haugesund sparebank årsrapport 2013

Årsrapport 2013

haugesund sparebank årsrapport 2013 Innholdsfortegnelse Rådhuset i Haugesund. VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 4 ADM. BANKSJEF: SOLID ØKONOMISK UTVIKLING... 5 HOVEDTALL 2013 2012... 6 ÅRSBERETNING 2013... 8 1. INNLEDNING... 8 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN... 9 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE... 13 4. RENTEUTVIKLINGEN... 14 5. FORVALTNINGSKAPITALEN... 16 6. INNSKUDD... 16 7. UTLÅN OG GARANTIER... 18 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR... 20 9. VERDIPAPIRER... 20 10. RESULTATREGNSKAP... 22 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET... 24 12. VIRKSOMHETSSTYRING... 24 13. RISIKOSTYRING... 26 14. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET... 29 15. LIKESTILLING / DISKRIMINERING... 30 16. SAMFUNNSANSVAR... 30 17. FRAMTIDEN... 31 18. AVSLUTNING... 32 STYRET... 33 RESULTATREGNSKAP... 34 BALANSE... 36 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Denne årsrapporten er produsert ved Haugesund Bok og Offset AS som er et miljøsertifisert trykkeri. For mer informasjon om miljømerket se: www.hbo.no Årsrapporten er levert av: Vormedal Forlag (www.vormedalforlag.no) Layout/design: Haugesund Bok og Offset AS, Reidun Nappen Trykk: Haugesund Bok og Offset AS Foto: Bilder hvor fotografens navn ikke er nevnt er tatt av: Tor Inge Vormedal Forsidebilde: Haraldstøtten resultatanalyse 2009 2013... 38 balanseutvikling 2009 2013... 39 KONTANTSTRØMOPPSTILLING... 39 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2013... 40 REVISORS BERETNING... 56 KONTROLLKOMITEENS BERETNING 2013... 57 organisasjonskart... 58 bankens administrasjon... 59 TILLITSVALGTE... 60 vedlegg: situasjonen i haugesundregionen... 62 2 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 3

VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER Adm. banksjef SOLID ØKONOMISK UTVIKLING VISJON Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder KAPITALDEKNING Bankens mål på kapitaldekning er pr utløpet av 2015: Ren kjernekapital 15%, kjernekapital 16,5% og ansvarlig kapital 18,5%. SAMARBEID MED ANDRE FINANSINSTITUSJONER Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank. Sist revidert 28.11.13. - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester ENGASJEMENT OVERFOR NÆRINGSLIVET Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5% av bankens totale utlånsmasse. Innenfor eiendomsdrift er grensen 20%. Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20% av bankens ansvarlige kapital. KOSTNADER Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. EGENKAPITALRENTABILITET Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. LIKVIDITET Bankens innskuddsdekning (sum kundeinnskudd i % av brutto bokførte utlån) skal utgjøre minst 85%. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. VERDIPAPIRER Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal normalt være strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper etc. Plasseringene samlet skal ikke overstige 1,5% av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat og obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente og kredittrisiko. Haugesund Sparebank kan se tilbake på et år med god innskuddsvekst, mange nye kunder og et godt resultat. Dette gjør at vi står solid rustet overfor myndighetenes krav til økt soliditet. I løpet av 2013 fikk Haugesund Sparebank 1.541 nye kunder. Denne positive trenden med stor tilvekst av nye kunder har vart over flere år. Vi tar dette som et tegn på at folk setter pris på vår service og lokale tilknytning, samtidig som vi er konkurransedyktige i forhold til de store finansforetakene. Ved utgangen av 2013 hadde Haugesund Sparebank en forvaltningskapital på over åtte milliarder kroner, det vil si en vekst på 4 prosent sammenlignet med året før. 36 prosent av bankens innskudd og utlån er fra kunder bosatt i kommunene der banken har avdelingskontorer; Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Denne andelen har vært økende de senere årene og viser at Haugesund Sparebank er en lokalbank for hele regionen. Banken hadde et driftsresultat før skatt på 74,4 millioner kroner i 2013. Det er en økning på 10,2 millioner kroner fra året før. Resultatet og regnskapet for 2013 bidro til en god utvikling i Haugesund Sparebanks kapitaldekning og soliditet. Den rene kjernekapitalen økte med 1,07 prosentenhet til 14,97 prosent, mens kapitaldekningsprosenten nå utgjør 19,97 prosent. Det er mer enn bankens målsetting som er 18,5 prosent innen utgangen av 2015. Myndighetene innførte i 2013 en rekke nye krav som skjerper bankenes behov for kjernekapital og ansvarlig kapital i årene som kommer. Selv om dette har medført noe høyere utlånsrente og litt lavere utlånsøkning, er alle i det lange løp tjent med solide banker. Det er bekymringsfullt at norske husholdningers gjeld også i 2013 steg raskere enn inntektene. Kombinert med at både inflasjonen og veksten i norsk økonomi har vært svakere enn ventet, medførte dette at Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent i hele 2013. Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge kombinert med svakere vekst i økonomien og lavere rente hos våre viktigste handelspartnere, gjør at sentralbanken signaliserer at styringsrenten skal holdes lav lenger enn tidligere antatt. En mulig økning i styringsrenten er først ventet å komme i midten av 2015. Den økonomiske situasjonen til våre handelspartnere i utlandet preger også vår lokale industri og arbeidsplasser. Som vedlegg til årsrapporten 2013 finnes en oversikt over den økonomiske situasjonen for noen av de viktigste næringene i regionen. Det er gledelig å konstatere at arbeidsledigheten i regionen er lav, og at blant annet både verftsindustrien og skipsfartsnæringen har hatt en god utvikling. Haugesund Sparebank har også i 2013 vært en betydelig bidragsyter til lokale lag og foreninger innenfor både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I fjor betalte banken ut over 10 millioner kroner i sponsorstøtte til nærmere 150 foreninger og lag i bankens markedsområde. På denne måten bidrar banken positivt i regionen, samtidig som dette er en god og viktig markedsføring av banken. En rekke av de nye kundeforholdene i banken i 2013 har sitt utgangspunkt i bankens sponsoraktivitet og avtaler. Det ble også utbetalt 2 millioner kroner fra bankens gavefond til viktige allmennyttige formål i 2013. Avslutningsvis vil jeg få rette en stor takk til våre kunder, forretningsforbindelser og samarbeidspartnere og ikke minst våre tillitsvalgte og ansatte. Alle har bidratt til det gode resultatet som gjør at Haugesund Sparebank er en konkurransedyktig, kundeorientert og selvstendig sparebank med lokal forankring i regionen. Haugesund 5. mars 2014 30 4 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 5

HOVEDTALL 2013 2012 (beløp i hele 1.000 kroner) RESULTATREGNSKAP 2013 2012 1.000 kr. % 1.000 kr. % Renteinntekter og lignende inntekter 369 502 4,41 346 094 4,70 Rentekostnader og lignende kostnader 199 090 2,38 192 511 2,61 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 170 412 2,03 153 583 2,09 Utbytte 4 809 0,06 4 720 0,06 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 39 048 0,47 31 486 0,43 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4 165 0,05 3 638 0,05 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer 3 108 0,04 1 471 0,02 Andre driftsinntekter 3 002 0,04 1 950 0,03 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 45 802 0,56 35 989 0,49 SUM DRIFTSINNTEKTER 216 214 2,59 189 572 2,58 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 47 305 0,56 46 920 0,64 Administrasjonskostnader 37 859 0,45 34 215 0,46 Ordinære avskrivninger 6 503 0,08 6 322 0,09 Andre driftskostnader 14 976 0,18 14 091 0,19 SUM DRIFTSKOSTNADER 106 643 1,27 101 548 1,38 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 109 571 1,32 88 024 1,20 - tap på utlån, garantier mv. 38 493 0,46 25 759 0,35 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 71 078 0,86 62 265 0,85 Nedskr./revers. av nedskr. og gevinst/tap verdipapirer anleggsmidler 3 271 0,04 0 0,00 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT 74 349 0,90 62 265 0,85 Skatt på ordinært resultat 20 704 0,25 19 078 0,26 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 53 645 0,65 43 187 0,59 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 8 378 022 7 369 991 (beløp i hele 1.000 kroner) BALANSE 2013 2012 Endring 1.000 kr. 1.000 kr. % Forvaltningskapital 8 287 535 7 971 867 3,96 Innskudd fra kunder 6 233 686 5 904 100 5,58 Utlån brutto inklusiv overført Verd Boligkreditt AS 8 238 044 7 719 284 6,72 Utlån overført Verd Boligkreditt AS 1 423 545 850 408 67,40 Utlån (brutto) banken 6 814 499 6 868 876-0,79 Sum nedskrivninger på utlån 69 900 55 904 Herav nedskrivninger på grupper av utlån 20 000 20 000 Totale nedskrivninger i % av utlån 1,03 0,81 Ansvarlig kapital (tellende) 898 721 845 917 Kapitaldekningsprosent 19,97 18,89 Kjernekapitalprosent 18,52 17,46 Ren kjernekapitalprosent 14,97 13,90 Fiskerne i Torgbakken med Vår Frelsers kirke i bakgrunnen. 6 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 7

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 1. INNLEDNING Haugesund Sparebank sitt resultat før skatt økte i 2013 med 12,1 millioner kroner og utgjorde 74,3 millioner kroner hvorav det er avsatt 20,7 millioner kroner til skatt. Det er foreslått avsatt 2 millioner til gavefond, mens 51,6 millioner kroner bidrar til en solid styrking av Sparebankens fond og kapitaldekning. Bankens brutto utlånsøkning, inkludert overførte lån til Verd Boligkreditt AS er på 6,7 prosent, mens innskuddsøkningen er på 5,6 prosent. Banken har en god innskuddsdekning på over 91 prosent. Bankens rene kjernekapital er nå styrket til nærmere 15 prosent, mens den ansvarlige kapitalen er på nærmere 20 prosent. Dette er en utvikling som er bedre enn den som framkommer i bankens planer og budsjetter. Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens resultat og utvikling bidrar til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kunder og lokalsamfunn. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på ca. 8,3 milliarder kroner. Banken selger både liv- og skadeforsikringsprodukter fra Frende Forsikring. Vi har samarbeid med Norne Securities AS om verdipapirhandel, og har et viktig samarbeid med boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. Vi formidler leasingprodukter fra Brage Finans AS og langsiktige lån til næringslivskunder fra Eiendomskreditt AS. Banken er medeier i alle disse selskapene sammen med flere andre sparebanker. 1. februar 2011 ble Eiendomsmegler A AS etablert med lokaler i bankens nabobygg, Haraldsgaten 117 i Haugesund. Eiendomsmegler A AS er blitt en betydelig aktør i det lokale eiendomsmarkedet, og etablerte mot slutten av 2013 også samarbeid med Haugesund Boligbyggelag om salg av borettslagsleiligheter. Haugesund Sparebank, som har 31 prosent av aksjene i Eiendomsmegler A AS, har derved ytterligere styrket sin posisjon i det lokale markedet. Samarbeidet med de 8 andre sparebankene innenfor DSS, De Samarbeidende Sparebanker, har stor betydning for Haugesund Sparebank. DSS - samarbeidet består av sparebankene Lillesands Sparebank, Spareskillingsbanken (ny fra 2014), Søgne og Greipstad Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank, Haugesund Sparebank, Etne Sparebank, Voss Sparebank og Luster Sparebank. Haugesund Sparebank har blant annet en utvidet koordinerende rolle i dette samarbeidet, spesielt overfor den felles IT leverandøren, EVRY. I desember 2012 avtalte DSS - bankene en videreføring og utvidelse av avtalen med EVRY. Avtalen løper i 4 år. DSS bankene har også en viktig rolle som aksjonærer og brukere av de sparebankeide selskapene Frende, Norne, Verd, Brage og Eiendomskreditt. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Haugesund Sparebank fikk i fjor 1.541 nye kunder. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. I de siste årene har banken rekruttert mange nye medarbeidere med god utdannelse fra høyskole og universitet. Samtidig har det vært stor interesse blant de ansatte for den nye autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. 22 av bankens ansatte har nå eksamen som Autorisert Finansiell Rådgiver. Bankens resultater de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2013 betalte banken over 10 millioner kroner i sponsorstøtte i forbindelse med samarbeidsavtaler med nærmere 150 foreninger og lag i bankens markedsområde. Det ble også utbetalt 2 millioner kroner fra bankens gavefond til allmennyttige formål. 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Internasjonalt Veksten internasjonalt tok seg opp i løpet av fjoråret og var ifølge Finans Norge bredt basert, men veksttakten er fortsatt moderat samtidig som det er store forskjeller mellom ulike land. Det ser dermed ut til at den ekspansive pengepolitikken som har vært ført de senere årene i noen grad har begynt å gi utslag i økt økonomisk vekst. I eurosonen synes den akutte statsgjeldskrisen å være under kontroll. Euroøkonomiene begynte så vidt å vokse i andre halvdel av 2013, etter seks strake kvartaler med nedgang. Forskjellene var imidlertid store innad i euroområdet, og spenner fra klar vekst i Tyskland til svært beskjeden utvikling i Italia og Frankrike. Blant landene utenfor euroområdet har den danske økonomien knapt vokst på tre år. Også i Sverige stagnerte øko nomien det siste året. Gjennom programmet Outright monetary transactions (OMT) har den europeiske sentralbanken lykkes med å dempe risikoen for at land går konkurs. Dermed er det blitt bedre tilgang til kapital for banker og bedrifter. Fortsatt har imidlertid både Italia, Portugal og Kypros statsgjeld på rundt 120 prosent av BNP, mens den i Hellas er på hele 170 prosent. Også USA og Japan har svært høy statsgjeld, og ifølge Statistisk sentralbyrå kan en derfor vente stram finanspolitikk i OECD området i lang tid framover. Japan har ført en svært ekspansiv økonomisk politikk siden høsten 2012, noe som har bidratt til et markert oppsving i økonomien. Blant framvoksende økonomier er bildet blandet. Veksten i Kina tiltok gjennom 2013, mens India og Mexico sliter med svært lav vekst. Den amerikanske sentralbanken besluttet i desember 2013 å starte nedtrappingen av sine månedlige obligasjonskjøp i markedet. Reduksjonen, på 10 milliarder USD, innebærer at verdipapirkjøpene nå beløper seg til 75 milliarder amerikanske dollar per måned. Flere markedsaktører forventer en ytterligere nedtrapping av oppkjøpsprogrammet gjennom 2014 og at obligasjonskjøpene trolig vil avsluttes helt mot slutten av året. Haugesund Sparebanks lokaler i Sandeid. Westcon i Ølensvåg er en av hjørnesteinsbedriftene i Vindafjord. 8 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 9

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 For verdens største økonomier synes 2013, ifølge Finans Norge, å ha gitt et skifte fra resesjon og lavkonjunktur til vekst, men fortsatt er det mye som gjenstår. Blant annet er arbeidsledig heten fortsatt på svært høye nivåer i USA og Europa, og sentralbankene holder rentene på rekordlave nivåer. Dette kommer trolig til å vedvare helt til aktiviteten og nøkkelindikatorene tar seg ytterligere opp. For Norge vil imidlertid bedringen av veksten hos våre handelspartnere samt en svak krone kunne bidra til å stimulere norsk eksportvirksomhet. Norsk økonomi Gjennom fjoråret bremset veksten i norsk økonomi noe opp og BNP for Fastlands-Norge anslås å ha økt med 1,8 prosent i 2013 ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Det innebærer en markert nedgang fra 2012 hvor veksten var 3,4 prosent. Etter å ha nådd svært sterke nivåer mot slutten av 2012, svekket kronen seg gjennom 2013. Arbeidsmarkedet utviklet seg i en noe svakere retning, men arbeidsledigheten er fortsatt svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Ledigheten kan imidlertid øke noe framover. Lønnsveksten er anslått til å ende på 3,5 prosent for fjoråret, noe lavere enn forventet. Norges Bank anslår omtrent uendret lønnsvekst de neste årene. Norge kjennetegnes som en liten og åpen økonomi, hvilket betyr en stor andel eksport og import. For eksportindustrien har den høye innenlandske kostnadsveksten samt den sterke kronekursen dempet utviklingen de siste årene. I Norges Banks regionale nettverk meldte kontaktbedriftene om en gradvis nedjustering av sine forventninger om fremtidig vekst i løpet av fjoråret. Samtidig ble også andelen av bedrifter i nettverket som rapporterer om kapasitetsproblemer redusert. Nedgang i produksjonsveksten har vært bredt basert innenfor de fleste næringer som industri, bygg og anlegg, tjenester og varehandel. I løpet av 2013 har imidlertid en svekket krone lettet situasjonen for de eksportrettede næringene. Oljeleverandørnæringen meldte om markert vekst også i fjor, riktignok noe lavere enn forventet. Tendensen med litt svakere vekst forventes å fortsette og baserer seg på innrapportering fra næringen om svakere vekst i etterspørsel, økende konkurranse og høy kapasitetsutnytting. Veksten i petroleumsinvesteringene var fortsatt sterk gjennom fjoråret, anslagsvis nær 16 prosent, men etter flere år med kraftige vekstbidrag forventes en tydelig avdemping framover, med kun 5 prosent vekst i 2014 ifølge Statistisk sentralbyrå. Eksportnæringen har hatt en moderat vekst som antas å fortsette i tiden framover. Fjorårets vekst var i særlig grad knyttet til petroleumsrelatert eksport. Konsumveksten utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Særlig var det fall i husholdningenes varekonsum i andre og tredje kvartal, mens tjenestekonsumet og konsum i utlandet har holdt seg oppe. På årsbasis anslår Statistisk sentralbyrå en vekst i privat konsum på 2,3 prosent i 2013, ned fra 3,0 prosent i 2012. Finans Norges Forventningsbarometer har gjennom fjoråret vist en fallende tendens blant nordmenns syn på landets og egen økonomi. Særlig falt troen på landets økonomi, mens forventningene rundt husholdningenes egen økonomi fortsatt holder seg på et relativt høyt nivå. Arbeidssituasjonen oppleves som trygg og husholdningene gir uttrykk for å ha kontroll på egen økonomi. Spareraten har økt ytterligere, til noe under 9 prosent, og forventes å holde seg på dette nivået også i årene som kommer. Det er flere årsaker Haugesund Sparebank er sponsor for motorsportmiljøet i Vikedal. Her ser vi fra NM-runde i Rally-cross i Vikedal den 26. mai 2013. Dekket til Gudrunplattformen forlot Aibels anlegg i Haugesund den 17. juli 2013. til økt sparing blant husholdningene, men en relativt høy gjeldsbelastning, demografiske endringer, noe svekket forbrukertillit og pensjonsreformen er trolig noen av forklaringsfaktorene. Prisveksten tok seg noe opp i 2013. På årsbasis økte den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og eksklusive energivarer (KPI-JAE) med 1,6 prosent mot 1,2 prosent i 2012. Boligprisene har vokst betydelig over flere år, men prisveksten avtok markert gjennom 2013. Ved inngangen til fjoråret var tolvmånedersveksten i bruktboligprisene 8,5 prosent. Veksttakten falt jevnt gjennom 2013 og tolvmåneders veksten var -0,6 prosent i desember. Byggeaktiviteten, som har vært høy de siste par årene med rundt 30.000 igangsatte boliger på årsbasis, falt i 2013. Ifølge boligprodusentenes indeks falt igangsettingen av nye boliger med om lag 6 prosent i fjor og nyboligsalget falt med 12 prosent. En generell oppbremsing i norsk økonomi og litt lavere lønnsvekst i kombinasjon med at publikum kan tenkes å oppfatte prisnivået som høyt, er trolig noen av årsakene til omslaget i boligmarkedet. Selv om boligprisene har kommet opp på et høyt nivå, kan utviklingen i stor grad forklares med fundamentale forhold. Norges konkurranseevne, målt ved bytteforholdet mot utlandet, har bedret seg markert de siste femten årene, og har resultert i høy inntektsvekst og stor etterspørsel etter boliger. Høye byggekostnader og nedgang i boligpriser vil kunne føre til at byggeprosjekter ikke gjennomføres og at kapasiteten i bygge- og anleggssektoren reduseres. Med fortsatt befolkningsvekst i pressområdene i og rundt de største byene vil en etter hvert kunne oppleve en større skjevhet mellom etterspørsel og tilbud, noe som kan bidra til økt prispress på lengre sikt. Haugesundregionen Ved utgangen av 2013 hadde Norge en samlet arbeidsledighet på 3,5 prosent mot 2,4 prosent året før. Ved utgangen av fjoråret var det registrert 5.050 arbeidsledige i Rogaland og 5.774 arbeidsledige i Hordaland. Dette utgjør 2,0 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland og 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Hordaland. De fleste kommunene i Haugesundregionen og Sunn hordland har en arbeidsledighet på mellom 2 og 2,8 prosent. I Haugesund var arbeidsledigheten ved utgangen av 2013 på 3,2 prosent. (Kilde: SSB og NAV) Den maritime næringen i Haugesundregionen og Sunnhordland hadde en omsetningsvekst på 17 prosent i 2013 til 48 milliarder kroner. Som landets ledende sjøfartsby, er Haugesund sentrum for den maritime aktiviteten i regionen både i form av antall sysselsatte og omsetning. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2013 for 15,6 milliarder kroner og sysselsatte 7.015 personer. Stor aktivitet i Nordsjøen gjorde at den lokale verftsindu strien økte sin omsetning med 27 prosent i 2013 til 17,9 milliarder kroner. Utsiktene for den lokale verftsindustrien er imidlertid usikre. I forbindelse med Statoils lansering av årsregnskapet for 2013, varslet selskapet omfattende spare planer som både vil påvirke investeringene i Nordsjøen og ikke minst vedlikeholdsarbeidet. Ved utgangen av 2013 hadde Aibel i Haugesund 2.124 ansatte. 10 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 11

