Formannskapets forslag til

Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den 30.11. og 01.12.2009.

2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 5 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 8 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 10 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER... 11 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER... 16 7. FORDELING PÅ ENHETENE... 18 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT... 19 8.1 Folkevalgte styringsorganer... 19 8.2 Sentraladministrasjonen... 20 8.3 Reserverte bevilgninger... 22 8.4 PP-tjenesten... 23 8.5 Felles skole/ barnehage... 24 8.6 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole... 25 8.7 Nerskogen skole... 26 8.8 Voll skole... 27 8.9 Innset skole... 28 8.10 Innset og Vonheim barnehage... 29 8.11 Nerskogen og Voll barnehage... 30 8.12 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster... 31 8.13 NAV/ sosiale tjenester... 32 8.14 Barnevern... 32 8.15 Enheten hjemmebasert pleie og omsorg... 33 8.16 Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg... 35 8.17 Enheten kultur og fritid... 36 8.18 Kirkelig fellesråd... 38 8.19 Enheten landbruk, miljø, tiltak... 38 8.20 Næringsengasjement forøvrig... 40 8.21 Enheten teknisk drift... 43 8.22 Diverse utgifter og inntekter... 44 9. INVESTERINGSBUDSJETTET... 46 10. KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND... 52 11. Formannskapets forslag til budsjettvedtak... 54 3

1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak 18.06.09 Økonomiplan 2010 2013 og regjeringas framlegg til statsbudsjett 2010. Rådmannens forslag er i balanse, men nye forutsetninger gjør at forslaget på noen områder avviker fra vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringer er skoleskyss, nye særskilte opplæringsbehov, ny legestilling, vikar- og ekstrahjelp i omsorgssektoren og lavere kraftpriser. Avvikene er kommentert i framlegget. Enhetene fikk tildelt en foreløpig budsjettramme basert på vedtatt økonomiplan. Enhetene fikk i oppdrag å utarbeide sine budsjettforslag innenfor den tildelte ramme. I tillegg er de gitt muligheten til å fremme tilleggsforslag dersom de har behov som ikke dekkes innenfor tildelt ramme. Dette er kommentert for hver enkelt enhet. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Rådmannens forslag til budsjett 2010 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. Dette tiltross for at nedgang i kraftprisene gjør at kraftinntektene er budsjettert ca. 2,8 mill. kroner lavere enn i økonomiplanen. Inntektssvikten kompenseres av økte inntekter på rammetilskudd som følge av endringer i folketall og aldersfordeling samt at regjeringa legger opp til en kraftigere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn anslaget i økonomiplanen. At økte/reduserte inntekter på rammetilskudd/kraftpriser i 2010 falt sammen i tid gjør at en kan holde driftsnivået uendret. Dette sammentreff skyldes imidlertid tilfeldigheter og viser hvor sårbar en er når en ikke har frie fond som kan kompensere for reduserte inntekter eller uforutsette kostnader. I vedtatt økonomiplan var det lagt opp til å avsette 400.000 kroner til et utjevningsfond som kunne utjevne variasjoner i kraftprisene. Rådmannen har ikke i 2010 funnet plass til denne avsetningen, men det bør absolutt være et mål ved neste rullering av økonomiplanen at det avsettes midler til frie fond slik at vi blir mindre sårbare for økonomiske svingninger. En slik oppbygging av større økonomisk handlefrihet gjøres best gjennom planlagte rasjonaliseringstiltak samt ved en nøktern budsjettering av kraftinntektene som gjør det mulig i år med høye kraftpriser å foreta avsetninger. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Det påbegynte arbeid med Omsorgsplanen er et viktig grep for å møte disse utfordringene. Der vurderes strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Som en forsiktig start på dette foreslås det at de tidligere avsatte kroner 1,4 mill. til rehabilitering av kjøkkenet på sykehjemmet økes til kroner 2,6 mill. slik at det i tillegg til et hensiktsmessig kjøkken gis mulighet til å etablere lokaler hvor det er mulig å drive dagtilbud. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. 4

