Årsplan 2017/2018. Furumoen barnehage. Godkjent av SU i Furumoen barnehage den

Like dokumenter
Årsplan 2015/2016. Furumoen barnehage. Godkjent av SU i Furumoen barnehage den

Innholdsfortegnelse felles del

Årsplan 2018/2019. Furumoen barnehage. Godkjent av SU i Furumoen barnehage den

Barnehager Senja. Årsplan 2016/2017. Botnhamn barnehage. Avdeling Botnhamn. Avdeling Fjordgård. Godkjent av SU i Botnhamn barnehage den

Kårvik barnehage Barnehager Fastland. Årsplan 2017/2018. Kårvik barnehage. Godkjent av SU i Kårvik barnehage,

Årsplan FURUMOEN BARNEHAGE

Barnehager Senja. Årsplan 2017/2018. Skogen barnehage. Godkjent i SU for Skogen barnehage,

Barnehager Senja. Årsplan 2016/2017. Husøy barnehage

Barnehager Senja. Årsplan 2017/2018. Gibostad barnehage. Godkjent av SU i Gibostad barnehage

Barnehager Senja. Årsplan 2018/2019. Skogen barnehage. Godkjent i Samarbeidsutvalget for Skogen barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Barnehager Senja. Årsplan 2016/2017. Skogen barnehage. Godkjent i SU for Skogen barnehage

Virksomhetsplan. Barnehager Senja Furumoen Barnehage. Godkjent av SU i Furumoen barnehage den

Barnehager Senja. Årsplan 2015/2016. Silsand barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan Gimsøy barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kårvik barnehage Barnehager Fastland. Årsplan 2018/2019. Kårvik barnehage. Godkjent av SU i Kårvik barnehage,

Årsplan Ballestad barnehage

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Venåsløkka barnehage

Alna Åpen barnehage - Tveita

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan. 2019/2020 Skogen barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Kropp, bevegelse og helse

Kvalitet i barnehagen

Årsplan Tufte barnehage

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Barnehager Senja. Årsplan 2017/2018. Botnhamn barnehage. Avdeling Botnhamn. Avdeling Fjordgård. Godkjent av SU i Botnhamn barnehage den

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Barnehager Senja. Årsplan 2016/2017. Silsand barnehage

Barnehager Senja. Årsplan 2018/2019. Botnhamn barnehage. Avdeling Botnhamn. Avdeling Fjordgård. Godkjent av SU i Botnhamn barnehage den

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagens progresjonsplan

Barnehager Fastland. Årsplan 2017/2018. «Trollvik barnehage»

Kommunikasjon, språk og tekst

Vetlandsveien barnehage

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Virksomhetsplan

Barnehager Senja. Årsplan 2018/2019. «Gibostad barnehage» Godkjent av SU i Gibostad barnehage

Progresjonsplan Trollungene

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Furumohaugen Familie Barnehage.

Virksomhetsplan Øvre Hamna barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Barnehager Senja. Årsplan 2018/2019. Silsand barnehage. Godkjent av barnehagens SU:

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan for 2013/2014

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Progresjonsplan fagområder

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Barnehager Senja. Årsplan 2017/2018. Husøy barnehage

Furuhuset Smart barnehage

Veileder til årsplanmalen

Barnehager Fastland. Årsplan 2018/2019. «Trollvik barnehage» Godkjent av SU Godkjent av SU i Trollvik barnehage,

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan. Trollvik barnehage

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

MEBOND BARNEHAGE

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan Klosterskogen barnehage

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

-den beste starten i livet-

Halvårsplan. For. Tyrihans

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

Årsplan for Øvre Hamna barnehage

Transkript:

Årsplan 2017/2018 Furumoen barnehage Godkjent av SU i Furumoen barnehage den 22.08.17 1

Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Om barnehagen.3 Pedagogisk grunnsyn... 4 Syn på barn... 4 Læringssyn... 4 Verdigrunnlag... 4 Tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte...4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering.... 4 Barnehagens innhold og oppgaver... 5 Barns medvirkning... 5 Barnehagen som kulturarena....6 Danning gjennom omsorg, lek og læring.6 Fagområdene 7 Progresjonsplan....8 Sosial kompetanse.... 11 Kommunale satsingsområder..12 Psykososialt barnehagemiljø... 12 Helsefremmende barnehage; fysisk aktivitet og kosthold... 13 Realfag....14 Samarbeid med barnas hjem...14 Overganger. 15 Planleggingsdager 2017 2018... 16 Foreldremøter høst 2017..16 Plan for tema foreldremøter 2016-2019.....16 Brukerundersøkelser 16 Vedlegg: Tilknytning (Circle of security) Vedlegg: Årshjul for 1-4 år 2

INNLEDNING Årsplanen med progresjonsplan utarbeides på bakgrunn av Lov om barnehage og rammeplan. Årsplanen er lokalt tilpasset gjennom kommunale satsingsområder og utviklingsplaner. Resultater fra brukerundersøkelser og analyser av arbeidet med satsingsområder og det kontinuerlige vurderingsarbeidet skal skape utvikling av årsplanen og den pedagogiske virksomhet fra år til år. Fagleder/styrer har hovedansvaret for at barnehagens mål og rammer er klargjort for personalet, og at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne. Ansatte skal benytte årsplan med progresjonsplan som arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som presenterer hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Årsplanen skal gi foreldrene god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Barnehagens årsplan med progresjonsplan fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg Om barnehagen Furumoen barnehage er en basebarnehage som hører til på Silsand Mellom. Barnehagen består av to bygg. Hovedbygget ligger i Harald Silsandsvei 30, og Småbarns bygget ligger i Anton Silsandsvei 26. Det er 152 plasser i Furumoen. På hovedbygget er det 2 baser for alderen 1-4 år og en egen basegruppe for 5 åringene. På småbarnsbygget er det en base for barn i alderen 1-3 år. Det er 24 stillingshjemler i grunnbemanning. I tillegg har vi 2 faste vikarer. Styrer i 100% og styrerassistent i 50% stilling. Vi har også kjøkkenassistent i 100% stilling. Det vil årlig være knyttet ekstra ressurs til de forskjellige basene. Vi er også lærlingebedrift og har i perioder studenter og elever i praksis. Hovedbygget er spesielt tilpasset barn med behov for tilrettelegging i forhold til syn. Barnehagen har spesialrom som aula, basseng, hobbyrom, aktivitetskjøkken. Barna får mat og drikke gjennom dagen som består av frokost, lunsj og event. måltid på ettermiddag. Barnehagen har også mulighet for å ha knekkebrød/brød tilgjengelig tidlig morgen og seint ettermiddag. Barnehagen grenser til skogen, og har kort vei til fjæra. I skogen har barnehagen et referanseområde med egen lavvo. 3

Pedagogisk grunnsyn Syn på barn Barnet skal føle seg velkommen og trygg i møte med barnehagen. Barnet er et selvstendig individ og skal møtes individuelt utfra egne behov. Barnet skal oppleve å bli møtt med respekt og anerkjennelse. Barnet skal få utfordringer tilpasser sitt utviklingsnivå og skal oppleve mestring. Barnet skal møte et inkluderende fellesskap i barnehagen. Barnet skal få medvirke i barnehagens hverdagsliv og utvikling. Læringssyn Barn utvikler og lærer gjennom samspill med og iaktakelse av omgivelsene. Barna skal oppleve støtte på sin nysgjerrighet, sin kreativitet og sitt vitebegjær. Uformelle og formelle læringssituasjoner er like viktige. Barnas perspektiv gir verdifull informasjon som skal være grunnlag for utvikling av gode opplevelses- og læringssituasjoner. Verdigrunnlag Barnehageloven og rammeplanen peker på vesentlige verdier og holdninger som barnehagen skal formidle: Ærlighet, likeverd, toleranse, respekt, nestekjærlighet og redelighet. Dette er verdier som har bred oppslutning i befolkningen uavhengig av personlig tro. Tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig skal få den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barn et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes, innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering i forhold til om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Mål fra lov om barnehager og rammeplan sier at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planlegging: Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Det planlegges på basemøter, ledermøter, planleggingsdag og pedagogiske planleggingsmøter. Pedagoger, fagarbeidere og assistenter har avsatt tid til planlegging. Dokumentasjon: Dokumentasjon skal inngå i barnehagens arbeid i å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon kan gi informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Den skal oppfyller kravene i forhold til gjeldende lover og planer. Vi dokumenterer vårt arbeid gjennom ståstedsanalyser, infotavler, bilder, aktivitetsplaner, årsplan, månedsplaner, ukeplaner og møtereferater. 4

