Evja AS. Skredfarevurdering. Tomter ved Skavøypollen. Vågsøy kommune Oppdragsnr.:

Evja AS Skredfarevurdering Tomter ved Skavøypollen Vågsøy kommune 2015-03-26

Dokumentnr.: 01 Skredfarevurdering Tomterved Skavøypollen J01 2015-03-26 Rapport til bruk LiTod ToSan LiTod Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dettedokumenteterutarbeidet avnorconsult AS somdelavdetoppdraget somdokumentetomhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentetmåbarebenyttes tildet formål somoppdragsavtalenbeskriver, ogmå ikkekopieresellergjøres tilgjengeligpåannenmåteeller i størreutstrekningenn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 2195 Futura, N0-6502 Kristiansund Industriveien 17, NO-6517 Kristiansund n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 2 av 27

Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Gjeldende retningslinjer 7 2.1 PBL, TEK 10 og retningslinjer fra NVE 7 2.2 Sikkerhetsklasse for skred 7 3 Grunnlagsmateriale 10 3.1 Kartgrunnlag, nettsteder og dokumenter 10 3.2 Aktsomhetskart 10 3.3 Registrerte skredhendelser 12 3.4 Feltarbeid 12 4 Beskrivelse av området 13 4.1 Berggrunn 13 4.2 Løsmasser 14 4.3 Topografi 14 4.4 Observasjoner fra feltbefaring 15 5 Klima 20 5.1 Klimatiske forhold 20 5.2 Klimastatistikk 20 6 Vurdering av skredfare 21 6.1 Avgrensning av skredtyper ved aktuell lokalitet 21 6.2 Vurdering av fare for snøskred og sørpeskred 21 6.3 Vurdering av fare for steinsprang 22 6.4 Faresonekart 23 6.5 Aktuelle tiltak 24 7 Oppsummering 26 Referanser 27 n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 3 av 27

Sammendrag Vågsøy kommune som har stilt krav til at det skal foretas skredfarevurdering for tomter ved Skavøypollen i Vågsøy kommune, med bakgrunn i at deler av området ligger innenfor NVE sine aktsomhetsområder for både snøskred, steinsprang og jordskred. Det generelle kravet til sikkerhet for eksisterende bygningsmasse på de to tomtene vil i henhold til TEK 10 være sikkerhetsklasse S2. Dette forutsetter dagens bruk. Deler av utearealet vil kunne plasseres i sikkerhetsklasse S1. Ved vurdering av skredfare i foreliggende rapport vil det gjøres en vurdering av faresonegrenser både for sikkerhetsklasse S2 og S3. De topografiske forholdene sammen med fravær av større bekkeløp og løsmasser, gjør at skredtypene jordskred og flomskred ikke er aktuelle skredfarer for tomta. Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale og observasjoner og registreringer i felt, vurderes det ikke å være fare for snøskred og sørpeskred for de aktuelle tomtene. Snøskredfaren som er antydet ut fra gjeldende aktsomhetskart, er vurdert å ikke være reell. Observasjoner på befaring har ikke vist at det eksisterer løsneområder for steinsprang i bergskråningene ovenfor det vurderte området. Steinsprangfare er dermed dimensjonerende skredfare. Det er utarbeidet faresonekart som vier at tomtene vurderes å ligge utenfor faresonegrensa for sikkerhetsklasse S2 og så vidt innenfor faresonegrensa for sikkerhetsklasse S3. Da kravet til bygningsmasse og uteområdet generelt for disse tomtene er sikkerhetsklasse S2, har tomtene dermed akseptabel sikkerhet mot skred slik bruken er i dag. Det er i vår vurdering av faresoner tatt hensyn til terreng og vegetasjon. For at faresonene skal være gjeldende, er det en forutsetning at vegetasjon og terreng opp tomtene forblir nær dagens situasjon. Dersom hele tomtene skal tilfredsstille sikkerhetsklasse S3 krever det at eksisterende voll utbedres og forlenges. Vollen må også forlenges dersom området langs sjøen nordøst for tomt 112/10 skal tilfredsstille sikkerhetsklasse S2. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 4 av 27

