Spørsmål til høring Jordbruksoppgjøret 2011 Svar sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget Svar fra: Lokallag TRØGSTAD BONDELAG Kontaktperson HALVOR LYSAKER Fylkeslag ØSTFOLD Spørsmål: Inntekt Hva er viktigst for å sikre rekruttering til landbruket? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Hvilke produksjoner bør Norges Bondelag prioritere sterkest i år? Av de grovfôrbaserte produksjonene, hvilke(n) bør prioriteres sterkest? Av de kraftfôrbaserte produksjonene, hvilke (n) bør prioriteres sterkest? Av planteproduksjonene, hvilke (n) bør prioriteres sterkest? Hva prioriterer du sterkest? Ranger der 1 er mest prioritert og 4 lavest. Bør avlingsskadeerstatningen forbedres? Eks. lavere egenandel. Gode økonomiske rammebetingelser Rangering: (1 ) Grovfôrbaserte Levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø Rangering: ( 3 ) Kraftfôrbaserte produksjoner produksjoner for salg Sau Geitmelk Melk Gode investeringsvirkemid ler Rangering: (2 ) Planteproduksjoner Gode velferdsordninger (avløser sykdom/ ferie/fritid, landbruksvikar, tidligpensjon) Rangering: (4 ) Gris Verpehøns (Egg) Andre fjørfe Lik prioritering Korn Mer midler til investeringsvirkemid velferdsordninger ler Rangering: ( 2 ) Rangering: ( 4 ) Ja, bonden må få dekke mer av tapet som oppstår ved avlingsskade Fravær av kjøkkenbordsvaksin ering av den eldre garde Rangering: (5 ) Alle må prioriteres likt. Inntektene er generelt for lave i landbruket Ammeku/Storfe Lik prioritering Potet Grønnsaker Frukt og bær Lik prioritering Mer midler til Sterkere strukturell innretning på virkemidlene Rangering: (3 ) Mer midler til arealtilskudd, husdyrtilskudd etc, med direkte inntektsvirkning Rangering: (1 ) Nei. Vi bruker nok felleskapsmidler i dag. Styrk heller areal- og husdyrtilskudd Erstatt ordningen med forsikring 1
Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes noe? Ja Nei Ja, i prinsippet, men ikke hvis en oppnår en god fordeling. Spørsmål: Næringsutvikling og kapitaltilgang Er det rett at små investeringer får finansiert en større andel av kostnadsoverslaget med tilskudd enn større investeringer? Hvor høy tilskuddsandel er det riktig å gi maksimalt for en investering Bør taket på investeringsstøtte (750.000 kr) heves gitt at den totale ramma blir uendret? Bør vi si ja takk til en stor investeringspakke hvis den må finansieres over jordbruksavtalens rammer? Andelen BU-midler som blir brukt til næringsutvikling på gårdsbruk er synkende. Er det en riktig utvikling? Enkelte områder har stor arealnedgang og nedlegging av bruk, eks Agder og Vestlandet. Bør investeringsvirkemidlene forfordeles slike områder? Ja, det er viktig for Ja, det vil bidra til Nei, vi må drive å ha et landbruk med både små og store bruk edrulige kostnadsanslag effektivt og stordriftsfordeler bør utnyttes mest mulig Inntil 90 % Inntil 70 % Inntil 50 % Ja, bør økes til 1 mill. kroner Ja, det er viktig å få opp investeringene i landbruket Ja, investeringsbehove t er svært stort i trad. landbruk Ja, for å sikre et framtidig landbruk her Ja, bør økes til 1,5 mill. kroner Taket bør fjernes helt Nei, motsatt, store nvesteringer bør få mest. De er framtidsrettet. Ja, men ramma Nei, ikke hvis en for tildelte midler må ta midler fra må økes andre tilskudd tilsvarende. Nei, det er viktig å Det bør være tilstrekkelig midler til stimulere nye alle formål, og bondelaget