12 ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 Både i form av faste arbeidsplasser og investeringer er Kårstøanlegget i Tysvær blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. I løpet av de siste seks årene er det investert over ti milliarder kroner på oppgradering av anlegget. I 2013 hadde Statoil på selve Kårstøanlegget i underkant av 800 fast ansatte. I tillegg kommer rundt 500 ansatte fra innleide firmaer som driver med mer eller mindre fast vedlikehold. Fortsatt lave aluminiumspriser gjorde at Hydro Karmøy fikk et svakt resultat i 2013. Av en omsetning på 4,3 milliarder kroner fikk Hydro Karmøy et driftsresultat på 43 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2012 var 4,8 milliarder i omsetning og et driftsresultat på 74 millioner kroner. Ved utgangen av 2013 hadde Hydro Karmøy 700 ansatte. Industribedriften Westcon Group, med hovedkontor i Ølensvåg i Vindafjord, hadde i fjor en omsetning på 2,4 milliarder kroner. Av selskapets totalt 1250 ansatte arbeider 500 ved anlegget i Ølensvåg. I tillegg til hovedanlegget i Ølensvåg, driver Westcon ytterligere tre verft langs norske kysten. I konsernet inngår også selskapene Westcon Power & Automation AS som er en elektro- og automasjonsbedrift og Westcon Løfteteknikk AS som driver kontroll og sertifisering av løfteinnretninger. Begge selskapene er lokalisert i Haugesundregionen. Tross sterk konkurranse fra utlandet, og da spesielt britiske verft, vil det også i 2014 komme en rekke oljerigger til Ølensvåg for reparasjon og vedlikehold. I markedsområdet til Haugesund Sparebank er det for tiden i overkant av 800 aktive gårdsbruk hvorav drøyt en fjerdepart har melkekvoter. Haugesundregionen er fremdeles en stor landbruksregion, men antall aktive bruk viser en nedadgående trend. 2013 ble et godt og framgangsrikt år for fiskerinæringen i regionen. Hovedårsaken til framgangen er økt pris på oppdrettsfisk. 289 personer fra Haugesundregionen oppgir fiske som hovedyrke. Ved utgangen av 2013 var det registrert 299 fiskefartøy i Haugesundregionen. Flere av kjøpesentrene i Haugesundregionen hadde en nedgang i omsetningen i 2013. Den relativt svake utviklingen for flere av de store kjøpesentrene kan skyldes både økt netthandel og at mange haugalendinger legger igjen sin økte kjøpekraft i reiser og dermed handel i utlandet. Salget av personbiler i Haugesundregionen gikk opp med over 9 prosent i 2013 til 3.132 enheter. Dette er tre ganger større vekst enn landsgjennomsnittet. Salget av vare- og kombibiler gikk imidlertid ned med 15 prosent til 686 enheter. Trafikkutviklingen over Haugesund Lufthavn, Karmøy økte med 5,5 prosent i 2013 til 701.110 passasjerer. Innenlandstrafikken er fremdeles den dominerende delen av trafikkgrunnlaget ved Haugesund Lufthavn, Karmøy med 65 prosent av alle reisende. Økt satsing på reiselivet, og ikke minst en hektisk innspurt under leveringen av Gudrunplattformen fra Aibel, gjorde at hotellnæringen i regionen gikk svært bra i fjor. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte hotellene i Nord-Rogaland antall solgte gjestedøgn i 2013 med 41 prosent til 292.502. Studentmiljøet i Haugesund er stadig voksende og utgjør en viktig faktor for byens økonomi. Høgskolen Stord-Haugesund (HSH) har for tiden 3200 studenter og 300 ansatte hvorav ca. halvparten av både studentene og de ansatte har sitt tilholds sted i Haugesund. Haugesund Sparebank er hovedsponsor for Haugesund Turistforening. Her ser vi den nye Olalihytta som er under oppføring. (Foto: Haugesund Turistforening) 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Kredittveksten har samlet sett holdt seg nokså stabil, men falt noe gjennom 2013. Husholdningenes gjeldsvekst har fortsatt å ligge på rundt 7 prosent på årsbasis. Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak falt markert mot slutten av 2012 og i begynnelsen av 2013. Veksten stabiliserte seg deretter, og ble rundt 4 prosent fjoråret sett under ett. Norges Banks utlånsundersøkelse viste en noe fallende tendens i etterspørselen etter lån fra husholdninger gjennom fjoråret. Dette hang trolig sammen med en tilsvarende økning i bankenes marginer på utlån, selv om disse ble noe redusert mot slutten av året, ifølge Finans Norge, bl.a. på bakgrunn av hensyn til markedsandeler i mange banker. Lavere veksttakt i foretaksgjelden må til dels sees i sammenheng med nye og strengere kapitalkrav til bankene, som er den viktigste kilden til kreditt for foretakene. Foretakslån har normalt høyere risikovekter enn boliglån, og for å sikre volumvekst samtidig som kapitalen bygges opp, har flere banker tatt ned utlånsveksten til bedriftene. Kronekursen svekket seg gjennom 2013. Norges Banks importveide valutaindeks, hadde en svekkelse på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, målt ved årsgjennomsnittet av daglige tall. Mot euro svekket kronen seg med i underkant av 4,5 prosent, mens gjeldsbelastningen svekkelsen mot har amerikanske økt til et høyt dollar nivå, ble har 1 andelen prosent. av gjelden som holdes av husholdninger med dårlig gjeldsbetjeningsevne og lav pantesikkerhet falt siden begynnelsen av 1990-tallet. De husholdningene som både har høy gjeldsbelastning, svak pantesikkerhet og Selv liten om margin fjoråret når nødvendige fortsatt var utgifter preget er betalt, av økonomisk utgjør kun 2,4 prosent usikkerhet av husholdningene. i Husholdningene store deler av er verden, likevel sårbare økte imidlertid for inntektsbortfall de fleste og av renteøkninger, verdens børser men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den samlede gjeldsbelastningen antyder. av betydelig. finansuro, økte Den risikopåslag brede S&P og svekkede 500 indeksen utsikter for internasjonal i USA økte økonomi, med nærmere ble imidlertid renten Kronekursen satt ned svekket med 0,50 seg prosentpoeng gjennom 2013. på rentemøtet Norges Banks i desember importveide 2011 valutaindeks, og ytterligere hadde 0,25 en prosentpoeng svekkelse 29 prosent, på på 2,2 rentemøtet mens prosent verdien fra i mars 20122012. til av 2013, aksjer Styringsrenten målt notert ved årsgjennomsnittet har på siden den vært industritunge uendret av daglige og den tall. er i Mot begynnelsen euro Dow svekket Jones-indeksen av kronen 2014 på seg 1,5 med prosent. økte i underkant med Norges over av Bank 4,5 27 prosent, holdt prosent. således mens I styringsrenten Asia svekkelsen var det mot uforandret enda amerikanske gjennom dollar ble hele 1 prosent. 2013, men reduserte sitt anslag på rentenivået framover. I siste pengepolitiske kraftigere vekst rapport i fra Japan desember med 2013 56 antydes prosent, det at men renten det først var vil nedgang bli hevet en i gang Selv om fjoråret fortsatt var preget av økonomisk usikkerhet i store deler av verden, økte på Kina sommeren (5 prosent). 2015. Denne Det senkingen var også av nedgang rentebanen forklares i Russland med noe (2 prosent) svakere vekst og hos imidlertid de fleste av verdens børser betydelig. Den brede S&P 500 indeksen i USA økte våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et med raskere Brasil nærmere omslag (15 prosent). 29 prosent, i boligmarkedet Oslo mens enn Børs verdien ventet økte av aksjer samt med notert noe lavere over inflasjon. 22 på den prosent industritunge På den i 2013. Dow Jonesindeksen økte med over 27 prosent. I Asia var det enda kraftigere vekst i Japan med 56 annen side hadde den norske kronen svekket seg og Norges Bank påpekte at vedvarende lav rente vil kunne prosent, øke men risikoen det for var oppbygging nedgang i av Kina finansielle (5 prosent). ubalanser Det i økonomien. var også nedgang Det er ventet i Russland at (2 renten prosent) Oslo holder og Brasil Børs seg på (15 Benchmark et lavt prosent). nivå også Oslo Index_GI framover. Børs økte med over 22 prosent i 2013. 441.58 Den nye båten til Fjord Line, Stavangerfjord, under Karmsund bru. Kredittveksten til husholdningene ble også i 2013 høyere enn inntektsveksten, noe som førte til en ytterligere økning i gjeldsbelastningen. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. En analyse nylig utført av Norges Bank viser imidlertid at selv om gjeldsbelastningen har økt til et høyt nivå, har andelen av gjelden som holdes av husholdninger med dårlig gjeldsbetjeningsevne og lav pantesikkerhet falt siden begynnelsen av 1990-tallet. De husholdningene som både har høy gjeldsbelastning, svak pantesikkerhet og liten margin når nødvendige utgifter er betalt, utgjør kun 2,4 prosent av husholdningene. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den samlede gjeldsbelastningen antyder. Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2014 på ca. 1,6 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 1,8 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 2,95 prosent i januar 2014, mens den ett år tidligere var på 2,31 prosent. De korte rentene viser således en nedgang det siste året, mens lange renter viser en 4. økning. RENTEUTVIKLINGEN Rentestatistikken Norges Bank har et for mål banker om en og årsvekst finansforetak i konsumprisene viser at som gjennomsnittlig over tid er nær rentemargin 2,5 prosent. For (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2013 å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten var på 2,56 prosent. Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2013 på 2,61 prosent, en markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det økning fra 2,42 prosent året før. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at prisingen av laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og fram til mai 2011 ble styringsrenten gradvis næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldekningsreglene), skal hevet igjen, med tilsammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge være høyere enn for boliglån. For 2013 var differansen på ca. 1,2 prosentpoeng. 12 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 13

renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og ytterligere 0,25 ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 4. RENTEUTVIKLINGEN av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi, ble imidlertid prosentpoeng på rentemøtet i mars 2012. Styringsrenten har siden vært uendret og den er i begynnelsen av 2014 på 1,5 prosent. Norges Bank holdt således styringsrenten uforandret gjennom hele 2013, men reduserte sitt anslag på rentenivået framover. I siste pengepolitiske rapport fra desember 2013 antydes det at renten først vil bli hevet en gang på sommeren 2015. Denne senkingen av rentebanen forklares med noe svakere vekst hos våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et raskere omslag i boligmarkedet enn ventet samt noe lavere inflasjon. På den annen side hadde den norske kronen svekket seg og Norges Bank påpekte at vedvarende lav rente vil kunne øke risikoen for oppbygging av finansielle ubalanser i økonomien. Det er ventet at renten Anslag holder seg på på styringsrenten et lavt nivå også framover. i referansebanen med sannsylighetsfordeling. Prosent. 1 kv. 2008 4. kv. 2016. (Kilde: Norges Bank) Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2014 på ca. 1,6 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 1,8 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 2,95 prosent i januar 2014, mens den ett år tidligere var på 2,31 prosent. De korte rentene viser således en nedgang det siste året, mens lange renter viser en økning. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og fram til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med tilsammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi, ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og ytterligere 0,25 prosentpoeng på rentemøtet i mars 2012. Styringsrenten har siden vært uendret og den er i begynnelsen av 2014 på 1,5 prosent. Norges Bank holdt således styringsrenten uforandret gjennom hele 2013, men reduserte sitt anslag på rentenivået framover. I siste pengepolitiske rapport fra desember 2013 antydes det at renten først vil bli hevet en gang på sommeren 2015. Denne senkingen av rentebanen forklares med noe svakere vekst hos våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et raskere omslag i boligmarkedet enn ventet samt noe lavere inflasjon. På den annen side hadde den norske kronen svekket seg og Norges Bank påpekte at vedvarende lav rente vil Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2013 var på 2,56 prosent. Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2013 på 2,61 prosent, en økning fra 2,42 prosent året før. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at prisingen av næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldekningsreglene), skal være høyere enn for boliglån. For 2013 var differansen på ca. 1,2 prosentpoeng. 13 I forbindelse med det årlige sponsortreffet i Haugesund Sparebank fikk flere lag og foreninger en ekstra gavesjekk fra banken. F.v. Oddvin Øvernes fra Friluftsrådet Vest, Bernt Emil Vika fra Bømlo Tur- og Sogelag, Tom Landås fra Barn er Bra! -festivalen, administrende banksjef Knut Grinde Jacobsen, Tina Ek fra Kolnes Idrettslag, Gunvar Grindheim fra Havnedagene/Kvitebåten og Thomas Angell Bergh fra HIL. kunne øke risikoen for oppbygging av finansielle ubalanser i økonomien. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også framover. Gjennomsnittlig avkastning/rentemargin Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2014 på ca. 1,6 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 1,8 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 2,95 prosent i januar 2014, mens den ett år tidligere var på 2,31 prosent. De korte rentene viser således en nedgang det siste året, mens lange renter viser en økning. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2013 var på 2,56 prosent. Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2013 på 5. FORVALTNINGSKAPITALEN 2,61 prosent, en økning fra 2,42 prosent året før. Vi legger i vår Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2013 på 8.287,5 millioner kredittgivning til grunn at prisingen av næringslivslån, på grunn kroner. Dette er en økning på 315,6 millioner kroner eller 4,0 prosent det siste året. Økningen er noe lavere enn året før (7,2 prosent), men på nivå med bankens budsjett. I av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldeknings reglene), forvaltningskapitalen er det ikke medregnet overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS på skal være høyere enn for boliglån. For 2013 var differansen på totalt 1.423,5 millioner kroner. Verd Boligkreditt AS benyttes aktivt av banken i forbindelse Bømlo kirke i Langevåg. ca. 1,2 prosentpoeng. med bankens funding- og likviditetssituasjon. Det blir stadig viktigere for bankene å ha en slik mulighet for overføring av godt sikrede boliglån til et boligkredittforetak (OMF). 14 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 Bankens likviditet er god også ved inngangen til 2014, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 91,5 prosent i 2013 HAUGESUND mot 86,0 prosent SPAREBANK i 2012. Dette - ÅRSRAPPORT er meget tilfredsstillende, 2013 15 særlig også på bakgrunn av at den er bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker. Banken fastsatte i 2013 et nytt mål om innskuddsdekning på 85 prosent (innskudd i prosent av bokførte utlån). Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv Statskasseveksler og bankens kontantbeholdning, 703,9 millioner kroner, en økning

