S i d e 2
Innholdsfortegnelse Den norske modellen Utfordring s. 7 Den norske modellen må gjøres bærekraftig s. 8 Inntektene fra olje vil synke Oljeinntekter og bruk av avkastningen fra oljefondet Forventet befolkningsutvikling Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren Andelen av sysselsatte som jobber innenfor helse- og sosialsektoren Bemanningsutfordringen illustrert Yngre forlater distriktene Tilliten til den norske modellen svekkes s. 16 Bidrag til og fra fellesskapet Fornøyde brukere er viktigere enn hvem som leverer Vi har fått et nytt utenforskap i Norge s. 20 Uføretrygdede Stønadsmottakere Klima Utfordring s. 26 Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren Menneskeskapte CO 2 -utslipp Globalt temperaturnivå: Historisk og fremtidig Det er behov for en ny industriell revolusjon s. 30 Det er lønnsomt å løse klimautfordringen s. 32 Kostnader til stabilisering vs. kostnader av klimaendringer Å redusere utslippene vil kreve upopulære tiltak s. 34 Norges utvikling på global klimaindeks Hvor vil vi? Klimaet i 2030 s. 36 Spørsmål Hvor vil vi? Den nye norske modellen s. 24 Spørsmål S i d e 3
Kjære Høyrevenner! For meg handler bærekraft mest av alt om å leve opp til den gylne regel i verdikonservatismen Forandre for å bevare. Den norske modellen og naturen vår er verdier som jeg ønsker å bevare for fremtidige generasjoner, men da må vi ta grep for å endre på det som vi allerede nå vet ikke fungerer i et lengre perspektiv. Lykke til med debatten! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen
B Æ R E K R A F T Bærekraftig utvikling ble av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Det at vi har det så bra i Norge i dag betyr ikke nødvendigvis at samfunnet vårt er bærekraftig på sikt. Vi har derfor valgt bærekraft som fellesbegrep på to av hovedutfordringene Norge står overfor frem mot 2030: Den norske modellen og klima. I 2025 vil avkastningen av oljefondet flate ut 1. Fra da må vi begynne å bruke av fondet til drift. Vi har derfor i tiden frem mot 2030 et handlingsrom som vi må vi må ta et valg hvordan vi ønsker å benytte. Hvis dette handlingsrommet ikke benyttes til å styrke Norges bærekraft, svikter vi kommende generasjoner. Begge handler om å ta vare på noe som er avgjørende for kommende generasjoner og om å bringe balanse mellom ressurser og behov. Kilde: 1: Nasjonalbudsjettet 2012, s. 57 S i d e 5
Den nordiske modellen Betegnelsen Den nordiske modellen beskriver felles kjennetegn ved de nordiske landene med hensyn til samfunnsorganisering. Dette er ikke en planlagt modell som er laget etter en mal, men det er et resultat av politisk fellesskap og politiske kompromisser over tid. De nordiske landene preges av at de: er liberale, sterke demokratier har konsensusdrevne politiske institusjoner er svært åpne markedsøkonomier har velferdsstater som er preget av en relativt omfattende offentlig sektor universelle og skattefinansierte ytelser et organisert arbeidsliv der både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har høy organisasjonsdeltakelse i få, men store organisasjoner er åpne for endringer har høy tillit mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og myndighetene S i d e 6
U t f o r d r i n g : D e n n o r s k e m o d e l l e n Det norske velferdssamfunnet er fundamentert på den nordiske modellen. Denne måten å organisere samfunnet på har så store kvaliteter at modellen er blitt en urokkelig del av hvordan vi i dette landet forholder oss til viktige aspekter som trygghet, risiko, frihet og samhold. Vi velger imidlertid å bruke betegnelsen Den norske modellen. Dette fordi debatten handler om Norge og tar opp flere særnorske utfordringer. Vi har tidligere gjort viktige justeringer av den norske modellen. Sist på 1980-tallet da det var behov for omfattende deregulering for å modernisere Norge. Igjen