Vurdering: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeid utfra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidig utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Dette med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetning og personalets kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaring og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Verktøy for vurdering er ståstedsanalyser, brukerundersøkelser og foreldremøter. Barnehagens innhold og oppgaver. Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen, Hvor omfattende medvirkning skal være og hvordan retten til medvirkning skal praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå- Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og oppleve at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Samarbeid med barnas hjem er en vesentlig forutsetning for at ovenstående punkter skal oppfylles. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Det er allikevel sånn at barnehagen i samarbeid med foreldrene har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Barnehagen skal ha et fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling. Dette betyr at barnehagen skal ha areal og utstyr som fremmer bevegelsesglede, sanseerfaringer og muligheter for læring og mestring. Rammeplanen setter videre forutsetninger for hvordan barnehagen skal tilrettelegge for et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Det kreves også individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. Barnehagen skal gi alle barn gode lærings- og utviklingsmuligheter. For å støtte opp under det enkelte barnets kunnskap og utvikling, må barnehagens innhold være allsidig og variert. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må sees i sammenheng. Furumoen barnehage sine tiltak for å oppnå dette: Personalet skal være bevisste og lydhøre overfor barnas ønsker, ideer og behov. I barnehagen skal vi ha lyttende voksne som tar barnas følelsesmessige uttrykk på alvor. Det er viktig at vi voksne følger barnas fokus og interesser, både når det gjelder planlagte og spontane aktiviteter. For eksempel når vi går på tur er det opplevelsen i seg selv som er målet, ikke å komme frem til bestemmelsesstedet. Underveis er det barnas interesse som er i fokus. Barna får dermed medvirkning i en pedagogisk planlagt aktivitet. Barna får ellers ta en del andre valg i hverdagen som en del av selvstendighetstrening, dette kan f.eks være; - valg av sanger i samling - hvilket rom de skal leke på - hva de vil leke med både av bordaktiviteter og andre leker - uteaktiviteter. De får gjøre en del valg i forhold til rutinesituasjoner som; - måltider 5

- påkledning Noen ganger kan barna få ta valg ut fra erfaringer de gjør seg, f.eks. ha votter på eller ikke. Ofte får barna noen alternativer å velge imellom. Dette for å gjøre valget lettere for barnet, og at det skal være praktisk mulig å gjennomføre for personalet. Dersom barnas ønske ikke kan gjennomføres prøver vi å gi en begrunnelse de kan forstå, ikke bare si nei. Evaluering i barnegruppene på ulike måter, for eksempel hverdagslige og tilrettelagte barnesamtaler. 5 års gruppa har enda mer innflytelse på egen hverdag. De får ta flere bestemmelser i forhold til aktiviteter gjennom dagen. Et eksempel er om de ønsker å være ute etter lunsj de dagene de ikke er på tur. Gjennom fokus på uteliv får barna også flere arena der de medvirker i barnehagehverdagen. Barnehagen som kulturarena Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Danning gjennom omsorg, lek og læring Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møte omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. I danning inngår oppdragelse som en prosess der den voksne leder og veileder. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker, uttrykks- og handlingsmåter. Lek Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. I lekens verden lærer barnet om seg selv og om andre. Læring Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. 6

