling kommer fram. Politikerne kan vedta det rådmannen anbefaler i sitt saksframlegg, eller de kan velge å vedta noe annet. Politikerne kan også velge å sende planforslaget tilbake for ny revidering. Eventuelle innsigelser må løses opp i. 7. Planforslag sendes på høring Etter vedtak i de politiske utvalgene skal planforslaget sendes på høring til de samme som ved oppstart og eventuelt andre som har vist
sin interesse i høringsperioden. Fristen for innsending av innspill til planforslaget skal være minimum seks uker fra høringsbrev sendes ut/annonse offentliggjøres. Høringer/offentlig ettersyn skal varsles i brev til berørte parter og i lokalavis og på nett. Om det kommer innsigelser fra myndighetene med innsigelsesmyndighet må disse løses før planprosessen kan gå videre. 8. Planforslag revideres i henhold til innkomne merknader Etter at høringsperioden etter 1. gangsbehandling er over oppsummerer og kommenterer forslagsstiller innkomne innspill og reviderer planforslaget i henhold til innspillene, eventuelt redegjør for innspillene. I noen tilfeller vil innspillene kreve store endringer, eller andre forhold gjør at store endringer kreves(for eksempel økonomi), slik at planforslaget må 1. gangsbehandles på nytt og sendes på en ny høring. Eventuelle innsigelser må løses opp i. 9. Planforslag legges ved saksframlegg til politisk behandling og endelig vedtak av reguleringsplan (2. gangsbehandling) Når planforslaget er ferdigstilt skriver saksbehandler saksframlegg for endelig vedtak av reguleringsplanen (2. gangsbehandling). Saksbehandler kommenterer da innspillene på samme måte som ved oppstart om forhåndshøring ble gjennomført, og ved fastsetting av planprogrammet og ved 1. gangsbehandling. Politikerne velger da om de vil vedta reguleringsplanen eller ikke. Politikerne har mulighet til å ikke ville vedta planen, og planforslaget kan da revideres igjen. 10. Melding om vedtatt plan Kunngjøring av vedtatt plan gjøres via brev og annonsering på nett og i lokalavis slik som ved tidligere høringer. Det er mulig å klage på vedtaket, og reguleringsplanen vil da ikke kunne iverksettes før klagesaken er avklart. Kommunen kan velge å avvise klagen om kommunen mener avsender ikke har klagerett eller at klagen er basert på feil grunnlag (for eksempel hvis debatten er tatt tidligere), eller kommunen kan velge å behandle klagen. Etter behandling av klagen kan den enten tas til følge eller avslås. Fylkesmannen får vedtak i klagesaker oversendt til kontroll.
Beslutningsmyndighet Kommunen er planmyndighet og har ansvar for at planprosesser foregår på riktig måte (plan- og bygningsloven) og at alle hensyn og tema utredes og avveies. I kommunen har saksbehandlere og administrasjon blant annet ansvar for å belyse saker for kommunens politikere. Politikerne tar avgjørelser som blant annet oftest innebærer at noen forhold prioriteres, da det sjelden er mulig at alle hensyn kan tas. Kommunens beslutningsmyndighet begrenses av statens og regionale myndigheters mulighet for å gripe inn i prosessene. De ulike myndighetene har ansvar for ulike fagområder og ser etter at hensynet til disse ivaretas på tilfredsstillende måte.