er det på tide å revidere den norske modellen. Vi har et ansvar for å løfte blikket og se frem i tid. Norge står de neste årene overfor store utfordringer som ikke kan oversees: Flere eldre, mindre relativ arbeidsstyrke, økende sentralisering, og mindre oljepenger. Alle er faktorer som vi er nødt til å ha et bevisst forhold til når vi utvikler politikk de neste årene. En viktig del av det å være konservativ er å ville forandre for å bevare. Et velfungerende samfunn basert på den norske modellen kommer til å være noe av den viktigste arven vi overlater våre barn. S i d e 7
På s ta n d : Den norske modellen må g jøres bærekraftig Den norske modellen innebærer at befolkningen har rettigheter til viktige ytelser. Dette forventes det at det offentlige opprettholder og leverer også til fremtidige generasjoner. Ser man på kjente utviklingstrekk, er det åpenbart at modellen utfordres og må moderniseres for å kunne leve opp til fremtidige forventninger. Mindre inntekter fra oljesektoren Etter hvert som oljereservene blir mindre, vil Norges inntekter fra olje flate ut. Se fig. 1.1. Denne utviklingen vil påvirke Norges evne til å finansiere den fremtidige velferden. Økt levealder Nordmenn lever lenger enn før. Dette er en utvikling vi skal være særdeles fornøyde med. Når antall eldre går opp uten at resten av befolkningsgruppene øker tilsvarende, er det derimot uunngåelig at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Om 50 år vil 10 yrkesaktive forsørge 4 pensjonister - det dobbelte av i dag. Økt behov for helsetjenester Dagens tilbud innenfor helse og omsorg sikrer tilgang på tjenester vi alle har behov for i løpet av livet. Historien viser at kvaliteten på dette tilbudet øker samtidig som det blir flere eldre. Det gjør at ressursbruken i pleie og omsorgssektoren kommer til å øke kraftig de neste årene. Forutsatt en beskjeden standardøkning vil de samlede utgiftene til helsetjenester øke. Sammenlignet med tall fra 2005 på 7 % av BNP vil utgiftene til helsetjenester øke til 17 % i 2060. Resultatet er at behovet for antall ansatte i helsesektoren eksploderer og må tredobles de neste 50 årene. S i d e 8
F i g u r 1.1: Inntektene fra olje vil synke Figuren viser at statens netto kontantstrøm (overskudd) vil gå raskt nedover fra i dag. Samtidig vil den forventede avkastningen fra pensjonsfondet ikke dekke inn nedgangen. I prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 25 20 Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd 25 20 Prosent av bnp 15 10 5 Forventet fondsavkastning 15 10 5 0 0-5 -5 1970 2000 2030 2060 Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.58 S i d e 9
F i g u r 1.2: Oljeinntekter og bruk av avkastningen fra oljefondet Figuren viser faktisk bruk av avkastningen fra oljefondet og faktiske oljeinntekter fra 2001 til 2011. Tallene for 2012 til 2021 er Finansdepartementets anslag. 0 100 200 300 400 Oljeinntekter Bruk 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Kilde: DN, 14.10.2011 Side 10
F i g u r 1.3 / 1.4: Forventet befolkningsutvikling Figuren under viser forventet vekst i forskjellige aldersgrupper. 2 0 0 9 = 1 0 0 500 0-19 år 450 20-69 år 70-79 år 400 80-89 år 90 år og eldre 350 300 250 200 150 40 % Figuren viser utviklingen i antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20 66 år) 100 20 % 50 0 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Å r 1970 1985 2000 2015 2030 2045 2060 Å r Kilde: Erling Holmøy, Foredrag SSB, 25.08.2009 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.57 Side 11
F i g u r 1.5: Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren Figuren viser at ressursbruken mellom 1988 og 2005 økte med over 50 % Millioner timeverk Å r Kilde: Stortingsmelding nr. 9 (2008-2009), s. 90 Side 12