Furumoen barnehage sine tiltak for å oppnå danning gjennom omsorg, lek og læring: Omsorg Barna skal møtes på en omsorgsfull måte. Dette krever nærværende og engasjerte voksne. Vi skal være lydhøre og se hvert enkelt barn og dets behov. Personalet jobber kontinuerlig med bevisstgjøring av egen rolle. Det jobbes mye med grensesetting og hvordan vi skal være mot hverandre. Barna lærer om sine egne og andres følelser, og vi ønsker at barna skal utvikle empati og omsorg for hverandre. Barna skal få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samspill med andre. Lek Barnehagen tilrettelegger for lek med frilek på morgen, ettermiddag og i utetiden. I tillegg har vi lekegrupper som er mer organisert av personalet. Vi skal legge til rette for lek, og være støttende i leken for å utvikle lekekompetansen hos hvert enkelt barn, og oppmuntre til allsidig lek. Dette vil være særlig viktig for de barna som faller ut av leken. Barna skal også få felles opplevelser både ute og inne, som kan bearbeides og videreutvikles i leken. Læring Vi skal opptre anerkjennende i forhold til barns læring, og skal undre oss sammen med barna og prøve å svare på spørsmål de lurer på. Vi bruker vår kunnskap og kreativitet til å vekke interesse for nye ting, og skal veilede og oppmuntre barna til å lære å gjøre ting selv, slik at de blir mer selvstendige. Barna lærer gjennom aktiviteter som samlinger, turer, aktiviteter i aula, kjøkken, hobbyrom og basseng, og i frileken. Vi løfter fram og utforsker det barnet har interesse for, som for eksempel opplevelsene på tur, i frilek og i hverdagssituasjoner. Fagområdene Barnehagens innhold og arbeidsmåter bygger på både mellommenneskelig samhandling og på opplevelser og erfaringer innenfor syv fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 7

Progresjonsplan Kommunikasjon- Språk- Tekst MÅL: Barn som bruker språket aktivt i samhandling med andre Aktiviteter og tiltak 1 og 2 åringer 3 og 4 åringer 5 og 6 åringer Personalet skal være språkbevisste og sette ord på handlinger og følelser i samspill med barna Barna skal oppmuntres til å sette ord på handlinger, opplevelser og følelser Personalet skal ta vare på barns initiativ og tolke barns kroppsspråk Barna skal møte aktivt lyttende personale Barna skal øve på å skape egne tekster, fortellinger og fortelle i gruppe Barna skal øve på aktiviteter som fremmer konsentrasjon og evne til turtaking Personalet skal bruke alderstilpassede bøker, sanger, rim og regler Personalet skal formidle fortellinger ved hjelp av konkreter og enkel dramatisering Personalet skal være aktive i lek med barn Personalet skal bruke alderstilpassende bøker, sanger, rim og regler Barna skal øve på turtaking i lek og samtale Personalet skal legge til rette for å delta i rollelek, regellek konstruksjonslek Barna skal øve på å bruke språket til å forhandle og løse konflikter Personalet skal være gode språklige rollemodeller Personalet skal legge til rette for barns rollelek, regelleker og lek med bokstaver og tall Kropp Bevegelse Helse MÅL: Aktive barn med positiv selvoppfatning Aktiviteter og tiltak 1 og 2 åringer 3 og 4 åringer 5 og 6 åringer Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Barna skal oppleve mestringsglede ved å bruke kroppen i ulike aktiviteter Barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andre kropp, og for at vi er forskjellige Personalet skal legge til rette for utvikling av grunnleggende bevegelser Personalet skal legge til rette for allsidige aktiviteter og opplevelser Barna skal utvikle et positivt forhold til mat, måltider og hygiene ute og inne Barna skal øve på selvstendighet ved påkledning, måltider og toalettbesøk Personalet skal legge til rette for finmotoriske og grovmotoriske aktiviteter Barna skal få begynnende bevissthet om sunt kosthold og god hygiene Barna skal få økt selvstendighet ved påkledning, måltider og toalettbesøk Barna skal videreutvikle finmotoriske aktiviteter Barna skal få økt bevissthet om sunt kosthold og god hygiene Barna få skal erfaringer ute med forskjellig vær og underlag Personalet skal delta aktivt sammen med barna ute og inne Personalet skal være gode veiledere i barnas selvstendighetsutvikling 8