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 5. FORVALTNINGSKAPITALEN Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2013 på 8.287,5 millioner kroner. Dette er en økning på 315,6 millioner kroner eller 4,0 prosent det siste året. Økningen er noe lavere enn året før (7,2 prosent), men på nivå med bankens budsjett. I forvaltningskapitalen er det ikke medregnet overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS på totalt 1.423,5 millioner kroner. Verd Boligkreditt AS benyttes aktivt av banken i forbindelse med bankens funding- og likviditetssituasjon. Det blir stadig viktigere for bankene å ha en slik mulighet for overføring av godt sikrede boliglån til et boligkredittforetak (OMF). Bankens likviditet er god også ved inngangen til 2014, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 91,5 prosent i 2013 mot 86,0 prosent i 2012. Dette er meget tilfredsstillende, særlig også på bakgrunn av at den er bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker. Banken fastsatte i 2013 et nytt mål om innskuddsdekning på 85 prosent (innskudd i prosent av bokførte utlån). 6. INNSKUDD Ved utgangen av 2013 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 6.233,7 millioner kroner. Dette er en økning på 329,6 millioner kroner eller 5,6 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er noe høyere enn budsjettert, men noe lavere enn året før da den var på 7,9 prosent. Personkundene står for 53 prosent av bankens innskudd, bedriftskundene for 38 prosent og det offentlige for 9 prosent. INNSKUDDSMASSENS SAMMENSETNING (mill. kroner) Bedriftskonto/Foreningskonto/ Landbrukskonto 2013 2012 469,5 453,6 Personkonto 566,7 502,8 Seniorkonto 180,2 182,1 Boligsparing for ungdom (BSU) 132,9 120,1 Høyrentekonto 1.367,3 1.489,6 sparekalkulator, lånekalkulator, aksjekurser fra Oslo Børs samt mulighet for sperring av kort. Vår mobilbank gir nettbankkundene tilgang til de mest populære nettbanktjenestene på mobiltelefon og nettbrett. I 2014 fornyer vi bankens hjemmeside og nettbank til et mer moderne design hvor vi også i stor grad tilpasser innholdet til forskjellig skjermstørrelse. Banken tilbyr nå også BankID på mobil i tillegg til ordinær BankID. Dette forenkler hverdagen for de aller fleste nettbankkundene ettersom en nå kan benytte både kodebrikke og mobiltelefon. Banken lanserte høsten 2013 nye tilbud (Spire) overfor studenter og yngre kunder i aldersgruppen fra 0 til 25 år. Over 5.800 kunder er allerede tilknyttet bankens Spire-program. Det ble også etablert en Spareklubb for kunder i målgruppen 0-12 år. Her er det over 250 medlemmer som får fordeler, og klubben er i sterk vekst. Overfor seniorkunder har vi fortsatt tilbud om redusert gebyr på flere områder. Oppslutningen om bankens mange opplegg for både yngre kunder og seniorkunder har vært stor også i 2013. Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv Statskasseveksler og bankens kontantbeholdning, 703,9 millioner kroner, en økning fra 537,4 millioner kroner året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 5 obligasjonslån på totalt 1.000 millioner kroner, med forfall i perioden fra juni 2014 og fram til november 2017. I tillegg hadde banken et ansvarlig obligasjonslån på 75 millioner kroner, tatt opp i 2009. Banken hadde også tre fondsobliga sjonslån på tilsammen 160 millioner kroner. Bankens avtaler med Haugesund kommune, Karmøy kommune (sammen med Skudenes & Aakra Sparebank), Tysvær kommune og Utsira kommune har løpt i mange år og er svært viktige og har stor betydning for banken. Vi fikk også Sveio kommune som ny kunde i banken i 2013 etter anbudskonkurranse. Styret ser det som svært viktig at Haugesund Sparebank, som den lokale banken, kan ha et totaltilbud av finansielle tjenester med betingelser, service og oppfølging som gjør at kommunene i bankens virkeområde ser seg tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. Årlig vekst i % tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. Plasseringskonto 931,2 790,5 31 dagers innskudd 642,3 561,0 Andre vilkår 1.943,6 1.804,4 Sum 6.233,7 5.904,1 Det framgår at banken totalt sett har en positiv utvikling i 2013. Spesielt gledelig er det at innskudd på personkonto fortsatt viser stor økning med hele 12,7 prosent, og at innskudd på BSU-konto har økt med 10,7 prosent. Bankens høyrentekonto er den ordinære kontotype som har størst samlet innestående. Det er anledning til å foreta 12 gebyrfrie uttak pr. år i tillegg til fjorårets renter på høyrentekonto. Sommeren 2012 lanserte banken et nytt tilbud om plasseringskonto med 2 gebyrfrie uttak og høyeste rente på 3,0 prosent. Dette tilbudet ble godt mottatt av kundene. Samlet sett har banken gjennomsnittlig hatt en innskuddsøkning på nesten 7 prosent de siste 3 årene. Denne positive utviklingen i bankens innskudd har sammenheng med fortsatt svært god oppslutning fra bankens etablerte kunder samt en rekke nye kundeforhold ved alle bankens kontorer. Haugesund Sparebank fikk tilsammen 1.541 nye kunder i 2013. Dette tyder på at bankens satsing på personlig service og sentral beliggenhet i byen og distriktet blir verdsatt. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen tilbyr banken også alle typer av automat- og nettbanktjenester. Over 14.000 av bankens kunder har nå tatt i bruk nettbank, hvor vi har ingen eller lave gebyrer knyttet til betalingsformidling og kontoinformasjon. Banken har egen App for banktjenester for iphone og Android. Her kan kundene bl. a. få tilgang til mobilbank, SMS-tjenester, valutakalkulator, Det nye Helsehuset er i ferd med å reise seg i Sørhauggata. 6. INNSKUDD 16 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 17 Ved utgangen av 2013 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 6.233,7 millioner kroner. Dette er en økning på 329,6 millioner kroner eller 5,6 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er noe høyere enn budsjettert, men noe lavere enn året før da den var på 7,9 prosent. Personkundene står for 53 prosent av bankens innskudd, bedriftskundene for 38 prosent og det offentlige for 9 prosent. Innskuddsmassens sammensetning pr. 31.12 2013 sammenlignet med 2012 var som følger:

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 7. UTLÅN OG GARANTIER Haugesund Sparebanks bokførte brutto utlån utgjorde 6.814,5 millioner kroner ved årsskiftet. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,8 prosent i 2013. Utviklingen har bl.a. sammenheng med større overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS enn tidligere. I tillegg til utlånsøkningen i bankens regnskap, må det derfor også tas hensyn til at banken i løpet av året økte volumet av overførte boliglån med 573,1 (161,0 i 2012) millioner kroner til boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. Banken har en eierandel på 13,7 prosent i Verd Boligkreditt AS. Inkludert denne overføringen var bankens utlånsvekst i 2013 på 6,7 prosent. Banken har også hatt et svært godt samarbeid med Eiendomskreditt AS, som har deltatt med gunstige, langsiktige lån til flere av bankens større bedriftskunder. Utlånsutviklingen i 2013 er omtrent slik som det framgår av bankens planer og budsjetter. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er omtrent uendret i forhold til 2012, samtidig som vi har opprettholdt en meget god likviditetssituasjon med over 91 prosent innskuddsdekning. Bankens portefølje av garantier for valutalån er redusert fra 281,2 millioner kroner i 2012 til 246,6 millioner kroner ved utgangen av 2013. Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 79,5 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig, en økning fra 78,5 prosent året før. For øvrig utgjør bokførte utlån til personmarkedet ca. 58 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør ca. 4 prosent, mens bankens utlån til bedriftsmarkedet, inklusiv Utlån fordelt etter sektorer/næringer utlån til personlig næringsdrivende utgjør ca. 38 prosent. Inklusiv overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS har bankens utlån til personmarkedet økt med 10,7 prosent i 2013, mens utlån til bedriftsmarkedet har økt med 2,6 prosent. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 1.423,5 millioner kroner, utgjør lån til personmarkedet vel 65 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån, litt høyere enn i 2012. Totalt er det i 2013 innvilget nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 milliarder kroner, på samme nivå som for 2012. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger/lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en enkeltkunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Lovens grense er her 25 prosent. Store engasjementer som på konsolidert basis utgjør mer enn 10 prosent av bankens ansvarlige kapital, dvs. for tiden 89,9 millioner kroner, skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Ved årsskiftet hadde banken ingen ordinære kundeengasjement som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Bankens portefølje av garantier for valutalån er redusert fra 281,2 millioner kroner i 2012 til 246,6 millioner kroner ved utgangen av 2013. Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 79,5 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig, en økning fra 78,5 prosent året før. For øvrig utgjør bokførte utlån til personmarkedet ca. 58 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør ca. 4 prosent, mens bankens utlån til bedriftsmarkedet, inkl. utlån til personlig næringsdrivende utgjør ca. 38 prosent. Inklusiv overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS har bankens utlån til personmarkedet økt med 10,7 prosent i 2013, mens utlån til bedriftsmarkedet har økt med 2,6 prosent. Det framgår av note 2b at hovedtyngden av bankens utlån er etablert i de kommuner banken har kontor, idet nesten 78 prosent gjelder engasjementer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Vi har også betydelige engasjementer i Karmøy kommune, ca. 11 prosent. Bankens totale garantiansvar er redusert fra 401,4 millioner kroner i 2012 til 373,0 millioner kroner ved utgangen av 2013, jfr. note 9d. Lånegarantier utgjør den største delen av garantiansvaret med 246,6 millioner kroner, mens kontraktsgarantier utgjør 76,8 millioner kroner. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som beskjeden, idet de aller fleste garantier og lånegarantier fortsatt har god pantesikkerhet. Bankens garantistillelser har gitt totale provisjonsinntekter på 5,6 millioner kroner i 2013, mot 6,5 millioner kroner i 2012. Når det gjelder misligholdte og tapsutsatte lån, vises det til note 2b. Det framgår at misligholdet over 90 dager er høyere i 2013 enn i 2012. Brutto misligholdte lån er økt fra 92,4 millioner kroner til 142,1 millioner kroner og utgjorde ca. 2 prosent av totale utlån. Summen av brutto misligholdte og tapsutsatte lån er økt fra 127,4 millioner kroner til 189,2 millioner kroner. Det er foretatt nedskrivninger på disse lånene med ca. 50 millioner kroner, dvs. en nedskrivningsprosent på 27. Når det gjelder risikoen for tap på utlån, vurderer styret denne som omtrent uendret. Styret er av den oppfatning at tapene i 2014 vil bli lavere enn i 2013. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble de bokførte netto tapene (38,5 millioner kroner) i 2013 på 0,46 prosent mot 0,35 prosent året før. I bankens langtidsbudsjett for perioden 2014 2018 legges det til grunn at bankens tap på utlån og garantier ikke vil overstige i snitt inntil 0,35 prosent av utlånsmassen. Banken forutsetter at det i framtiden ikke skal tas større risiko ved enkeltengasjementer enn i dag og at utlån til enkeltbransjer fortsatt skal begrenses i tråd med styrets målsetting. For øvrig kan en forverring i den økonomiske situasjonen i Norge eller i vår region påvirke bankens tap. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån er uforandret på 20,0 millioner kroner og utgjør ved årsskiftet 0,3 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er beregnet på samme måten som tidligere. Etter styrets oppfatning tar bankens gruppenedskrivninger tilstrekkelig høyde for enda ikke identifiserte tap på enkeltkunder. Gruppenedskrivningene forventes å være på nivå med gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens totale nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån tilsvarer ca. 1 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er foretatt i henhold til utlånsforskriften (IAS 39) og bankens interne retningslinjer og ansees å være tilstrekkelige. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 1.423,5 millioner kroner, utgjør lån til personmarkedet vel 65 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån, litt høyere enn i 2012. 18 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 19 Totalt er det i 2013 innvilget nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 I forgrunnen ser vi det nye friidrettsanlegget i Haugesund.

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR Det framgår av tallene at innskudd fra kunder i Haugesund fortsatt er større enn de samlede innskudd fra kunder bosatt i Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Imidlertid er utlån til kunder i disse kommunene hvor banken har kontorer, totalt sett nå på nivå med utlån til kunder bosatt i Haugesund. Av den totale aktivitetskapitalen i banken (sum av innskudd og utlån) gjelder ca. 36 prosent kunder bosatt i Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Denne andelen har vært økende de senere årene. For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (millioner kroner): Haugesund Bømlo Tysvær Vindafjord 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Innskudd fra kunder 3.052,2 2.948,4 408,8 395,0 395,0 461,8 1.170,6 1.096,5 Utlån 2620,8 2.595,7 379,9 392,9 714,5 700,8 1.571,1 1.548,4 9. VERDIPAPIRER På bakgrunn av styrets beslutning og bankens policy om at rente- og kredittrisiko ved plassering i verdipapirer skal være beskjeden, har banken heller ikke i 2013 vært særlig aktiv for egen regning i verdipapirmarkedet. Netto er det i 2013 bokført gevinst på bankens beholdning av aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis og obligasjoner som er omløpsmidler med 1,5 millioner kroner, mot en gevinst på 0,2 millioner kroner i 2012. I tillegg har banken hatt gevinst i 2013 på verdipapirer som er anleggsmidler på 3,2 millioner kroner. Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obliga sjoner er i løpet av 2013 økt med 181,0 millioner kroner til 561,7 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker. Renterisikoen ved disse plasseringene er svært beskjeden. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør for 2013 2,41 prosent for beholdningen av omløpsobligasjoner mot 2,91 prosent for 2012. Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler, inklusiv DNB Bankl ikviditet Global, DNB FRN 20 og Skagen Høyrente Institusjon, er på 149,4 millioner kroner, en økning på 19,9 millioner kroner fra året før. Økningen har i hovedsak sammenheng med vår deltagelse i aksjeutvidelser i boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS, leasingselskapet Brage Finans AS og kredittforetaket Eiendomskreditt AS. Vår andel i forsikringsselskapet Frende Holding AS er Haugesund Sparebank er sponsor av de årlige Havnedagene på Indre kai. I tillegg til at Haugesund Sparebank er sponsor for IronMan-arrangementet, deltar banken også med frivillige. Her ser vi fra mat- og drikkestasjonen ved Byparken. redusert i forbindelse med at Sparebanken Sogn og Fjordane er kommet med på eiersiden. Denne transaksjonen medførte en gevinst for banken på 1,3 millioner kroner. Fra 1. februar 2011 er vi også aksjonær i det lokale eiendomsmeglerforetaket Eiendomsmegler A AS. Vi har 31 prosent av aksjene i dette selskapet, som er en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom Haugesund AS og SparebankMegleren AS. Eiendomsmegler A AS har sitt kontor i Haugesund, men er også representert i Kopervik. I 2012 flyttet selskapet inn i nye lokaler i bankens nabobygg i Haraldsgaten 117 i Haugesund. Banken kjøpte dette bygget i 2011 med tanke på utleie til Eiendomsmegler A AS. Øvrige aksjonærer i Eiendomsmegler A AS er Skudenes & Aakra Sparebank, Etne Sparebank, fagansvarlig Hege Stange og daglig leder Hugo Wee. Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning ved bankens foretatte plasseringer i verdipapirer. Banken har tillatelse til å yte investeringstjenestene mottak og formidling av ordre og investeringsrådgivning. Haugesund Sparebank er derved et verdipapirforetak med banksjef Tove Sternhoff som faktisk leder og administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen som daglig leder. Sammen med 14 andre sparebanker og Fondsfinans AS, er banken medeier i verdipapirforetaket Norne Securities AS. Aksjehandel via nettbanken og ordrer formidlet via fondsavdelingen i banken går nå via Norne Securities AS sine systemer og bankens kunder betjenes i stor grad direkte av Norne Securities AS. Når det gjelder verdipapirfond, har banken i mange år hatt et samarbeid med DNB Asset Management (tidligere DnB NOR Kapitalforvaltning) og SKAGEN AS. Mange av bankens kunder har valgt å plassere midler i fond og pr. 31.12.2013 hadde våre kunder ca. 200 millioner forvaltet hos disse to fondsforvalterne, en økning fra 170 millioner kroner året før. 20 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 21