F i g u r 1.6: Andelen av sysselsatte som jobber innenfor helse- og sosialsektoren Norge Danmark Nederland Sverige Finland Island Belgia Storbritannia Irland Tyskland Sveits OECD Østerrike Frankrike Luxemburg Italia Tsjekkia Ungarn Spania Slovakia Portugal Polen Hellas 20,0% 18,4% 15,9% 15,7% 15,2% 14,6% 13,2% 12,9% 12,0% 11,9% 11,8% 10,1% 9,7% 9,5% 7,6% 7,3% 6,8% 6,5% 6,3% 6,3% 5,9% 5,7% 5,3% Tyrkia 2,8% OECD gjennomsnitt: 10,1 % Norge: 20,0 % 0,0% 5,0% 10,0% 15,0% 20,0% Kilde: OECD: Health at a glance, 2011 Side 13
F i g u r 1.7 : Bemanningsutfordringen illustrert Illustrasjonen viser hvor mange av elevene som går ut av ungdomsskolen som må rekrutteres til helse- og omsorgsarbeid for å dekke inn behovet for bemanning.1 I dag er 95 % av de som jobber innenfor pleie- og omsorgsyrkene kvinner.2 I DAG: 1 AV 6 2025: 1 AV 4 2035: 1 AV 3 Kilde: 1: Alderdom og spesialisering - Norsk næringsstruktur i lys av eldrebølge og globalisering, Econ, 2007. 2: Dagbladet 16.08.2009 Side 14
F i g u r 1.8: Yngre forlater distriktene Figuren viser utfordringen med at yngre forlater distriktene. Konsekvensen er at det om bare 20 år vil være kun 2 yrkesaktive per pensjonist i hele 100 av Norges kommuner. 1 Tallene er prosentvis endring i antall innbyggere mellom 20-39 år i hvert fylke de siste 10 årene. 2 Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Telemark Troms Nord-Trøndelag Østfold Aust-Agder Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Oslo - 20 % - 15 % - 10 % - 5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Kilde: 1: Kristin Skogen Lund, NHOs årskonferanse 2011. 2: NyAnalyse/Terje Strøm Side 15
På s ta n d : Tilliten til den norske modellen svekkes De universelle velferdsløsningene som kjennetegner den norske modellen, er avhengig av legitimitet. Det er en samfunnskontrakt som må oppleves som rettferdig. Modellen balanserer bare hvis: Alle som trenger den hjelp det er enighet om at fellesskapet skal stille til rådighet, får den når de trenger den At de som betaler inn til modellen føler trygghet både mot misbruk og for at de vil få hjelp hvis og når de trenger det At alle er med på å betale inn når de har en økonomisk stilling som gir grunnlag for det Hvis velferdsstaten svikter på noen av disse områdene, kan legitimiteten forvitre. Den må altså: Tilby varierte løsninger til de som trenger dem en gang i blant eller i perioder av livet (skole, eldreomsorg, sykehusopphold o.l.) Hjelpe de som er avhengige av hjelp Finne det riktige balansepunktet mellom å være ubyråkratisk, men samtidig hindre misbruk Ha langsiktig strukturell balanse mellom inntekter og utgifter Nordmenns økte bruk av egenfinansierte private helsetjenester er en indikasjon på at tilliten til den norske modellen svekkes. Side 16
Større ulikhet i helsenorge I dagens Norge vil det til enhver tid finnes nok av mennesker som har stor nok økonomisk handlefrihet til å kjøpe seg de tjenester de ønsker, innenlands eller utenlands. Det politiske spørsmålet er om valgfrihet bare skal gjelde de som har særlig stor kjøpekraft, eller om den skal omfatte alle uavhengig av lommebokens størrelse. Uten helsekøene og folks mistro til helsevesenet hadde vi nok ikke hatt det samme markedet - V i d a r A r n u l f medisinsk direktør i Vertikal helseassistanse (Dagbladet 24.8.2009) Uvikling i private helseforsikringer Nærmere 300 000 nordmenn har helseforsikring nå, i følge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Bruken økte med 23 % i fjor. 1 Bare én av ti er privatpersoner. Den store majoriteten har forsikring via bedrift. Hele syv av ti unge ønsker privat helseforsikring. 2 Kilde: 1: Dagsavisen 8.4.2011. 2: Norstat, gjengitt hos ANB 3.10.2011 Side 17