1 Bakgrunn og hensikt Norconsult AS, ved Ingeniørgeolog Lillian Todnem, har fått i oppdrag fra Evja As, ved Per Kåre Navekvien, å foreta skredfarevurdering av et område ved Skavøypollen i Vågsøy kommune, se Figur 1. Området utnyttes i dag til næringsformål og overnatting. Det er Vågsøy kommune som har stilt krav til at det skal foretas skredfarevurdering, med bakgrunn i at deler av området ligger innenfor NVE sine aktsomhetsområder for både snøskred, steinsprang og jordskred. Figur 1: Oversiktskart (www.gislink.no). Det vurderte området er markert med rød sirkel. De to tomtene som skal vurderes i forhold til skredsikkerhet, gnr/bnr 112/10 og 112/6, og ligger ned mot fjorden på nedsida av kommunal veg (veg5000), se Figur 2. I tillegg til disse tomtene vil foreliggende skredfarevurdering også inkludere vurdering av området som grenser inn mot disse tomtene. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 5 av 27

112/10 112/6 Figur 2: Kartusnittet viser de to tomtene, 112/10 og 1128/6, som er utgangspunktet for skredfarevurderingen (www.gislink.no). I tillegg inkluderes vurdering av tilgrensende areal, markert med røde piler. Befaring til det aktuelle området ble foretatt av ingeniørgeolog Lillian Todnem mandag 16. mars 2015. Tilstede ved befaringen var også Per Kåre Navekvien. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av gjeldende retningslinjer, en gjennomgang av grunnlagsmateriale og en vurdering av skredfare for det aktuelle planområdet. Skredfarevurderingen er gjort med hensyn til sikkerhetsklasse for skred i henhold til byggteknisk forskrift (TEK 10, ref.1). n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 6 av 27

2 Gjeldende retningslinjer 2.1 PBL, TEK 10 OG RETNINGSLINJER FRA NVE Krav til byggetomt og ubebygd areal er gitt i plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 hvor det sies at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. I henhold til Pbl. 29-5 skal tiltak prosjekteres eller utføres på en slik måte at det ferdige tiltaket verner liv og materielle verdier, samt oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi. Krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10, Ref.1). Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet og tolket i veilederen til forskriften på hjemmesidene til Statens bygningstekniske etat (www.be.no). NVE gir retningslinjer for arealbruk i skredutsatte områder, se ref. 3. Retningslinjene er tilpasset gjeldende plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift til loven (TEK10). Det er videre utarbeidet en veileder «Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak», Ref. 4. NVE sine retningslinjer beskriver hvordan kravene til god nok sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen. Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse av og revisjon av arealplaner i områder som kan være utsatt for fare. De vil også være til hjelp ved saksbehandling av dispensasjons- og byggesaker. Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). 2.2 SIKKERHETSKLASSE FOR SKRED For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes i henhold til TEK10. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. TEK10 angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 7 av 27

Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i TEK 10 ( 7-3) definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tabell 1 viser sikkerhetsklassene for skred slik disse er definert i TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde, (Kommunal- og regionaldepartementet, 2015) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I veileder til TEK10 står det følgende om sikkerhetsklasse S2 og S3: "Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. driftsbygning i landbruket parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 8 av 27

arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv." Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. For de aktuelle tomtene vurderes den eksisterende bygningsmassen å kunne plasseres i sikkerhetsklasse S2. Dette forutsetter dagens bruk. Deler av utearealet vil kunne plasseres i sikkerhetsklasse S1. Ved vurdering av skredfare i foreliggende rapport vil det gjøres en vurdering av faresonegrenser både for sikkerhetsklasse S2 og S3. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 9 av 27