forvaltningskapital er på 2,03 prosent, en reduksjon fra 2,09 prosent året før. Dette er en tilfredsstillende utvikling i en tid hvor 10. RESULTATREGNSKAP konkurransen stadig skjerpes og marginpresset øker, særlig når det tas i betraktning at rentenettoen Bankens driftsresultat for før andre skatt for 2013 halvår utgjør 74,3 2013 millioner er betydelig kroner eller 0,90 bedre prosent av enn gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var på 62,3 millioner kroner for første halvår. Rentenettoen vår eller 0,85 er prosent. fortsatt noe høyere enn landsgjennomsnittet for ÅRSBERETNING sparebanker. 2013I all hovedsak har Bankens denne rentenetto viser forskjellen en økning på 16,8 sammenheng millioner kroner fra 153,6 med millioner kroner vår i 2012 gode ÅRSBERETNING 2013 til 170,4 millioner kroner i 2013. Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig likviditetssituasjon, forholdet mellom forvaltningskapital innskudd er på og 2,03 utlån prosent, en i reduksjon banken fra 2,09 og prosent med året vår før. Dette andel er en av næringslivslån som er noe høyere tilfredsstillende enn landsgjennomsnittet utvikling i tid hvor konkurransen for sparebanker. stadig skjerpes og marginpresset I tråd øker, med særlig når det tas i betraktning at rentenettoen for andre halvår 2013 er betydelig bedre enn bankens målsetting om å ta hensyn for første halvår. til risiko Rentenettoen ved vår prising er fortsatt noe av høyere engasjementer, enn landsgjennomsnittet ligger for sparebanker. I all hovedsak har denne forskjellen sammenheng med vår gode 10. RESULTATREGNSKAP gjennomsnittsrenten for næringslivslån likviditetssituasjon, vel 1,2 forholdet prosentenheter mellom innskudd høyere og utlån i banken enn renten og med vår for andel lån av til personmarkedet. Bankens driftsresultat før skatt for 2013 utgjør 74,3 millioner kroner eller 0,90 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var på 62,3 millioner kroner eller 0,85 prosent. næringslivslån som er noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I tråd med bankens målsetting om å ta hensyn til risiko ved prising av engasjementer, ligger gjennomsnittsrenten for næringslivslån vel 1,2 prosentenheter høyere enn renten for lån til Inntektsutvikling i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital personmarkedet. Bankens rentenetto viser en økning på 16,8 millioner kroner fra 153,6 millioner kroner i 2012 til 170,4 millioner kroner i 2013. Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,03 prosent, en reduksjon fra 2,09 prosent året før. Dette er en tilfredsstillende utvikling i en tid hvor konkurransen stadig % skjerpes og marginpresset øker, særlig når det tas i betraktning at rentenettoen for andre halvår 2013 er betydelig bedre enn for første halvår. Rentenettoen vår er fortsatt noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I all hovedsak har denne forskjellen sammenheng med vår gode likviditetssituasjon, forholdet mellom innskudd og utlån i banken og med vår andel Bankens netto andre driftsinntekter, inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør totalt 45,8 millioner kroner eller 0,56 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens av næringslivslån som er noe høyere enn landsgjennomsnittet tilsvarende tall for 2012 var 36,0 millioner kroner eller 0,49 prosent. Banken forventer for sparebanker. I tråd med bankens målsetting om å ta hensyn fortsatt Andre økning driftskostnader/personalkostnader i andre driftsinntekter i årene framover, spesielt i med % bakgrunn av i økt salg av forsikringer. gjennomsnittlig forvaltningskapital til risiko ved prising av engasjementer, ligger gjennomsnittsrenten for næringslivslån vel 1,2 prosentenheter høyere enn renten millioner kroner, en økning på 5,1 millioner kroner, dvs. 5 prosent fra året før. I prosent av Bankens samlede driftskostnader for 2013, inkl. ordinære avskrivninger, er på 106,6 for lån til personmarkedet. gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader redusert fra 1,38 prosent i 2012 til 1,27 prosent i 2013. Dette er i tråd med våre målsettinger om at denne kostnadsprosenten skal reduseres hvert år. Bankens netto andre driftsinntekter, Bankens inklusiv netto gevinst/tap andre driftsinntekter, på valuta inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør og verdipapirer, utgjør totalt 45,8 millioner kroner eller 0,56 totalt 45,8 millioner kroner eller 0,56 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens 20 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende % tilsvarende tall for 2012 var 36,0 millioner kroner eller 0,49 prosent. Banken forventer tall for 2012 var 36,0 millioner kroner eller 0,49 prosent. Banken forventer fortsatt økning i andre fortsatt driftsinntekter økning i årene i andre framover, driftsinntekter i årene framover, spesielt med bakgrunn i økt salg av spesielt med bakgrunn i økt salg forsikringer. av forsikringer. Bankens samlede driftskostnader for 2013, inkl. ordinære avskrivninger, er på 106,6 Bankens samlede driftskostnader for 2013, inkl. ordinære millioner kroner, en økning på 5,1 millioner For øvrig har kroner, banken som dvs. mål å holde 5 prosent kostnadsprosent fra året (totale før. driftskostnader I prosent i av avskrivninger, er på 106,6 millioner kroner, en økning på 5,1 av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. gjennomsnittlig forvaltningskapital er For bankens vår del er denne driftskostnader redusert fra 53,5 prosent i redusert 2012 til 49,3 prosent fra 1,38 i 2013. Basert prosent på tall i millioner kroner, dvs. 5 prosent fra året før. I prosent av for 3. kvartal 2013 ser det her ut til at vi for 2013 vil ligge noe lavere enn gjennomsnittet for 2012 til 1,27 prosent For i 2013. øvrig har banken Dette landets som er sparebanker. mål i å tråd holde en med kostnadsprosent våre målsettinger (totale driftskostnader om at i prosent denne kostnadsprosenten skal reduseres av totale driftsinntekter) hvert som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. Bankens år. driftsresultat før tap for 2013 utgjør 109,6 millioner kroner eller 1,32 prosent av For vår del er denne gjennomsnittlig redusert forvaltningskapital. fra 53,5 prosent Tilsvarende i 2012 til tall 49,3 for prosent 2012 var 88,0 i 2013. millioner Basert kroner på eller tall for 3. kvartal 20131,20 ser prosent. det her Driftsresultatet ut til vi for før tap 2013 er bedre vil ligge enn bankens noe lavere budsjett. enn gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens netto tap på utlån og garantier for 2013 utgjør 38,5 millioner kroner, mot 25,8 millioner kroner for 2012. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene 0,46 Bankens driftsresultat prosent, før en tap del høyere for 2013 enn budsjettert. utgjør 109,6 millioner kroner eller 1,32 prosent av 20 gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var 88,0 millioner kroner eller Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2013 er på 53,6 millioner kroner eller 0,65 1,20 prosent. Driftsresultatet prosent av gjennomsnittlig før tap er forvaltningskapital bedre enn bankens mot 43,2 budsjett. millioner kroner eller 0,59 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2012. Resultatet er noe lavere enn budsjettert med Bankens netto tap på utlån og garantier for 2013 utgjør 38,5 millioner kroner, mot 25,8 bakgrunn i at tapene ble høyere enn forutsatt. millioner kroner for 2012. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene 0,46 prosent, en del høyere enn budsjettert. Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2013 er på 53,6 millioner kroner eller 0,65 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 43,2 millioner kroner eller 0,59 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2012. Resultatet er noe lavere enn budsjettert med bakgrunn i at tapene ble høyere enn forutsatt. 21 Unge deltakere i trimløpet Ølmedal rundt i Imsland. (Foto: Lars B. Skipevåg) gjennom snittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader redusert fra 1,38 prosent i 2012 til 1,27 prosent i 2013. Dette er i tråd med våre målsettinger om at denne kostnadsprosenten skal reduseres hvert år. For øvrig har banken som mål å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. For vår del er denne redusert fra 53,5 prosent i 2012 til 49,3 prosent i 2013. Basert på tall for 3. kvartal 2013 ser det her ut til at vi for 2013 vil ligge noe lavere enn gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens driftsresultat før tap for 2013 utgjør 109,6 millioner kroner eller 1,32 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var 88,0 millioner kroner eller 1,20 prosent. Driftsresultatet før tap er bedre enn bankens budsjett. Bankens netto tap på utlån og garantier for 2013 utgjør 38,5 millioner kroner, mot 25,8 millioner kroner for 2012. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene 0,46 prosent, en del høyere enn budsjettert. Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2013 er på 53,6 millioner kroner eller 0,65 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 43,2 millioner kroner eller 0,59 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2012. Resultatet er noe lavere enn budsjettert med bakgrunn i at tapene ble høyere enn forutsatt. Skatt på ordinært resultat for 2013 er bokført med 20,7 millioner kroner. Av Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2013 på 53,6 millioner kroner foreslås 2 millioner kroner avsatt til gavefond og 51,6 millioner kroner foreslås overført til Sparebankens fond. Driftsresultat/tap i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Fra idylliske Espevær på Bømlo. Skatt på ordinært resultat for 2013 er bokført med 20,7 millioner kroner. Av Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2013 på 53,6 millioner kroner foreslås 2 millioner kroner avsatt til gavefond og 51,6 millioner kroner foreslås 22 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 21 overført til Sparebankens HAUGESUND fond. SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 23 Skatt på ordinært 11. resultat ANSVARLIG for 2013 KAPITAL er bokført OG med SOLIDITET 20,7 millioner kroner. Av Haugesund Sparebanks resultat I Haugesund av ordinær Sparebanks drift forretningsmessige etter skatt for mål/strategier regnskapsåret ble avsnittet 2013 om på kapitaldekning 53,6 millioner kroner foreslås 2 revidert millioner høsten kroner 2013 med avsatt bakgrunn til gavefond i nye krav fra og myndighetene. 51,6 millioner Det henvises kroner i denne foreslås overført til Sparebankens forbindelse fond. til omtale i avsnitt 13 om risikostyring. Følgende ble vedtatt om nye kapitalmål

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET I Haugesund Sparebanks forretningsmessige mål/strategier ble avsnittet om kapitaldekning revidert høsten 2013 med bakgrunn i nye krav fra myndighetene. Det henvises i denne forbindelse til omtale i avsnitt 13 om risikostyring. Følgende ble vedtatt om nye kapitalmål for Haugesund Sparebank: Bankens kapitaldekning pr. 31.12.2013 framgår av note 6c. Tellende ansvarlig kapital er på 898,7 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 833,6 millioner kroner og tilleggskapitalen 65,1 millioner kroner. I tillegg til tellende del på 674,0 millioner kroner av Sparebankens fond og gavefond, består kjernekapitalen av tre fondsobligasjonslån på tilsammen 159,6 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner ble tatt opp i oktober 2004, 35 millioner kroner ble tatt opp i desember 2009 og 75 millioner kroner ble tatt opp i juni 2012. Tilleggskapitalen består av et ansvarlig obligasjonslån pålydende 75 millioner kroner tatt opp i desember 2009. Beregningsgrunnlaget er på 4.501,46 millioner, en økning på 23,8 millioner kroner fra året før. Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunn laget utgjør 19,97 prosent ved utgangen av 2013 mot 18,89 prosent året før. Kjernekapitalen er økt med 1,06 prosentenheter i 2013 og er nå på 18,52 prosent. Den rene kjernekapitalen er på 14,97 prosent, en økning fra 13,90 prosent. Dette er på nivå med styrets langsiktige mål og over det som blir et framtidig krav til ren kjernekapital fra myndighetene. Det legges i langtidsbudsjettet opp til at bankens rene kjernekapital i løpet av 2014-2018 skal øke jevnt hvert år. I forhold til bankens egen totalkapitalvurdering (ICAAP) ligger bankens kapitaldekning godt over beregningen vår på ca. 11 prosent. Styret er tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget på nivå med eller over det som har vært bankens målsetting om å være på nivå med banker det er naturlig å sammenligne seg med. Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2013 er på 8 prosent, mens den året før var på 7 prosent. Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetning. Kapitaldekningsprosent Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunnlaget utgjør 19,97 prosent ved utgangen av 2013 mot 18,89 prosent året før. Kjernekapitalen er økt med 1,06 prosentenheter i 2013 og er nå på 18,52 prosent. Den rene kjernekapitalen er på 14,97 prosent, en økning fra 13,90 prosent. Dette er på nivå med styrets langsiktige mål og over det som blir et framtidig krav til ren kjernekapital fra myndighetene. Det legges i langtidsbudsjettet opp til at bankens rene kjernekapital i løpet av 2014-2018 skal øke jevnt Kapitalmål Haugesund Sparebank 31.12.13 31.12.14 31.12.15 hvert år. I forhold til bankens egen totalkapitalvurdering (ICAAP) ligger bankens Ren kjernekapital kapitaldekning 14,0 godt over % beregningen vår på ca. 14,5 11 prosent. % 15,0 % % Styret er tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd. Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker (bankens vedtekter 1 1, 3. ledd). Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Banken har på visse vilkår tillatelse fra Finanstilsynet til å drive investeringsrådgivning og ordreformidling i.h.t. verdipapirhandel loven. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag. Banken arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar. Noe av dette samfunnsansvaret gir seg uttrykk i at banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål, samt sponsorstøtte til og samarbeidsavtaler med foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål. Haugesund Sparebank er organisert i samsvar med Sparebankloven, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Øverste organ er forstanderskapet, som har 24 medlemmer, hvorav 12 er valgt av innskyterne, 3 av Haugesund kommune, 1 av Vindafjord kommune, 1 av Bømlo kommune, 1 av Tysvær kommune og 6 av de ansatte i banken. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Det er foreløpig ikke valgt å åpne for elektronisk kundevalg til forstanderskapet. Kjernekapital på nivå med eller 15,5 over % det som har vært bankens 16,0 målsetting % om å være på nivå 16,5 med banker Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunnlaget utgjør 19,97 prosent % ved det er naturlig å sammenligne seg med. Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2013 er på Ansvarlig kapital utgangen av 2013 mot 18,89 8 prosent, mens 17,5 året den året % før. var på 7 Kjernekapitalen prosent. 18,0 % er økt med 18,5 % 1,06 prosentenheter i 2013 og er nå på Styret 18,52 bekrefter prosent. at banken tilfredsstiller Den kravene rene til kjernekapitalen fortsatt drift og at årsregnskapet er på for 14,97 2013 er satt opp under denne forutsetning. prosent, en økning fra 13,90 prosent. Dette er på nivå med styrets langsiktige mål og over 12. VIRKSOMHETSSTYRING det som blir et framtidig krav til ren kjernekapital fra myndighetene. Det legges i Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. 12. VIRKSOMHETSSTYRING langtidsbudsjettet opp til at bankens rene kjernekapital i løpet av 2014-2018 skal øke jevnt hvert år. I forhold til bankens Virksomhetsstyring egen totalkapitalvurdering alle aktivitetene banken utfører (ICAAP) for å styre ligger gjennomføringen bankens av Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner kultur strategier som på en motiverer best mulig måte. de ansatte på en slik måte at de har fokus kapitaldekning godt over beregningen vår på ca. 11 prosent. grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. på Effektiv det virksomhetsstyring er viktig krever for verdiskapning at ledelsen har riktig i organisasjonen. og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er konsistent brutt ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig Styret er tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet definert ansvar og myndighet og at styringsprosessene etter skatt i er de effektive siste og årene støttet av har riktig ligget bruk Virksomhetsstyring er alle de aktivitetene på nivå med banken eller utfører over for det å som har Derfor av vært teknologi. omfatter bankens I tillegg våre innebærer målsetting tjenester god virksomhetsstyring innen å være virksomhetsstyring at på man nivå evner med å etablere banker en prestasjonskultur som motiverer de ansatte på en slik måte at de har fokus på det som er styre gjennomføringen av strategier det på er en naturlig best mulig å sammenligne måte. seg arbeidet viktig med. for verdiskapning Egenkapitalrentabiliteten med styringsinformasjon, i organisasjonen. organisering, etter skatt for prosesser 2013 er og på 8 prosent, mens den året før var på teknologi 7 prosent. knyttet til alt fra utvikling og konkretisering av Effektiv virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og strategier i et sett av planer og budsjetter, til det å rapportere, 23 relevant styringsinformasjon, at overordnede Styret bekrefter mål er at konsistent banken tilfredsstiller følge opp kravene og korrigere til fortsatt selve drift gjennomføringen og at årsregnskapet av strategier. for 2013 brutt ned på de ulike nivåene i organisasjonen er satt opp under med tydelig denne forutsetning. definert ansvar og myndighet og at styringsprosessene er Banken er en selveiet institusjon, uten egenkapitalbevis eiere effektive og støttet av riktig bruk av 12. teknologi. VIRKSOMHETSSTYRING Haugesund Sparebank er sponsor for Bømlo Tur- og Sogelag. Her ser vi Bergehuset som ble oppført på gården Berge i 1830-årene. Da Bømlo Tur- og I tillegg innebærer eller aksjonærer, og har en visjon om å være lokal, nær og Sogelag overtok huset på 1970-tallet, var det til nedfalls. Laget gjorde en stor innsats for å redde huset, og i dag fungerer det som laget sitt klubbhus. god virksomhetsstyring at man evner Norsk å etablere Anbefaling en prestasjons- for Eierstyring personlig. og Dette Selskapsledelse betyr bl.a. at vi skal danner være nær grunnlaget våre kunder for (Foto: Bømlo Tur- og Sogelag) virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. 24 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 25 Virksomhetsstyring er alle de aktivitetene banken utfører for å styre gjennomføringen av strategier på en best mulig måte. Effektiv virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 13. RISIKOSTYRING Risikostyring er blitt en stadig viktigere del av den strategiske styringen av banken. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og banken, samtidig som bankens risikoer skal holdes innenfor et akseptabelt risikonivå. Etter 2011 er nye krav til kapitaldekning gradvis innfaset, med strengere krav til løpetid etc. på den lånte kjernekapitalen, hybridkapitalen og tilleggskapitalen. I første omgang la Finanstilsynet til grunn at bankene skulle oppfylle målet om 9 prosent ren kjernekapital innen 30. juni 2012. Fra 1. juli 2014 vil kravet til ren kjernekapital være 10 prosent, økende til 11 prosent medio 2015 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1 prosent. Motsyklisk bufferkrav kan økes ytterligere med inntil 1,5 prosent, slik at kravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank kan bli 12,5 prosent ved maksimal motsyklisk bufferkrav. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) vil få ytterligere krav til kapitaldekning ved innfasing av 1 prosent systemrisikobuffer medio 2015 og ytterligere 1 prosent medio 2016, slik at disse bankene da vil kunne få et krav til ren kjernekapital på 14,5 prosent. Haugesund Sparebank legger til grunn at også Haugesund Sparebank skal oppfylle kravene som systemviktige banker vil kunne få, og har satt nye mål til ren kjernekapital på 14 prosent pr utgangen av 2013, 14,5 prosent ved utgangen av 2014 og 15 prosent ved utgangen av 2015. Haugesund Sparebank har pr. 31.12.2013 en ren kjerne kapital på 14,97 prosent. Det vises i denne forbindelse også til utvidet informasjon om bankens kapitaldekning i note 6 og i bankens Pilar III dokument offentliggjort på bankens hjemmeside. Kravene til likviditetsstyring forsterkes også, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene. Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring. Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning. Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/buffer utover minste kravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank. Haugesund Sparebank er sponsor for de mange ungdomslagene i SK Vard Haugesund. Her ser vi laget Vard Jenter 13 år som jubler etter nok en seier. (Foto: Vard) Pilar 2 omhandler institusjonenes vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Beregningen utføres minst en gang pr. år. Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål/ strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjett- og strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil. Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse. Pilar 3 omhandler krav om offentliggjøring av finansiell informasjon I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på Internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusiv organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives. Offentliggjøringen på Internett skjer samtidig med offentliggjøringen av regnskapet for 2013. For risikostyringsformål skiller Haugesund Sparebank mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank. Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner i rente- og egenkapitalmarkedene. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Haugesund Sparebank er sponsor for Plogen Skiklubb. Her ser vi ungdommer fra Plogen samlet i Sirdal i februar 2014. (Foto: Plogen) Kredittrisiko Bankens visjon, forretningsidé og forretningsmessige mål/ strategier ligger til grunn for all kredittvirksomhet. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet og sammensetning som er forenelig med bankens målsetting om en moderat risikoprofil og som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. For høyrisiko-engasjement skal målsettingen være enten bedret klassifisering eller avvikling av kundeforholdet. Mål om å nå volum/markedsandeler skal ikke gå på bekostning av fastsatte kvalitetskrav. For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess, eventuelt beslutning i kredittkomite eller i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse, gjeldsgrad og betjeningsevne etter en simulert renteøkning på 5 prosentpoeng. I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Samtlige lån over kroner 100.000 blir forelagt/referert for styret. Alle nye engasjementer risiko klassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får også forelagt seg oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer to ganger pr. år fordelt på risikoklasser. 26 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 27

