Stiftelsen FEE Norway
|
|
- Anette Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stiftelsen FEE Norway Global oppvarming, forurensning og tap av naturressurser og økosystemer er utfordringene verden står overfor i dag. Derfor er disse temaene sentrale i læreplanen i de norske skolene. Hvorfor har vi ikke allerede blitt et lavutslippssamfunn? Globalisering, kapitalisme, dagens forbruk og økonomi er noen av grunnene til at det har blitt så vanskelig å håndtere miljøproblemene og menneskeskapte klimaendringer på en effektiv måte. I det samfunnet vi lever i kan vi forandre kursen mot en mer bærekraftig fremtid. Det som må til er forståelse, kunnskap om miljøproblemene, motivasjon og handlekraft. Innholdsfortegnelse Hva er bærekraftig utvikling?... 2 Økonomi... 2 Sosiale forhold og samfunn... 2 Naturmiljø... 3 Hvem styrer båten? Internasjonale organisasjoner?... 3 Hvordan vet vi at miljøet er skadet og at klimaet endrer seg?... 4 Hvem skriver egentlig klima rapportene? Kan vi tro på det de sier?... 4 Hvordan står det til med kloden vår?... 5 Hva er togradersmålet?... 6 Hva er førindustriell tid? Og hvilke samfunn lever vi i?... 6 Globalisering... 6 Førindustriell tid... 6 Så, hva kan vi gjøre? Er vi maktesløse?... 7 En oppsummering... 8 Noen gode og dokumentarfilmer om verden, fattigdom og miljø problemer:... 9 Referanser... 10
2 Hva er bærekraftig utvikling? Tidligere Statsminister og Arbeiderpartileder Gro Harlem Brundtland er en av pionerene for den globale satsingen for bærekraftig utvikling og miljøvern. Hun ledet FN s spesialkommisjon for miljøog utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») fra 1984 til En av de første gangene definisjonen bærekraftig utvikling ble anvendt var i rapporten «Our Common Future», også kjent som Brundtlandrapporten. (FEE Norway, 2013). I Brundtland-rapporten blir bærekraftig utvikling definert som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Bærekraftig utvikling er sammensatt av tre element: Økonomi, sosiale forhold og samfunn og naturmiljø. For å oppnå en bærekraftig utvikling må man komme til en balanse mellom disse elementene. Slik som tilstanden er nå er det ikke balanse, og det er flere problemer som må løses før vi har oppnådd et bærekraftig samfunn og verden. Økonomi Dagens økonomiske verdensordning er ikke bærekraftig. Den internasjonale økonomien er ikke rettferdig for utviklingslandene, og heller ikke den økologiske dimensjonen i internasjonal økonomi er ivaretatt. Mange utviklingsland er fortsatt avhengige av eksport av råvarer og naturressurser. Urettferdige handelsavtaler, subsidier i rike land, økt utenlandsgjeld, samt reduksjon i bistand fra de industrialiserte landene er med på å forårsake alvorlige problemer for økonomien i mange utviklingsland. Mange land er tvunget til å utvinne mer naturressurser for å øke eksporten, og det fører ofte til miljøødeleggelser og svekkede økosystemer. For eksempel handel med tropisk tømmer, palmeoljeproduksjon, dyrking av soyabønner til dyrefor, og eukalyptus trær til papirproduksjon fører til avskoging og tap av biologisk mangfold i tropene (Sviland, n.d). Global fattigdom kan ikke avskaffes uten økonomisk og faglig bistand fra rikere land, bedre handelsbetingelser, mer likeverdig økonomisk samarbeid og sletting av utenlandsgjeld. De store internasjonale selskapene som har virksomheter i fattige land må også bidra og ta ansvar for å oppnå en bærekraftig utvikling (Sviland, n.d). Sosiale forhold og samfunn Begrepet bærekraftig utvikling har et stort fokus på en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og på tvers av landegrenser og generasjoner. Dette innebærer utvikling av demokrati og individuelle muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn. 2
3 Naturmiljø Biologisk mangfold er viktig for vårt livsgrunnlag. Tapet av naturmangfold reduserer kommende generasjoners valgmuligheter og livsgrunnlag. Biologisk mangfold, eller naturmangfold, omfatter alle de ulike arter som finnes, mangfoldet av genetisk variasjon innen arter, og variasjonen av naturtyper og leveområder. Nå går arter tapt opp til 1000 ganger raskere enn det som har vært naturlig de siste hundre millioner årene. Vi mennesker og måten vi lever på må ta skylden for det. FN-rapporten «The Millenium Ecosystem Assessment» sier at menneskeskapte endringer i økosystemene de siste 50 årene har gått raskere enn i noen annen periode i menneskets historie. Det viser ganske tydelig at slik vi lever ikke er bærekraftig (Sviland, n.d). Et annet element som truer det biologiske mangfoldet og oss mennesker er global oppvarming og klimaendringer. Noen konsekvenser av klimaendringer er tap av biologisk mangfold, havnivået stiger, mer ekstremvær (ekstrem tørke eller ekstremt mye nedbør som fører til oversvømmelse og jordskred), temperaturen i havet stiger og det får konsekvenser for livet i havet og kan føre til flere store tropiske orkaner. Det er forventet at klimaet i Norge blir våtere som en konsekvens av global oppvarming og klimaendringer (tograder.no, 2012). Miljøgifter er også en stor fare for mennesker og naturmiljø i både rike og fattige land. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene og kan påvirke dyr og menneskers helse og reproduksjonsevne. Hvem styrer båten? Internasjonale organisasjoner? En internasjonal organisasjon kan være en mellomstatlig organisasjon med medlemsstater eller internasjonal ikke-statlig (frivillig) organisasjon (NGO). Eksempler på mellomstatlige organisasjoner er FN (UN), Verdens handelsorganisasjon (WHO) og IPCC. Internasjonale ikke-statlige organisasjoner kan være WWF, Greenpeace, FEE (Eco-Schools) og Redd barna. WTO jobber med å lage regler for verdenshandelen og FN setter internasjonale normer og standarder for hvordan verdenssamfunnet ønsker at verden skal se ut. WTO har 160 medlemsland og FN har 193 medlemsland (World Trade Organization, 2014) (FN sambandet, 2014). FN arbeider i dag fortsatt for fred og sikkerhet i verden, men siden FN ble opprettet, har forøvrig begrepene fred og sikkerhet fått en utvidet betydning. For å oppnå fred og sikkerhet for stater og mennesker kan man ikke bare fokusere på å løse konflikter, men det må også arbeides med menneskerettigheter, økonomisk utvikling, humanitær assistanse, nedrustning, folkerett og miljø. Noen av organisasjonene innen FN er UNESCO, UNICEF og World Bank samt mange flere (United Nation, 2014). 3
4 FNs verdenskonferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (The United Nations Conference on Environment and Development (UNCED), også kjent som The Rio Summit, Rio Conference og Earth Summit) bunnet ut i enighet om å lage en rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) (FN sambandet, 2014). Landene som skrev under ble enige om at de skulle begrense de globale utslippene av klimagasser. Det er også flere andre konvensjoner som omhandler miljø og klima slik som Baselkonvensjonen om transport av farlig avfall, Konvensjon om bekjempelse av havforurensning, Konvensjon om biologisk mangfold, Kyoto-protokollen, Montrealprotokollen, POPs-avtalen (Stockholmavtalen) og Ørkenkonvensjonen. Disse internasjonale konvensjonene, avtalene og traktatene er de tydeligste folkerettslige reglene og er internasjonale avtaler som inngås mellom stater (FN sambandet, 2014). For å lese mer om avtaler og traktater, se Hvordan vet vi at miljøet er skadet og at klimaet endrer seg? FNs klimapanel (IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i Rapportene fra klimapanelet er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Som knutepunkt (national focal point) for IPCC i Norge har Miljødirektoratet en koordinerende rolle opp mot klimapanelet (Miljødirektoratet, 2014). Den Femte hovedrapporten ble publisert i 2013/14 og er delt opp i tre rapporter og en synteserapport. Delrapport en ble lagt fram i september 2013 og slo fast at utslipp fra menneskelige aktiviteter står for mer enn halvparten av oppvarmingen siden Delrapport to handler om virkninger, tilpasning og sårbarhet. Den ble publisert 31. mars i 2014 og fastslår at hele verden er rammet av klimaendringene. Den konkluderer med at vi ikke kan tilpasse oss alle endringene vi er i ferd med å skape med dagens utslippsutvikling. Risikoen kan derimot reduseres hvis man implementerer raske og kraftige utslippskutt kombinert med effektiv tilpasning. Delrapport tre handler om tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser. Den ble publisert 12. mars 2014 (Miljødirektoratet, 2014). Hvem skriver egentlig klima rapportene? Kan vi tro på det de sier? Klimarapportene blir utarbeidet av en arbeidsgruppe som går gjennom og oppsummerer alt vitenskapen vet om klima og de faktorene som styrer klima på jorda. De som skriver rapporten har ikke selv forsket på klima og miljø, og legger ikke personlige meninger og vurderinger til grunn for konklusjonene. De samler inn og oppsummerer alt det klimaforskere og andre som forsker på miljø har publisert. Den femte hovedrapporten har gjennomgått og oppsummert over 9200 fagfellesvurderte publikasjoner og oppsummerer en enorm mengde kunnskap og informasjon fra vitenskapelige studier om vårt klima. 4