Et annet viktig utviklingsarbeid er prosjektet hvor en drøfter Framtidens skoler i Rennebu. Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, fornying, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold må vurderes. Den startede prosessen har en brei tilnærming til problemstillingene og det legges stor vekt på involvering av alle berørte. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. NAV er et vellykket eksempel på et slikt samarbeid og aktuelle forestående samarbeidstiltak er barnevern, IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener også at innenfor det administrative området oppnås innsparinger og redusert sårbarhet best gjennom interkommunale løsninger. Kommuneplanens strategidel sluttbehandles i kommunestyret vinteren 2010 og den vil sette sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Prosjekter som Rennebu 3000 og Grendeutvikling på Nerskogen kan bidra til dette. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling med færre kvinner og flere eldre. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kulturog organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 8 mrd kroner i 2010. Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd kroner frie inntekter. Inntektsveksten i 2010 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i frie inntekter til kommunene (ekskl. fylkeskommunene) anslås til 1 % i forhold til anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Nominell vekst 4,1 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. 5

Regjeringen regner med at kommunesektoren får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 1,5 mrd kroner. I tillegg til veksten i frie inntekter på 4,2 mrd. kroner kommer en del tiltak som er finansiert gjennom økt rammetilskudd. Følgende: - En økning i undervisningstimetallet med en uketime fra høsten 2010-8 timer gratis leksehjelp på 1. 4. årstrinn. - Det er innført to timer fysisk aktivitet på barnetrinnet i skoleåret 2009/10. Helårsvirkningen i 2010 er kompensert gjennom rammetilskuddet. - I 2009 ble det frigjort ressurser til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1. 4. trinn fra høsten 2009. Herlårsvirkningen i 2010 er kompensert gjennom rammetilskuddet. Regjeringen uttaler at de frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a innen skole, pleie, omsorg og barnevern. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 %. Regjeringen legger til grunn at kommunenes skatteinntekter vil øke med 5,9 % 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten 2010. Kommunene avgjør hvilket fag og årstrinn som skal prioriteres. Regjeringen foreslår at det innføres et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Ordningen med rentekompensasjon for skolebygg videreføres med 2 mrd kroner i 2010. Kommunene søker om tilskudd når byggeprosjektet er avsluttet. Kommunene innvilges støtte i den rekkefølgen søknadene mottas. En er derfor ikke garantert tilskudd det året byggeprosjektet blir avsluttet. Barnehage Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr. 1.750 (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr. 2.330 pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen kompenseres ved at statstilskuddet til barnehager øker mer enn forventet pris- og lønnsøkning. Innlemmingen av tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i 2011. 6

Samhandlingsreformen Reformen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer framover. En økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling, er de tre hovedutfordringene som ligger til grunn for reformen. For å møte utfordringene må kommunene gis insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det er i denne forbindelse behov for bla. å styrke det forebyggende helsearbeidet. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede inntekter skal komme i form av frie inntekter til kommunene og innenfor denne veksten styrke det forebyggende arbeidet. For å bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet, foreslås en øking på 230 mill. kroner i kommunenes frie inntekter. Ressurskrevende tjenester Kommunene får i 2009 kompensert 85 % av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på 835.000 kroner pr. bruker i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det har vært en kraftig vekst i statens utgifter til de ressurskrevende tjenestene. Det blir derfor foreslått å stramme inn ordningen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsgraden reduseres fra 85 % til 80 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet. Innslagspunktet økes litt utover vanlig prisregulering. Fysioterapi Stortinget har vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Ved takstforhandlinger våren 2009 ble det fastsatt nye takster og driftstilskudd. Kompensasjon for økte utgifter til driftstilskudd er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Bostøtte Det er innført et nytt regelverk for bostøtte. Den nye bostøtten fører til innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter. Det foretas trekk i rammetilskuddet til kommunene. 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på 2,4 % og en lønnsvekst på 3,5 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 3,1 %. 7

