Lave renter, vendepunkter og støtdempere i norsk økonomi Svein Gjedrem august 2017
Lav rente til evig tid?
Tidsperioder 1950 og -60 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 1970 og inn på -80 årene: «The Great Inflation». 1980 årene: Disinflasjon med nedgangstider. Deregulering av finansog kapitalmarkeder. 1990 årene og fram til 2008: The Great Moderation 2008 og -9: Finanskrisen 2009 til -16:«Fed (sentralbankene) the only game in town» 2017??? 3
Inflasjon og renter siden 1950 Prosent. 1. kv. 1983 2. kv. 2016 4
Lav og stabil inflasjon siden 1990 Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 1983 2. kv. 2016 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 KPI, 5-års glidende gjennomsnitt KPI Inflasjonsmål -2,00 1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 12 10 8 6 4 2 0-2 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 5
Langvarig fall i renten Langsiktige renter. 14 OECD-land. 1) Prosent 1)10-års statsobligasjoner. Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA, Østerrike og Norge. Uvektet gjennomsnitt. 2) Realrente er beregnet ved nominell rente fratrukket gjennomsnittlig inflasjon det siste året. Kilder: OECD og Norges Bank
Realrenten Realrente og økonomisk teori Realrente = nominell rente forventet prisstigning Realrente: Vi avveier forbruk i dag mot forbruk i morgen Kan gjenspeile forventet realvekst Vi verdsetter forbruk i dag (litt) høyere enn forbruk i morgen 7
Produktivitetsveksten har falt Årlige gjennomsnitt glattet med HP-filter Kilde: Macrobond 8
Globale markeder for sparing og investering Realrente I I O S S Sparing: - Kina - Demografi i OECD landene Investering: - Sekulær stagnasjon. - Finanskrise og ettervirkning S O I S I Investeringer, Sparing 9
Renter på tiårs statsobligasjoner (redusert «home bias») Prosent. 1. januar 2014 16. juni 2017 1) 1) PPR 1/17 var basert på informasjon til og med 10. mars 2017, markert ved vertikal linje. Kilde: Bloomberg
Renter hjemme og ute Styringsrenten til Norges Bank. Prosent Pengemarkedsrente hos handelspartnerne. Prosent Kilde: Norges Bank 11
Anslag på styringsrenten med usikkerhetsvifte og anslag på styringsrenten fra PPR 1/17. 1) Prosent. 1. kv. 2010 4. kv. 2020 2) 1) Usikkerhetsviftene er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra NEMO. Usikkerhetsviften for styringsrenten tar ikke hensyn til at det eksisterer en nedre grense for renten. 2) Anslag for 2. kv. 2017 4. kv. 2020 (stiplet). Kilde: Norges Bank
Asymmetrisk sjokk - bytteforholdet mot utlandet Forholdet mellom eksport- og importpriser. Indeks 1). 1990=100 1) 2016 er utviklingen for 1. 3. kvartal 2016 sammenlignet med 2015 Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistiska centralbyrån, Sveriges riksbank og Norges Bank 13
Husholdningenes gjeld øker 1) Husholdningenes gjeld, gjeldsbetjening og renteutgifter som andel av inntekt. Prosent. 1) Gjeldsbelastning er lånegjeld i prosent av disponibel inntekt. Rentebelastning er beregnet som renteutgifter som andel av summen av disponibel inntekt og renteutgifter. Gjeldsbetjeningsgrad inkluderer i tillegg anslått avdrag på lånegjelden med 18 års nedbetalingstid. Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i 1. kv. 2000 4. kv. 2005 og nedsettelse av egenkapital i 1. kv. 2006 3. kv. 2012. For 1. kv. 2015 1. kv. 2017 benyttes disponibel inntekt uten aksjeutbytte. 2) Anslag for 2. kv. 2017 4. kv. 2020 (stiplet). Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Vendepunkter i norsk økonomi
Supersykler Etterspørsel etter varer og tjenester: Oppbygging av petroleumsvirksomheten Boligpriser og gjeld Økte overføringer fra SPU Bedre bytteforhold til utlandet Tilbudet av varer og tjenester: Fra høy til lav vekst i produktiviteten
Vendepunkt Tap av bytteforhold Lavere avkastning av SPU Oljeservice i revers Snur husprisene og gjeld? Overføringen fra SPU når snart en topp?