5 Det er strenge rutiner og prosedyrer for hvordan rapportene skal utarbeides (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2014). Først bestemmer FNs klimapanels internasjonale råd hvilke tema rapporten skal inneholde. Deretter nominerer FNs medlemsland en gruppe på rundt 1000 klimafaglige eksperter som har stor kunnskap om den litteratur og de fagfelt som rapporten skal handle om. Deretter velges det ut ca. 250 hovedforfattere og 50 etterprøvingsredaktører fra denne gruppen eksperter. De får hovedansvaret for å utarbeide og kvalitetssikre rapporten. Hovedforfatterne (sammen med ca. 600 hjelpeforfattere) skriver deretter et første utkast til rapporten. Deretter blir dette utkastet lagt ut til etterprøving. Da den femte rapporten ble utarbeidet sendte klimapanelet utkastet til 659 utvalgte klimaforskere. Disse forskerne ble bedt om å gå kritisk gjennom utkastet. Attpåtil meldte ca personer sin interesse og til sammen resulterte dette i ca kritiske kommentarer til det første utkastet. Etter disse tilbakemeldingene fra andre eksperter gikk hovedforfatterne gjennom kommentarene og utarbeidet et begrunnet svar på om de tar kommentaren til følge eller ikke. Deretter ble rapporten reviderte til et andre utkast. Det andre utkastet ble underlagt samme kontroll som det første og denne gang var det ca frivillige kommentatorer og 800 utnevnte eksperter som gikk gjennom rapporten. Til sammen kom det kommentarer som alle ble besvart av hovedforfatterne. Hovedforfatterne utarbeidet et tredje utkast som ble sendt til FNs klimapanels internasjonale råd. Dette rådet gikk kritisk gjennom rapporten sammen med hovedforfatterne før den ble godkjent (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2014). Det er så mange eksperter involvert og så mange måter å sikre seg at kildene til kunnskapen er pålitelige, at det er vanskelig å tro at alle disse ekspertene kan gå sammen og spre usannheter i rapportene. Hvordan står det til med kloden vår? Den siste og tredje delrapporten sier at det snart er for sent å gjøre noe for å forhindre global oppvarming og klimaendringer. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det krever utslippskutt i alle samfunnssektorer (Miljødirektoratet, 2014). Denne rapporten beskriver også hva som må gjøres for å nå disse målene, og det er fint og endelig ha en oppskrift på hva som må til for å unngå alle disse problemene som kan komme som følge av global oppvarming og klimaendringer (Miljødirektoratet, 2014). 5
6 Hva er togradersmålet? Gjennom internasjonale klimaforhandlinger har landene blitt enige om det såkalte togradersmålet. Det innebærer at man har forpliktet seg til å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum to grader fra førindustriell tid. Ekspertene mener at for å nå dette målet må de globale klimagassutslippene nå sin topp i 2015 ( ppm). I følge IPCC må CO 2 konsentrasjonen stabiliseres på 350 ppm for å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Her kan dere se hvor høy CO 2 konsentrasjonen i atmosfæren er akkurat nå Hva er førindustriell tid? Og hvilke samfunn lever vi i? Globalisering Ting som virker naturlig for oss i dag er formet av utvikling og markedskrefter (Robbins, 2013). Globalisering er betegnelse på at stadig større deler av verden trekkes inn og sammenveves i verdensomspennende økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle og religiøse krefter og prosesser. Globaliseringsprosessen har brakt med seg mange fordeler, men er også en av de største bidragsyterne til de miljøproblemene vi står overfor i dag. De to viktigste faktorene er globaliseringen av økonomien og forbrukerkulturen (Robbins, 2013). Førindustriell tid Kapitalismen er et resultat av den første industrielle revolusjon i perioden England var på den tiden ledende i utvikling og industrialisering. Maskiner ble oppfunnet, og det gjorde masseproduksjon mulig. Damp maskiner og andre typer energi ble oppfunnet og fabrikker ble opprettet. Av flere grunner måtte folk forlate gårdene sine for å bli arbeidstakere i fabrikkene. Siden de ikke lenger kunne dyrke og bytte til seg produktene de trengte, kjøpte de produkter med penger. Penger ble mottatt i bytte for deres arbeidskraft. Og dette førte til kapitalismens fremvekst (Robbins, 2013). Kapitalismens grunnleggende prinsipper er enkle. Penger (P) er brukt til å kjøpe råvarer (R). Disse råvarene går gjennom produksjon (mp) kombinert med arbeidskraft (ak) og blir forvandlet til produkter (varer V) som vi kan kjøpe slik at penger (P) returneres til investorene. For at kapitalismen skal være bærekraftig må den fortsette en evig vekst med minimum 3% hvert år (Robbins, 2013). Fremveksten av kapitalismen har resultert i fremveksten av en stadig økende forbrukskultur. Det er flere elementer som har bidratt til økt forbruk gjennom tidene. Studier fra den amerikanske kulturen avslører at nøkkelen var å gi folk den oppfatningen at luksus var en nødvendighet. Dette økte forbruket. Tidligere hadde normen vært å spare penger og leve sparsommelig, men i takt med markedsføringsindustriens utvikling, endret folks kulturelle forestillinger seg. På grunn av en utvikling i markedsføringsstrategier, nådde budskapet forbrukerne med høyere effektivitet. Ideen om mote ble innført, tjenester ble opprettet, statlige, kulturelle og utdanningsinstitusjoner ble forvandlet og åndelige og intellektuelle verdier ble endret. Aldri før hadde folk kjøpt klær bare for å 6
7 se bra ut. Årsaken til nye klær hadde vært praktisk bruk, og vanligvis sydde folk sine egne klær. Før 1900 eksisterte ikke utdanning innen markedsføring og salg. Før den tid var ikke staten opptatt av forbruk og konjunkturer. Staten hadde til da fokusert på produksjon, bedriftsorganisering, arbeidskontroll og vare-distribusjon. Den amerikanske regjeringen var sterkt involvert i å skape forbrukeren, gjennom for eksempel å promotere at alle burde eie et eget hus hvor barna hadde ett soverom hver. De proklamerte også at barn har behov for små møbler og utstyr i sin størrelse for at de skal kunne utviklet seg normalt (Robbins, 2013). Noen hevder at disse forbruksmønstrene bevisst ble frontet for å støtte kapitalismen, som igjen er en av de mest betydningsfulle årsakene til globalisering. Moter og kulturer har spredd seg, og flere og flere handler varer fra internasjonale bedrifter, kjeder og merker (Robbins, 2013). De fire viktigste økonomiske aktiviteter er ressurs kontroll, produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. Makroøkonomien er ofte brukt for å referere til en nasjons økonomi. Målene for makroøkonomi er: økt levestandard, stabilitet, sikkerhet og bærekraft. Tradisjonelt har økt levestandard vært et synonym med økonomisk vekst, og måles i økning eller reduksjon i brutto nasjonalprodukt BNP. Nå som vi har en forståelse av hvor viktig den økonomiske veksten er, er det lettere å forstå hvorfor det ikke har skjedd store endringer i forbruk og levemåte for å forhindre miljøødeleggelser, global oppvarming, klimaendringer og forurensning. For at samfunnet skal være stabilt, må økonomien vokse. Verdensøkonomien er i en vanskelig situasjon fordi dersom den økonomiske veksten stanser så kan det føre til resesjon og økonomiske nedgangstider, men dersom den økonomiske veksten øker så bruker vi opp jordens ressurser. Så, hva kan vi gjøre? Er vi maktesløse? At UNESCO markerer tiåret for undervisning for bærekraftig utvikling fra viser at undervisning for bærekraftig utvikling er viktig for å skape et mer bærekraftig samfunn. Utdanning for bærekraftig utvikling sørger for at alle barn og unge kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendige for å forme en bærekraftig fremtid. Undervisning for bærekraftig utvikling er nødvendig for at de fremover skal kunne ta reflekterte valg og delta i debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling. Ett delmål med undervisningen er å videreformidle kunnskap og informasjon om bærekraftig utvikling til hjemmene. Voksne får mesteparten av sin kunnskap gjennom media, og det er begrenset hvor mye klima og miljø nyheter som formidles i dag. Om alle lærer bort til en eller to hver, er kunnskapen spredt til tre ganger så mange. Dagens barn er også morgendagens ledere og forvaltere, og det er viktig at de forstår hvordan ting henger sammen og hva bærekraftig utvikling er. Første skritt på vei mot en endring er å bli bevisste og få kunnskap om miljøproblemene. Andre skritt er motivasjon til å gjøre noe og tredje skritt i riktig retning er at det er enkelt å ta de riktige og mest miljøvennlige valgene. 7