må næringer i arbeide hardt for å øke rammene landbruket Ja, hvis ikke havner all produksjon til Nei, alle områder Jæren, Trøndelag eller det sentrale sliter med å holde østlandet nvesteringstakten oppe. Nei, det er store samdrifter som sliter mest. De bør få mer i støtte 30 % som i dag Investeringer bør gjøres uten tilskudd Nei, bør holdes likt Nei, bør reduseres noe (fordele mer tilskudd på flere) Nei, det er bedre å prioritere andre ordninger som gir inntekt for ALLE Fordelingen er bra som den er Ordningen bør avvikles, byråkratene bør overføres til nav og pengene bør fordeles på alle. 2
Bør NB prioritere å få sentrale føringer for BU-midler slik at det ikke skal være noe minstekrav til størrelse på kufjøs for å få tilskudd? Bør forvaltningen av investeringsvirkemidlene flyttes vekk fra Innovasjon Norge (IN)? Inn på tunet er ei voksende næring Norge. Bør Norges Bondelag ta ansvar for å organisere tilbyderne av IPT-tjenester? Bondelaget har et mål om at landbruket skal være fossilfritt innen 2030. Bør det etableres spesielle tiltak i jordbruksavtalen for å nå dette målet? Ja, storfjøs er ikke tilpasset ressursgrunnlaget. (frakt av fôr, tunge maskiner, lite beiting) Ja, de (IN) har for lite kunnskap om landbruk Ja, men det bør være et nasjonalt minstekrav på for eksempel 25 kyr Ja, det bør satses på spesielle tiltak som stimulerer bønder til energiproduksjon Nei, små melkebruk er lite effektive. (Høyt arbeidsbehov per årsku mm.) Nei, de med små ressurser bør i stedet satse på andre produksjoner Nei, Innovasjon Norge på fylker må fortsatt vurdere det som er best for sitt fylke. Ja, det er naturlig Ja, så fremt IPT- at Norges Bondelag påtar seg en slik oppgave Ja, de bør legges til Ja, de bør legges Nei, Innovasjon Norge har best kunnskap Fylkesmannen til Statens Landbruksforval tning om lønnsomhet ved investeringer Nei, dette angår få av Bondelagets Nei, det vil kreve tilbyderne er aktive medlemmer midler fra bønder med rett til jordbruksavtalen produksjonstilskudd d Ja, midlene bør brukes til å skrive ned kostnadene pr energienhet. Nei, klimautfordringene er det ikke landbrukets oppgave å løse. Tiltak må i så fall finansieres over andre budsjetter Målet er helt urealistisk. Bondelaget bør la andre ta ballen. Ordningen er bra, men bør hentes fra andre ordninger. F.eks. helse og undervisningsbud jettet Spørsmål: Miljøvirkemidler og økologisk landbruk Hvilke miljøordninger er viktigst å prioritere fra Norges Bondelag? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Sentrale midler som stimulerer til beiting Rangering: (4 ) Sentrale midler som Tilskudd gjennom stimulerer til RMP (regionale kulturlandskap miljøprogram) Rangering: (2 ) Rangering: (1 ) Tilskudd gjennom SMIL-ordningen Rangering: (3 ) Tilskudd til økologisk jordbruk Rangering: (5 ) 3
Bør Norges Bondelag prioritere økte midler til Regionale miljøprogram (RMP) fremfor sentrale midler? Bør en bruke midler over jordbruksavtalen til klimatiltak? Hva bør Norges Bondelag gjøre for å bidra til å nå Regjeringas mål om 15% økologisk produksjon og forbruk innen 2020? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Hvorfor legger ikke flere om til økologisk produksjon når både myndigheter og forbrukere vil ha mer av dette? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Ja, RMP gir god miljøeffekt. Viktig at beslutninger fattes regionalt og ikke sentralt Ja, det er bedre med tilskudd enn at det kommer ulike forbud og avgifter Øke tilskuddene til økologiske produsenter Bønder er sidrompa og lite omstillingsvillige. Vi vil gjøre som vi alltid har gjort. Overlate til markedsaktørene å løse dette gjennom merpriser Rangering: (1 ) Økonomien i økologisk landbruk er for dårlig Nei, prioriter heller inntekter til alle gjennom for eksempel arealtilskudd Nei, jordbruket har ikke skyld i klimaproblemene. Må finansieres på andre budsjetter Prioritere informasjonstiltak for å få flere bønder til å legge om De agronomiske utfordringene er for store. Økologisk landbruk bør en ikke satse på i Norge. Etterspørselen kan dekkes med import Fordi vi har et moralsk ansvar for å produsere så mye mat vi er i stand til for å brødfø verden. Øke midlene til forskning og utviklingstiltak innen økologisk landbruk Fordi regelverket er vanskelig og endres ofte bl.a fra EU Markedet er ikke der! 1 Holdningene til alle som har vært med på studieringene er at økologisk landbruk ikke skal få noen middler over jordbruksforhandlingen. Har ikke fått svar fra Senior gruppa Spørsmål: Velferd Bør NB prioritere en styrking av velferdsordningene høyere enn generelle inntektstiltak som areal- og husdyrtilskudd? Ferie og fritid: Er det behov for å løfte noen tilskuddsatser mer for noen produksjoner? Hvilke produksjoner? Ja Nei Ja, (For AMMEKU produksjonen Begge deler må prioriteres like høyt Nei, alle prosentvis like mye 4
Hvilke av velferdsordningene bør prioriteres høyest? Ranger fra 1 til 5 der 1 er viktigst og 5 minst viktig. Bør NB også i år kreve bedre at tilskudd til avløsning ved sjukdom ikke avkortes for inntekt utenom bruket? Bør kravet om arbeidsgiver/arbeidstakerforhold fjernes fra avløserordningene? Bør tidligpensjonistene gis et inntektsløft? Bør NB kreve spesialordninger for nystartede kylling-/griseprodusenter m.fl. for å redusere tida mellom utgifter og utbetaling av avløsertilskudd? Ferie og fritid Ranger (2) Ja, tilskuddet ved sykdom er like viktig for deltidsbønder. Ja, vi bør kunne leie inn andre bønder som avløsere Sykdom og svangerskap Ranger (1) Ja, deltidsbønder må få like rettigheter som heltidsbønder. Ja, men bare for avløsning til ferie og fritid Tilskudd til landbruksvikar Ranger (3) Ja, men bare ved betydelig økte tilskuddsrammer Nei, kravet er viktig for å kontrollere at ordningen ikke misbrukes Ja, satsene er alt Juster satsene med Nei, videreføre for små konsumprisindeksesatsene. Prioriter n andre ordninger Ja, dette er et stort Ja, det er viktig å likviditets-problem hjelpe unge for de det gjelder. bønder. Stimulere til rekruttering Nei, ikke dersom ekstra delutbetaling kommer på plass Tidligpensjon Lik prioritering Ranger (5) Ranger (4.) Nei, det blir for dyrt, vil prioritere andre tilskudd. tilskuddet Nei, produsentene bør bruke avløserlag og avløserringer Nei, deltidsbønder mindre økonomisk avhengig av Fjern hele kravet om dokumentasjon av lønnsutgifter. La bonden velge om en vil leie hjelp eller få mer inntekt Nei, ordningen bør avvikles. Pengene bør gå til aktive bønder Nei, dette kan ordnes mellom overdrager og overtaker 5