3 Grunnlagsmateriale 3.1 KARTGRUNNLAG, NETTSTEDER OG DOKUMENTER Følgende kartgrunnlag og grunnlagsdata er benyttet i utarbeidelse av rapporten: Topografisk kart, flybilder, aktsomhetskart for snøskred, flom- og jordskred og steinsprang samt kart over registrerte skredhendelser www.norgeskart.no, (www.gislink.no og www.skrednett.no). Berggrunns- og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (www.ngu.no). Helningskart hentet fra http://skredkart.ngi.no. Historiske klimadata og sanntidsobservasjoner fra meteorologisk institutts vær- og klimadatabase (eklima) (Meteorologisk institutt, eklima, 2015) 3.2 AKTSOMHETSKART Aktsomhetskart viser potensielle fareområder. Aktsomhetskartene kan ha ulik detaljeringsgrad, og faregraden er ikke tallfestet. Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred er utarbeidet ved hjelp av datamodeller som ut fra terrengdata kjenner igjen områder som kan være utsatt for disse skredtypene. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert. På grunn av oppløsingen i terrengmodellen, viser aktsomhetskartene ikke løsneområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter. I enkelte tilfeller kan også skråninger med høydeforskjell på mellom 20 til 50 meter falle utenfor, og det må derfor gjøres en vurdering av lokale forhold. For deler av landet finnes det eldre snø- og steinskredkart utarbeidet av NGI. Disse er basert på tilsvarende modell som de landsdekkende aktsomhetskartene. I tillegg er det gjennomført befaring med vurdering av terrengforhold, skogdekke og andre lokale forhold som kan påvirke utløpsområdet. I følge retningslinjene til NVE, kan kartene til NGI brukes til å avgrense aktsomhetsområdene for snøskred og steinsprang/steinskred i stedet for de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene. NGI har utarbeidet snø- og steinskredkart for det aktuelle området. Aktsomhetskartene er først og fremst ment som et grunnlag for vurdering av skredfare og fastsetting av omsynssoner med potensiell skredfare på kommuneplannivå. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesøknader må mer detaljerte faresonekart utarbeides, bl.a. for å gi n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 10 av 27

grunnlag for å vurdere sannsynligheten for skred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). NVE sine aktsomhetskart for henholdsvis steinsprang, snøskred og jord- og flomskred for det aktuelle området er vist i Figur 3 til Figur 5. NGI sitt aktsomhetskart er vist i Figur 6. Aktsomhetskart for snø- og steinskred utarbeidet av NGI viser aktsomhetsområder for de to skredtypene samlet. Det aktuelle området ligger innenfor NVE sitt aktsomhetsområde for snøskred, og deler av området ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang og jordskred. På aktsomhetskartet utarbeidet av NGI ligger kun en liten del av aktuelt område innenfor aktsomhetsgrensa. Figur 3: Aktsomhetskart for steinsprang fra NVE (www.gislink.no) Figur 4: Aktsomhetskart for snøskred fra NVE (www.gislink.no) n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 11 av 27

Figur 5:Aktsomhetskart for jord- og flomskred fra NVE (www.gislink.no). Figur 6: Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang fra NGI (www.gislink.no). 3.3 REGISTRERTE SKREDHENDELSER Det er ikke registrert skredhendelser for det aktuelle området i databasen til NVE (www.skrednett.no). 3.4 FELTARBEID Feltarbeid i forbindelse med denne skredfarevurderingen har bestått i befaring til det aktuelle området for å gjøre observasjoner og registreringer. Befaring ble gjennomført av ingeniørgeolog Lillian Todnem, mandag 16. mars 2015. Store deler av området ble gjennomgått, og potensielle løsneområder for steinsprang, terrengformer, vegetasjon og urmasser fra tidligere skred ble observert. Det var sol og fint vær ved befaringen, og området var snøfritt. Det ble under befaringen tatt bilder, og observasjoner og registreringer er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og øvrig grunnlagsmateriale. En del observasjoner og registreringer gjort under befaring gjengis i beskrivelse av området i Kapittel 4. Sammen med øvrig grunnlagsmateriale, er befaringen av området grunnlaget for vår vurdering av skredfare for det aktuelle området. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 12 av 27

4 Beskrivelse av området 4.1 BERGGRUNN Ifølge berggrunnskart fra NGU består området av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, se Figur 7. Observasjoner viser en massiv og kompetent gneis. Figur 7: Geologisk berggrunnskart over området (www.ngu.no). Store deler av terrenget er dekket av vegetasjon, og det er i hovedsak i de bratteste skrentene bergmassen er synlig. Bergmassen bærer generelt preg av middels oppsprekking. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 13 av 27

4.2 LØSMASSER Figur 8 viser NGUs løsmassekart. Rosa farge viser bart fjell, stedvis tynt dekke. Grønn farge viser tynn morene. Dette er beskrevet som usammenhengende morenemateriale eller tynt dekke over berggrunn. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 meter, men kan lokalt være noe mer. Figur 8: Løsmassekart over området (www.ngu.no). 4.3 TOPOGRAFI De aktuelle tomtene er ligger ut mot fjorden på nedsida av kommunal vei med kotehøyde 5-10 m. Øst for tomtene stiger terrenget langs en rygg opp mot det 235 meter høye fjellet Kammane. Mot sør stiger terrenget slakere i en botn/skål-form. Figur 9 viser helningskart over området, der ryggen og botn/skål-form er tegnet inn med svart stiplet linje. Ut fra helningskartet er det tydelig at terrenget ovenfor området som skal vurderes er preget av bratte skrenter som ganske raskt går over i markert slakere terreng både langs foten og toppen av skrentene. Terreng med helning mellom 30-45 har begrenset utstrekning. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 14 av 27