F i g u r 1.9: Bidrag til og fra fellesskapet Figuren illustrerer et viktig prinsipp i den norske modellen; man bidrar til fellesskapet når man kan og mottar bidrag fra fellesskapet når man trenger det. Det viktigste skillet går før, under og etter yrkesaktiv alder. Tallene er gjennomsnittlig netto overføringer fra staten til de forskjellige aldersgruppene i 2009. 600 500 400 K r o n e r 300 200 100 Overføringer fra Fellesskapet 0-100 Bidrag til fellesskapet -200 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 A L D E R Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s. 57 Side 18
F i g u r 1.10: Fornøyde brukere er viktigere enn hvem som leverer Figuren under viser at brukerne er mer opptatt av kvalitet enn av hvem som leverer tjenester for kommunen. Spørsmål: I hvilken grad er du enig i følgende påstand: Det spiller ingen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen så lenge de kommunale tjenestene er gode og brukerne er fornøyde. Enig Uenig Verken eller Vet ikke 68% 19% 10% 3% 0% 20% 40% 60% 80% Prosent Kilde: Perduco/Norstat, 2010 Side 19
På s ta n d : Vi har fått et nytt utenforskap i Norge Arbeid er det mest avgjørende for gode levekår. Den viktigste oppgaven i velferdspolitikken er å legge til rette for at så mange som mulig kan delta i arbeid. Stadig flere mottar offentlig stønad og står helt eller delvis uten for arbeidslivet. Se figur 1.12. Norge ligger på topp i OECD med hensyn til andelen syke og trygdede. 1 Utenforskapet går i arv. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har pekt på at de som vokser opp med foreldre som går på uføretrygd, har langt større sannsynlighet for å havne i samme situasjon selv. Enda mer alvorlig er tall som viser at de som faller ut av den videregående skolen, har fem ganger større risiko for å bli uførepensjonert i tidlig alder enn de som fullfører. Det er stadig færre jobber til ufaglært arbeidskraft. Flere fra trygd til arbeid gir store gevinster Dersom antall trygdede hadde holdt seg på 1995-nivå frem til 2005, ville vi hatt over 200.000 flere personer i arbeid. I forbindelse med opprettelsen av NAV ble det beregnet at dersom 400 flere stønadsmottakere kommer i arbeid hvert år og blir der, er den samlende samfunnsøkonomiske nytten i løpet av ti år hele 3,7 milliarder kroner. 2 Norge har verdens høyeste sykefravær, og samtidig en av verdens friskeste befolkninger - K j e l l Va a g e professor og trygdeforsker ved Universitetet i Bergen Kilde: 1: DN, 27.11.2010. 2: NOU 2004: 13. Side 20
Vårt største sosiale problem er at så mange direkte eller indirekte blir fortalt at samfunnet ikke har bruk for dem. Etter min mening er dette vår tids klasseskille E r n a S o l b e r g Mennesker, ikke milliarder Side 21
F i g u r 1.11: Uføretrygdede Figuren viser utviklingen i andel uføretrygdede etter alder. 1995 = 100 200 18-24 år 180 160 140 120 25-39 år I alt 40-59 år 100 60-66 år 80 1995 2000 2005 2009 Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 Side 22
F i g u r 1.12: Stønadsmottakere Figuren viser utviklingen i antall stønadsmottakere i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet og som mottar trygdeytelser eller AFP. 900 000 antall personer 600 000 300 000 AFP Enslige forsørgere med overgangsstønad Dagpenger Sykepenger (1994-2007 faktisk) Sykepenger (1980-1993 faktisk) Rehabiliteringspenger Attføringspenger Uføreordninger 0 1980 1987 1994 2001 2008 Å r Kilde: NOU 2009: 10, s. 235 Side 23
Side 24
Høyre gjennomførte Norges første sosiale trygdeordning åtte år før Arbeiderpartiet ble representert på Stortinget, og har medvirket til utviklingen av velferdsstaten hele tiden siden. Men erfaringer fra mindre heldige land enn Norge understreker at utgiftene ikke må bli så store at de undergraver samfunnsøkonomien og velstanden for folk flest. Med de store kostnadene som flere eldre vil føre med seg, blir det enda viktigere å sikre en mer rettferdig fordeling av de sosiale ytelsene K å r e W i l l o c h Statsminister 1981-1986 og Høyres leder 1970-1974 Side 25