3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN Sammenlignet med forutsetningene i vedtatt økonomiplan er strømprisene redusert. Dette fører til mindre inntekter fra salg av konsesjons- og tilleggskraft enn forutsatt i økonomiplanen. På den annen side får Rennebu kommune en større vekst i de frie inntekter enn forutsatt i økonomiplanen. Formannskapet foreslår at det budsjetteres med 8,3 mill. kroner i netto fortjeneste på salg av kraft. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ei netto inntekt på 11.070.000 kroner. Et avvik på ca. 2,8 mill. kroner. Kraftprisene er redusert siden økonomiplanen ble utarbeidet. I tillegg ble det i økonomiplanen lagt til grunn økte kraftpriser allerede fra 2010. Departementet legger til grunn at Rennebu kommune får skatt og rammetilskudd på til sammen 116,4 mill. kroner i 2010. Dette er reelt ca. 3 mill. kroner mer enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Avviket skyldes: - Endringer i folketall og aldersfordeling. En stor økning i aldersgruppen over 90 år og flere innbyggere i skolealder enn lagt til grunn i økonomiplanen. - Regjeringen legger opp til en kraftigere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn det som ble regnet med i økonomiplanen. - Nye oppgaver en undervisningstime pr. uke, gratis leksehjelp, samhandlingsreformen m.v. Handlefriheten er litt mindre enn forutsatt i økonomiplanen. Inntektene totalt sett øker omtrent som forutsatt. Men bindinger i statsbudsjettet og utfordringer bl.a innenfor pleie- og omsorgssektoren gjør at handlefriheten blir mindre. Det har ikke vært plass til å foreslå avsetninger til fond utover det som er regelstyrt. Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Møteutgifter folkevalgte kr. 200.000 - Medlemskap i interkommunalt arkiv kr 80.000 - Økte kostnader til bedriftshelsetjeneste kr. 100.000 - Helårsvirkning av ny stilling som helserådgiver kr. 320.000 - Helårsvirkning av en ny lærlingeplass kr. 50.000 - Økt antall undervisningstimer fra høsten 2009 helårsvirkning. Dekt av økt rammetilskudd - Økt vikarressurs i barnehagene kr. 150.000 - Økte driftsutgifter til drift av barnehagenes lokaler kr. 70.000 - Administrasjon og ledelse innenfor barnevern kr. 100.000 - Strømutgifter omsorgsboligene kr. 100.000 - Vedlikehold veier kr. 200.000 Det er budsjettert med økte utgifter til administrasjon av barnevern. Samtidig er imidlertid utgiftene til barnevernstiltak lavere enn forutsatt i økonomiplanen pga endringer i behov. Det knytter seg som alltid stor usikkerhet til barnevernsbudsjettet. 8

I økonomiplanen er det lagt til grunn en årlig bevilgning på 200.000 kroner til prosjektet Grendeutvikling på Nerskogen hvert av årene 2010 og 2011. Planperioden varer til ut i 2012. Rådmannen foreslår derfor at en del av kommunens bidrag til prosjektet utsettes til enten 2011 eller 2012. Rådmannen foreslår en bevilgning på 150.000 kroner i 2010. En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Rennebu Nytt kr. 120.000 - Bedriftshelsetjeneste (økning utover øk.planen) kr. 100.000 - Skoleskyss ca. kr. 400.000 - Gjesteelever i andre kommuner kr. 80.000 - Gratis leksehjelp + en undervisningstime kr. 160.000 (dekt av økt rammetilskudd) - Morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring kr. 242.000 - En ny 60 % stilling som fastlønnslege kr. 154.000 - Sommervikarer ved sykehjemmet kr. 75.000 - Hjemmebasert pleie og omsorg kr. 200.000 - Ekstrahjelp/ vikarer ved sykehjemmet kr. 480.000 - Prosjektet Moderne boløsninger kr. 150.000 - Noen mindre endringer kr. 32.000 SUM kr. 2.193.000 Rentenivået er fortsatt lavt. Det er budsjettert med litt lavere rente enn forutsatt i økonomiplanen. Vedtatt økonomiplan la opp til å avsette 400.000 kroner til et utjevningsfond (utjevning av variasjoner i kraftprisene). Rådmannen har ikke funnet plass til denne avsetningen. Formannskapet budsjetterer med større inntekter fra eiendomsskatt enn forutsatt i økonomiplanen. 9