8 Å ta ansvar for miljøet kan være motivert av mange faktorer som kunnskap og holdninger, samt kjærlighet til naturen (Pris, Vining, & Saunders, 2009). Dette er selvfølgelig viktige egenskaper, men tradisjonell undervisning kan ikke være nok. Forskning i Hong-Kong viste at henvendelses basert læring, hvor elevene stille spørsmål, og jobber med problemer og scenarier i stedet for at de bare får fakta, fremmer miljøvennlig oppførsel både på kort og lang sikt. Den enkeltes kjærlighet og respekt for naturen er også grunnleggende for hvorvidt en person oppfører seg miljøvennlig (Bruni, Chance, & Schulz, 2012). Motivasjon til å gjøre noe for miljøet kan komme fra våre indre og ytre verdier (Hohle, 2002). Indre verdier er rettet mot mål som føles gode og belønnende i seg selv, for eksempel å være sammen med eller hjelpe andre, å føle at man hører til, å ta vare på miljøet eller å tilbringe tid i naturen. Ytre verdier står i motsetning til indre verdier. Hvis man gjør noe ut fra ytre verdier, gir det mindre følelse av forpliktelse. Ytre verdier er mer egoistiske og målet er ytre anerkjennelse eller belønning. Velstand, sosial status, makt og det å bry seg om sikkerhet er eksempler på ytre verdier, og disse opptrer ofte sammen (Hohle, 2002). For å motivere folk til å bli mer miljøvennlige kan vi spille på de indre og ytre verdiene. Når vi gjør noe som er motivert av indre verdier, holder vi oss til atferden lenger i forhold til om vi gjør noe pga. ytre verdier (Hohle, 2002). Det er også slik i samfunnet at de fleste vil gjøre som de andre gjør, så hvis det legges til rette for å være miljøvennlig og våre verdier formes til å være mer miljøvennlige, så vil alle etter hvert bli mer miljøbevisste og leve mer miljøvennlig (Newman, 2008). Selv om folk blir påvirket og motivert av ytre verdier til å forstå at det å være miljøvennlig er viktig, er det lite sannsynlig at de synes det er motiverende og gøy å kildesortere, spare på vannet eller kjøpe miljøvennlige produkter. Verdiene våre kan formes, og hvis noen blir påvirket og motivert over tid er det sannsynlig at de etterhvert blir internt motivert til å fortsette sine miljøvennlige aktiviteter (Lavergne, Sharp, Pelletier og Holtby, 2009). Forskning viser at regjeringen og lokale styresmakter er de som har mest påvirkning til å motivere innbyggerne til å være miljøvennlige. Den beste måten for regjeringen å motivere folk på er å gjøre det enkelt å være miljøvennlig og gi insentiver for å velge miljøvennlig. Det å kun innføre lover og regler er ikke en god måte å løse miljøproblemene på (Lavergne, Sharp, Pelletier og Holtby, 2009). En oppsummering Det er klart at den måten vi lever på i dag ikke er bærekraftig. Vi har store miljø og klima problemer som vi må ordne opp i, og vi må gjøre en endring straks. Det samfunnet vi lever i er skapt, og det kan forandres. Det er også tydelig at regjering, internasjonale bedrifter og internasjonale organisasjoner ikke klarer å ta alle de riktige valgene. I det kapitalistiske systemet vi lever i er det vanskelig å kutte utslipp og reduserer forbruket av råvarer fordi kapitalismen krever økonomisk vekst. De som ikke er blitt omtalt i dette systemet vi lever i er oss mennesker og individer. Vi kan vel ta noen riktige valg? 8
9 Ja, det kan vi. Vi kan være bevisste og miljøvennlige forbrukere, og vi kan forlange endringer som gjør det enklere for oss å være miljøvennlige. Alle Grønt Flagg sertifiserte skoler og barnehager er del av et stort internasjonalt nettverk, så vår innsats kan faktisk bli en del av et globalt press for å endre samfunnet på vei mot et grønnere, mer bærekraftig lavutslippssamfunn. Noen gode og dokumentarfilmer om verden, fattigdom og miljø problemer: The end of poverty Water wars HOME The corporation Korte filmsnutter The luckiest nut in the world The story of stuff har flere filmer. Se The story of stuff først. Deretter kan du enkelt forstå meningen med de andre filmene. Du finner dem alle her 9
10 Referanser FEE Norway. (2013). FEE Norway, Grønt Flagg. Retrieved from FN sambandet. (2014). Retrieved from Hohle, S. M. (2002). Firesesonger. Retrieved from Klimapsykologi, Indre og ytre verdier: Hvorfor motivasjonen bak handling ikke er likegyldig: Intergovernmental Panel on Climate Change. (2014). Retrieved from Miljødirektoratet. (2014). Retrieved from Newman, D. M. (2008). Sociology: exploring the architecture of everyday life (Vol. 7). Pine Forge Press. Robbins, R. H. (2013). Global Problems and the Culture of Capitalism (Vol. 6). Pearson Higher Ed USA. Sviland, M. (n.d). Naturfag.no. Retrieved from tograder.no. (2012). Retrieved from United Nation. (2014). Retrieved from World Trade Organization. (2014). Retrieved from Ansvarlig: Stiftelsen FEE Norway v/ Hanne Marie Edvardsen Jelavic Følg oss på Facebook Her deler vi fine historier og nyttig informasjon Adresse: FEE Norway Postboks Kristiansand Telefon:
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol
Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol (COP 15 and COP/MOP 5) COP-15 HOPENHAGEN CO2PENHAGEN
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerHva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?
Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerKlimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.
UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerCLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerDel 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling
Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
Detaljerklimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft
DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerHandlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling
Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 Innhold Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 3 Varighet
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerTHANK YOU FOR THE RAIN
Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerFNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010
FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerPlanprogram for klimaplan for Fredrikstad
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak
DetaljerØystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn
DetaljerPresentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30
Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker
DetaljerFNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning
FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning Hva er FNs klimapanel (IPCC)? Nedsatt i 1988 av UNEP og WMO 195 medlemsland
DetaljerThe Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til
The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerForhandlinger i klimajungelen
Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerBærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet?
Naturfag, Blindern, Oslo, 16.September 2015 Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet? Victoria W. Thoresen UNESCO Chair on Education for Sustainable Lifestyles Hedmark University College,
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerRegjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006
Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerRAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
DetaljerEn verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag
Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerLær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C
Foto: Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C I dette heftet for beslutningstakere, medier og andre presenterer vi bakgrunnsinformasjon og forklarer sentrale begreper brukt i spesialrapporten
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerArbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006
Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerVerdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt
sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er
DetaljerSi ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Vi tar bærekraft på alvor. Unilever er blitt kåret til verdens mest bærekraftige matselskap av Dow Jones Sustainability World
DetaljerDialogmøte Naturpanelet 29. august 2012
Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012 Erfaringer fra FNs klimapanel (IPCC) Øyvind Christophersen, Klif Klimapanelet politikkrelevant og politikknøytralt Hvordan kan IPCC bistå med fagkunnskap som bidrar
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerHvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerInnhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer
Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden
DetaljerNordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup
Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerIfølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.
1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerWhat will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage
What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerFLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken
FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerFNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE
FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM
DetaljerSamfunnsfag 8. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerEr vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter
Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
Detaljer