Natur Miljø- Teknologi Mål: Barna skal få oppleve glede ved å være ute i naturen og tilegne seg forståelse for miljøvern og samspill i naturen Aktiviteter og tiltak 1 og 2 åringer 3 og 4 åringer 5 og 6 åringer Barna skal oppleve glede ved å være ute i all slags vær sammen med engasjerte personale. Barna skal få ulike sanseopplevelser i naturen. Barna skal få kjennskap til dyr og vekster i nærmiljøet. Personalet skal stimulere barnas naturlige nysgjerrighet. Barna skal få økt erfaring med å være ute i forskjellig vær til alle årstider Personale skal legge til rette for at barna får undre seg over og eksperimentere med fenomener i naturen Barna skal utvikle kjennskap til dyr, også dyr fra andre land Personalet skal gi barna begynnende erfaring med digitale verktøy Barna skal få begynnende erfaring med miljøvern og samspill i naturen Barna skal få oppleve lengre turer i nærmiljøet. Barna skal få utvidet kjennskap til fenomener i naturen Personalet skal gi barna utvidet kunnskap om naturens betydning i forhold til matproduksjon Barna skal få utvidet erfaring med moderne teknikk og digitale verktøy Kunst, kultur og kreativitet Mål: Barna skal få mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk Aktiviteter og tiltak 1 og 2 åringer 3 og 4 åringer 5 og 6 åringer Personalet skal legge til rette for at barna får ulike sanseopplevelser. Personalet skal legge til rette for drama, lek og dans. Personalet skal legge til rette for at barna kan ta i bruk fantasi, kreativ Personalet skal legge til rette for kreativ utfoldelse med ulike materialer. Barna skal få ulike sang og musikkopplevelser Barna skal ta i bruk ulike formingsteknikker, ute og inne. Barna skal få erfaring med ulike musikkinstrumenter. Barna skal få kjennskap til ulike kulturtradisjoner. tenkning og skaperglede. Barna skal videreutvikle tillærte formingsteknikker og ta disse i bruk på en selvstendig måte, ute og inne. Barna skal være aktiv deltakende i sang, musikk og dramaaktiviteter. Barna skal få mer kunnskap om Ulike kulturtradisjoner. 9

Etikk, religion og filosofi Mål: Barna skal utvikle respekt, toleranse og interesse for hverandres bakgrunn og tilhørighet Aktiviteter og tiltak: 1 og 2 åringer 3 og 4 åringer 5 og 6 åringer Barna skal oppleve å bli møtt med respekt, forståelse og toleranse Barna skal øve på å vise respekt, forståelse og toleranse for andre. Barna skal øve på være god med hverandre Personalet skal veilede barna til å løse konflikter. Barna skal vise forståelse for at samfunnet er mangfoldig og at mennesker er forskjellige. Barna skal stifte erfaring med tradisjoner og høytider som markeres i barnehagen. Personalet skal være åpen for barns tanker og undringer Personalet skal gi barna økt kunnskap om tradisjoner og høytider som markeres i barnehagen. Personalet skal være åpen for barns undring omkring liv og død. Nærmiljø og samfunn Mål: Barn skal oppleve seg selv som del av nærmiljø og samfunnet Aktiviteter og tiltak 1 og 2 åringene 3 og 4 åringene 5 og 6 åringene Barnet skal bli kjent med barnehagen som sitt første møte med samfunnet Barna skal få kjennskap til lokalmiljøet Barna skal få kunnskap om og erfaringer med lokale forhold/ historie og seg selv Barnet skal føle tilhørighet til gruppen Personalet skal arbeide for at alle barn er verdifulle og viktige for fellesskapet Personalet skal gi barna like mye oppmerksomhet og sørge for at begge kjønn får like utfordringer. Barnet skal gjennom erfaringer få forståelse for seg selv som en del av en gruppe Barna skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner, kulturer og levesett. Personalet skal sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme som en del av samfunnet Barna skal få forståelse for hvordan de selv påvirker fellesskapet og erfare at egne handlinger kan påvirke andre Barna skal få kunnskap om barns rettigheter og demokratiske prinsipper Personalet skal bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide barnas erfaringer og læring 10

