Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol (COP 15 and COP/MOP 5)
COP-15 HOPENHAGEN CO2PENHAGEN
Hva er viktigst? Det som foregår inne,. eller det som foregår ute?
2007, FNs 4. klimarapport. 2006, Utdanningsdirektoratet, Veileder om utdanning for bærekraftig utvikling. 2004, Norges strategi for bærekraftig utvikling 1997, Kyotoprotokollen 1992, UNCED, Rio-konferansen, Agenda 21, med mer. 1984-2009, Worldwatch Institute, State of the World. 1984-1987, Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Vår felles framtid 1974, Romaklubben, Mankind at the Turning Point 1974, Norsk Landbruksakademikerforbund, Matforsyning og jordressurser 1972, E.F Schumacher, Small is Beautiful 1972, Jørgen Randers m.fl, Limits to Growth 1972, The Ecologist, Blueprint for Survival 1972, Første miljøvernminister i Norge 1972, FNs miljøkonferanse i Stockholm 1971, Ramsarkonvensjonen 1970, FNs Naturvernår 1962, Rachel Carson, The Silent spring
Hvor store blir utslippene? Ulike scenarier for utslipp av CO 2 Kilde: IPCC 2007
Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC 2007
FNs klimapanel (IPCC) Etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988 Gjennomgår all tilgjengelig klimaforskning Klimapanelets konklusjoner og råd skal gjenspeile det som er den rådende oppfatningen om klimaspørsmålet i forskningskretser Femte hovedrapport i 2010. De fire første kom i 1990, 1995, 2001 og 2007
Klimakonvensjonen United Nations Framework Convention on Climate Change UNFCC sitt overordnede mål: stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet Avleggere: Kyoto og COP
Den (egentlige) ubehagelige sannheten Den store fortielsen Den store bløffen Det som feies under teppet
Vårt forbruk er årsaken til det aller meste av CO 2 -utslipp Forurensing Overforbruk av ressurser Klodens økologiske krise Hva gjør vi med det?
Livsløpet til en bakteriekoloni! R E S S U R S F O R B R U K Antall generasjoner i bakterienes historie
Nobelprisvinner i økonomi i 1989, Trygve Haavelmo sa at hvis han fikk 10 minutter med verdens ledere, ville han lært de betydningen av eksponentiell vekst! R E S S U R S F O R B R U K Oss! 3 generasjoner! Alle tidligere generasjoner! 300 generasjoner? Antall generasjoner i menneskehetens historie Kommende generasjoner! 50.000.000 generasjoner???
Problemet for planeten er at vi ikke har en bærekraftig utvikling. Det er mer enn klima! DEMOKRATI KLIMA KRIG FORURENSING SANITÆR FATTIGDOM VANN
Hadde vi giddet å engasjere oss dersom det ikke hadde vært for klimatrusselen Ressursforbruk og fattigdomsproblematikk er en viktig del av climate justice. Klimaproblemet er bare et symptom!
Å diskutere klima uten å trekke inn vårt forbruk, er som å diskutere lungekreft uten å trekke inn røyking!
Løsningen på klimaproblemet Globale avtaler inngått av regjeringer Det er vi som rammes når CO 2 - utslippene skal reduseres Alle våre behov skal dekkes med mindre ressursforbruk, mindre forurensing, mindre energiforbruk og med mindre CO 2 -utslipp
Vi har for stor kjøpekraft!!!
Bærekraftig utvikling forutsetter at forbruket reduseres. Hva har vi politikere til? Politikere er ferskvare! Hva har vi skolen til?
St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Kap 2 Hovedprioriteringer og hovedutfordringer 2.7 Framtidsrettet produksjon og forbruk (utdrag) I følge UNEPs Global Environmental Outlook 2000, må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne anvendes til å dekke behovene i fattige land.i tillegg må befolkningene i industrilandene forberedes på at en framtidig økning i deres livskvalitet kan og må skje med et betydelig lavere ressursforbruk.. Det kreves altså betydelige endringer i produksjons- og forbruksmønsteret for å sikre en god livskvalitet og levestandard for alle uten at det ødelegger ressursgrunnlaget og bryter miljøets tålegrenser.. En betydelig del av forbruket i Norge er basert på råvarer og produkter som produseres i andre land... Oppgaven er betydelig både i omfang og kompleksitet, og krever endret atferd fra alle aktører næringsliv, organisasjoner, internasjonale institusjoner, det offentlige apparatet, private forbrukere og borgerne i sin alminnelighet.
Utdanningsdirektoratets innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i grunnopplæringen Klargjøring av mål, prioriteringer og enkelte tiltak. Utgitt september 2006 Forord.slik at skolen blir en aktiv bidragsyter i arbeidet for en bærekraftig utvikling..bærekraftig utvikling handler om verdier og vil støtte arbeidet med verdispørsmål i skolen...den handler også om at elevenes læringsarbeid kan bli til nytte for lokal forvaltning, og slik bidra til å styrke elevenes selvrespekt, motivere og inspirere til innsats og bidra til utvikling av et godt skolemiljø..handler om å få innsikt i demokratiske prosesser.
Utdanningsdirektoratets innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i grunnopplæringen 1.1 Hva er bærekraftig utvikling? den brede folkelige deltakelsen som er nødvendig for å skape en bærekraftig utvikling. vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet. 1.2 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling?..må gjennomsyre alle læreplaner.stimulere kritisk tenkning og problemløsning..metodemangfold: skriving, drama, kunst, debatt, utforsking,
Utdanningsdirektoratets innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i grunnopplæringen 1.2 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? (forts) ta opp lokale så vel som globale tema..utvikling av evner og vilje til å se fenomener i sammenheng.. ofte innebærer dette interessekonflikter..klima, miljøgifter, biologisk mangfold og vårt forbruksmønster er sentrale..medansvar og deltakelse er sentrale forutsetninger i et bærekraftig utviklingsperspektiv. En vesentlig forutsetning for deltakelse og demokrati er at samfunnsskapte barrierer for likeverdig deltakelse bygges ned.
Skolens oppgave Et redskap for å omdanne et skakkjørt samfunn til et bærekraftig samfunn. Hjelpe elevene til en virkelig meningsfull innsats. Men da må vi tørre å stå fram med våre egne verdier, ta opp konflikter i samfunnet, osv. Vi må innse at det er vi som har forvaltet de verdiene som nå har spilt fallitt!
Vi har fått et mandat fra Utdanningsdirektoratet Temaet bærekraftig utvikling skal gjennomsyre alt vi gjør.
Propagandaargumentasjon finnes over alt. Prognosenes makt! Shoppingkultur Salg! Flyplassutvikling Ferieforventninger Veiutbygging Teknologiforventninger Golfbaner Dubeditter IKEA (?)