Spørsmål: Korn- og kraftfôr Er det ønskelig med en høyere norsk fôrkornproduksjon? Målprisen på mathvete er 2,48 kr/kg, bygg 2,14 kr/kg og havre 1,95 kr/kg. Bør prisforholdet endres? Er det like viktig å sikre en god inntektsutvikling for kornprodusenter som andre bønder? Arealtilskuddet i kornproduksjon er differensiert mellom over og under 800 dekar. Bør dette endres? Differensieringen over og under 800 daa er 11-15 kr/daa. Bør satsforskjellen økes? Prisnedskrivingstilskudd er viktig for å redusere kostnadene i jordbruket. Bør tilskuddet økes? Bør målprisen for fôrkorn økes når husdyrprodusentene sliter økonomisk? Ja, kraftfôret bør i hovedsak bestå av norske råvarer Mathveten må få høyere verdi Ja, alle bønder må få en god inntektsutvikling Differensieringen bør starte tidligere, f.eks på 400 daa Ja, betinget av at husdyrbrukerne etterspør norsk korn Fôrkornet må få høyere verdi Ja, de bør sikres en bedre inntektsutvikling enn andre. Kornproduksjonen er redusert. Differensieringen bør starte senere f.eks på 1000 daa Nei, norsk korn har for dårlig kvalitet og gir for dårlig tilvekst/avdrått blant husdyra. Havre bør styrkes relativt sett Nei, de fleste er deltidsbønder med gode muligheter for lønnsinntekter Samme som i dag Bygg bør styrkes relativt sett Ja, økes Nei, holdes uendret Nei, reduseres Nei, fjerne differensieringen Ja, kraftfôrprisen må ned for å bedre økonomien i husdyrholdet, særlig for gris og fjørfe. Ja, kornprodusentene tjener alt for lite. Ja, men bare hvis det Nei, bør holdes ikke fører til reduserte uendret. satser for andre tilskudd. Ja, men bare hvis Holdes uendret prisnedskrivingstilsku ddet øker Nei, norsk korn er for dyrt og gir unødig høye kostnader i husdyrholdet Prisforholdet bør ikke endres Nei, kornproduksjonen foregår i sentrale strøk. Distriktsjordbruket må sikres en god inntektsutvikling Fjerne differensieringen. Brukene er større og tilskuddssystemet må tilpasses virkeligheten Nei, det vil gi høyere kraftfôrandel for grovfôretende dyr, og grovfôrarealer vil brakkes Nei, må reduseres slik at hjemmemaling blir mer lønnsomt. Nei, gir bare økte kostnader i husdyrholdet. Prisen må ned, kraftfôrett har blitt for dyrt. 6
Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha prioritert: Ranger der 1 er høyest prioritert og 5 lavest Høyere målpriser på korn Rangering: (1 ) Ekstra stimulans til økologisk kornprodukjon Rangering: (5 ) Høyere frakttilskudd Høyere prisnedskrivingstilskudd Rangering: (4 ) Rangering: ( 2 ) Høyere arealtilskudd Rangering: (3 ) Spørsmål: Melk Hva bør Norges Bondelag prioritere i forhold til eventuelle regelverksendringer for samdrifter? Ranger der 1 er høyest prioritering og 5 lavest. Om det blir foreslått å lage et felles kvotetak, hvor stort bør det i så fall være? Bør tilskuddene i melkeproduksjonen i større grad stimulere til større og mer effektive enheter? Bør Norges Bondelag kreve ekstra tilskudd til samdrifter? Felles kvotetak Kvoteleie for for samdrifter og enkeltforetak Rangering: (1 ) 400.000 liter (likt med enkeltpersonforeta k) Ja, store bruk har store investeringer som må forrentes Ja, samdrifter sliter mest økonomisk Bør prisen på den statlige Ja, bør reduseres oppkjøpsdelen på 3,50 kr/liter endres? Er det ønskelig å endre prosentandelen Ja, større statlig 50/50 som kan selges privat og som går andel til Staten? Fjerne antalls- på 5 medlemmer samdriftsdeltakerebegrensningen Rangering: (2 ) Rangering: (3 ) Mellom 500.000 og 600.000 liter Ja, men ikke svekke økonomien for mindre bruk Ja, forutsatt et kontrollerbart aktivitetskrav Mellom 600.000 og 750.000 liter Nei, beholde