Antall, rom og form Mål: Utvikle barns matematisk kompetanse gjennom lek og hverdagsaktivitet Aktiviteter og tiltak 1 og 2 åringene 3 og 4 åringene 5 og 6 åringene Barna skal gjennom sine sanser få erfaringer med antall, rom og form som f.eks duplo, puslespill, puttekasser Barna skal få kjennskap til ulike matematiske begreper som størrelser, tall, rekkefølge og former Barna skal ha kjennskap til tallrekken fra 1-10 Barna skal igjennom hverdagsrutiner bli kjent med ulike begreper som stor / liten, hard /myk etc. Personalet skal aktivt bruke benevning av matematiske begrepet i samspill med de små Personalet skal aktivt stimulere barna i lek, som finger-regler, telle, sortere, puttekasser etc f.eks i lek og spill Barna skal få erfaring med å leke med tall og former Personalet skal være bevist egen begrepsbruk om matematiske fenomener. Personalet skal bevisst bruke begreper som telling, mengde og sortering Barna skal delta i aktiviteter der de får erfaringer med å bruke matematiske begreper ved hjelp av vekt, klokke, digitale verktøy Personalet skal sørge for at barna ha tilgang til og tar i bruk materiale som gir erfaring med klassifisering, sortering og sammenlikning Personalet skal legge til rette for lek både ute og inne der barna får erfaringer med ulike begreper som mål, mengde, avstander, tid og rom Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Anerkjennende og støttende relasjoner er grunnlag for utviklingen av sosial kompetanse 11

Kommunale satsingsområder Psykososialt barnehagemiljø. Vennskap og gode relasjoner i et inkluderende barnemiljø BAKGRUNN FOR ARBEIDET Lov om barnehager Rammeplanen Veileder fra Utdanningsdirektoratet: Barns trivsel og vennskap MÅL OG HENSIKT MED ARBEIDET I 2017-2018 Barna skal få en sosial utvikling, læring og etablering av vennskap, jobbe mot mobbing. Barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og sin egen personlighet Skape gode relasjoner mellom barn og voksne Barna skal lære å akseptere ulikhetene og mangfoldet blant barn og voksne PEDAGOGISKE HANDLINGER FOR Å NÅ MÅLENE; Hva gjør vi Gi barna gode følelsesmessige opplevelser, fokus på egne og andres følelser Gi positive tilbakemeldinger til barn i hverdagen Fokus på den gode samtalen i hverdagssituasjoner og ha god kommunikasjon med barn. Fremme barns medvirkning i forhold til egen barnehagehverdag Samlinger, tilrettelegging for lek, lekegrupper og gode turopplevelser Bruke elementer av de pedagogiske oppleggene «Steg for steg» og «Det er mitt valg» Veilede barn til å gjøre riktige valg i forhold til sin samhandling med andre barn. Anerkjenne barnas rett til egen opplevelse gjennom et engasjert personale Personalet være bevisst at de er sosiale rollemodeller for barna Personalet skal være bevisste og lydhøre overfor barns ønsker og interesser, og tilrettelegge for valgfrie aktiviteter. Tilegne barna gode strategier for konfliktløsning HVORDAN DOKUMENTERE OG VURDERE ARBEIDET Observasjon Vurdering av arbeidet med sosial kompetanse gjennom refleksjon og drøfting på pedagogiske arbeidsmøter Samtale med barna Digitale fotorammer Årlige ståstedsanalyser Foreldresamtaler KOMPETANSEUTVIKLING Pedagogiske arbeidsmøter og refleksjonsgrupper Personalveiledning Litteratur Daglige samtaler Kurs for personalet 12