H v o r v i l v i? D e n n y e n o r s k e m o d e l l e n På slutten av 1970-tallet var den norske modellen i krise. Planøkonomien var drevet for langt. En feilslått økonomisk politikk, høye skatter og stivbente reguleringer var i ferd med å kvele både næringslivet og evnen til fornyelse i offentlig sektor. På 1980-tallet ble det nødvendig med omfattende reformer for å modernisere Norge. Høyre ledet Norge inn i en ny tid og sikret den norske modellens bærekraft i møte med nye utfordringer. Viktige markeder ble liberalisert, mediemonopolet ble opphevet, lukkeloven ble fjernet, arbeidslivet ble mer fleksibelt, og vi fikk et sunnere system for omsetning av boliger. Vi går nå inn i en tid da det blir behov for nye reformer dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer. Norge er bedre rustet til å møte disse utfordringene enn noe annet land. Det er takket være kloke og riktige beslutninger som er fattet allerede. Etableringen av oljefondet og handlingsregelen har sikret at vi har et økonomisk handlingsrom frem mot 2030 som ingen andre land har. Pensjonsforliket innebærer at vi allerede har justert pensjonsforpliktelsene i tråd med evnen til å finansiere en økt levealder og har gitt folk i privat sektor incentiver for å stå lengre i jobb. Vi mener at det derfor må tas flere beslutninger som gjør at vi kan bevare og styrke den norske modellen. Da må vi først bestemme oss for hvor vi vil være i 2030. Små endringer de neste årene kan gi store positive eller negative utslag i et 20-års perspektiv. Side 26
Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for en fornyet norsk modell i Norge 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 27
U t f o r d r i n g : K L i M A I de senere årene har det blitt klart at den største utfordringen for en bærekraftig fremtid ligger i konsekvensene av en global oppvarming. Selv om man alltid har sett variasjoner i klimaet, er det nå bred enighet om at temperaturen på jorda har økt med 0,6 grader bare i løpet av de siste 30 årene. Skal man ha tillit til forskerne, er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til denne oppvarmingen. Det internasjonale klimapanelet har slått fast at denne økningen vil akselerere dramatisk dersom ikke utslippene av klimagasser stabiliseres. I et land der temperaturene gjerne svinger fra -25 til +25 i løpet av et år, kan en moderat økning i temperaturen synes udramatisk. Konsekvensene av global oppvarming er dessverre langt unna dette. Jo nærmere man kommer polområdene, jo større blir oppvarmingen. Dette ser man på Svalbard der temperaturen allerede har økt med hele 3 grader de siste 50 årene. 1 Dersom ikke temperaturøkningene begrenses, er det uunngåelig at issmelting i polområdene fører til at havet stiger. Dette vil få katastrofale følger for lavtliggende landområder. Samtidig kan man forvente kraftige endringer i nedbørsfordelingen, med følgende ørkenspredning, hyppige flomkatastrofer og mer ekstremvær. Konsekvensen av at viktige økosystemer kommer ut av balanse vil også være dramatisk for verdens matvareproduksjon. Som verdikonservativ er føre-var-prinsippet viktig i møte med endringer som kan true fremtidige generasjoners muligheter. Dette gjelder spesielt klimautfordringen siden konsekvensene ved å utsette viktige beslutninger kan være katastrofale. Kilde: 1: met.no, 30.11.2011 Side 28
F i g u r 1.13: Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren Figuren viser at atmosfærisk CO 2 har økt siden den industrielle revolusjonen. Tallene er basert på data fra luft fanget i iskjerner samt nyere temperaturmålinger. C O 2 - d e l e r p e r m i l l i o n (P P M ) 440 420 400 380 360 340 320 300 280 260 240 220 200 180 160 Dagens nivå 400,000 350,000 300,000 250,000 200,000 150,000 100,000 50,000 0 1950 Å r f ø r i dag (0 = 1950) Kilde: NASA / NOAA 2011 Side 29