Kammane Botn/skål-form Figur 9: Helningskart over området, fra www.skredkart.ngi.no. 4.4 OBSERVASJONER FRA FELTBEFARING Figur 10 viser flyfoto over området, og observasjoner fra feltkartleggingen er vist på registreringskart i Figur 12. Observasjoner under befaring bekrefter at området markert med grønt er preget av tynt vegetasjonsdekke over berg og urmasser, med bart fjell i de bratte skråningene, se Figur 10 og Figur 11. Det ligger flere store blokker i terrenget som antas avsatt under istiden, men noen av disse antas også å være skredmateriale. Vegetasjonen som dekker store deler av området er består i stor grad av lyng, mose og einerbusker, og har enkelte steder preg av krattskog, se Figur 13. Det vokser en del trær med vekslende tetthet, for det meste løvtrær. Det ble observert blokker og partier i de bratte skråningene som vil kunne gi nedfall, se Figur 14. Partier som ble identifisert som mulige løsneområder for steinsprang er markert med rød sirkel på registreringskartet, se Figur 12. Det er tegnet inn piler på flyfotoet, se Figur 10, som indikerer retningen til potensielle steinsprang. Det ble ikke observert ferske blokkfall eller andre tegn til nyere steinsprang i kartlagt terreng. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 15 av 27

Figur 10: Flyfoto (www.gislink.no). Piler indikerer retning på potensielle steinsprang. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 16 av 27

Figur 11: Foto fra botn/skål-formasjonen, viser vegetasjon og større blokker som ligger i terrenget. Eksisterende voll med varierende høyde og sammensetning. Registreringskart Løsneområder steinsprang Liten bekk dekket av vegetasjon. Ingen tegn til erosjon. Figur 12: Viser kart med registreringer gjort under feltarbeidet. Kart fra www.gislink.no. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 17 av 27

Figur 13: Foto tatt fra ryggen øst for tomt 112/10. Viser typisk vegetasjon. Figur 14: Foto som viser del av nordøstre bergskråning i skåla. Eksempler på blokker/partier som vurderes å kunne gi steinsprang er markert med rød sirkel. Mellom kommunal vei og deler av tomta 112/10, er det en eksisterende voll med noe varierende høyde og forfatning. Vollen er vist på Figur 15 og Figur 16, og antas å være et naturlig resultat av byggingen av veien. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 18 av 27

Figur 15: Foto viser vollen mellom veien og bygningsmassen på tomt 112/10. Figur 16: Foto av vollen som viser at den delvis består avfast berg. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 19 av 27

5 Klima 5.1 KLIMATISKE FORHOLD For å vurdere klimatiske forhold og klimastatistikk har vi gjennomført en klimavurdering der observasjoner fra værstasjoner i Vågsøy kommune er lagt til grunn. Data fra værstasjonene Kråkenes fyr, Ulvesund og Refvik er benyttet, og disse vurderes som tilstrekkelig representative. Klimadata og statistikk er hentet fra Meteorologisk institutts vær- og klimadatabase «eklima» (Meteorologisk institutt, eklima, 2015). 5.2 KLIMASTATISTIKK Data for nedbør og temperatur er basert på månedsnormaler fra 1961 1990. Statistikk for Kråkenes fyr er presentert i Figur 17. Figur 17: Viser månadsmiddeltemperatur og nedbør for værstasjonen på Kråkenes fyr. Data henta frå www.eklima.no. Målestasjonen ved Kråkenes fyr har ikke snødata, derfor er dette hentet fra Ulvesund målestasjon som var i drift fra 1937 1996 og Refvik målestasjon som har vært i drift siden 1996. Maksimal målt snødybde for Ulvesund for heile stasjonens levetid er 70 cm mens det ved Refvik er målt maksimal snødybde på 45 cm. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 20 av 27

