Like dokumenter
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Kurs i Lindrende Behandling

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Palliation i en international kontekst

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Palliativ plan Praktisk bruk

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Ditt medmenneske er her

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

Når er en pasient døende?

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Når er pasienten døende?

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Borte bra, men hjemme best?

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

ETABLERING AV PALLIATIVT TEAM I NORDLANDSSYKEHUSET

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Kreftsykepleie - videreutdanning

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Plan for lindrende behandling i Tana Kommune

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Omsorg i livets siste fase.

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

«Stråler og gift på godt og vondt»

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen. Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal. 3. september 2014.

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Kreftsykepleie - videreutdanning

Transkript:

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10

Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU 1997: 20 Omsorg og kunnskap NOU 1999: 2 Livshjelp - behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende Nasjonal kreftplan 1999-2003 (forebygging, diagnostikk og behandling) 2004: SHdir rapport Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen kvalitet, kompetanse og kapasitet Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-20092009 Standard for palliasjon, NFPM 2004 Retningslinjer for symptomlindrende behandling, NFPM 2007 Nasjonal handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, SHdir. 2007

PALLIASJON = lindrende behandling Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer

MÅL Palliativ behandling Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet European Association for Palliative Care (EAPC ) / Verdens helseorganisasjon (WHO)

Den palliative kultur kjennetegnes ved helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og døende pasient og hans/hennes pårørende respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer

Forts forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå fokus på åpen kommunikasjon og informasjon tverrfaglig arbeid koordinerte tjenester,, systematisk samarbeid på tvers av nivåene systematisk samarbeid med andre fagområder

PASIENTER MED UHELBREDELIG SYKDOM HAR OFTE Gjennomgått plagsomme undersøkelser og behandling Behov for multimedisinering Svekket organfunksjoner Sammensatte symptom og plager Stadige endringer i tilstanden

PALLIATIVT TEAM start 1 september 2007 - opprettet for å bedre ivaretakelsen/oppfølgingen av pasienter med langtkommet kreftsykdom tverrfaglig sammensatt: - 100% stilling lege - 100% stilling spesialfysioterapeut - 100% stilling kreftsykepleier - 50% stilling spesialsykepleier fra Smerteklinikken - 100% stilling psykolog (ubesatt) - Sykehusprest etter avtale + mange dyktige medspillere rundt omkring!!

Målgruppe Pasienter med langtkommen kreftsykdom, (og annen dødelig sykdom) som har sammensatte symptomer/plager som er vanskelig å behandle OG deres pårørende

MÅLSETTING Gjennom nært samarbeid med helsepersonell på sykehus og i primærhelsetjenesten bidra til pasienten opplever helhetlig omsorg og god symptomlindring pasienten kan være hjemme eller i nærmiljøet pårørende og familie får den hjelp og støtte de trenger i situasjonen tjenester koordineres og det oppnås systematisk samarbeid på tvers av nivåene kunnskap og kompetanse i palliasjon styrkes Forutsetter helhetlig fokus, der også sosiale, psykiske og åndelige/ eksistensielle forhold ivatetas

Henvisningsrutiner Henvisningen skal være skriftlig/elektronisk Følgende kan henvise: - Pasientansvarlig lege på sykehuset - Fastlege - Tilsynslege ved sykehjem og lignende Hastesaker kan meldes telefonisk forut for skriftlig henvisning Pasientansvarlig lege/fysioterapeut/sykepleier kan ta direkte kontakt med teamet for å rådføre seg om henvisning er nødvendig eller om problemer kan løses på annen måte

PALLIASJON I TANKE OG PRAKSIS Alle som driver klinisk virksomhet der man utreder og behandler alvorlig syke og døende pasienter skal ha kunnskap og kompetanse innen basal palliasjon (smertelindring, kvalmestilling, obstipasjonsbehandling, dyspnoe, osv)

Arbeidsform og arbeidsområder Skal i hovedsak være veiledende og rådgivende, dvs. bidra med kompetanse til helsepersonell som ivaretar tjenesten til pasienten i det daglige Kan i kortere perioder ta over behandlingsansvaret Fungere som bindeledd mellom 1.- og 2.linjetjenesten I nært samarbeid med fastlege og pleie-/omsorgstjeneste drive ambulant virksomhet til pasienten hjemme eller i sykehjem Skal drive poliklinisk konsultasjon og behandling Skal gi opplæring og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell som er involvert i behandlingen/omsorgen Skal være et lavterskeltilbud

PALLIATIVE TILTAK Skal være virksomme, og gi minimalt med bivirkninger tilpasset den enkelte pasient I minst mulig grad binde pasienten til en spesialisert sykehusavdeling el. Behandlingsregimer som pasient, pårørende og helsepersonell mestrer og er trygge på Tiltakene skal være faglig begrunnet og vurdert opp mot ressurs- og økonomiske hensyn

Arena for samarbeid og kompetanseutveksling Ukentlig møte Avdeling for kreft og lindrende behandling (Palliativt team, Enhet for blodsykdommer og kreft, Enhet for stråleterapi) Fokus: felles pasienter Ukentlig møte lege Palliativt team, onkolog, uro- og gastrokirurg Fokus: palliative pasienter innlagt i kirurgisk avdeling Ukentlig tverrfaglig møte palliative ressurser i sykehuset Fokus: tverrfaglig utfordringer knyttet til pasient i sykehuset eller Bodø kommune

Arena for samarbeid Regelmessig telefonkontakt med kommunalt ansatte kreftsykepleiere i lokalsykehusområdet Tilgjengelig per telefon for andre faggrupper/kommuner/institusjoner Ambulant virksomhet vurderes ut fra behov og ressurser i samarbeid med fastlege/tilsynslege/hjemmetjenesten Hospitanter og undervisning på etterspørsel

Bruk av Individuell plan ved utskrivning - bl.a. å sikre overgangen mellom sykehus og kommune - med fokus på pasientens behov og ønsker, inklud. pårørende - synliggjør og avklarer ansvarsområder for de ulike hjelpeinstanser - kommunen oppnevner koordinator

PÅRØRENDE en viktig ressurs i palliasjon Har ikke den syke det bra så har heller ikke de pårørende det bra - Informasjon til pårørende må ikke glemmes, spes. barn, ungdom Mottatt og forstått informasjon gir bedre forutsetning for å ta de gode valgene Introdusere tilbud om tiltak for lette pårørendes ansvar for pleie, stell, nattevakt, osv. Sosionomkontakt er svært nyttig Pårørende trenger nattero og søvn - uten at de pårørende har det bra vil heller ikke pasienten ha det bra.

Andre tilbud Treningsgruppe med fysioterapeut Samtale med kreftsykepleier for pasienter til strålebehandling Mestringskurs for kreftpasienter og pårørende Møteplass for pårørende

Palliativt team NLSH Bodø R2 - samlokalisert med Enhet for blodsykdommer og kreft Poliklinisk virksomhet... Tilgjengelig hverdager kl 08.00-15.30 Telefon ekspedisjon: 75 53 40 32... PULSEN http://pulsen.nlsh.no/category18502.html Internett http://www.nlsh.no/category13936.html