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 I henhold til nye retningslinjer rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets retningslinjer for innvilgelse av lån til boligformål. Risikoklassifiseringen pr. årsskiftet bekrefter at det ikke er avdekket vesentlige endringer i risiko i bankens portefølje, og at det er relativt få nye engasjementer som framkommer som tapsutsatt. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger. Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet. Markedsrisiko Markedsrisiko i Haugesund Sparebank relaterer seg til renterisiko, spreadrisiko og aksjerisiko. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Aksjerisikoen er relativt lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer utover plassering i strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper, jfr. note 4. Samlet eksponering i aksjer utgjorde 1 prosent av forvaltningskapitalen, hvorav kortsiktig plassering i omløpsaksjer kun utgjorde 0,05 prosent. Bankens renterisiko relaterer seg primært til bankens fast renteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i fastrenteutlån og obligasjoner. Videre har banken en spreadrisiko relatert til de plasseringer som er gjort på obligasjonssiden på begge sider av balansen. Bankens styring av disse risikoene medfører at renterisikoen på samlet balanse vurderes å utgjøre kun ca. 1,0 million kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. Spreadrisikoen kan ved en ugunstig utvikling i markedet bli noe høyere, men banken vurderer også denne som relativt lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer et mål om innskuddsdekning på minst 85 prosent. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet. Innfasing av nye likviditetskrav har medført nye og utvidede krav til strategi og rapportering, samt nye rutiner for oppfølging av de nye likviditetskravene. Banken har en obligasjonsgjeld på netto 1.005 millioner kroner. 100 millioner kroner av dette har forfall i 2014. Vektet gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden utgjør 26 måneder. Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året vært på ca. 90 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko og gode likviditetsbuffere, og har også etablert kommiterte trekkrammer i DNB på 250 millioner kroner. Banken har også stilt deler av beholdningen av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank, jfr. note 9d, og hadde pr. årsskiftet en ledig lånerett i Norges Bank på ca. 204 millioner kroner. Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier har gjennom hele året ligget på høyde med interne mål. Den nye indikatoren for likviditet, LCR (likviditetsdekningsgrad), viser også gjennomgående tilfredsstillende tall. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. De fleste av bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market). Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bankens leder for risikostyring har dette som en viktig arbeidsoppgave. Bak grunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende. Leder for risikostyring, som rapporterer til økonomisjef, skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Selv om banker av Haugesund Sparebank sin størrelse ikke er pålagt å ha en egen intern revisjonsavdeling, har banken i mange år valgt å ha en slik uavhengig funksjon som rapporterer direkte til styret og administrerende banksjef. 14. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2013 hadde banken 72 fast ansatte i ordinær bankvirksomhet, hvorav 16 på deltid. Dette utgjør tilsammen 66 årsverk, en reduksjon på to årsverk fra forrige årsskifte. Banken har for øvrig ansatt kantinemedarbeider, 7 renholdsansatte og vaktmester, alle på deltid som tilsammen utfører vel 2 årsverk. Sykefraværet i 2013 var på 5,13 prosent, mens det i 2012 var 4,46 prosent. Legemeldt sykefravær utgjør 4,53 prosent i 2013 mot 3,63 prosent i 2012. Økningen har sammenheng med noen lengre, ikke jobbrelaterte sykemeldinger. Det har ikke skjedd skader eller ulykker på arbeidsplassen i 2013. Bankens personallegeordning fungerer godt og vi har etablert avtaler med psykolog og fysioterapeut. Banken har sluttet seg til avtalen om Inkluderende Arbeidsliv og har således vært IA bedrift siden 2007. Bankens livsfasepolitikk er behandlet i bedriftsavtalen og i møter med de ansattes tillitsvalgte. Banken har en vedtektsbestemt aldersgrense på 67 år. Banken forsøker å legge forholdene til rette for at så mange som mulig velger å stå i stillingen fram til ordinær pensjonsalder. Sentralavtalen gir ansatte rett til en time kortere arbeidstid daglig fra fylte 64 år. Bankens bedriftsavtale sier at dette eventuelt kan tas ut i lengre ferie. Det er i denne forbindelse også bestemt at alle ansatte over 62 år får en ukes ekstra ferie. Banken har også ordning med fri med lønn i inntil 10 dager ved nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer, barn mellom 12 og 18 år og funksjonshemmet/sykt barn over 18 år. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken er derfor svært viktig og de ansatte viser stor interesse for å delta på de opplegg som arrangeres. Vårt samarbeid i DSS gir oss gode muligheter for å tilrettelegge og gjennomføre opplæringsaktiviteter. I forbindelse med utdannelse har banken ordninger med lesefri for alle ansatte. 22 av bankens ansatte har avlagt avsluttende eksamen i forbindelse med Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Dette er et svært krevende opplegg med både teoretisk og praktisk eksamen som gir tittel Autorisert Finansiell Rådgiver. Banken har i de siste årene rekruttert flere nye medarbeidere med god kompetanse og utdannelse fra høyskole og universitet. Det er gledelig at Haugesund Sparebank på denne måten framstår som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljøutvalget, som består av 4 representanter fra ledelsen og 4 fra de ansatte, har i handlingsplanen for arbeids miljøet lagt stor vekt på forhold som angår regelverk og rutiner i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Overvåking av arbeidsmiljøet inngår ellers som en kontinuerlig prosess i banken og nødvendige tilpasninger blir løpende vurdert. Etter styrets oppfatning, blant annet med bakgrunn i gjennomført spørre undersøkelse blant alle ansatte, er arbeidsmiljøet i alle bankens kontorer meget godt. Samarbeidet mellom bankens ledelse og de ansattes tillitsvalgte fungerer etter styrets oppfatning svært bra. Banken legger stor vekt på at sikkerheten ved kontorene skal være god. Sikkerheten holdes under løpende overvåking. Det gjennomføres en regelmessig vurdering, oppgradering og oppdatering av utstyr og instrukser på det sikkerhetsmessige området, herunder planmessig oppdatering av de ansatte. Banken driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Bankens innvirkning på det ytre miljø er begrenset til forbruk av materialer og energi, samt gjennom produksjon av tjenester som er nødvendige for virksomheten. Alle bankens kontorer er for øvrig sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. For å bli Miljøfyrtårnbedrift har banken og bankens kontorer gjennomgått en miljøanalyse og oppfylt definerte bransjekrav. Haugesund Sparebank var en av de første bedriftene i regionen som ble sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. Haugesund Sparebank er sponsor for Djerv 1919. Her ser vi Djerv 1919 sitt HC-lag samlet i Tromsø under Landsturneringen i 2013. HC-laget til Djerv 1919 har medlemmer fra hele regionen. (Foto: Djerv 1919) 28 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 29

ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 15. LIKESTILLING / DISKRIMINERING Banken har løpende fokus på likestilling og følgende er inntatt i bankens bedriftsavtale: Haugesund Sparebank legger stor vekt på å ivareta hensynet til likestilling mellom kjønnene og skal alltid bestrebe seg på å legge forholdene til rette for at kvinnelige arbeidstakere gis de samme muligheter for utvikling og avansement som sine mannlige kolleger. Med mindre særlige hensyn taler imot, skal det i forbindelse med utlysning av stillinger på ledernivå særlig oppfordres til at kvinner søker og det skal ved likeverdighet i kvalifikasjoner m.v. gis preferanse til kvinnelige søkere i slike stillingskategorier. Når det gjelder bankens lønnssystem, er de kriterier som legges til grunn ved fastsettelse av den enkelte ansatte sin lønn kjønnsnøytrale. Banken er fleksibel i forhold til arbeidstid for kvinner og menn i ulike livsfaser. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn. Haugesund Sparebank arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Haugesund Sparebank har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne skal det foretas individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Som et ledd i arbeidet med tilrettelegging av fysiske forhold, blir saker på dette området grundig gjennomgått med de ansattes tillitsvalgte og i arbeidsmiljøutvalget. Blant bankens 72 ansatte er det 40 kvinner og 32 menn. 10 kvinner og 6 menn arbeider deltid. 4 av disse ansatte har 20 prosent AFP, dvs. at de arbeider 4 dager i uken. Av bankens 7 eksternt valgte styrerepresentanter er 2 kvinner, mens det i forstanderskapet er 12 kvinner og 12 menn. 16. SAMFUNNSANSVAR Bankens samfunnsansvar vil få et sterkt fokus i styret i tiden framover. Banken vil styrke arbeidet med å utvikle rutiner og retningslinjer for å bevisstgjøre og konkretisere bankens rolle knyttet til samfunnsansvar i enda sterkere grad. Som en lokal og selvstendig sparebank har Haugesund Sparebank et betydelig samfunnsansvar. Dette ansvaret har sitt utgangspunkt i bankens forretningside hvor det framgår at Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner samt institusjoner, foreninger og lag. Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventinger slik at langsiktige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er god personlig service, tidsaktuelle produkter og tjenester, faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etiske standard. Forretningsideen etterleves i det daglige gjennom vår visjon: lokal, nær og personlig. På dette grunnlaget skal banken bidra til utfoldelse, vekst og overskudd for innbyggerne, bedriftene og lokalsamfunnet. Banken legger stor vekt på ærlighet og åpenhet i sin virksomhet. Vi har høye krav til etiske retningslinjer som er regulert i egne retningslinjer. Vi vil også etablere en anti- korrupsjonspolicy. Bankens anti-hvitvaskingsrutiner støtter opp om bankens forpliktelser når det gjelder innsats for å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Siktemålet er å sikre at midler fra illegale kilder ikke kan hvitvaskes gjennom banken eller bli brukt til å finansiere terrorisme eller ulovlig virksomhet av noe slag. Strategi og mål skal reflektere klare mål knyttet til sosiale effekter og miljømessige konsekvenser. Alle bankens kontorer er miljøfyrtårn og banken er en miljøfyrtårnbedrift. Vi skal arbeide aktivt for langsiktig å redusere miljøbelastningen fra virksomheten. Banken har sin virksomhet i Norge og møter ikke store utfordringer knyttet til menneskerettigheter i sin daglige virksomhet. Gjennom valg av produkter og leverandører ønsker banken å fremme støtte og respekt for anerkjente menneskerettigheter. De ansatte er bankens viktigste ressurs. Trivsel på arbeidsplassen er viktig for banken, kundene og de ansatte. Banken skal ha en aktiv holdning til HMS og arbeidstakerforhold og hindre diskriminering i alle dimensjoner. Målrettet HMS-arbeid vil være positivt for bankens ansatte og bidra til at banken fortsatt vil være en god og attraktiv arbeidsplass. Basert på bestemmelsen i arbeidsmiljøloven har vi etablert retningslinjer og varslingsrutiner for håndtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Bankens samfunnsansvar ivaretas også ved at vi er engasjert i aktiviteter for å imøtekomme spesifikke utfordringer i lokalsamfunnet. Her kan blant annet nevnes vår deltakelse i prosjektet Haugalandet skole og arbeidsliv, kontakt med skoler og barnehager og ikke minst våre samarbeidsavtaler med en stor del av regionens foreninger, klubber og lag. Gjennom samarbeidsavtaler bidrar banken både med sponsormidler og på annen måte til en positiv utvikling innen både idrett, kultur og veldedige ideelle organisasjoner. Bankens gavevirksomhet er betydelig og vi støtter en rekke allmennyttige formål i regionen ved vår gavevirksomhet. 17. FRAMTIDEN Statistisk sentralbyrå legger til grunn at norsk økonomi fortsatt vil være preget av lav rente og svakere etterspørsel fra husholdningene. Arbeidsledigheten ventes derfor å øke litt gjennom neste år. Det antas at husholdningenes konsum samlet sett vil bli på nivå med 2013, mens det vil bli lav vekst i tradisjonell norsk vareeksport. Det regnes med en langt mer beskjeden utvikling i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten enn de kraftige vekstimpulsene den har gitt de siste tre årene. Investeringene i fastlandsnæringene ventes derimot å ta seg noe opp i tiden framover. Konsumprisindeksen ventes å øke med 2 prosent i 2014. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at pengemarkedsrenten vil holde seg uendret rundt knappe 2 prosent ut hele 2014. For året 2014 har Haugesund Sparebank budsjettert med et driftsresultat før tap som er noe høyere enn for 2013. Slik situasjonen ser ut i dag regner vi med at tapene på utlån og garantier vil bli lavere enn siste år. Banken har budsjettert med en innskuddsøkning på 4,5 prosent, mens vi legger til grunn at den bokførte utlånsøkningen ikke skal overstige ca. 3 prosent i 2014. Utlånsøkning utover dette (anslått til ca. 3 prosent) forutsettes overført til Verd Boligkreditt AS. Ved behov vil vi også aktivt benytte oss av utlånssamarbeid med Eiendomskreditt AS. Likviditeten i banken vil derved fortsatt være god samtidig som vi kan opprettholde og styrke vår kundeportefølje og konkurransesituasjon. Det legges til grunn at kapitaldekningen ved utgangen av 2014 fortsatt skal være godt over bankens målsetting med en ren kjernekapital på over 15 prosent. Ny teknologi stiller de tradisjonelle bankene overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Behovet for kontanter reduseres og arbeidsoppgavene i bankene omdefineres. Nye grupper, og en stadig større andel av befolkningen i tillegg til de unge tar i bruk nettet som kommunikasjonsarena. Bank har tradisjonelt vært basert på personlig frammøte og papirbaserte avtaler mellom banken og kunden; lovverket har bidratt til denne situasjonen. Nå er et nytt lovverk i støpeskjeen, noe som gir bankene og kundene større fleksibilitet. Selvbetjente løsninger kommer til å stå enda mer i fokus de nærmeste årene. Haugesund Sparebanks utfordring er i denne sammenheng å skape sin egen identitet. Vi har tro på selvbetjente løsninger, men vi ser at dersom vi skal bygge og vedlikeholde sterke relasjoner til våre kunder, må vi ha mulighet til også å møte dem personlig. Banken har svært gode tradisjoner i så måte, og de skal vi bygge på og ta med oss videre inn i den digitale verden. Haugesund Sparebank skal fortsatt være lokal, nær og personlig. Haugesund Sparebank er sponsor for Haugesund Røde Kors Hjelpekorps. Her ser vi Hjelpekorpset i aksjon under en øvelse. Hjelpekorpset fyller 75 år i 2014. (Foto: Røde Kors) 30 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 31

ÅRSBERETNING 2013 STYRET STYRELEDER BJARNE LAASTAD Født 1946. Bosatt i Haugesund Bilforhandler. Eier, styreformann og daglig leder: Laastad Invest AS, Laastad Eiendom AS. Styreformann Laastad & Co. AS. Medlem av styret i Haugesund Sparebank fra 1995 til 2007. Nestleder fra 2003 til 2007. Styrets leder fra 2008. Styremedlem i Skagen Eiendom AS, Hasseløy Utvikling AS, Moster Eiendom AS og Mosterfarm AS. STYREMEDLEM BORGNY EIDESVIK Født 1958. Bosatt i Langevåg, Bømlo Daglig Leder i Bømmelfjord AS. Utdannet EMBA Shipping Offshore og finans. Styremedlem Haugesund Sparebank fra 2012. Styremedlem Eidesvik Offshore ASA. Styremedlem Eidesvik Invest AS. Styremedlem Atheno AS. 18. AVSLUTNING 18. AVSLUTNING Styret vil rette en hjertelig takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og god Styret oppslutning vil rette om en banken hjertelig i 2013. takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og god oppslutning om banken i 2013. Styret Styret 18. AVSLUTNING vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for 18. Haugesund AVSLUTNING vil også Sparebank takke i alle 2013, ansatte og for utmerket og tillitsvalgte samarbeid. for god og svært positiv innsats for Styret Haugesund vil rette Sparebank en hjertelig i 2013, takk og til for bankens utmerket kunder samarbeid. og forbindelser for godt samarbeid og god Styret vil rette en hjertelig takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og god oppslutning om banken i 2013. oppslutning om banken 2013. Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2013, og for utmerket samarbeid. Haugesund Sparebank 2013, og for utmerket samarbeid. Styret for Haugesund Sparebank Styret for Haugesund Sparebank Haugesund 31. desember 2013 / 13. februar 2014 Haugesund 31. desember 2013 / 13. februar 2014 Foto: Haugesund Fotoklubb 18. AVSLUTNING Styret for Haugesund Sparebank Styret for Haugesund Sparebank Haugesund 31. desember 2013 / 13. februar 2014 Haugesund 31. desember 2013 13. februar 2014 Styret vil rette en hjertelig takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og god oppslutning om banken i 2013. Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2013, og for utmerket samarbeid. Bjarne Laastad Reidar Pedersen Inger-Kristin Økland Thorleif Thormodsen Bjarne Laastad Reidar Pedersen Styret for Haugesund Inger-Kristin SparebankØkland Thorleif Thormodsen leder nestleder Haugesund 31. desember 2013 / 13. februar 2014 leder nestleder Bjarne Laastad Bjarne Laastad Reidar Pedersen Reidar Pedersen Inger-Kristin Økland Inger-Kristin Økland Thorleif Thormodsen Thorleif Thormodsen leder leder nestleder nestleder NESTLEDER I STYRET REIDAR PEDERSEN Født 1949. Bosatt i Tysvær Prosjektleder i Haugaland Kraft AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2008.Styremedlem i Vekstfondet AS. Styremedlem i Haugaland Næringspark AS. Ordfører i Tysvær kommune 1999 2007. Tidl. styreleder i Sunnhordland Kraftlag, tidl. styreleder i Haugalandsmuseene og tidl. styremedlem i Haugaland Kraft AS. STYREMEDLEM INGER-KRISTIN ØKLAND Født 1951. Bosatt i Haugesund Førskolelærer. Daglig leder ved Presthaug FUS Barnehage AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2007. Medlem av bystyret i Haugesund 1995 2007. STYREMEDLEM THORLEIF THORMODSEN Født 1960. Bosatt i Haugesund Eier og daglig leder i Zirconia AS. Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og Autorisert Finansanalytiker AFA. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2008. Varamedlem av bystyret i Haugesund fra 2003. STYREMEDLEM JONE TVEIT Født 1973, Bosatt i Skjold, Vindafjord Daglig leder Tveit Regnskap AS. Autorisert regnskapsfører. Bachelor i økonomi fra Høgskolen i Stavanger. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2013. Styremedlem i Appex AS, Vindafjord Arbeidsgiverforum AS, Vindafjord Næringshage AS, Administrajson og Datatjenester AS og Tveit Regnskap AS. STYREMEDLEM fra de ansatte Steffen Næss Født 1979. Bosatt i Haugesund Leder for risikostyring i Haugesund Sparebank fra 2012. Ansatt i banken fra 2006 i stilling som fagansvarlig risikostyring. Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra 2009. Styremedlem fra 2011. Hovedtillitsvalgt i Finansforbundet i Haugesund Sparebank. Medlem av kontrollutvalget i Finansforbundet. MØTENDE VARAMEDLEM TIL STYRET JOHN ERIK HAGEN Født 1956. Bosatt i Karmøy Regiondirektør i Kystverket. Befalsutdannet i Sjøforsvaret, Forsvarets Høgskole. Cand.mag. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra 2007. Diverse verv innen internasjonale organisasjoner som EU s maritime arbeid og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Statens representant i havnestyrene i Bergen og Stavanger. Styreleder i P-Hagen AS. Per Bakkedal Jone Tveit Borgny Eidesvik Steffen Næss Per Bakkedal Jone Tveit Borgny Eidesvik Steffen Næss Per Bakkedal Jone Tveit Borgny Eidesvik Steffen Næss Per Bakkedal Jone Tveit Borgny Eidesvik Steffen Næss Knut Grinde Jacobsen Knut Grinde Jacobsen adm. banksjef adm. banksjef 32 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 33 Knut Grinde Jacobsen Knut Grinde Jacobsen adm. banksjef adm. banksjef STYREMEDLEM PER BAKKEDAL Født 1951. Bosatt i Imsland, Vindafjord Ingeniør og bonde. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank 1988 1993. Styremedlem 1999 2000. Møtende varamedlem til styret 2000 2008. Styremedlem fra 2008. Medlem av kommunestyret i Vindafjord 2003 2011, varaordfører 2003 2005. MØTENDE VARAMEDLEM TIL STYRET FRA DE ANSATTE BENTE HARALDSON SYRE Født 1972. Bosatt i Karmøy Kredittsjef i Haugesund Sparebank fra 2009. Utdannet statsautorisert revisor ved Norges Handelshøyskole. Autorisert finansiell rådgiver. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra 2011. Har tidligere arbeidet som partner i Deloitte og revisjonssjef i Haugaland kommunerevisjon.