F i g u r 1.14: Menneskeskapte CO 2 -utslipp Figuren viser det historiske nivået av menneskeskapte utslipp av CO 2 til atmosfæren samt fire alternative baner for fremtidige utslipp. 70 60 Historiske utslipp og uten nye tiltak Bare industrilandene kutter utslippene Både industriland og Kina kutter utslippene Alle land kutter utslippene M r d. to n n Co 2 50 40 30 20 10 0 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 Å r Kilde: Stortingsmelding nr. 9 (2008-2009), s. 51 Side 30
F i g u r 1.15: Globalt temperaturnivå: Historisk og fremtidig Figuren viser historisk temperaturnivå og tre scenarier fra FNs klimapanel for utviklingen frem mot 2100. Rekonstruksjon (relativ til perioden 1800-1900) Scenario A1F1 Scenario A2 Scenario B1 Faktiske observasjoner Å r Figure 21. Reconstructed global-average temperature Kilde: The relative Copenhagen to 1800-1900 Diagnosis, (blue) 2009, and projected s. 50 global-average temperature out to 2100 (the latter from IPCC AR4). The envelopes B1, A2, A1FI refer to the IPCC AR4 projections using those scenarios. The reconstruction record is taken from Mann et al. (2008). Side 31
På s ta n d : Det er behov for en ny industriell revolusjon I internasjonal sammenheng er Norges utslipp av CO 2 allerede på et relativt lavt nivå. Det meste av energiproduksjon kommer allerede fra fornybare kilder og vi har lang erfaring med energieffektiviserende tiltak. Samtidig ser vi at strenge miljøkrav for norsk industri og norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til utvikling og innfasing av effektiv klima- og miljøteknologi. Norge er derfor allerede i en god posisjon når det gjelder teknologi, kompetanse og ressurser som kan bidra til å skape reelle løsninger på klimautfordringen. En målrettet satsning som bygger videre på dette kan gi nye produkter og løsninger som kan eksporteres til resten av verden. EUs klima- og energipolitikk betyr store muligheter for norske bedrifter som utvikler energibesparende teknologi. Dersom forholdene legges til rette for forskning, innovasjon og eksport av slik teknologi, kan Norge lede an utviklingen. En ny industriell revolusjon i Norge kan bidra til å vise resten av verden at det er mulig å kombinere økonomisk vekst og høy levestandard med lave klimautslipp. Side 32
Prognosene fra FNs klimapanel er klare: naturgrunnlag og klima tåler ikke en økonomisk vekst i årene fremover med dårlig utnyttelse av energi og fritt utslipp av CO 2. Økonomiens virkemåte må bidra til å underbygge endringene. Det vil si å gjøre det lønnsomt og attraktivt å ta de rette teknologiske og forbruksmessige valgene. Vi må gjennomføre en ny industriell revolusjon basert på et lavkarbonsamfunn B ø r g e b r e n d e Statsråd i Bondevik 2-regjeringen og nestleder i Høyre 1994-1998 Side 33
På s ta n d : Det er lønnsomt å løse klimautfordringen Dersom vi ikke gjør noe for å løse klimautfordringen, kan konsekvensene for mennesker og dyre- og plantelivet på jorden bli enorme. Det er billigere å handle nå enn å vente til det er for sent. Det er også billigere å starte omstillingen til et lavutslippssamfunn nå enn å vente til tiden er knapp og det kanskje er for sent å reversere utviklingen. Ifølge rapporten vil kostnadene kunne utgjøre mellom 5 og 20 % av globalt BNP hvert år, mens utgiftene til å stabilisere klimautslippene vil være 1-2 % av globalt BNP hvert år. 1 Stern-rapporten som ble lagt frem for den britiske regjeringen i 2006, er en av de mest kjente studiene av økonomiske konsekvenser av klimaendringen. Hovedkonklusjonen er at utgiftene til tidlige klimatiltak er langt lavere enn de potensielle kostnadene klimaendringene vil ha for vannressurser, matforsyning, helse og miljø. Side 34 Kilde: 1: Stern Review on the Economics of Climate Change, 2006