6 Vurdering av skredfare 6.1 AVGRENSNING AV SKREDTYPER VED AKTUELL LOKALITET I områder med bratt terreng kan ofte flere skredtyper forekomme. En enkelt skredhendelse kan ofte vise seg å være en kombinasjon av ulike skredtyper. Et skred defineres som et naturfenomen der tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser eller snø beveger seg nedover en skråning i terrenget. Skredet kan inneholde vann i ulike mengder, og bevegelsen kan beskrives som fall, glidning eller en rask strøm av masse. De mest relevante skredtypene i Norge er: snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, fjellskred, steinsprang og steinskred. For det skålformede området i sør som er dekket av mindre løsmassetykkelse, er det i aktsomhetskartet angitt å være potensial for jord- og flomskred som strekker seg ned mot fjorden og så vidt inn på en av de aktuelle tomtene. Det er i dette området kun mindre parti som har helning større enn 30, som angis som rettledende kritisk vinkel for utløsning av jordskred. Det er observert en liten bekk som renner ned gjennom denne formasjonen, men det er ingen tegn til erosjon langs bekkeløpet eller andre tegn etter jordskredaktivitet. De topografiske forholdene sammen tynt løsmassedekke og fravær av større bekkeløp, gjør at skredtypene jordskred og flomskred ikke vurderes som aktuelle for denne lokaliteten. Terrenget ovenfor området som skal vurderes er preget av noen bratte bergskråninger mot øst samt rundt den markerte skåla i sør. Terrenget er markant slakere både i overkant og underkant av disse bratte skråningene. Det er ved befaring observert potensielle løsneområder for steinskred i disse bratte bergskråningene. Steinsprang vurderes dermed å være den mest aktuelle skredfaren i dette området, og vil vurderes nærmere i tillegg til vurdering av snøskred og sørpeskred. Skredfaren vil vurderes ut fra dagens situasjon med hensyn til vegetasjon og topografi. 6.2 VURDERING AV FARE FOR SNØSKRED OG SØRPESKRED Alle skråninger som har brattere helning enn 30 betraktes som mulige løsneområder for snøskred, såfremt terrenget ikke er dekket av tett skog (Ref.2). Tett skog defineres som områder der det er mindre enn 10 meter mellom trærne. I bratte berghammere med helning over 60 vil snø oftest skli ut i mindre deler under eller like etter snøfall, og en vil sjelden få akkumulasjon av større snømengder. I slake skråninger (30-35 ) må det komme 1-2 m snø i løpet av tre døgn før det oppstår ustabile forhold. I en bratt fjellside er 0,5 m snø nok til å utløse snøskred (Ref.4). n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 21 av 27

For det aktuelle området er store deler av de bratte skråningene for bratte til at det legger seg snø her. For resten av området er terrenget stort sett slakere enn 30, se helningskart i Figur 9. Det er kun enkelte mindre partier, i hovedsak like over og under de bratte skråningene, som har helning 30-60, og som dermed i teorien vil være aktuelle løsneområder. Følgende vurderinger er gjort i forhold til aktuelle løsneområder: De bratte bergskråningene vurderes å være for bratte til å anses som løsneområder. Partiene med helning 30-60, har liten utstrekning og er også dekket av til dels tett vegetasjon. Dette medfører at potensielle løsneområder er for små til å medføre reell snøskredfare. Vegetasjonen vil sammen med undulerende underlag og en del større blokker i terrenget, bidra til å binde snødekket og hindre utløsning av snøskred. Terrenget flater raskt ut på toppen av de bratte skråningene, slik at det vurderes som usannsynlig at det vil komme snøskred fra området i overkant av de bratte skråningene. Langs ryggen fra Kammane ned mot de to aktuelle tomtene har terrenget en helningsgrad som tilsier at det kan være et løsneområde. Terrengformasjonen som ryggen utgjør, tilsier at det ikke vil kunne akkumuleres nok snø her som kan gi snøskred i retning ut mot de aktuelle tomtene. Klimaanalysen viser at området har et mildt kystklima. Normalt bør det komme 1 2 m snø i løpet av 72 timer for at ustabile tilhøve kan dannes (NVE, 2014). Ut fra registrerte snødybder i området vurderes det som lite sannsynlig at det kan akkumuleres store nok snømengder til at en kan få dannet snøskred med potensiale for å nå aktuelle tomter. Ut fra topografien i seg selv er det lite sannsynlig at det utløses snøskred i det aktuelle området. Når det i tillegg tas hensyn til de klimatiske forholdene og vegetasjon, anses det som usannsynlig at snøskred eller sørpeskred vil utgjøre noen reell skredfare for det aktuelle planområdet. Vår vurdering er dermed at det aktuelle området ikke ligger innenfor noen faresone for snøskred eller sørpeskred. 6.3 VURDERING AV FARE FOR STEINSPRANG I følge aktsomhetskartene ligger de aktuelle tomtene og tilgrensende område innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang. Observasjoner gjort på befaringen tilsier også at det flere steder er potensielle utløsningsområder for steinsprang. Steinskred og steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45 (ref.3). Steinmaterialet beveger seg ved glidning, rulling og sprang. De fleste steinsprang havner i ura, og antall steinblokker som forserer ura er oftest under 10% av det som danner ura (ref.3). Ut fra terrenghellinga vil det være de bratte bergskråningene som i all hovedsak utgjør potensielle løsneområder for steinsprang. I tillegg vurderes deler av bergskjæringen langs eksisterende veg å være et løsneområde. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 22 av 27