regnskap for året 2013 85 driftsår regnskap for året 2013 85 driftsår RESULTATREGNSKAP (beløp i hele 1.000 kroner) R E S U L T A T R E G N S K A P 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter: note 1 Renteinntekter statskasseveksler 227 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 11 828 9 548 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 346 185 325 329 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir 11 262 11 217 Sum renteinntekter og lignende inntekter 369 502 346 094 Rentekostnader og lignende kostnader: note 1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 1 853 3 482 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 144 911 144 485 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 35 036 34 576 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 13 205 9 965 Andre rentekostnader o l kostnader 4 085 3 Sum rentekostnader og lignende kostnader 199 090 192 511 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 170 412 153 583 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 4 809 4 720 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: Garantiprovisjoner 5 571 6 547 Andre gebyrer og provisjonsinntekter note 9h 33 477 24 939 Sum provisjonsinntekter og innt. fra banktjenester 39 048 31 486 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: Andre gebyrer og provisjonskostnader 4 165 3 638 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler: Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 182 424 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1 343-192 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta 1 583 1 239 Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 3 108 1 471 Andre driftsinntekter: Driftsinntekter faste eiendommer 919 626 Andre driftsinntekter note 9f 2 083 1 324 Sum andre driftsinntekter 3 002 1 950 Netto andre driftsinntekter 45 802 35 989 (beløp i hele 1.000 kroner) R E S U L T A T R E G N S K A P 2013 2012 Lønn og generelle administrasjonskostnader: Lønn note 8 34 355 34 374 Pensjoner note 8 5 529 5 125 Sosiale kostnader note 9i 7 421 7 421 Lønn mv.: 47 305 46 920 Administrasjonskostnader note 9i 37 859 34 215 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 85 164 81 135 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler: Ordinære avskrivninger note 5 6 503 6 322 Andre driftskostnader: Driftskostnader faste eiendommer 3 038 2 619 Andre driftskostnader note 9g 11 938 11 472 Sum andre driftskostnader 14 976 14 091 Sum driftskostnader 106 643 101 548 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 109 571 88 024 Tap på utlån, garantier m.v.: note 2c Tap på utlån 38 493 25 759 Tap på garantier m.v. 0 0 Sum tap på utlån, garantier mv. 38 493 25 759 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 71 078 62 265 Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler: Gevinst/tap 3 271 0 Skatt på ordinært resultat note 9a 20 704 19 078 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT 53 645 43 187 Sum driftsinntekter 216 214 189 572 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 53 645 43 187 Overføringer og disponeringer: Disponeringer Overført til sparebankens fond 51 645 41 187 Overført til gavefond 2 000 2 000 SUM DISPONERINGER 53 645 43 187 34 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 35

regnskap for året 2013 85 driftsår regnskap for året 2013 85 driftsår BALANSE (beløp i hele 1.000 kroner) E I E N D E L E R 2013 2012 Kontanter og fordringer på sentralbanker 452 449 375 422 Statskassveksler note 3 50 000 Kursregulering statskasseveksler -162 Sum Statskasseveksler 49 838 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner: Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsfrist 149 597 133 200 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 52 043 28 800 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 201 640 162 000 Utlån til og fordringer på kunder: note 2 Kasse-/drifts- og brukskreditter 762 472 871 033 Byggelån 262 363 296 982 Nedbetalingslån 5 789 664 5 700 861 Sum utlån før nedskrivninger 6 814 499 6 868 876 Nedskrivninger på individuelle utlån -49 900-35 904 Nedskrivninger på grupper av utlån -20 000-20 000 Sum nedskrivninger -69 900-55 904 Sum netto utlån og fordringer på kunder 6 744 599 6 812 972 Overtatte eiendeler note 2b 11 169 9 066 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdip. med fast avkastning: note 3 Sertifikater og obligasjoner, utstedt av andre 561 748 380 762 Sum sertifikater og obligasjoner 561 748 380 762 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: note 4 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 149 415 129 546 Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer 149 415 129 546 Varige driftsmidler: note 5 Maskiner, inventar og transportmidler 15 862 14 924 Bygninger og andre faste eiendommer 38 950 39 001 Sum varige driftsmidler 54 812 53 925 Andre eiendeler: note 9b Andre eiendeler 8 978 2 010 Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter: Opptjente ikke mottatte inntekter 35 111 29 218 Overfinansiering av pensjonforpliktelser note 8c 15 867 14 792 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 1 909 2 154 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke motatte inntekter 52 887 46 164 (beløp i hele 1.000 kroner) G J E L D O G E G E N K A P I T A L 2013 2012 Gjeld til kredittinstitusjoner: note 7d Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 3 748 2 331 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 50 000 50 000 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 53 748 52 331 Innskudd fra og gjeld til kunder: note 7d Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1 216 370 1 138 499 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 5 017 316 4 765 601 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 6 233 686 5 904 100 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Obligasjonsgjeld note 7d 1 004 876 1 076 540 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 004 876 1 076 540 Annen gjeld: note 9 Annen gjeld 32 002 31 515 Sum annen gjeld 32 002 31 515 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 23 230 19 350 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser: Pensjonsforpliktelser note 8c 5 200 5 560 Utsatt skatt note 9a 4 818 4 514 Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 10 018 10 074 Ansvarlig lånekapital: note 6b Evigvarende ansvarlig lånekapital 159 624 159 486 Annen ansvarlig lånekapital 74 930 74 856 Netto ansvarlig lånekapital 234 554 234 342 SUM GJELD 7 592 114 7 328 252 Opptjent egenkapital: note 6 Sparebankens fond 686 854 635 208 Gavefond 8 567 8 407 SUM OPPTJENT EGENKAPITAL 695 421 643 615 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 8 287 535 7 971 867 POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser: note 9d 594 178 651 635 Haugesund, den 31. desember 2013/13. februar 2014 SUM EIENDELER 8 287 535 7 971 867 36 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 37

resultatanalyse 2009 2013 balanseutvikling 2009 2013 (beløp i hele 1.000 kroner) Resultatanalyse 2009-2013 2009 2010 2011 2012 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 308 300 304 264 335 173 346 094 369 502 Rentekostnader og lignende kostnader 163 915 162 962 186 712 192 511 199 090 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 144 385 141 302 148 461 153 583 170 412 Utbytte 2 996 4 816 2 231 4 720 4 809 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 25 847 26 068 29 958 31 486 39 048 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 3 862 3 578 3 843 3 638 4 165 Nto. verdiendr. og gev/tap på val. og verdip. oml.m. 3 712 2 505 1 597 1 471 3 108 Andre driftsinntekter 1 639 2 137 1 897 1 950 3 002 Netto andre driftsinntekter 30 332 31 948 31 840 35 989 45 802 SUM DRIFTSINNTEKTER 174 717 173 250 180 301 189 572 216 214 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 41 782 41 056 43 706 46 920 47 305 Administrasjonskostnader 26 250 31 382 32 269 34 215 37 859 Ordinære avskrivninger 4 968 5 313 5 706 6 322 6 503 Driftskostnader faste eiendommer 2 992 3 165 2 716 2 619 3 038 Andre driftskostnader 11 180 10 674 10 394 11 472 11 938 SUM DRIFTSKOSTNADER 87 172 91 590 94 791 101 548 106 643 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 87 545 81 660 85 510 88 024 109 571 - tap på utlån, garantier mv. 17 324 9 670 20 081 25 759 38 493 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 70 221 71 990 65 429 62 265 71 078 Nedskr/revers. av nedskr. og gev/tap verdip. anleggsm. 0 9 956-1 954 0 3 271 Skatt på ordinært resultat 20 989 21 268 19 225 19 078 20 704 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 49 232 60 678 44 250 43 187 53 645 I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2009 2010 2011 2012 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 4,90 4,52 4,73 4,70 4,41 Rentekostnader og lignende kostnader 2,61 2,42 2,63 2,61 2,38 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 2,30 2,10 2,09 2,09 2,03 Utbytte 0,05 0,07 0,03 0,06 0,06 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,41 0,39 0,42 0,43 0,47 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,06 0,05 0,05 0,05 0,05 Nto. verdiendr. og gev/tap på val. og verdip. oml.m. 0,06 0,04 0,02 0,02 0,04 Andre driftsinntekter 0,03 0,03 0,03 0,03 0,04 Netto andre driftsinntekter 0,48 0,48 0,45 0,49 0,56 Sum driftsinntekter 2,78 2,58 2,54 2,58 2,59 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 0,66 0,61 0,62 0,64 0,56 Administrasjonskostnader 0,42 0,47 0,46 0,46 0,45 Ordinære avskrivninger 0,08 0,08 0,08 0,09 0,08 Driftskostnader faste eiendommer 0,05 0,05 0,04 0,04 0,04 Andre driftskostnader 0,18 0,16 0,15 0,15 0,14 Sum driftskostnader 1,39 1,37 1,35 1,38 1,27 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 1,39 1,21 1,19 1,20 1,32 - tap på utlån, garantier mv. 0,28 0,14 0,28 0,35 0,46 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 1,11 1,07 0,91 0,85 0,86 Nedskr/revers. av nedskr. og gev/tap verdip. anleggsm. 0,00 0,15-0,03 0,00 0,04 Skatt på ordinært resultat 0,33 0,32 0,27 0,26 0,25 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 0,78 0,90 0,61 0,59 0,65 (beløp i hele 1.000 kroner) EIENDELER 2009 2010 2011 2012 2013 Likvider 461 976 885 251 635 452 537 422 654 088 Verdipapirer 270 382 404 757 522 823 510 308 761 001 Utlån 5 664 798 5 942 178 6 224 649 6 868 876 6 814 499 - sum nedskrivninger -45 605-41 472-42 893-55 904-69 900 Andre eiendeler 77 952 79 322 94 184 111 165 127 847 Sum eiendeler 6 429 503 7 270 036 7 434 215 7 971 867 8 287 535 GJELD OG EGENKAPITAL 2009 2010 2011 2012 2013 Innskudd fra banker 231 221 230 772 288 045 52 331 53 748 Innskudd fra kunder 4 833 520 5 390 243 5 470 428 5 904 100 6 233 686 Annen gjeld 665 159 949 714 941 217 1 169 519 1 101 380 Ansvarlig kapital (tellende) 699 603 699 307 734 525 845 917 898 721 Sum gjeld og egenkapital 6 429 503 7 270 036 7 434 215 7 971 867 8 287 535 Kapitaldekningsprosent 18,28 16,89 17,23 18,89 19,97 Kjernekapitalprosent 15,10 15,24 15,68 17,46 18,52 Ren kjernekapitalprosent 12,88 13,20 13,70 13,90 14,97 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 6 289 595 6 727 443 7 087 059 7 369 991 8 378 022 kontantstrømoppstilling 2013 2012 Resultat for regnskapsåret 53.645 43.187 Ordinære avskrivninger 6.503 6.322 Endringer i tapsavsetninger 13.996 13.011 Nedskrivning verdipapirer 139 102 = Tilført fra årets drift 74.283 62.622 Endring brutto utlån 54.377-644.227 Endring innskudd kunder 329.586 433.672 Endring fordringer på kredittinstitusjoner -37.568 5.965 Endring overtatte eiendeler -2.103 0 Endring kortsiktige verdipapirplasseringer 948 9.081 Endring øvrige fordringer etc. -13.691-12.120 Endring annen kortsiktig gjeld etc. 4.523-1.995 Utdelt fra gavefond -2.160-2.497 A. Netto likviditetsendring fra virksomheten 408.195-149.499 Endring varige driftsmidler -7.390-11.183 Endring langsiktige verdipapirplasseringer -251.460 3.332 B. Netto likviditetsendring fra investering -258.850-7.852 Opptak ansvarlig lån 0 75.000 Opptak/ innfrielse obligasjonslån/ annen langsiktig gjeld -71.664-4.000 C. Netto likviditetsendring finansiering -71.664 71.000 A + B + C Netto likviditetsendring i året 77.681-86.351 Likviditetsbeholdning 01.01 381.998 468.349 Likviditetsbeholdning 31.12 459.679 381.998 Likviditetsbeholdningen består av kontantbeholdning, innskudd i Norges Bank samt netto kortsiktige innskudd i norske finansinstitusjoner. 38 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 39

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regnskapsprinsipper 1.a Valuta valutaomregningsregler valutarisiko 1.b Finansielle instrumenter - finansielle derivater rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje 1.c Periodisering. Inntektsføring/ kostnadsføring 1.d Leasing-/ factoringavtaler 1.e Sikring 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a Verdsettelse - beskrivelse - definisjoner 2.b Tabeller/ kommentarer utlån og garantier 2.c Tap på utlån og garantier 3. sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 3.a Verdsettelse 3.b Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering Portefølje pengemarkedsfond obligasjonsfond Statskasseveksler 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskaper 4. Aksjer og eierinteresser 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler 5. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene 6. Ansvarlig kapital 6.a Spesifikasjon av ansvarlig kapital 6.b Ansvarlig lånekapital 6.c Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold - finansiering 7.a Likviditetsrisiko 7.b Renterisiko 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte 8.a Lån og sikkerhetsstillelse 8.b Ytelser til ledende ansatte, revisor og tillitsvalgte 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatt 9.b Annen gjeld/ andre eiendeler 9.c Sikringsfondsavgift - Garanti for innskudd 9.d Forpliktelser og betingede forpliktelser 9.e Forvaltnings- og administrasjonstjenester 9.f Andre driftsinntekter, spesifikasjon 9.g Andre driftskostnader, spesifikasjon 9.h Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter 9.i Sosiale- og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster 10. offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften Haugesund Sparebank var med å finansiere innkjøpet av skulpturen Harald Hårfagre. Her ser vi skulpturen på utsiktsplassen ved Havnaberg. 1. Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39, fra og med 2006. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi. Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. 1.a. Valuta valutaomregningsregler valutarisiko Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor utenlandsk långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag. Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført. 1.b. finansielle instrumenter finansielle derivater rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter. Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold: intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (tradingvirksomhet) posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2013 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter er endret i samsvar med IFRS 7 fra og med 2009, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og norske regnskapsforskrifter. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt ca. 2,6 år. Volumene er dessuten små, ca. 109,2 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi. 1.c. periodisering Inntektsføring/ kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år dette mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2013 og 31.12.2013 kr. 0. 1.d. Leasing- / factoringavtaler Banken har i 2013 kun hatt en leasing avtale. Avtalen omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere og løper med en årlig leie på 289 (287 i 2012). 1.e. Sikring Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån. Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt. Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen. 2. utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a. Verdsettelse beskrivelse definisjoner Innledning Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS). Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene. Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap. Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer. Det skal foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet 40 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 41

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 til garanti hvor det er foretatt avsetning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli opp gjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån. Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode. Retningslinjer Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift. Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering. Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser: - vesentlige finansielle problemer hos debitor - betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis. Nedskrivninger på grupper av utlån Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet. Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente. Risikoklassifisering Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en akkumulert risikokarakter fra A til E. Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b. Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned. Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne. Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt. Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet. Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier. Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjementer Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c. Lån med endringsavtale Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning. Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt. Friskmelding Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. 2.b. Tabeller/ kommentarer utlån og garantier Overtatte eiendeler 2013 2012 Eiendommer 11.169 9.066 Øvrige overtatte eiendeler 0 0 Sum 11.169 9.066 Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2013 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd Over 12 mnd PM brutto 26.578 10.921 5.392 10.731 Nedskrivning 0 0 19 1.191 PM netto 26.578 10.921 5.373 9.540 BM brutto 58.278 10.999 19.825 84.244 Nedskrivning 5.710 0 3.375 24.503 BM netto 52.568 10.999 16.450 59.741 Brutto betalingsmisligholdte fordringer 84.856 21.920 25.217 94.975 Netto betalingsmisligholdte fordringer 79.146 21.920 21.823 69.281 Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2012 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd Over 12 mnd PM brutto 26.416 4.992 2.939 3.357 Nedskrivning 225 0 0 206 PM netto 26.191 4.992 2.939 3.151 BM brutto 34.642 33.675 29.061 18.419 Nedskrivning 0 2.000 10.122 6.532 BM netto 34.642 31.675 18.939 11.887 Brutto betalingsmisligholdte fordringer 61.058 38.667 32.000 21.776 Netto betalingsmisligholdte fordringer 60.883 36.667 21.878 15.038 Misligholdte (eldre enn 90 dager) og tapsutsatte lån 2013 2012 2011 2010 2009 Sum misligholdte lån før nedskrivning på individuelle lån 142.112 92.443 23.806 48.474 61.997 Sum misligholdte lån etter nedskrivning på individuelle lån 113.024 70.445 19.359 34.994 51.154 Øvrige tapsutsatte lån før nedskrivning på individuelle lån 47.061 35.016 76.021 30.325 25.019 Øvrige tapsutsatte lån etter nedskrivning på individuelle lån 31.959 21.111 62.575 24.934 15.637 Resultatføring av renter på konti hvor det er foretatt tapsføring 2013 2012 Amortiserte renter på lån med individuell tapsnedskrivning 1.1 151 99 Amortiserte renter kostnadsført som tap på utlån 1.510 1.807 Tilbakeført i året ved effektiv rente inntektsføring på lån m/ tap 1.469 1.755 Amortiserte renter inkludert i tapsnedskrivninger pr. 31.12 192 151 Fordeling av lån på risikoklasser 31.12.13 31.12.12 Brutto utlån og garantier Nedskrivning på individ. Utlån Brutto utlån og garantier Nedskrivning på individ. utlån Klasse A liten risiko 482.510 562.525 Klasse B liten til moderat risiko 3.802.628 4.063.236 Klasse C moderat risiko 1.944.793 1.879.216 Klasse D moderat til høy risiko 731.500 603.862 Klasse E annen høy risiko - misligholdte/ tapsutsatte 226.049 49.900 161.455 35.904 Totalt utlån 7.187.482 0,69 % 7.270.294 0,49% Som det fremgår av tabellen ovenfor er det noe reduksjon i klasse A og B i forhold til 2012, samlet ca. 340 mill kroner. Dette må ses i sammenheng med at det i løpet av 2013 er overført ca. 573 mill kroner i netto lån til Verd Boligkreditt AS. Uten disse overføringene, som ellers ikke har redusert kvaliteten i porteføljen, hadde klasse A og B hatt en normal positiv utvikling på ca. 230 mill kroner. Forskyvninger i klasse A og B i forhold til veksten i utlån inkl. overføringene til Verd Boligkreditt AS vurderes således å ligge innenfor normale svingninger i klassifiseringene og anses ikke å utgjøre noe vesentlig trendskifte, selv om bokførte tap har økt noe i 2013. Banken legger likevel til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett økes fra 20 til 21 mill kroner i snitt. Engasjementene som har en middels klassifisering, C og D, har økt omtrent som forventet, mens klasse E har hatt en prosentvis høyere økning. I kroner utgjør økningen i klasse E ca 65 mill, og totalt volum ca 226 mill, hvorav tapsavsatt ca. 50 mill kroner. Avsetningsgraden er omtrent uforandret fra 2012, ca. 22%. Samlet for alle bokførte utlån er avsetningsgraden for individuelle tapsavsetninger økt fra 0,49% i 2012 til 0,69% i 2013. Gruppenedskrivningene er uforandret fra 2012, 20 mill kroner. Andelen lån med pant i bolig har således også økt i 2013 til 79,5%, mot 78,5% i 2012. Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift. Verd Boligkreditt AS Pr. 31.12.2013 utgjør bokført verdi av totale utlån flyttet over/ solgt til Verd Boligkreditt AS 1.423.546. Pr. 31.12.12 utgjorde bokført verdi av lån solgt til Verd Boligkreditt AS 850.407. Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere ca 15% av de overførte lånene. Pr. 31.12.13 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 138.618, mot 124.293 pr. 31.12.12. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS administreres av Sparebanken Vest på vegne av eierbankene, og Haugesund Sparebank eier 13,7% i selskapet, tilsvarende 30.805. Ad. øvrige likviditetsforhold vedrørende boligkredittforetaket, se note 7.a. 42 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 43