Helsefremmende barnehage; fysisk aktivitet og kosthold BAKGRUNN FOR ARBEIDET Barnehageloven og rammeplanen Overordnet målsetting for alle kommunale barnehager Veileder fra Utdanningsdirektoratet: Sammen for fysisk aktivitet Statens råd for ernæring MÅL OG HENSIKT MED ARBEIDET I 2017-2018 At barnet skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, gjennom bruk av naturen, lek og uteliv hele året. Barna skal få en forståelse av sunt kosthold og dens betydning for kropp og helse. I henhold til styringskortene for barnehagene i Lenvik skal barna være fysisk aktiv i minimum 1,5 time pr. dag. Bruk av naturen og uteaktiviteter PEDAGOGISKE HANDLINGER FOR Å NÅ MÅLENE; Hva gjør vi Personalet skal være aktive rollemodeller og bevisst fremme fysisk aktivitet. Fortsatt ha fokus på å videreutvikle kosthold i samarbeid med kjøkkenansatt Inspirere barna til barneleker, føre kulturarven videre Legge til rette for turer og lek i naturen til alle årstider. Være til stede der barna er i uteaktivitet og lek Økt fokus på vinteraktiviteter som skigåing og aking. Samlingsstunder Bruk av aula for tilrettelagte fysiske aktiviteter, spesielt for 1 og 2 åringer Faste turer for 3 og 4 åringer i løpet av uken. Mer fokus på friluftsliv og litt mindre bruk av aktivitetsrom innendørs. 5 åringene bruker uterommet mest. Utnytte mer av skogen innenfor gjerde ved småbarn og ved hovedbygget Gjennom situasjoner der mat er i fokus, vil vi samtale med barna om kosthold Bruke lavvoen på referanseområdet Bruke sykkelvei bak hovedbygget for økt fysisk aktivitet Fleksibel dagsrytme i forhold til uteaktiviteter og rutiner HVORDAN DOKUMENTERE OG VURDERE ARBEIDET Ved å samtale med barn/foresatte/foreldre og personalet om dagens innhold og barnets utvikling. Månedsplaner, ukeplaner (noen baser) Idepermer for turer, aula og aktivitetskjøkken Bilde dokumentasjon Dagsrapport via whiteboard tavle. Ståstedsanalyser KOMPETANSEUTVIKLING Videreutvikle uteliv for alle aldersgrupper. Videreføre til resten av personalet de kunnskaper og erfaringer som allerede finnes i personalgruppa. 13

Realfag BAKGRUNN FOR ARBEIDET Lov om barnehager Rammeplanen Lenvik kommune er fra høsten 2017 en realfagskommune MÅL OG HENSIKT MED ARBEIDET I 2017-2018 Barna skal bli kjent med, og styrke sin realfagskompetanse før skolestart Barna skal oppdage og eksperimentere med tall, mengde, matematiske former og uttrykk. Barna skal få kunnskap om naturen. Lære om dyr og planter Barna skal oppleve glede ved å ferdes i naturen PEDAGOGISKE HANDLINGER FOR Å NÅ MÅLENE; Hva gjør vi Vise interesse og nysgjerrighet for det som barna kommer med. Mikroprosjekt Eksperimenter Lage realfagskasse til samlinger Sortere og kategorisere Bruke matematiske begreper aktivt i hverdagen både inne og ute Bruke lek, spill, bøker, musikk, digitale verktøy, naturmateriale, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenking Mattekassen Turer i nærmiljøet og aktiv bruk av lavvoen Tannlaus prosjekt: lage trebåt Bruke IPAD og digitalt mikroskop HVORDAN DOKUMENTERE OG VURDERE ARBEIDET Dokumentasjon: Bruk av bilder og dagrapporter via whiteboardtavler som grunnlag for refleksjon, vurdering og utvikling. Samtaler med barna Mikroprosjekt Ståstedsanalyse KOMPETANSEUTVIKLING Kurs for personalet om realfag Mikroprosjekt Pedagogiske arbeidsmøter og refleksjonsgrupper Nettverk SAMARBEID MED BARNAS HJEM Mål fra Lov om barnehagen og rammeplanen Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven 1. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven 1 og 4. 14