F i g u r 1.16: Kostnader til stabilisering vs. kostnaden av klimaendringer Figuren viser antatte kostnader (i prosent av global BNP) for å stabilisere klimautslippene sammenlignet med den antatte kostnaden av klimaendringer uten stabilisering. STABILISERE: IKKE STABILISERE: Global BNP Global BNP Kostnad: Kostnad: Max: Min: 2 % 1 % 20 % 5 % Max Min Kilde: Stern Review on the Economics of Climate Change, 2006 Side 35
På s ta n d : Å redusere utslippene vil kreve upopulære tiltak For mange er det enklere å sette seg lave klimamål og å argumentere for at Norges utslipp er så ubetydelige i en global verden at utslippskutt innenfor Norges grenser ikke har noen effekt. Dette er for passivt og reduserer Norges rolle til noe vi ikke kan være stolte av. Gjennom medlemskapet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) har Norge forpliktet seg til at fremtidig oppvarming begrenses til 2 o C i forhold til det historiske gjennomsnittet. Samtidig har vi i form av Klimaforliket en tverrpolitisk enighet om å gjøre store kutt i nasjonale utslipp i årene fremover. utfordrende og smertefulle. Siden konsekvensene av klimaendringene ikke ennå er veldig synlige, er det en fare for at det kommer til å ta lang tid før vi tar i alvoret inn over oss. Dette kan sette en ramme for debatten som gjør det vanskelig å argumentere for tiltak som er effektive, men upopulære. Såfremt fremtidig revolusjonerende teknologi ikke gjør hele problemstillingen irrelevant, må vi være forberedt på store offentlige debatter som kommer til å engasjere bredt og ha høy temperatur. Det vil alltid være argumenter for at vi ikke skal gjennomføre politikk som er smertefull. Muligheten for innfri våre internasjonale og nasjonale klimaforpliktelser reduseres betraktelig hvis vi ikke gjør det dyrere å forurense. Mange tiltak i denne retningen kommer til å være upopulære, Side 36
F i g u r 1.17: Norges utvikling på global klimaindeks Figuren til venstre viser norges rangering og score på klimatiltak beregnet for 2012. I 2011 var Norge på andreplass. Figuren til høyre viser at norges score har gått ned. Sweden 68,1 United Kingdom 67,4 Germany 67,2 Brazil 66,9 France 66,3 Switzerland 65,1 Mexico 64,6 Slovakia 64,0 Denmark 63,9 Belgium 63,8 Portugal 62,9 Norway 61,9 Lithuania 61,4 Ireland 60,9 Hungary 60,7 Malta 60,6 Iceland 59,8 Egypt 59,1 Latvia 59,1 India 58,6 Iran -11,2 Turkey -7,3 Czech Republic -7,1 Singapore -6,1 India -5,5 Norway -5,1 Netherlands -5,0 Russia -4,7 Kazakhstan -4,4 Brazil -3,6 Malta -3,2 Algeria -3,1 South Africa -3,0 Croatia -3,0 Latvia -2,8 Indonesia -2,5 Korea, Rep. -2,2 Greece -2,1 Japan -2,0 Argentina -1,6 0 10 20 30 40 50 60 70 Score 2012-12 -10-8 -6-4 -2 0 Endring siden 2011 Kilde: Climate Change Performance Index, 2011/2012 Side 37
H v o r v i l v i? K L i M A E T I 2 0 3 0 Enhver bonde vet at han har et ansvar for å etterlate seg gården i bedre stand enn da han overtok den. Det samme ansvaret hviler på oss i møte med klimautfordringen. Omstillingen vi står overfor trenger ikke være slutten på noe godt - den kan like gjerne være starten på noe bedre. Spiller vi kortene våre riktig, kan resultatet bli en helt ny bærekraftig økonomi med grønne arbeidsplasser, en renere og mer konkurransedyktig industri og et mer effektivt transportsystem. Vi kan velge å bruke det handlingsrommet vi har i tiden frem mot 2030 til å sette en standard for hvordan en ny økonomi basert på lave utslipp, høy grad av gjenbruk og høy ressurseffektivitet skal fungere. Vi trenger en grundig debatt om norsk klimapolikk frem mot 2030. Men for å enes om hvilke virkemidler vi skal gjennomføre, må vi først enes om målene. Samtidig løser vi ingen problemer dersom vi tvinger verdens mest miljøvennlige industriproduksjon ut av landet. Vi må derfor sørge for at kuttene er reelle og ikke bare flytter utslippene til andre land. Side 38
Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for klimaet i 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 39