4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2010 2009 2008 Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger 7 100 100 7 006 900 7 601 754 2. Andre salgs- og leieinntekter 13 708 500 12 831 850 15 739 780 3. Overføringer med krav til motytelse * 12 396 839 11 115 907 28 912 390 4. Rammetilskudd 66 900 000 60 500 000 55 360 880 5. Andre statlige overføringer 1 560 000 2 440 200 2 869 193 6. Andre overføringer 8 880 000 10 250 000 4 329 520 7. Skatt på inntekt og formue 42 700 000 41 500 000 39 377 651 8. Eiendomsskatt 10 700 000 10 300 000 10 502 900 9. Andre direkte og indirekte skatter 8 700 000 8 700 000 8 523 010 10. Sum driftsinntekter 172 645 439 164 644 857 173 217 078 Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter 103 944 494 99 506 624 99 455 075 12. Sosiale utgifter 19 752 386 18 225 486 17 731 555 13. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 30 375 508 27 627 073 35 836 532 14. Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 3 375 086 2 820 736 4 091 284 15. Overføringer * 5 616 165 5 678 588 10 763 161 16. Avskrivninger 6 836 000 6 223 200 7 029 296 17. Fordelte utgifter -2 991 400-2 447 200-5 001 300 18. Sum driftsutgifter 166 908 239 157 634 507 169 905 603 19. Brutto driftsresultat 5 737 200 7 010 350 3 311 474 Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg. 1 200 000 2 150 000 2 943 624 21. Mottatte avdrag på utlån 20 000 50 000 49 364 22. Sum eksterne finansinntekter 1 220 000 2 200 000 2 992 988 Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 4 450 000 6 900 000 6 667 491 24. Avdrag 8 686 000 8 300 000 5 987 370 25. Utlån 20 000 50 000 209 040 26. Sum eksterne finansutgifter 13 156 000 15 250 000 12 863 901 27. Resultat eksterne finanstransaksjoner -11 936 000-13 050 000-9 870 914 28. Motpost avskrivninger 6 836 000 6 223 200 7 029 296 29. Netto driftsresultat 637 200 183 550 469 856 Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 0 1 995 893 31. Bruk av disposisjonsfond 100 000 935 841 32. Bruk av bundne fond 2 632 800 3 706 750 5 498 496 33. Bruk av likviditetsreserve 0 34. Sum bruk av avsetninger 2 632 800 3 806 750 8 430 230 35. Overført til investeringsregnskapet 200 000 3 219 377 36. Avsetninger til disposisjonsfond 260 000 260 000 1 146 979 37. Avsetninger til bundne fond 3 010 000 3 530 300 4 533 731 38. Avsetninger til likviditetsreserven 0 39. Sum avsetninger 3 270 000 3 990 300 8 900 087 40. Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 * Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for 2008. I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 9 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 5 mill. kroner. 10

Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat utgjør i underkant av 0,4 % av driftsinntektene i budsjettforslaget for 2010. Dette tallet viser at vi har svært liten økonomisk handlefrihet. Vi hadde meget gode driftsresultater i 2006 og 2007 (5 6 prosent av driftsinntektene). Driftsresultatet er svekket pga en kraftig vekst i kommunens utgifter de siste årene. I årene 2006 tom 2008 ble det opprettet ca. 14 nye årsverk (spesielt innenfor pleie/omsorg og barnehagene). Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld og kortere avdragstid. Vi forlenget avdragstida for noen år siden pga en vanskelig økonomisk situasjon. Vi gjenopprettet opprinnelig vedtatt avdragsplan for et par år siden. Renteutgiftene er redusert pga et lavere rentenivå. Vi betaler pr. 1. november ei rente på ca. 2 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei gjennomsnittlig rente på 3 % i 2010. 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2010 2009 2008 1. Skatt på inntekt og formue 42 700 000 41 500 000 39 377 651 2. Ordinært rammetilskudd 66 900 000 60 500 000 55 360 880 3. Skatt på eiendom 10 700 000 10 300 000 10 502 900 4. Andre direkte og indirekte skatter 8 700 000 8 700 000 8 523 010 5. Andre generelle statstilskudd 1 560 000 2 440 200 2 869 193 6. Sum frie disponible inntekter 130 560 000 123 440 200 116 633 634 7. Renteinntekter og utbytte 1 200 000 2 150 000 2 943 624 8. Renteutg., provisjoner og andre finansutgifter. 4 450 000 6 900 000 6 667 491 9. Avdrag på lån 8 686 000 8 300 000 5 987 370 10. Netto finansinntekter/ utgifter -11 936 000-13 050 000-9 711 237 11. Til ubundne avsetninger 260 000 260 000 1 146 979 12. Til bundne avsetninger 3 010 000 3 530 300 4 533 731 13. Bruk av tidligere års mindreforbruk 1 995 893 14. Bruk av ubundne avsetninger 100 000 935 841 15. Bruk av bundne avsetninger 2 632 800 3 706 750 5 498 496 16. Netto avsetninger -637 200 16 450 2 749 520 17. Overført til investeringsbudsjettet 200 000 3 219 377 18. Til fordeling drift før korrigeringer 117 986 800 110 206 650 106 452 541 11

Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 41,5 mill. kroner i 2009. Skatteinngangen tom utgangen av september 2009 er betydelig lavere enn budsjettert et avvik på ca. 1,5 mill. kroner. Tallene for oktober og november kan variere mye fra år til år. Det er derfor for tidlig å konkludere vedrørende årets skatteinngang. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en skattevekst på 5,9 % fra 2009 til 2010. Formannskapet foreslår at det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 42,7 mill. kroner. Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 66,9 mill. kroner. Dette representerer en økning på ca. 5,5 mill. kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2009. (en økning på 5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 2009). Rammetilskuddet for 2010 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 26,9 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 24 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 9,6 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5,7 mill. kroner) Skjønn (400.000 kroner) Ulike overgangsordninger (ca. 300.000 kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2010 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Den sterke økningen i rammetilskuddet skyldes i hovedsak tre ting: Økning i antall personer over 90 år. Det er budsjettert med et forholdsvis lavere skatteanslag enn for 2009 dette gir økt inntektsutjevning Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter. I tillegg øker innbyggertilskuddet pga flere innbyggere. Skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd er til sammen budsjettert med 116,4 mill. kroner. Dette er nøyaktig samme beløp som anslått av departementet. 12

Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 10,5 mill kroner i 2008. I 2009 mottar Rennebu eiendomsskatt på ca.10,5 mill. kroner. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner i 2010. Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,1 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør 600.000 kroner. En kraftig økning i kraftprisene over flere år har ført til en kraftig økning av eiendomsskatten i 2007 og 2008. Takstene på storparten av kraftanleggene har nådd maksimumsgrensen. Økt gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år gir en svak økning i maksimumsgrensen fra 2009 til 2010 Finanskrisen har gitt lavere kraftpriser. Dersom prisnedgangen varer over lengre tid vil det føre til lavere eiendomsskatt i årene framover. En mer kortvarig prisnedgang vil ha liten effekt. Selv om kraftprisene ble redusert høsten 2008 ble prisene for hele året svært høye. Lavere priser i 2009 vil tidligst virke inn på eiendomsskatten i 2011. Men effekten blir antagelig liten. Eiendomsskatteloven ble endret i 2006. Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca. 1.600 1.900 hytter/fritidsboliger/ setrer. Med et gjennomsnittlig takstgrunnlag på 200.000 kroner kan hyttene alene gi eiendomsskatteinntekter på ca. 2 mill. kroner. Det er imidlertid realistisk å regne med et høyere takstgrunnlag enn 200.000 kroner pr. eiendom. I tillegg kommer økt eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer utenom Berkåk. Innføring av eiendomsskatt vurderes i mange distriktskommuner. En del kommuner har allerede vedtatt å innføre eiendomsskatt etter at eiendomsskatteloven ble endret. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i 1999. Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Formannskapet foreslår ingen generell omtaksering i denne omgang. 13

Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 6,8 mill. kroner. Dette er samme beløp som budsjettert for 2009. I 2008 utgjorde naturressursskatten 6.724.000 kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften blir prisregulert i år. Det er budsjettert med samme beløp som for 2009. Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på samlede lån på ca. 15 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. Kompensasjonen reduseres fra budsjettet for 2009 til 2010 pga lavere rente. Det er budsjettert med 1,5 mill. kroner i 2010. For 2009 er det budsjettert med 2.110.000 kroner og i 2008 mottok vi 2.123.716 kroner. Andre andre generelle statstilskudd I 2008 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager. Skjønnstilskuddet varierer fra år til år avhengig av antall barn pr. en fastsatt telledato. Skjønnstilskuddet skal benyttes til barnehagene. Det føres kontroll med hvordan pengene benyttes. Det er ikke budsjettert med skjønnstilskudd for 2010 pga at det knytter seg usikkerhet til hvorvidt kommunen vil motta slikt tilskudd. I 2008 mottok vi tilskudd til landbruksvikar. Ansvaret for landbruksvikaren er overtatt av avløserlaget. Det er budsjettert med 60.000 kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. Salg av kraft I 2008 hadde kommunen 3,5 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 9,7 mill. kroner i 2009. Det foreslås å budsjettere med inntekter på 8,3 mill. kroner i 2010. Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. 14

Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskraften til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. For ca. 10 år siden var situasjonen en helt annen. Markedsprisene var lave i perioder lavere enn konsesjonskraftprisen. Det ble inngått forholdsvis langvarige avtaler om salg av konsesjonskrafta for å sikre kommunen en minimum fortjeneste på konsesjonskrafta avtaler med inntil 10 års varighet. Rennebu kommune etablerte 3 ulike salgsavtaler. En av avtalene gikk ut pr. 31.12.2008. En annen avtale går ut pr. utgangen av april 2010 og den siste avtalen går ut 31.12.2010. Den kraftmengden som ble frigjort pr. 31.12.2008 har i 2009 vært solgt gjennom selskapet Ishavskraft. Rennebu kommune har vært garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. Avtalen ble inngått på et forholdsvis gunstig tidspunkt høsten 2008 kommunen ble derfor sikret en høy garantipris i 2009. Høsten 2009 er det inngått en ny avtale for den samme kraftmengden for 2010. Prisene var betydelig lavere høsten 2009. Fortjenesten på denne kraftmengden blir antagelig derfor betydelig dårligere i 2010 enn i 2009. I årets avtale har vi en garantert fortjeneste på ca. 33 øre/kwh (det ble budsjettert med en fortjeneste på 38 øre pr. kwh). I avtalen for 2010 har vi en garantert fortjeneste på ca. 15 øre/kwh. Megler har oppnådd bedre priser enn garantiprisen i 2009. Kommunens fortjeneste på denne kraftmengden blir antagelig ca. 39 øre/kwh. (tilsvarer en kraftpris på ca. 50 øre/kwh. (litt mer enn budsjettert). Det legges til grunn at megler oppnår bedre priser enn garantiprisen også i 2010. Det budsjetteres med en fortjeneste på 21 øre/kwh på denne avtalen. Dette forutsetter en kraftpris på ca. 33 øre/kwh. Kommunens fortjeneste blir ca. 1,3 mill. kroner mindre enn budsjettert dersom prisen blir lik garantipris. Det er pr. utgangen av november ikke inngått noen avtale for den kraftmengden som blir frigjort pr. utgangen av april 2010. Det er derfor usikkert hva vi oppnår for denne kraftmengden. Det er budsjettert med fortjeneste på 21 øre/kwh for den kraftmengden som står igjen ved utgangen av april. Kommunens fortjeneste blir ca. 800.000 kroner mindre enn budsjettert dersom fortjenesten blir 15 øre/kwh. Det er budsjettert med ei inntekt på 21 øre/kwh på de Den kraftavtalen som utløper pr. 31.12.2010 gjelder salg av tilleggskraft (som koster ca. 5 øre mer pr. kwh enn konsesjonskraften). På denne avtalen har vi en fortjeneste på 2,5 øre/kwh. Vi er garantert en minstepris på den kraftmengden det er inngått avtale for. Det er imidlertid budsjettert med en høyere pris. I tillegg er det pr. utgangen av november ikke inngått avtale om salg av ca. 1/3 av kraftmengden som blir frigjort pr. utgangen av april. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til budsjetterte inntekter. 15