Våre tiltak for å oppnå dette i år For at alle barn skal ha mulighet for god utvikling på alle plan er det viktig at vi har en god og åpen dialog mellom hjemmet og barnehagen. En positiv relasjon og et godt samarbeid vil gi barnet trygghet og fremme utvikling og læring, det vil være en styrke at hjemmet og barnehagen jobber i samme retning og mot samme mål. Vi i barnehagen mottar gjerne innspill og ideer fra foreldrene, og vil alltid være imøtekommende så langt det lar seg gjøre. Vi i Furumoen tilbyr to foreldresamtaler og to foreldremøter i løpet av barnehageåret. Hvis foreldre har ting de trenger å ta opp, er det alltid mulighet for det. Passer det ikke ved hente-/bringesituasjonen, så ring eller be om en samtale. Vi i barnehagen vil også ringe eller be om samtale med foreldrene, dersom vi ser det som nødvendig. OVERGANGER TILVENNING TIL BARNEHAGE Mål: - Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Tiltak: - Før nytt barnehageår tilbys et foreldremøte og omvisning for nye foreldre. - Vi inviterer til besøksdag for foreldre og barn, før nytt barnehageår. - Foreldre får informasjon fra barnehagen på forhånd via infoheftet. - Gjennom å ha et sterkt fokus på tilvenning og tilknytning, legges det et godt grunnlag for å skape gode relasjoner til barn og foreldre. - Organisere personalressursen slik at det er god voksentetthet og små grupper rundt de nye barna. - Vi skjermer de nye og de etablerte barna. Dette for å begrense inntrykk. Småbarn har utebarnehage for de barna som startet året før, i de 2 første ukene av nytt barnehageår. Barna blir levert ute, ferdig påkledt, når de kommer til barnehagen. De er ute til ca. kl. 1200. - Alle nye barn som begynner i barnehagen har en kontaktperson som følger barnet under tilvenninga. Overgang Småbarn Hovedbygg (Rød og blå base)- 5-årsgruppa Vårhalvåret brukes til tilvenning for de barna som skal flytte opp til hovedbygget eller fra rød og blå base over til 5 årsgruppa. Mål: - Overgang innad i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe. Tiltak: 15

- Tur til hovedbasen inne og ute - Bruk av basseng og aula på hovedbygget. - Besøk med samling, frokost og utetid på hovedbygget. - Personalet fra Småbarnsbasen følger med på alle besøk. I tillegg er personalet til stede v/sammenslåing på sommer og ukene før nytt barnehageår. Barna som begynner på hovedbasen blir værende på hovedbygget etter ferie og frem til nytt barnehageår. Overgang barnehage- skole I Furumoen barnehage er 5 åringene i en egen base som kalles Tannlausklubben. Gjennom barnets siste år i barnehage jobber vi spesifikt med overgang barnehage/skole. Furumoens opplegg er i tråd med rammeplan i forhold til å trygge og forberede barnet til skolestart. Vi inspirerer og skaper nysgjerrighet hos barnet rundt skriftspråket og har egne pedagogiske opplegg. Naturen er en unik læringsarena. Vi har implementert friluftsliv i vår hverdag, og bruker aktivt ulike referanseområder gjennom hele året. Tannlaus har eget årshjul og ligger som vedlegg til årsplan. PLANLEGGINGSDAGER 2017 2018 14 august 2017, Planleggingsdag for personalet.(skolefri) 5 oktober 2017, Kursdag for personalet.(skolefri) 2 januar 2018, Planleggingsdag for personalet (Skolefri) 18 mai 2018, Planleggingsdag for personalet. (Skolefri) 1 Felles kurs/planleggingsdag for personalet i barnehagene i Lenvik kommune kommer i løpet av vårhalvåret 2018. Dato ikke fastsatt. Foreldremøte høsten 2017: Småbarn: Mandag 4 september kl. 18.00-19.30 Blå og Rød base: Tirsdag 5 september kl. 18.00-19.30 Tannlaus: Mandag 4 oktober kl. 19.30-20.30 Plan for tema på foreldremøter i Furumoen barnehage: 2016 2019 (Temamøter med foreleser legges til vårens foreldremøte) 2016: Psykososialt barnehagemiljø: Foreldrerollen i dagens samfunn 2017: Språk: Barns språkutvikling og bruk av digitale medier 2018: Helsefremmende barnehager: Fysisk aktivitet og kosthold 2019: Psykososialt barnehagemiljø: Positiv grensesetting Brukerundersøkelser: Det skal gjennomføres brukerundersøkelse annet hvert år. Det blir gjennomført på vårhalvåret 2018 og 2020. Vedlegg: Tilknytning (circle of security) Årshjul for 1-4 år 16