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser. Brutto eksponering 31.12.13 31.12.12 Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 201.640 162.000 Brutto utlån til kunder 6.814.499 6.868.876 Aksjer 149.415 129.546 Sertifikater og obligasjoner 561.748 380.762 Overtatte eiendeler (eiendommer) 11.169 9.066 Sum eiendeler 7.738.471 7.550.250 Forpliktelser Betingede forpliktelser 594.178 651.635 Ubenyttede kreditter 516.222 526.933 Sum finansielle garantistillelser 1.110.400 1.178.568 Sum kreditteksponering 8.848.871 8.728.818 Utlån fordelt på fast rente og flytende rente Utlån til kunder er delt inn i følgende porteføljer 2013 2012 Lån med flytende rente 6.705.286 6.780.564 Lån med fast rente 109.213 88.312 Sum brutto utlån til kunder 6.814.499 6.868.876 Utlån og garantier og potensiell eksponering ved trekkrettigheter fordelt etter sektorer/ næringer Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkrettigheter Sektor/ næring 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Personmarked 3.959.712 4.084.542 111.899 103.530 160.854 156.765 Primærnæring 327.657 318.400 13.925 11.154 38.382 35.141 Industri/ bergverk 86.391 92.731 4.489 6.116 14.413 11.046 Bygg og anlegg 507.577 515.720 88.913 91.605 69.822 102.918 Varehandel, hotell og restaurantdrift 290.222 292.927 44.200 35.652 37.271 40.559 Utenriks sjøfart og oljeboring 13.198 13.161 120 0 2.387 1.932 Transport ellers 62.933 55.694 9.473 8.897 144 4.733 Forr. messig tjeneste-yting og eiendomsdrift 1.254.735 1.112.080 96.827 138.990 38.270 52.025 Tjenesteyting ellers 219.712 225.826 3.137 5.475 9.016 34.595 Kommuner 76.171 129.565 0 0 145.563 86.340 Andre 16.191 28.230 0 0 100 879 Brutto utlån 6.814.499 6.868.876 372.983 401.419 516.222 526.933 Portefølje kredittforetak 1.423.546 850.407 Brutto inkl. kredittforetak 8.238.045 7.719.283 Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkrettigheter 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Haugesund 38,98% 37,83% 44,17% 52,84% 36,11% 39,82% Karmøy 10,97% 11,12% 13,26% 14,09% 14,49% 12,61% Vindafjord 23,01% 22,57% 21,28% 15,10% 23,52% 22,72% Tysvær 10,47% 10,21% 7,03% 8,05% 16,19% 15,77% Bømlo 5,48% 6,01% 5,54% 4,60% 1,51% 1,86% Sveio 2,23% 2,08% 0,49% 0,82% 4,70% 1,52% Andre 9,46% 10,18% 8,23% 4,50% 3,48% 5,70% Totalt 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 2.c. Tap på utlån og garantier Kostnadsførte tap 2013 2012 Periodens endringer i nedskrivninger på individuelle utlån 14.130 18.011 +/- Periodens endringer i nedskrivninger på grupper av utlån 0-5.000 + Periodens konstaterte tap som det tidligere er avsatt individuelle nedskrivninger for 6.811 3.450 +/- Periodens konstaterte tap som det ikke er avsatt individuelle nedskrivninger for 18.504 10.468 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 952 1.170 = Periodens tapskostnader 38.493 25.759 Endring i nedskrivninger på individuelle utlån 2013 2012 Nedskrivninger på individuelle lån 01.01 35.904 17.893 - periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 6.867 3.614 + Økte nedskrivninger på individuelle utlån perioden 3.835 16.638 + Nye nedskrivninger på individuelle utlån i perioden 18.827 5.222 - Tilbakeføring nedskrivninger på individuelle utlån perioden 1.799 235 = Nedskrivninger på individuelle utlån 31.12 49.900 35.904 Endring i nedskrivninger på grupper av utlån 2013 2012 Nedskrivning på grupper av utlån 01.01 20.000 25.000 +/- Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån 0-5.000 = Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12 20.000 20.000 3. sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 3.a. Verdsettelse Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen holde til forfall obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi. 3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering Andel børsnoterte Risikovekt Anskaffelseskost Markedsverdi Bokført verdi 48 % 10 523.710 525.911 523.710 0 % 20 25.100 25.336 25.100 0 % 100 13.000 12.903 13.000 Sum 561.810 564.150 561.810 Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av obligasjoner utgjør i 2013 2,41%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2013. Portefølje pengemarkedsfond - obligasjonsfond Virksomhet Antall Anskaffelses-kost Balanseført verdi Virkelig verdi Banklikviditet Global 38.149 36.918 36.918 36.918 Skagen Høyrente Institusjon 118.171 11.803 11.803 11.803 DNB FRN 20 14.893 15.123 15.123 15.123 Sum 63.844 63.844 63.844 Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i 2013 3,05%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2013. Statskasseveksler Banken har en beholdning av statskasseveksler med forfall i mars 2014. Bokført verdi 49.838 markedsverdi 49.850. Avkastning årsbasis: 1,57%. 3.c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper 2013 2012 Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner 3.000 1.500 Ansvarlig lånekapital bokført under utlån 1.500 3.000 Sum 4.500 4.500 Herav ansvarlig lånekapital i andre finansinstitusjoner 4.500 4.500 44 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 45

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 4. Aksjer og eierinteresser 4.a. Verdsettelse Kortsiktige plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler styres som en portefølje og er i bankens regnskap vurdert til laveste verdi av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Ingen del av plasseringene er vurdert å være handelsportefølje. Papirer som er klassifisert som langsiktige plasseringer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Postene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art. 4.b. Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler Kortsiktige plasseringer Virksomhet Antall Anskaffelses-kost Balanseført verdi Virkelig verdi Sparebanken Vest Ek. bevis 62.222 2.760 2.760 2.809 Sum 2.760 2.760 2.809 Aksjer anleggsmidler kke børsnoterte Selskap Org. nr Antall Eier-andel Anskaffelses-kost Balanseført verdi Eiendomskreditt AS 979 391 285 93.555 3,04% 9.684 9.684 Langevåg Bygdetun AS 980 827 224 300 4,90 % 2.003 2.003 Norgesinvestor Opportunities II AS 997 384 253 5.000 1,7% 500 500 Kredittforeningen for Sparebanker (ek. bevis) 986 918 930 920 1,84 % 948 948 Eksportfinans AS 816 432 521 94 0,04 % 1.423 1.423 Frende Holding AS 991 410 325 104.580 1,55 % 13.029 13.029 Nets Holding AS 270.854 0,15 % 11.739 11.739 Norne Securities AS 992 881 828 3.573.596 1,94 % 2.788 1.171 Verd Boligkreditt AS 994 322 427 30.758 13,7% 30.805 30.805 Brage Finans AS 995 610 760 1.500.000 3,00 % 9.298 9.298 Eiendomsmegler A AS 839 527 702 155 31% 1.341 1.341 A-Media AS 952 940 406 180 6,21% 180 180 KX Products AS 989 997 289 310 3,01% 100 100 Spama 916 148 690 122 0,39% 13 13 FK Haugesund AS 994 824 554 10 1% 100 100 Vindafj. Tomteselsk. AS 995 051 427 300 5,45% 301 301 Nordito Property AS 995 400 073 32.792 0,32% 164 164 Bankenes ID tjeneste AS 988 477 052 6.600 6,6% 7 7 Div. aksjer 141 144 5 Sum 84.567 82.811 5. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5.a. Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Banken benytter følgende avskrivningssatser: Maskiner / IT utstyr 20% Inventar/ innredninger 15% Transportmidler 20% Bankbygg 2% Bankbygg teknisk 5% 5.b. Spesifikasjon av postene Maskiner/ inventar/ transportmidler Bygninger Innredning leide lokaler Anskaffelseskost 1.1.13 100.420 66.288 2.699 Tilgang 2013 6.364 1.333 0 Avgang til anskaffelseskost 217 0 0 Akk. av- og nedskrivninger 91.532 28.671 1.871 Bokført verdi 31.12.13 15.035 38.950 828 Antatt økonomisk levetid 5 år 50 år Teknisk 20 år 15 år Årets av- og nedskrivninger 5.119 1.384 89 Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Innredning/ oppstartskostnader vedrørende leide lokaler gjelder filial Amanda. Kostnadene behandles ikke som avskrivninger, men som en del av husleiekostnadene. Posten bygninger etc. består av: Hovedkontoret, Haraldsgt. 115, nabobygget Haraldsgt. 117 (utleiebygg) Kontorer i: Sandeid og Imsland Hovedkontoret har en bokført verdi på ca. 23,7 mill. kroner og et areal på 3.335 m2. Av dette arealet leies ca. 90 m2 ut. Haraldsgaten 117 har en bokført verdi på ca. 11,1 mill kroner og et areal på ca. 370 m2. Arealene er pr. utløpet av 2013 utleid i sin helhet. Kontorene i Sandeid og Imsland har en bokført verdi på 4,1 mill. kroner og et areal på 500 m2. Av disse arealene benyttes ca. 250 m2 til bankbruk. Totale leieinntekter utgjorde i 2013 ca. 920 og i 2012 ca. 626. Bankens øvrige kontorer driver i leide lokaler, med en total husleie for året på ca. 2.556 (2.597 i 2012). Inngående bokført beholdning av aksjer anleggsmidler 1.1.13 78.297 Nedskrivninger / reverseringer av nedskrivninger foretatt i året -139 Tilgang gjennom året 14.973 Reklassifisert fra omløpsaksjer 0 Avgang gjennom året 10.320 Ny bokført beholdning pr. 31.12.13 82.811 Sveio kommune ble ny kunde i Haugesund Sparebank i 2013. Her ser vi administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen og ordfører i Sveio, Ruth Grethe Østebøvik Eriksen signere avtalen. (Foto: Sveio kommune) 46 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 47

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 6. Ansvarlig kapital 6.a. Spesifikasjon av ansvarlig kapital: Ansvarlig lånekapital/ fondsobligasjon: 2013 2012 Ansvarlig lån/ fondsobligasjon 1.1 235.000 160.000 Innfridd i året 0 0 Opptak nytt ansvarlig lån / fondsobligasjonslån 0 75.000 Ansvarlig lån/ fondsobligasjon 31.12 235.000 235.000 Herav ansvarlig lån 31.12 75.000 75.000 Egenkapital Sparebankens fond 1.1 635.208 594.022 Gavefond 1.1 8.407 8.904 + Årets resultat etter skatt 53.645 43.186 Herav overført til gavefond 31.12 2.000 2.000 - Uttak/ disponering av gavefond i året 1.840 2.497 Gavefond 31.12 8.567 8.407 Sparebankens fond 31.12 686.853 635.208 Økningen i sparebankens fond/gavefond er lik resultatet for året etter skatt, med fradrag av uttak/ disponering av midler fra gavefondet til gaveformål. 6.b. Ansvarlig lånekapital Bankens ansvarlige lånekapital har prioritet etter all annen gjeld banken har. Bankens ansvarlige lånekapital består av 3 fondsobligasjonslån og ett ansvarlig lån. De to fondsobligasjonslånene, tatt opp i hhv 2004 og 2009, er tatt opp og godkjent av Finanstilsynet i henhold til de gamle reglene som gjaldt før endringen i beregningsforskriften og CRD IV i 2011. Lånene ble da regnet som evigvarende lån, selv om lånene på visse betingelser og etter Finanstilsynets samtykke kan innfris etter 10 år (50 mill kroner i 2014, og 35 mill kroner i 2019). Rentebetingelser hhv. Nibor + 2,04 % og Nibor + 4,70 %. Lånene har etter gamle regler kunnet telle fullt ut med i bankens ansvarlige kapital i hele lånets løpetid. Varslede endringer i beregningsforskriften og CRD IV innebærer en nedtrapping i andelen fondsobligasjoner (målt i % av total kjernekapital), for fondsobligasjoner som er tatt opp etter de gamle reglene. Andelen tellende fondsobligasjonslån/ ansvarlig lån i hht reglene vil gradvis trappes ned. For Haugesund Sparebank vil ikke utslagene av nedtrappingen bli så store i og med at både det ene fondsobligasjonslånet og det ansvarlige lånet er forutsatt innfridd og erstattet med nytt ansvarlig og evt. nytt fondsobligasjonslån lån i henhold til CRD IV i 2014, og banken har også tatt opp et nytt fondsobligasjonslån på 75 mill (rente Nibor +5,40%) i henhold til CRD IV i 2012 for å tilpasse seg i denne forbindelse. Bankens ansvarlige lån (75 mill kroner) ble tatt opp i desember 2009. Det ansvarlige lånet teller etter gamle regler fullt ut med i ansvarlig kapital de første 5 år, deretter trappes den del av lånet som inngår i ansvarlig kapital ned med 20 % hvert år dersom lånet ikke refinansieres. Rentebetingelser: Nibor + 2,85 %. Andel ordinært ansvarlig lån som inngår i ansvarlig kapital etter regler som gjaldt ved opptak av lånet: 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 75.000 60.000 45.000 30.000 15.000 0 0 Tabellen ovenfor viser hvor stor andel av det ansvarlige lånet som vil inngå i ansvarlig kapital pr. 31.12 det enkelte år dersom banken ikke refinansierer lånet. Nye regler om ytterligere nedtrapping fra siste del av 2014 vil gi ytterligere økt nedtrappingstakt på samme måte som nedtrapping av gamle fondsobligasjonslån. Banken vil da treffe tiltak for å opprettholde andelen av tilleggskapital. Kostnader med den ansvarlige lånekapitalen utgjør for år 2013 13.385 (10.158) og fordeler seg på følgende hovedposter: Renter: 13.205 (9.965) Øvrige kostnader til Børs og kontofører/ tillitsmann etc.: 180 (193) 6.c. Kapitaldekning Kravene til kapitaldekning er blitt vesentlig endret de senere år. Det absolutte lovkrav er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8% av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank vil få krav til ren kjernekapital på 10% i 2014, økende til 11% medio 2015 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1%. Motsyklisk buffer kan økes ytterligere med inntil 1,5% slik at kravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank kan bli 12,5% ved maks motsyklisk buffer. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) vil få ytterligere krav til kapitaldekning ved innfasing av 1% systemrisikobuffer medio 2015 og ytterligere 1% medio 2016, slik at disse da vil kunne få et krav til ren kjernekapital på 14,5% forutsatt full motsyklisk buffer. Haugesund Sparebank legger til grunn at også Haugesund Sparebank skal oppfylle kravene som systemviktige banker vil kunne få, og har satt nye mål til ren kjernekapital på 14% pr utgangen av 2013, 14,5% ved utgangen av 2014 og 15% ved utgangen av 2015. Total kjernekapital er pr de samme tidspunktene, i samsvar med nye kapitalkrav, målsatt å utgjøre 1,5 prosentpoeng over kravet til ren kjernekapital, og ansvarlig kapital ytterligere 2 prosentpoeng høyere. Som oppstillingen nedenfor viser ligger banken omtrent innenfor målene for 2015 allerede ved utgangen av 2013. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål normalt skal oppfylles med god margin. Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5% av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden alle tre fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen, jf. likevel note 6.b. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig kapital Kjernekapital: 31.12.2013 31.12.2012 Ren kjernekapital (Sparebankens fond/ gavefond etter fradrag ev netto pensjonsmidler 11.583 og eierandeler i andre finansinstitusjoner 9.836) 674.002 622.269 Fondsobligasjonslån (etter fradrag aktiverte kostnader) 159.624 159.486 Sum kjernekapital 833.626 781.756 Tilleggskapital: Ansvarlig lånekapital (etter fradrag aktiverte kostnader) 74.931 74.857 - reduksjon siste 5 år - fradrag for eiendeler i andre finansinstitusjoner 9.836 10.696 Netto tilleggskapital 65.095 64.161 Sum tellende ansvarlig kapital 898.721 845.917 Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til lovkrav 8 % 538.614 487.708 Beregningsgrunnlag; vektet verdi av Regnskapsposter 3.900.525 3.844.363 Utenombalanseposter 302.163 345.900 Operasjonell risiko 338.325 328.726 - Fradrag i beregningsgrunnlag 39.675 41.388 Beregningsgrunnlag 4.501.338 4.477.601 Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlag 19,97% 18,89% Kjernekapital i % av bergningsgrunnlag 18,52% 17,46% Ren kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 14,97% 13,90% Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I 2013 2012 Engasjementskategorier Lokale og regionale myndigheter 2.222 3.416 Institusjoner 10.178 10.226 Foretak 86.536 88.881 Massemarkedsengasjementer 8.166 15.556 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 197.726 194.347 Forfalte engasjementer 11.993 8.862 Obligasjoner med fortrinnsrett 4.189 2.434 Andeler i verdipapirfond 726 466 Øvrige engasjementer 14.479 11.032 Samlet kapitalkrav for alle engasjementskategorier 336.215 335.222 Kapitalkrav for operasjonell risiko 27.066 26.298 Fradrag for nedskr./ ansv. kapital i andre finansinst. 3.174 3.311 Sum minimum lovkrav til ansvarlig kapital 360.107 358.209 Fra signeringen av ny låneavtale mellom Karmøy kommune og de to bankene Skudenes & Aakra Sparebank og Haugesund Sparebank. F. v. : Ordfører Aase Simonsen, administrerende banksjef i Haugesund Sparebank, Knut Grinde Jacobsen, rådmann Sigurd Eikje og banksjef i Skudenes & Aakra Sparebank, Alf Inge Flokketvedt. (Foto: Eivind Jaren) 48 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 49