Kraftprisene har vært lavere enn de aller siste årene i 2009. Dette skyldes lavkonjunkturen i verdensøkonomien. I tillegg har store nedbørsmengder bidratt til å redusere prisene i høst. Det antas at verdensøkonomien bedres etter hvert. Ingen vet imidlertid hvor raskt. Kraftprisene kan bli både bedre og dårligere enn budsjettert. Formannskapet tilrår følgende kommentar til budsjettet: Dersom kraftprisene blir høyere enn budsjettert ønsker vi at disse midlene avsettes i et utjevningsfond slik det var vedtatt i økonomiplanen. Dette for å bygge en buffer for å være mindre sårbar ved reduserte inntekter eller uforutsette kostnader. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av næringsfondet * 1.991.000 Bruk av tiltaksfondet 580.000 VAR m.v. 61.800 SUM 2.632.800 * Pr. utgangen av 2008 har Rennebu kommune et lån på kr. 1.350.000 i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med 150.000 kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Rentenivået er redusert med mer enn 3 %-poeng siden årsskiftet. Dette gir lavere renteutgifter og renteinntekter og mindre investeringskompensasjon fra staten. En forskjell i renta på 1 %- poeng gir en nettoeffekt på ca. 500.000 kroner. Kommunen betaler ei rente på ca. 2 % pr. utgangen av oktober 2009. Markedet forventer at renta øker i tida framover. Ingen vet hvor raskt og hvor mye. Det forventes at renta øker med små steg i flere omganger. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3 % for 2010. Dette er tilstrekkelig dersom renta øker jevnt med 2 %-poeng i løpet av ett år. Det understrekes at det knytter seg stor usikkerhet til hvor mye renta øker i 2010. Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. 16

Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet 1.900.000 Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet 250.000 Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond 280.000 Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet 580.000 Avsetning til forsikringsfond 140.000 Avsetning bilfond hjemmesykepleien * 120.000 SUM 3.270.000 * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 17

7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. Til fordeling drift før korrigeringer 117 986 800 110 206 650 106 452 541 Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene -60 000-330 200-745 477 Skjønnstilskudd ført på enhetene -100 000 Ubundne avsetninger ført på enhetene 260 000 260 000 865 450 Bundne avsetninger ført på enhetene 0 50 300 1 428 027 Bruk av ubundne fond ført på enhetene 0-100 000-827 096 Bruk av bundne fond ført på enhetene -2 103 800-3 156 750-4 762 496 Renteutgifter ført på enhetene 320 000 650 000 827 726 Renteinntekter ført på enhetene -104 090 Avdrag ført på enhetene 986 000 1 000 000 1 000 000 Mottatte avdrag ført på ansvar 900 18 924 Utlån -200 000 Momskompens. investeringer ansvar 900 4 069 555 Nto driftsinntekter ført på ansvar 800 8 151 000 10 850 000 3 735 965 (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere 900 000 900 000 641 750 Avskrivninger ført på ansvar 800-6 500 000-5 821 000-6 632 996 Motpost avskrivninger 6 836 000 6 223 200 7 029 296 Korrigert sum til fordeling: 126 776 000 120 732 200 112 697 078 Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: 2010 2009 2008 Folkevalgte organer og kontroll 2 418 000 2 276 400 2 440 831 Sentraladministrasjonen og fellesutgifter 14 551 065 13 639 461 13 080 635 Reserverte bevilgninger 2 774 465 2 743 588-591 670 Felles skole og felles barnehage 2 251 000 1 518 038 2 403 954 PPT 819 138 792 563 667 114 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole 17 268 000 17 489 545 17 392 247 Nerskogen skole 1 832 947 1 690 500 1 468 276 Voll skole 6 263 751 5 927 620 5 779 532 Innset skole 3 045 298 3 429 723 3 486 413 Nerskogen og Voll barnehage 1 199 100 1 306 703 1 161 050 Innset og Vonheim barnehage 2 474 900 2 670 800 2 487 306 Sosiale tjenester 1 991 735 1 759 200 1 584 074 Barnevern 2 855 700 3 177 540 3 298 045 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster 5 096 821 4 660 300 3 636 752 Hjemmebasert pleie og omsorg 24 963 441 22 577 225 21 341 208 Institusjonsbasert pleie og omsorg 20 864 544 19 297 518 20 251 251 Enheten kultur og fritid 3 285 295 3 304 255 3 513 521 Kirkelig fellesråd 2 308 000 2 239 000 2 018 000 Enheten landbruk, miljø og tiltak 1 873 200 2 205 171 1 793 027 Næringsengasjement 388 300 0 10 225 Enheten teknisk drift 7 966 300 7 685 050 5 855 071 Diverse 285 000 342 000-379 784 Sum fordelt på enhetene 126 776 000 120 732 200 112 697 078 Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 18