Ved kartlegging i feltet er det identifisert enkelte partier i de bratte bergskråningene som kan betegnes som løsneområder for steinsprang. Felles for disse partiene er imidlertid at underliggende terreng er relativt slakt og har god fangevne, slik at steinsprang vil få liten eller begrenset utløpslengde og ikke kunne nå ned til de aktuelle tomtene og tilgrensende område. I tillegg er topografien gunstig med hensyn til utløpretning for eventuelle steinsprang, se pilene på Figur 10. Når det gjelder steinsprang som kan løsne langs fjellskjæringen langs veien bak tomt 112/10, gjør lav høyde og steil skjæringsvegg at utløpslengden blir liten. Det vurderes at steinsprang vil kunne havne i vegbanen, men kun unntaksvis passere denne. De vil da bli stoppet av vollen på nedsiden av veien, eller trille kun et lite stykke der det ikke er voll. Observasjoner av antatt tidligere skredmateriale, støtter vurderingen av at nye steinsprang vil ha liten utløpslengde. Det som under befaring ble vurdert å kunne være relativt nye nedfall, ble observert å ha en utløpslengde kun få meter fra bergskråningen. 6.4 FARESONEKART Steinsprang vil være dimensjonerende skredfare for det vurderte området. Det er ikke mulig å gi eksakte tall for skredfaren knyttet til steinsprang. Ut fra vurdering av grunnlagsmateriale, topografi, observasjoner av løsneområder og kartlagte utløpslengder, kan det likevel antas en sannsynlig skredfrekvens og tilhørende farenivå. Ut fra en vurdering av sannsynlig skredfrekvens og antatt utløpslengde, har vi utarbeidet faresonekart for steinsprang for det aktuelle området, se Figur 18. På kartet er det markert linjer som viser faresonegrenser for sikkerhetsklassene S2 og S3 for det aktuelle området, henholdsvis faresone 1/1000 og 1/5000. Linjene representerer anbefalt grense for utbygging i henholdsvis sikkerhetsklasse S2 og S3 i henhold til TEK10. Faresonegrensa for S2 går i bakkant av tomt 112/10 langs eksisterende vei i det området der det er en eksisterende voll. Lenger mot nord der det ikke er voll må det forventes at steinsprang vil kunne passere veibanen. Faresonegrensa for S3 er lagt på nedsida av veien både der det er voll og videre sørover langs tomt 112/6 der det ikke eksisterer voll. Dette fordi det vurderes at steinsprang med nominell sannsynlighet på 1/5000 kan passere vollen og havne på nedsida av veien i bakkant av eksisterende bygningsmasse. Dette gjelder spesielt der vollen har minimal høyde. En voll langs veien for hele strekningen langs de to tomtene, vil flytte faresonegrensa opp til veibanen. Deler av området på vestsida av Djupevika ligger innenfor aktsomhetsområdene for snøskred og jord- og flomskred i henhold til NVE sine aktsomhetskart. Ut fra vår vurdering i denne rapporten er det ikke reel skredfare for disse skredtypene, og dette sammenfaller også med NGI sitt aktsomhetskart for dette området. I faresonekartet har vi ikke tegnet inn hvor eventuelle faresonegrenser for steinsprang går lenger oppe i terrenget, men angitt at det ikke eksisterer skredfare på nedsida av kommunal veg. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 23 av 27