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 7. Likviditetsforhold finansiering 7.a. Likviditetsrisiko Sum Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3mnd-1år 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker 452.449 422.975 29.474 Statskasseveksler 49.838 49.838 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 201.640 10.979 50.543 138.618 1.500 Egenkapitalbevis, aksjer etc. 149.415 149.415 Utlån til og fordringer på kunder 6.814.499 22.726 44.675 203.178 924.079 4.574.611 1.045.230 - Tapsnedskrivninger -69.900-69.900 Overtatte eiendeler 11.169 11.169 Obligasjoner og sertifikater 561.748 45.516 516.232 Øvrige eiendelsposter med restløpetid 61.865 45.998 15.867 Eiendeler uten restløpetid 54.812 54.812 Sum eiendelsposter 8.287.535 502.678 94.513 299.237 1.594.796 4.574.611 1.221.700 Herav utenlandsk valuta 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 53.748 3.748 50.000 Innskudd fra og gjeld til kunder 6.233.686 5.458.531 642.231 67.924 65.000 Obligasjons-/sertifikatlån 1.004.876 100.000 705.059 199.817 Øvrig gjeld med restløpetid 65.250 34.920 10.156 10.156 10.018 Ansvarlig lånekapital 74.930 74.930 Fondsobligasjon 159.624 50.000 74.624 35.000 Egenkapital 695.421 695.421 Sum gjeld og egenkapital 8.287.535 5.497.199 652.387 285.086 857.625 299.817 695.421 Netto likviditetseksponering på balanseposter, hvorav valuta 0-4.994.521-557.874 14.151 737.171 4.274.794 526.279 Likviditetsrisiko utenombalanse poster 0 Nettosum alle balanseposter -4.994.521-557.874 14.151 737.171 4.274.794 526.279 Innskudd fra og gjeld til kunder er medtatt under intervall inntil 1 mnd., med unntak av Fastrenteinnskudd/ innskudd bundet på 31 dager og BSU. Likviditetsrisiko Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 85% av netto utlån. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 250 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca. 204 mill NOK. Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.13 en indikator som utgjør 94% og en LBI på 186%. Haugesund Sparebank har i 2013 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god. Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.13, til bokført verdi, netto overført 1.423,5 mill kroner til selskapet, en økning fra ca. 850,5 ved forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på i betydelig grad å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, Obligasjonene Med Fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer. Under sponsortreffet til Haugesund Sparebank i november 2013 fikk Kjell Einar Bergsaker prisen som årets ildsjel for sitt mangeårige engasjement som idrettssjef i Haugesund. 7.b. Renterisiko Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser Sum Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3mnd-1år 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker 452.449 422.975 29.474 Statskasseveksler 49.838 49.838 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 201.640 201.640 Egenkapitalsbevis, aksjer etc. 149.415 48.721 100.694 Utlån til og fordringer på kunder 6.814.499 10.914 6.803.585 Overtatte eiendeler 11.169 11.169 Tapsnedskrivninger -69.900-69.900 Obligasjoner og sertifikater 561.748 149.446 412.302 Øvrige rentebærende eiendelsposter 0 Ikke rentebærende eiendelsposter 116.677 116.677 Sum eiendelsposter 8.287.535 149.446 473.054 7.476.921 188.114 Gjeld til kredittinstitusjoner 53.748 53.748 Innskudd fra og gjeld til kunder 6.233.686 6.233.686 Øvrig rentebærende gjeld 1.004.876 1.004.876 Ikke rentebærende gjeld 65.250 65.250 Ansvarlig lånekapital 74.930 74.930 Fondsobligasjonslån 159.624 50.000 109.624 Egenkapital 695.421 695.421 Sum gjeld og egenkapital 8.287.535 50.000 1.243.178 6.233.686 760.671 Netto renteeksponering på balansen 0 Ikke balanseførte finansielle derivater 0 Netto renteeksponering, inkl. ikke balanseførte finansielle derivater 99.446-770.124 1.243.235 0-572.557 Netto renteeksponering som gjennomsnitt av forvaltningskapital 1,19% -9,29% 15,00% 0,0% 0,0% -6,90% Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en viss grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 3,5 mill kroner ved 1 % renteendring. Banken har gjennom hele året ligget innenfor denne rammen. 7.c. 7.d. Valutarisiko. Se note 1.a. Gjeld Obligasjonsgjeld etc. ISINnr.: Type lån Forfall Beløp Rente NO0010580954 Seniorlån Juni 2014 100 millioner Nibor + 1,23 % NO0010649742 Seniorlån Jan. 2015 100 millioner Nibor + 1,18 % NO0010575376 Seniorlån Juni 2015 300 millioner Nibor + 1,30 % NO00106493734 Seniorlån Juni 2016 300 millioner Nibor + 1,07 % NO0010655029 Seniorlån Nov. 2017 200 millioner Nibor + 1,37 % NO0010552482 Ansvarlig lån Des. 2014 75 millioner Nibor + 2,85 % NO0010239767 Fondsobligasjon Okt. 2014 50 millioner Nibor + 2,04 % NO0010650187 Fondsobligasjon Juni 2017 75 millioner Nibor + 5,40 % NO0010551781 Fondsobligasjon Des. 2019 35 millioner Nibor + 4,70 % Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder 2013 2012 Gjeld til kredittinstitusjoner 53.748 52.331 Rente, årlig veid gjennomsnitt 3,23% 3,99% Innskudd fra kunder 6.233.686 5.904.100 Rente, årlig veid gjennomsnitt 2,36% 2,51% 50 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 51

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 8. opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte 8.a. Lån til og sikkerhetsstillelse overfor Forstanderskapet Forstanderskapets leder Leif Aalvik 0 Medlem i forstanderskapet Arild Austrheim 143 Medlem i forstanderskapet Sonja Dahle 1.022 Medlem i forstanderskapet Hallgeir Fjeldheim 1.691 Medlem i forstanderskapet Liv Reidun Grimstvedt 1.269 Medlem i forstanderskapet Anne Ingeborg Hamre 1.674 Medlem i forstanderskapet Terje Emil Johannesen 3.070 Medlem i forstanderskapet Anne-Lise Liestøl 2.226 Medlem i forstanderskapet Gunvor Bakke 2.669 Medlem i forstanderskapet Elisabeth Haugen Skeie 550 Medlem i forstanderskapet Grethe Solheim 1.021 Medlem i forstanderskapet Steinar Strand 1.440 Medlem i forstanderskapet Anne Kathrine Thuen 373 Medlem i forstanderskapet Siv Bente Stople Østbø 1.257 Sum lån til forstanderskapets medlemmer 18.405 Styret Styrets leder Bjarne Laastad 0 Styrets nestleder Reidar Pedersen 0 Styremedlem Per Bakkedal 3.340 Styremedlem Thorleif Thormodsen 0 Styremedlem Inger-Kristin Økland 1.024 Styremedlem Borgny Eidesvik 0 Styremedlem Jone Tveit 8.461 Styremedlem Steffen Næss, fra de ansatte 3.446 Sum lån til styrets medlemmer 16.271 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens leder Roald Lund Eriksen 0 Kontrollkomiteens nestleder Karin Westerlund 0 Kontrollkomitemedlem Siv Bente Stople Østbø 1.257 Sum lån til kontrollkomiteens medlemmer 1.257 Ledende ansatte Administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen 0 Banksjef Torstein Langeland 4.110 Banksjef Lars Olav Larsen 1.544 Banksjef Tove Sternhoff 1.050 Økonomisjef Kåre Gullhaug 0 Sum lån til ledende ansatte 6.704 Sum lån til bankens øvrige ansatte 110.462 Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Lån til bankens ansatte følger skattemessige normrenter og det er således i 2013 ikke innberettet noen rentefordel for de ansatte i banken. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder. Banken hadde pr. 31.12.13 ca. 66 årsverk ansatt i ordinær bankvirksomhet, og det er utført ca. 67 årsverk i løpet av året. I tillegg har banken ansatt kantine- og rengjøringspersonale som til sammen har utført 2 årsverk i 2013. 8.b. Ytelser til ledende ansatte, revisor og tillitsvalgte Lønn/ honorarer Forstanderskapet Forstanderskapets leder Leif Aalvik 41 Arild Austrheim 4 Gunvor Bakke 2 Vibeke Bjerkvig 2 Tore Bjordal 12 Kåre Breivik 2 Nils Johannes Bugge 4 Sonja Dahle 4 Ellen Endresen 4 Leif Henry Espevoll 2 Hallgeir Fjeldheim 2 Berit Gjellesvik 2 Liv Reidun Grimstvedt 21 Anne Hamre 4 Odd Arne Haraldseid 4 Aashild P.E. Hettervik 2 Georg Hillestad 4 Marit Øverland Ilstad 2 Terje Emil Johannesen 4 Hilde Juul 4 Torunn Kaasamoen 2 Anne-Lise Mulvik Liestøl 8 Sigmund Lundal 12 Georg Lønning 8 Per Molland 4 Ingfrid Nilsen 2 Elisabeth Haugen Skeie 4 Sarah Skjoldevik 4 Kari Snyen 4 Grethe Solheim 4 Arvid Stokkenes 2 Benedicte Storhaug 2 Steinar Strand 4 Reidun Aasen Strand 4 Holger Straum 2 Anne Kathrine Thuen 2 Ståle Vorland 2 Karin Westerlund 4 Siv Bente Stople Østbø 4 Styret Styrets leder Bjarne Laastad 136 Styrets nestleder (fra 24.04) Reidar Pedersen 90 Styrets nestleder (til 24.04) Else Gunn Haraldseid 30 Styremedlem Per Bakkedal 80 Styremedlem Inger-Kristin Økland 80 Styremedlem Jone Tveit (fra 24.04) 56 Styremedlem Borgny Eidesvik 80 Styremedlem Thorleif Thormodsen 80 Styremedlem Steffen Næss, fra de ansatte 80 Annen godtgjørelse Pensjonskostnader Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens leder Roald Lund Eriksen Kontrollkomiteens nestleder Karin Westerlund Kontrollkomitemedlem Siv Bente Stople Østbø Lønn/ honorarer 80 55 55 Annen godtgjørelse Pensjonskostnader Ledende ansatte Adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen 1.263 128 322 Banksjef Torstein Langeland 947 169 101 Banksjef Lars Olav Larsen 563 205 88 Banksjef Tove Sternhoff 598 159 63 Økonomisjef Kåre Gullhaug 811 153 110 Herav rådgivning Ekstern revisor 487 0 Aldersgrense for adm. banksjef er 67 år. Dersom banken eller adm. banksjef ønsker det, kan det avtales førtidspensjonering fra etter fylte 60 år. Pensjonen skal utgjøre 66 % av samlet godtgjørelse ved fratreden. Dersom styret går til oppsigelse av adm. banksjef, har han krav på pensjon som beskrevet i avsnittet ovenfor. Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder. Banken har ikke bonusordning hverken for ansatte eller tillitsvalgte. 8.c. Pensjonsforpliktelser Bankens forpliktelse til å ha en pensjonsordning for de ansatte ble fram til 30.6 2012 dekket gjennom en ytelsespensjonsordning. På lukkingstidspunktet fikk de som da var ansatt anledning til å velge fortsatt ytelsespensjon eller ny innskuddspensjon. For nyansatte etter dette tidspunkt har innskuddspensjon vært det eneste alternativet. Banken har pr. årsskiftet 75 ansatte og 35 pensjonister på ytelsespensjon og 5 personer på innskuddspensjon. Banken har valgt de pt høyeste satsene for innskudd i innskuddspensjonsordningen, 5% for inntekt mellom 1G og 6G og 8% mellom 6G og 12G. Kostnadene ved innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen. Den ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet. Ved siste års beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringssats 4,10% Forventet avkastning av midlene 4,40% Lønnsregulering 3,75% G-regulering/inflasjon 3,50% Pensjonsregulering 0,60% I 2010 ble den gamle AFP for bank og finans besluttet faset ut og erstattet med en ny livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Den nye skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen er imidlertid i ferd med å fases ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fyller 67 år, og vil være avviklet i løpet av 2014, mens den nye AFP ordningen er livsvarig for de som iflg. reglene får ta den ut. Den nye ordningen er av partene i arbeidslivet forutsatt evaluert i 2017. Årets pensjonskostnad fremkommer slik: 2013 2012 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 2.610 2.789 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 2.894 2.878 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -2765-3.132 Amortisering 1.015 1.237 Administrasjonsomkostninger 714 650 Kostnadsført arbeidsgiveravgift 468 380 Sum beregnede pensjonskostnader 4.936 4.802 Innskuddspensjon, ny AFP, pensjon over drift 593 323 Totalt bokførte pensjonskostnader 5.529 5.125 2013 2012 Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser vedr. kollektiv ordning Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser -74.702-65.692 Estimert verdi av pensjonsmidlene 74.920 68.736 Uamortisert tap/ endring i pensjonsplan 15.645 11.749 Pensjonsforpliktelser ordinær kollektiv ordning, overfinansiering 15.864 14.793 Pensjonsforpliktelser AFP ordning og adm. banksjef utover 12G Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser -4.703-4.852 Uamortiserte endringer i pensjonsplanen 140-44 Arbeidsgiveravgift -637-664 Pensjonsforpliktelser AFP ordning 5.200 5.560 52 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 53

noter til årsregnskapet 2013 noter til årsregnskapet 2013 9. diverse andre tilleggsopplysninger 9.a. Skatt Skattekostnaden består av : BETALBAR SKATT fra skattepliktig netto inntekt som beregnes ved ligningen hvert år, samt UTSATT SKATT som knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. UTSATT SKATTEFORDEL kan bare oppføres som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. For tiden er banken i en situasjon som gir netto utsatt skatteforpliktelse. RESULTATFORSKJELLER Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i: Permanente resultatforskjeller: ikke fradragsberettigede kostnader (representasjon, gaver etc.) skattefrie inntekter Midlertidige resultatforskjeller: Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid. SKATTER Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag. Resultat før skattekostnad 74.349 Kostnader som ikke er fradragsberettiget 169 Ikke skattepliktige inntekter -7.224 Skattegrunnlag før korreksjon for midlertidige forskjeller 67.294 Midlertidige forskjeller: Endring gevinst/ tapskonto 179 Skattemessig meravskrivning -465 Endring netto overfinansiering pensjonsforpliktelser -1.435 Grunnlag for betalbar skatt 65.573 Beregning av skatt 28 % skatt av 65.573 18.360 Formuesskatt 1.955 Betalbar skatt 20.315 Netto økning utsatt skatt 303 Dansk utbytteskatt 111 For mye avsatt skatt forrige år -25 Årets skattekostnad 20.704 Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til: 31.12.13 31.12.12 ENDRING Pensjonspremiefond 5.000 5.000 0 Overfinansiering pensjonsforsikringer 10.667 9.232 1.435 Ikke skattlagt salgsgevinst 660 839-179 Midlertidige forskjeller driftsmidler 1.516 1.051 465 Sum grunnlag utsatt skatt 17.843 16.122 1.721 Nedskrivning verdipapirer 0 0 0 Sum grunnlag utsatt skattefordel 0 0 0 Netto grunnlag utsatt skatt/ (skattefordel ) 17.843 16.122 1.721 Utsatt skatt/ (skattefordel) 4.817 4.514 303 9.b. Annen gjeld/ andre eiendeler Posten annen gjeld består av: Betalbar skatt: 20.315 Skattetrekk: 1.940 Uavregnede bankremisser og øvrige kreditorer etc.: 9.747 Sum 32.002 Andre eiendeler består av: Diverse avregningskontoer, mindre utlegg og beholdninger: 8.978 9.c. sikringsfondsavgift Garanti for innskudd BANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter for tiden å dekke tap inntil 2 mill kr. som en innskyter har på innskudd i en sparebank, etter at egenkapitalen i sparebanken eventuelt er brukt opp. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. Innbetaling til Sikringsfondet er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1 % av kundeinnskudd og 0,05 % av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsberegningen, men med fradrag for kjernekapital utover 8 %. Sikringsfondsavgiften inngår regnskapsmessig i bankens rentekostnader. Avgiften ble fram til og med 2012 bare innkrevd i den grad fondet ikke har vært stort nok i henhold til tidligere vedtatte krav til størrelse. Fra og med 2013 vil bankene i henhold til nye regler bli innkrevd full avgift hvert år uavhengig av størrelse på fondet. I 2013 har avgiften utgjort 4.085, mens avgiften for 2014 vil utgjøre 3.990. EU tilpasninger ser ut til å medføre at det maksimale beløp som fondet kan dekke vil bli redusert til 100.000 Euro i løpet av noen år. 9.d. Forpliktelser og betingede forpliktelser Garantier 2013 2012 Lånegarantier 246.579 281.151 Betalingsgarantier 37.467 38.963 Kontraktsgarantier 76.753 69.154 Annet garantiansvar 12.184 12.151 Sum 372.983 401.419 Vedrørende garantier, se også note 2. Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre finansinstitusjoner. Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 2013 2012 Obligasjoner i banker, kredittforetak etc. 184.277 214.195 Pengemarkedsfond 36.918 36.021 9.e. Forvaltnings- og administrasjonstjenester Banken har i mange år vært Haugesund Kommune sin bankforbindelse og har i denne forbindelse stått for administrasjon av diverse tjenester for kommunen med tilsluttede etater. Haugesund Sparebank er bank også for Tysvær, Karmøy og Utsira kommuner, og står for betalingsformidling og diverse tjenester også for disse kommunene. 9.f. Andre driftsinntekter, spesifikasjon Posten består av: 2013 2012 Leieinntekter bankterminaler 643 644 Provisjon kredittkort 1.402 627 Gevinst ved salg driftsmidler 38 53 9.g. andre driftskostnader, spesifikasjon Posten består av: 2013 2012 Kjøp og vedlikehold maskiner, transportmidler etc. 2.415 2.144 Leie betalingsterminaler etc. 505 633 Kontingenter/ avgifter 757 715 Totale kostnader v/ leide lokaler 3.107 3.269 Diverse kjøpte tjenester 2.005 1.937 Diverse tap v/ kort, bedrageri, innskudd, andre tap 1.560 1.228 Forsikringer 499 373 Representasjon/ gaver 145 301 Kostnader vedr. administrasjon obligasjonslån 528 639 Bankteknisk forbruksmateriell 417 233 9.h. spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter Posten består av: 2013 2012 Verdipapiromsetning og forvaltning 1.479 1.338 Betalingsformidling inn-/ utland 10.590 10.106 Betalingsformidling interbank 2.890 3.010 Depotgebyr 1.593 1.723 Gebyr nattsafe og oppbevaring 766 808 Provisjonsinntekter forsikringssalg 5.163 3.094 Gebyrer diverse tjenester, uttaksgebyr og gebyr kommuner 1.915 1.183 Provisjon kredittformidling Verd Boligkreditt AS etc 9.081 3.677 9.i. sosiale- og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster Sosiale kostnader Posten består av: 2013 2012 Arbeidsgiveravgift 5.070 4.548 Diverse forsikringer, møtekostnader, kantine, velferdsordninger 2.351 2.873 Administrasjonskostnader Posten består av: 2013 2012 Rekvisita, blanketter, betalingskort, tidsskrifter etc. 1.097 647 Ekstern databehandling 18.063 15.815 Sponsorkostnader 10.646 10.214 Øvrig reklame og annonser 3.719 3.758 Representasjon fradragsberettiget 234 31 Telefon og porto 2.280 2.238 Reisekostnader 1.038 806 Kurs/ opplæringskostnader 634 562 Trykking av regnskaper/ brosjyrer etc. 148 144 Haugesund Sparebank er sponsor for Haugesund Basketballklubb. Klubben har bygget opp en sterk ungdomsavdeling, med gode lag i alle aldersgrupper. (Foto: Haugesund Basketballklubb) 10. offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften I henhold til forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. (kapitalkravsforskriften) 45-1 skal banken offentliggjøre utvidet informasjon rundt risikostyring og kapitaldekning minst en gang årlig. Informasjonen kan gis i bankens årsrapport, eller som et eget dokument som offentliggjøres på internett samtidig med årsrapporten. Banken har valgt å offentliggjøre informasjonen i et eget dokument benevnt Pilar III. I en viss grad er det sammenfallende informasjon som i notene, og der det er funnet hensiktsmessig er det henvist til gjeldende note. 54 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 55

revisors beretning revisors beretning kontrollkomiteens beretning for 2013 56 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2013 57