8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT 8.1 Folkevalgte styringsorganer Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk 2010 2009 2008 1.1010 Folkevalgte styringsorganer 1,25 1 971 800 1 729 500 2 051 207 1.1030 Overformynderiet 21 000 19 000 26 807 1.1040 Kontrollutvalg 160 000 153 400 122 498 1.1050 Kommunerevisjon 228 000 221 000 208 000 1.1060 Politiske partier 37 200 40 000 37 200 1.1070 Valg 113 500-4 881 Sum netto utgifter 2 418 000 2 276 400 2 440 831 Folkevalgtes godtgjøringer Folkevalgtes godtgjøringer ble vedtatt av kommunestyret under sak 1/07. Ordførers godtgjøring utgjør 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Varaordførers godtgjøring utgjør 6 % av ordførers godtgjøring. Formannskapets øvrige medlemmer gis en godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførers godtgjøring og lederne i HOO og MTL gis ei godtgjøring tilsvarende 5 % av ordførers godtgjøring. Godtgjøringer til medlemmer av kommunens nemnder ble betydelig større enn budsjettert i 2008. Budsjettrammen for folkevalgte styringsorganer ble derfor økt med 200.000 kroner i økonomiplanen. Denne økningen er videreført i forslag til budsjett. Tilskudd Iht tidligere vedtak/ etablert praksis foreslås at det gis tilskudd til følgende tiltak i 2010: - Incestsenter 7.000 - Krisesenteret i Orkdal 20.000 - Rasteplass Stamnan 2.500 - Kontingent samarbeidsorgan Orkdalsregionen 12.500 - Svennebrevutdeling i Meldal 4.000 Politiske partier Partiene som er representert i kommunestyret mottar et årlig tilskudd iht K.sak 12/06. Det gis et basistilskudd pr. kommunestyre-gruppe og et tilskudd pr. kommunestyrerepresentant. For inneværende valgperiode gis et tilskudd på kr. 3.000 pr. gruppe og kr. 1.200 pr. representant. Revisjon og kontrollutvalg Formannskapets forslag til budsjett er identisk med forslaget fra kontrollutvalget og representantskapene for hhv Revisjon Fjell IKS og Kontrollutvalg Fjell IKS. 19

8.2 Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk 2010 2009 2008 1.1150 Fellesutgifter administrasjonen 838 000 700 000 1 000 942 1.1151 Fellesutg. Sentraladm. 87 000 87 000 131 585 1.1152 Personaltiltak 1 252 000 1 122 000 1 204 917 1.1160 Rennebu Nytt 267 500 142 000 149 530 1.1180 IKT 1 647 000 1 460 000 1 163 447 1.1190 Kantina 0,6 149 925 141 700 203 598 1.1200 Administrativ ledelse 3 2 379 000 2 310 000 2 537 847 1.1210 Tjenester fra plankontoret 530 000 515 000 622 463 1.1220 Lønnskontoret 1,2 558 500 567 015 497 279 1.1230 Rådgivningstjenesten 8,4 3 454 000 3 067 000 2 649 402 1.1232 Innflytterprosjekt 0 56 000 72 827 1.1233 NAV-utredning 0 0-252 340 1.1234 Samferdselsprosjekt 0 60 000 11 143 1.1240 Kommunekassa 3,1 1 474 640 1 452 746 1 332 550 1.1250 Servicetorg 4 1 913 500 1 959 000 1 688 224 1.1351 Biobrenselanlegg 0 25 000 1.1352 Energi- og klimaplan 0 42 219 Sum netto utgifter 20,3 14 551 065 13 639 461 13 080 635 Iht vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med: - Bedriftshelsetjeneste 100.000 - Interkommunalt arkiv 80.000 - Helårsvirkning av ny stilling som helserådgiver 320.000 Utover vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med - Bedriftshelsetjeneste 100.000 - Rennebu Nytt 120.000 Fellesutgifter administrasjon Kommunens forsikringer ble lagt ut på anbud i 2009. Kostnadene ble betydelig redusert som følge av denne gjennomgangen. Premien på ansvarsforsikringen ble imidlertid økt med 85.000 kroner. Kostnadene med ansvarsforsikringen belastes ansvar 1.1150. Personaltiltak Premien på kommunens yrkesskadeforsikring ble redusert med om lag 100.000 kroner etter gjennomført anbudsrunde i 2009. Det er fastsatt krav om bedriftshelsetjeneste for 8 nye bransjer, herunder undervisnings- og helsesektoren. De nye kravene gjelder fra 01.01.2010. 20