samme strukturprofil som i dag. Ja, bør økes, ellers Nei, videreføre. blir alt kvoteleie Ja, større privat Nei, behold andel uendret Fjerne eller øke Uendret regelverk avstandskravet på maks 17 km Rangering: (4 ) Rangering: ( 5 ) 750.000 liter (likt med det samdrifter har nå) Nei, styrke strukturprofilen for å unngå at små bruk legges ned Nei, det er umulig å behandle samdrifter forskjellig fra enkeltforetak når aktivitetskravet er fjernet Avvikle ordningen med kjøp og salg Ordningen bør avvikles Over 750.000 lilter. Uenig i påstanden. Små bruk er minst like effektive som store. Nei, Samme tilskudd i stordriftsfordelene samdrift med to er så store ved som det hadde samdrift vært om de hadde to driftenheter Avvikle hele kvotesystemet. 7
Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha prioritert? Ranger der 1 er høyest og 5 lavest. Hvor enig er du i følgende utsagn vedrørende kriterium for tildeling av nyetableringskvote? (5 er helt enig, 1 er helt uenig) Hvor enig er du i følgende utsagn vedrørende avstandskravet og søknad om samdrift? (5 er helt enig, 1 er helt uenig) Høyere målpriser Rangering: ( 1 ) Fjern næringssvake områder som kriterium 17 km er for mye mht å utnytte ressursene på gårdene Ekstra stimulans Høyere driftstil økologisk og melkeprodukjon husdyrtilskudd Rangering: ( 5 ) Rangering: (2 ) Bytt ut næringssvake områder med områder med få melkebruk 17 km er for lite og gjør regelverket lite fleksibelt Næringssvake områder som kriterium er god distriktspolitikk Mer Velferdstiltak nvesteringsvirkemi dler Rangering: ( 4 ) Rangering: (3 ) Fjern alder som Fjern rovdyrutsatt kriterium område som kriterium 17 km ivaretar et 17 km fører til for Avstandsbegrensn fornuftig mye reising og store ing er helt driftsopplegg transportkostnader unødvendig Rangering: (5 ) Spørsmål: Kjøtt og egg Bør Norges Bondelag kreve økte målpriser i jordbruksforhandlingene 2011? Er det noe poeng med strukturprofil på tilskuddene til gris når puljetillegg mer enn spiser opp effekten? Ja, de må økes Ja, de må økes noe Nei, det er ikke noe Nei, økninger må. Det er mye fordi der mulighetene kan poeng siden markedet skje via kun økonomi er dårlig. være tilstede for viser overproduksjon budsjettmidler. markedsregulator Forbrukeren må økte markedspriser. Det er ikke rom som kan vurdere tåle høyere priser for å ta ut mer pris dette. Følg deres i markedet. råd!. Ja, da får vi heller styrke profilen enda Nei, vi klarer uansett ikke å utjevne for mer småskalaulemper i svineproduksjonen Har ikke noe i jordbruksoppgjø ret å gjøre. Det er en ting slakteriene ordner med 8
Er det riktig med lavere tilskuddsatser for gris og høner på Jæren? Hvilke produksjoner bør Norges Bondelag prioritere sterkest i år? Av de grovfôrbaserte produksjonene, hvilke(n) bør prioriteres sterkest? Av de kraftfôrbaserte produksjonene, hvilke (n) bør prioriteres sterkest? En måte å sikre mest mulig lik pris til produsent i ulike deler av landet er å ha gode fraktordninger. Bør fraktordningene styrkes? Ja, jærbøndene har for stor andel av produksjon Grovfôrbaserte produksjoner Ja, det trengs ingen stimulans med budsjettmidler for svin på Jæren, men i distriktene Kraftfôrbaserte produksjoner Sau Geitmelk Melk Nei, produksjonskostnade ne er ikke noe annerledes på Jæren enn i resten av landet Planteproduksjoner for salg Nei, det er dypt urettferdig Gris Verpehøns (Egg) Andre fjørfe Lik prioritering Ja. Nortura har mottaksplikt og taper konkurranse hvis frakttilskuddene ikke dekker kostnadene. Ja, det bør etableres en avgiftsordning for å finansiere innfrakt av kjøtt slik det gjøres på melk. Nei, de som bor i distriktene har allerede ekstra distriktstilskudd, og det er god nok kompensasjon.. Alle må prioriteres likt. Inntektene er generelt for lave i landbruket Ammeku/Storfe Lik prioritering Nei, de som bor nærmest mottakene skal ikke subsidiere distriktene.. Begrensningen må legges på spredeareal 9
Spørsmål: Grønnsaker, frukt og potet Bør målprisen på grøntprodukter økes selv om vi ikke tar ut målprisen på flere produkter i dag? Ja, det er viktig å ha et Ja, til en viss grad, godt rom for prisuttak men bare på de produkter der målprisen tas ut Bør målprisen økes på poteter? Ja, må økes markant. Får knapt betalt for avrens, stor utsortering. Matpoteten må prises opp Hva bør NB gjøre for å hindre at kulturer blir uten bekjempelsesmetoder fordi gamle sprøytemidler har blitt forbudt? Forskningsmidlene må prioriteres for å utvikle alternative bekjempingsmetoder Bør maksimalbeløpet per Ja, den bør være vekstgruppe for avlingsskadeerstatning økes fra 500.000 vekstgruppe 600.000 per kroner? Bør areal- og distriktstilskuddet i Ja større grad stimulere til større og effektive enheter for frukt og grønnsaker? Hva vil være det mest effektive Endring av toll og virkemidlet for å øke kvoter gjennom fruktproduksjon til industri? konserves-forskriften Ranger fra 1-5 der 1 er mest Ranger ( ) effektivt. Nei, stor avstand mellom målpris og noteringspris svekker systemet Ja, men kun en relativtnei, ingen økning liten økning Vi bør ikke godta at sprøytemidler blir forbudt før alternativer er tilgjengelig Ja, den bør være 700.000 per vekstgruppe Ja, men bare for grønnsaker. Generell forbedring av økonomien Ranger ( ) Det bør være en avviklingsperiode på min. 5 år mot 2 år nå Nei, prioriter heller andre tiltak for å bedre vilkårene for grøntnæringa. Nei, når en ikke kan ta de ut vil det bare framkomme som luft-penger. Bruk heller rammene på andre produkter Fjern hele målprisen for potet. Den har ingen virkning Vi bør øke potten til utprøving av plantevern midler i småkulturer gjennom handlingsplanen. Nei, produsentene kan alt. skaffe seg privat forsikring for egenandelen Ja, men bare for frukt Nei, viktig å ta vare på mindre bruk. Innføring av pristilskudd til industrifrukt Ranger ( ) Investeringstilskudd til kjølelager Ranger ( ) En kombinasjon av alternativ 1 og 4 Nei, driver man stort må man ta risikoen selv, og fellesskapet skal ikke betale. Etableringstilskudd til fruktfelt Ranger ( ) 10
Spørsmål: Aksjoner Hva slags aksjoner er det riktig å Ingen aksjoner, fordi sette i verk ved eventuelt brudd i det vil skade jordbruksforhandlingene? landbrukets omdømme. Har dere andre forslag til aktiviteter før forhandlingene eller aksjoner ved brudd Enig/Uenig Aksjoner i form av demonstrasjoner og markeringer. Enig/Uenig Harde aksjoner som leveringsstopp og blokader, og som rammer regjeringa gjennom å stoppe maten. Enig/Uenig Kommentar: Positiv omtale om landbruket er det viktigste. Vise matpris bonden - butikk. Ikke tilhenger av harde demonstrasjoner. Det viktigste for norges bondelag er å få en meget god talsmann for norsk landbruk! Skilt i åkere er virkningsfult. Andre innspill: Se eget skriv 11