Faresonekart 112/10 112/6 Ikke skredfare for arealet som ligger på nedsiden av kommunal veg. Faresone 1/1000 Faresone 1/5000 Figur 18: Viser faresonegrense for sikkerhetsklasse S2 (1/1000) og S3 (1/5000) for tomtene 112/10 og 112/6 samt tilgrensende areal. Det vurderes ut fra dette at bygningsmassen innenfor de to tomtene ligger utenfor faresonegrensene for både klasse S2 og S3. En liten del av tomtearealet i bakkant av bygningsmassen vurderes imidlertid å ligge innenfor faresonegrensen til klasse S3. Det vurderes at kravet til både bygningsmasse og uteområdet for disse tomtene er sikkerhetsklasse S2, og tomtene har dermed akseptabel sikkerhet mot skred slik bruken er i dag. Merk at dersom bygningsmassen benyttes som arbeidssted eller overnatting for mer enn 25 personer vil det være sikkerhetsklasse S3 som er gjeldende. 6.5 AKTUELLE TILTAK Det er ikke nødvendig med tiltak for at de to tomtene skal tilfredsstille sikkerhetsklasse S2. Men dersom sikkerhetsklasse S3 skal tilfredsstilles må vollen utbedres og forlenges. Dersom området nordøst for tomt 112/10 skal tilfredsstille klasse S2, må vollen forlenges i denne retningen. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 24 av 27

Steinsprang som når dette området vurderes å komme langs bakken og med begrenset hastighet. En voll med høyde minimum 1,5 vurderes å være tilstrekkelig for å stoppe dette materialet. Ved utforming av vollen bør en bratt skredside tilstrebes. Den eksisterende vollen har noe varierende beskaffenhet og høyde. Det gjelder spesielt et parti av vollen i bakkant av bygningsmassen der høyden går ned mot null, se Figur 19. Det anbefales at dette utbedres slik at vollen får en høyde på minimum 1,5 meter. Figur 19: Foto som viser det meste av vollen. Rød dobbeltpil markerer et lite område av vollen der høyden går ned mot null. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 25 av 27

7 Oppsummering Snøskred- og jord- og flomskredfaren som er antydet ut fra gjeldende aktsomhetskart, er vurdert å ikke være reell. Steinskred er vurdert å være dimensjonerende skredtype. Faresoner for steinsprang er vist på Figur 18. Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale og observasjoner og registreringer i felt, vurderes det å være svært begrenset skredfare for de to tomtene 112/10 og 112/6. Tomtene vurderes å ligge utenfor faresonegrensa for sikkerhetsklasse S2 og så vidt innenfor faresonegrensa for sikkerhetsklasse S3. Det vurderes at kravet til både bygningsmasse og uteområdet for disse tomtene er sikkerhetsklasse S2, og tomtene har dermed akseptabel sikkerhet mot skred slik bruken er i dag. Det er i vår vurdering av faresoner tatt hensyn til terreng og vegetasjon. For at faresonene skal være gjeldende, er det en forutsetning at vegetasjon og terreng opp tomtene forblir nær dagens situasjon. Dersom tomtene skal tilfredsstille sikkerhetsklasse S3 krever det at vollen utbedres og forlenges. Vollen må også forlenges dersom området langs sjøen nordøst for tomt 112/10 skal tilfredsstille sikkerhetsklasse S2 eller S3. Videre sørvest for tomt 112/6 vurderes det ikke å være skredfare. Denne vurderingen sammenfaller med aktsomhetskartene med unntak av snøskred og jord- og flomskred. Snøskred og jord- og flomskred vurderes imidlertid ikke å utgjøre noen reell skredfare for dette området. n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 26 av 27

Referanser 1. Byggteknisk forskrift, (2010). (TEK10). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt ved kg. Res. 26 mars 2010 nr. 489 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71. 2. Lied, K. og Kristensen, K., 2003. Snøskred. Håndbok om snøskred. Forlaget Vett og Viten, Nesbru, Norge, pp. 200. 3. NVEs retningslinjer nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplaner. 4. NVE-veileder nr. 8-2014 veileder: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak n:\515\18\5151842\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5151842_01_rapport skredfarevurdering.docx 2015-03-19 Side 27 av 27