Vi har mange støtdempere Overskudd i statsbudsjettet og på driftsbalansen overfor utlandet Oljefondsmekanismen Stabile inflasjonsforventninger Fleksibel valutakurs Pengepolitikken kan tilpasses raskt Automatiske stabilisatorer Fleksible priser og lønninger i mikro og makro Flyt av arbeidskraft over landegrensene Norske banker er robuste til banker å være
Norske Banker Noen observasjoner - Økt soliditet, drevet av reguleringer - reguleringene traff den realøkonomiske sykelen godt - god (nok) avkastning på egenkapitalen - takler lavkonjunkturen - effektiv drift - i front på ny teknologi men - har vært lavt priset - eiendoms- og boligrisiko - får de betalt for god soliditet i rentemarkedet? - bail in, moralsk hasard; garantier og nye banker 19
BNP for Fastlands-Norge Årsvekst. Prosent. 2010 2020 1) 1) Anslag for 2017 2020. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Boligpriser Tolvmånedersvekst og sesongjustert månedsvekst. Prosent. Januar 2010 mai 2017 Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no
Boligpriser i forhold til disponibel inntekt. 1) Indeks. 4. kv. 1998 = 100. 1. kv. 1983 1. kv. 2017 1) Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i 2003 2005 og nedsettelse av egenkapital i 1. kv. 2006 3. kv. 2012. For 1. kv. 2015 1. kv. 2017 benyttes veksten i disponibel inntekt uten aksjeutbytte. Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Petroleumsvirksomheten Råoljepris 2017-kroner per fat. Anslag 2017-2050 800 800 700 700 600 600 500 500 400 400 300 300 200 200 100 100 0 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2017 Figur 2.6 23
Petroleumsvirksomheten Produksjon av petroleum på norsk sokkel. Mill. Sm 3 o.e. 300 300 250 250 200 200 150 150 100 100 50 50 0 1970 1985 2000 2015 2030 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett Figur 2.2C 2050 0 24
Petroleumssektoren og Statens pensjonsfond utland 14 12 10 8 Etterspørsel fra petroleumssektoren 14 12 10 8 12 10 8 Finansieringsbidraget fra fondet i prosent av trend-bnp for fastlands-norge Strukturelt, oljekorrigert underskudd 12 10 8 6 6 6 6 4 2 0 4 2 0 4 2 4 2 0 0 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Kilde: Meld.St.29 Perspektivmeldingen 2017 25
Petroleumsinntekter og fondsavkastning 25 20 15 10 5 0 Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd 3-prosentbanen 25 20 15 10 5 0-5 -5 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Figur 3.1 Revidert nasjonalbudsjett 2017 26
Petroleumsinvesteringer Årsvekst. Prosent. 2010 2020 1) 1) Anslag for 2017 2020. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Petroleumsvirksomheten Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Mrd. 2017-kroner 500 500 400 400 300 300 200 200 2050 100 100 0 1970 1985 2000 2015 2030 0 Figur 2.2C 28
To oljeprisfall - kronekurs og lønnskostnader Indeks 1980-tallet 2000-tallet Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank 29
Norske lønnskostnader relativt til handelspartnernes lønnskostnader. 1) Indeks. 1995 = 100. 1995 2016 1) Timelønnskostnader i industrien. Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU og Norges Bank
Arbeidsmarkedet Nettoinnvandring etter statsborgerskap. 1000 personer 140 140 Danmark Sverige 120 Litauen Tyskland 120 100 Polen 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 0-20 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016-20 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2017 Figur 2.3D 31
Hva har vi i vente mot 2030? Vekst i BNP, Fastland: 1 ¾ (3 ½ - 4) prosent Vekst i produktivitet : ¾ - 1 prosent??? Vekst i lønn : ½ (2 ½ - 3) prosent Rentenivå, stat : 1 (3 3 ½) prosent Befolkning : +(30 40000) pr år 32
Figurer fra PPR 2/17
Anslag på produksjonsgapet 1) med usikkerhetsvifte og anslag på produksjonsgapet fra PPR 1/17. Prosent. 1. kv. 2010 4. kv. 2020 1) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP for Fastlands-Norge og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge. Kilde: Norges Bank
Anslag på KPI-JAE 1) med usikkerhetsvifte og anslag på KPI-JAE fra PPR 1/17. Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 2010 4. kv. 2020 2) 1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Anslag for 2. kv. 2017 4. kv. 2020 (stiplet). Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Styringsrenter og beregnede terminrenter 1) i utvalgte industrialiserte land. Prosent. 1. januar 2010 31. desember 2020 2) 1) Terminrenter beregnet per 10. mars 2017 (stiplet) og per 16. juni 2017 (heltrukket). Terminrentene er basert på Overnight Index Swap (OIS)-renter. 2) Dagstall til og med 16. juni 2017. Kvartalstall fra 3. kv. 2017. 3) ESBs innskuddsrente. Eonia fra 3. kv. 2017. Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank
Oljepris 1) og importveid valutakursindeks (I44) 2) 1. januar 2014 16. juni 2017 1) 1) Brent blend. USD per fat. 2) Stigende kurve betyr sterkere kurs. 3) PPR 1/17 var basert på informasjon til og med 10. mars 2017, markert ved vertikal linje. Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank
Produksjonsvekst i Regionalt nettverk. Annualisert. Prosent Kilde: Norges Bank
Kreditt for Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Prosent. 1. kv. 1983 1. kv. 2017 Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Husholdningenes rentebelastning og gjeldsbetjeningsgrad. 1) Prosent. 1. kv. 1983 1. kv. 2017 1) Rentebelastning er beregnet som renteutgifter i prosent av summen av disponibel inntekt og renteutgifter. Gjeldsbetjeningsgrad inkluderer i tillegg anslått avdrag på lånegjelden med 18 års nedbetalingstid. Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i 2003 2005 og nedsettelse av egenkapital i 1. kv. 2006 3. kv. 2012. For 1. kv. 2015 1. kv. 2017 benyttes veksten i disponibel inntekt uten aksjeutbytte. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Ren kjernekapitaldekning i store norske banker per 1. kv. 2017 og bankenes mål for ren kjernekapitaldekning. Prosent 1) Inkludert hele kvartalsresultatet for 1. kv. 2017. Kilder: Bankenes kvartalsrapporter og Norges Bank